Tjener Sykehjemsetaten sitt formål?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 21. mai 2013 01:48

Det er eldrerådene i bydelene Vestre Aker, Frogner og Ullern som stiller dette spørsmålet. De er sterkt bekymret for flere forhold knyttet til Sykehjemsetatens drift av Oslos sykehjem, og mener det snarest må tas skritt til at det gjennomføres en gjennomgripende evaluering av alle områder av Sykehjemsetatens virksomhet. De tenker spesielt på at den omsorg som ytes må bringes i retning av å være i tråd med den «verdighetsgaranti» som en rekke politiske partier har stillet seg bak. Samtidig mener de at det må sikres at sykehjemmene til enhver tid dimensjoneres og driftes i henhold til  de krav som stilles i gjeldende norsk lov.

De har med stor bekymring merket seg de uttalelser fra Eldrebyråden som er kommet frem i pressen om en påtenkt videre heving av terskelen for at eldre pleietrengende kan tildeles sykehjemsplass. De mener at bydelenes bestillerkontorer allerede i altfor høy grad, av budsjettmessige grunner, har blitt tvunget til å heve denne terskelen til et nivå som bryter med lovens intensjoner og forutsetning. Loven sier klart at alle som medisinsk faglig er vurdert å ha behov for plass på sykehjem, også har krav på slik plass.

Så lenge finansieringen av omsorgen er et kommunalt ansvar, må det garanteres at kommunen i sitt budsjett sikrer at Oslos bydeler tildeles de midler som er nødvendig for å dekke behovet for sykehjemsplasser. I dag er situasjonen den at det er bydelene alene som i offisielle begrunnelser gis det fulle ansvar når terskelen for tildeling av sykehjemsplass av økonomiske grunner heves til et uakseptabelt og til tider uansvarlig nivå, sier de 3 eldrerådene.

Les uttalelsen ved å følge linken nedenfor.

Fontenehuset: Arbeidstrening og smittende glede

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Psykisk helse

Publisert mandag 20. mai 2013 01:45

I dag har jeg lyst til å skryte av Fontehuset-bevegelsen, representert med Fontenehuset Oslo Øst.

Fontenehuset Oslo Øst skal gi folk med psykisk sykdom de samme muligheter som andre mennesker til å få et godt liv. Medlemmer på Fontenehuset Oslo Øst skal ha tilgang til meningsfylt arbeid og et inkluderende fellesskap. Målet er at medlemmene skal kunne vende tilbake til et sosialt og aktivt liv. Enten gjennom frivillig arbeid på huset, støtte til utdanning eller lønnet arbeid på en ordinær arbeidsplass. Medlemskapet i Fontenehuset er gratis og uten tidsbegrensning. Fontenehuset passer enten man er uføretrygdet, på attføring, i rehabilitering, eller sykemeldt.

Å trene på ekte arbeidsoppgaver gir trygghet i overgangen fra å ha stått langvarig utenfor arbeidslivet og tilbake til ordinært arbeid.  På Fontenehuset Oslo Øst får man arbeidstrening mens man er med på å skape et godt miljø hvor trivsel og inkludering står høyt på lista.

- Frafall i arbeidslivet er noe mange opplever. Men det er betydningsfullt å være i jobb. Det tror jeg alle trenger, sier Sverre Furuholmen-Jenssen. Han synes kommunale lavterskeltilbud ofte ikke har fokuset på å få folk tilbake i arbeidslivet.- Det er et gap mellom sykdom, sykehus og passive væresteder på den ene siden, og arbeidsmarkedstiltak, arbeid og samfunnsdeltagelse på den andre siden, sier han. Fontenehuset fyller igjen gapet. Her kan man delta i arbeidet de dagene man orker det.

Et flott tiltak.

Bør arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven endres?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 19. mai 2013 01:40

I KS sitt hovedstyre skal vi onsdag behandle en krevende sak; arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Administrasjonen forslår at hovedstyret vedtar følgende:

"KS har følgende hovedsynspunkter knyttet til arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven:

• KS mener arbeidstidsbestemmelsene ikke gir den fleksibilitet som er nødvendig for å sikre hensiktsmessig organisering av arbeidstiden, til beste for både brukere, ansatte og virksomheten.
• KS mener det særlig knytter seg utfordringer mht å etablere arbeidstidsordninger innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette gjelder både ordinære turnuser og mer alternative arbeidstidsordninger.
• KS mener arbeidstidsbestemmelsene er en viktig faktor for å møte arbeidskraftsutfordringene og for å oppnå mer heltid.
• KS mener at arbeidsgiver må kunne fastsette ordinære turnuser innenfor helse- og omsorgssektoren etter drøftinger med tillitsvalgte/arbeidstakerne som åpner opp for:
  
  
• at arbeidsgiver kan fravike kravet til daglig hvile på ned til 9 timer eller 8 timer dersom den enkelte arbeidstaker samtykker.
• at arbeidsgiver kan etablere turnusordninger som innebærer at det kan arbeides inntil 10 timer pr dag og at det enkelte uker kan arbeides inntil 50 timer
   
• KS ønsker å åpne for at lokale tillitsvalgte kan avtale avvik fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser. Nylig har noen organisasjoner i kommunal sektor utarbeidet en sjekkliste/retningslinjer for lokale parter med formål å få en mere enhetlig praksis når det gjelder avvik fra arbeidstidsbestemmelsene. KS vil vurdere hvordan disse retningslinjene viser seg å fungere i praksis, før man eventuelt foreslår at lokale tillitsvalgte kan få fullmakt til å inngå lokale avtaler om avvik.
• KS mener det er hensiktsmessig å foreslå endringer i medleverforskriften, som et alternativ til å vurdere om lokale tillitsvalgte bør få fullmakter til å inngå avtaler etter aml. § 10-12 (4). KS mener medleverforskriften som i dag bare gjelder arbeid med enkelte brukere, bør omfatte flere brukere med tilsvarende behov for kontinuitet, for eksempel psykisk utviklingshemmede og demente. Alternativt at det utarbeides egen forskrift for de nevnte gruppene.

Jeg vil svært gjerne ha kommentar og innspill, som grunnlag for det standpunkt jeg skal ta i KS sitt hovedstyre.

Nedenfor følger saksframstillingen for hovedstyret.

Likhet for loven

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 18. mai 2013 17:12

Apropos en aktuell debatt:

”I sin majestetiske likhet forbyr loven så vel den rike som den fattige å sove under broene, å tigge på gaten og å stjele brød.”

Anatole France

La flyktninger bosette seg selv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 18. mai 2013 01:42

UDI-direktør Frode Forfang har denne uka vært ute og argumentert for et syn jeg nylig fremmet i Oslo bystyre: La flyktninger selv få bestemme hvilken kommune de skal bo i:

"Et nytt grunnleggende grep er å åpne for selvbosetting, altså at flyktningene selv kan finne seg et sted å bo som de kan ha råd til med den støtten de får i introduksjonsprogrammet. Så må kommunen de velger å bo i, sørge for et introduksjonstilbud. Også i dag kan riktignok flyktninger som finner jobb og er selvhjulpne, bo hvor de vil. Men da har de ingen rett til introduksjonsprogram, og det har heller ikke eventuelle familiemedlemmer. Ved å koble selvbosetting med rettigheter i de kommuner flyktningene velger, kan mye av utfordringen være løst. På samme måte som for arbeidsinnvandrere kan vi, etter min mening, legge til grunn at mange flyktinger som har fått oppholdstillatelse i Norge, fint vil være i stand til å skaffe seg jobb, egen bolig og ta regi over sin egen og sin families livssituasjon.

Gjennom selvbosetting kan flyktninger i større grad selv ta grep for å påvirke livssituasjonen, bostedet og fremtiden. De blir i mindre grad passive klienter og kan i stedet ta kontrollen over eget liv. Det er positivt for integreringen. Det vil også være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Blant annet vil flere komme raskere i arbeid og UDI vil slippe å etablere mottaksplasser som det egentlig ikke er behov for. Det viktigste er likevel at langt flere på et tidligere tidspunkt enn i dag kan flytte seg fra rollen som passiv klient til aktiv samfunnsborger," skriver UDI-direktøren.

Dette er da vel lurt, eller?

Boligbygg vil ha drastisk reduksjon av kommunale boliger på Sagene

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 17. mai 2013 01:04

"Det er klart at Boligbygg ønsker en ganske drastisk reduksjon av antall kommunale leiligheter i vår bydel. Ingen skal bli satt på gata om Boligbygg bestemmer seg for å selge: alle skal få tilbud om tilsvarende leilighet i bydel Sagene, sier Boligbygg. Og det er nok rett, men det er ikke noen god og trygg følelse du får om du får vite at gården du bor i skal selges. Selv om du fortsatt får bo i Sagene bydel. Noe av det Boligbygg ønsker seg, er kontrakter av kortere varighet. Det normale nå er 5 år, Boligbygg ønsker seg «raskere gjennomstrømming», f.eks. 3-års-kontrakter. Det vil ikke gi noen trygg oppvekst for barn. Det forretningsmessige vinner.

Og bydelsutvalgets beskjed er klar: "Bydelsutvalet går mot eit kvart sal til private selskap. Ved å halde kommunale leiligheiter i eigenregi kan bydelen drive ein aktiv sosial bustadpolitikk, til dømes ved å leggje til rette for betre bumiljø. Einskildleiligheiter kan seljast til bebuarar som ønskjer det. Dei som ikkje har råd må få bli buande. Dette gjev òg meir varierte bumiljø," skriver bydelsutvalgsnestleder Ole Jørgen Nyhagen i dette blogginnlegget.

Bystyret: Stemmerett for 16-åringer i 2015

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 16. mai 2013 01:45

Sammen med mine bystyrekollegaer Marianne Borgen, Ingvild Reymert og Gulay Kutal sendte vi fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Oslo bystyre ber Byrådet søke staten om å få kunne gi 16-åringer stemmerett ved neste kommunestyrevalg i 2015."

I går behandlet bystyret forslaget, og et klart flertall (Ap, SV, Venstre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne) støttet i prinsippet forslaget, som til slutt fikk denne teksten: "Oslo Bystyre er positive til å senke stemmerettsalderen ved lokalvalg til 16 år. Dersom Stortinget, etter at forsøksordningen fra 2011 er evaluert, åpner for det, settes stemmerettsalderen i Oslo til 16 år ved kommunevalget 2015."

Så får vi leve med at Høyre og Fremskrittspartiet henger etter. Det har vi opplevd før, f.eks. ved at Høyre i sin tid (1898) stemte mot allmenn stemmerett for menn. Høyres begrunnelse dreide seg blant annet om økonomi. Partiet mente at fordi mindretallet (de rikeste) var de som betalte mest i skatt, var det ikke riktig at flertallet skulle kunne bestemme størrelsen på skattene. Det var også mange som mente at arbeidere og kvinner ikke var kunnskapsrike nok til å delta i valg; de ville følge følelser og instinkter istedenfor forstand!

Når blir Oslo hovedstaden med det store hjertet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 15. mai 2013 01:48

I dag skal Oslo bystyre behandle et Arbeiderparti-forslag om tiggerfrie soner, og et forslag fra politiet om å skjerpe inn på forbudet mot å overnatte ute. Fra SV side sier nei til begge deler.

Oslo bør ha minst én døgnåpen dør der mennesker kan gå inn, betingelsesløst, for tilgang til mat og hvile, dusj, toalett og klesvask/-tørk. Dessuten med info om rettigheter / plikter, og om helse- / hjelpetilbud som finnes. Dette mangler i Oslo i dag.Oslo trenger en politisk diskusjon om hvor minstemålet er, når det gjelder å møte enhver person som et medmenneske, uavhengig av opprinnelseskommune eller land, uavhengig av rusmiddelbruk, helsetilstand eller nattetemperatur.

Oslo kan ikke fortsette å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan forby fattigdom. I for mange år har det borgelige byrådet i Oslo fulgt denne taktikken, det har ikke ført frem. Å rydde og bruke politiet på å fjerne fattigdommen er ingen løsning. Dette er løsning som høyeresiden gjennom generasjoner har tydd til. Høyresiden har aldri løst et fattigdomsproblem.

Det er på tide at Oslo blir hovedstaden med det store hjertet, skriver jeg blant annet i en kronikk i Klassekampen i dag.

Ikke ta fra oss parken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert onsdag 15. mai 2013 00:58

"På grunn av avføring fra bostedsløse som bor ved siden av parken i Botanisk hage på Tøyen, har parkledelsen besluttet å stenge parken utenfor arbeidstid. Resultatet er at alle som må på jobb på dagtid ikke lenger kan benytte seg av denne perlen før eller etter en slitsom arbeidsdag. Stedet som gir overskudd, rekreasjon og sinnsro i et område som ellers er preget av trafikkstøy og asfalt blir heretter ikke tilgjengelig for mange av oss bortsett fra i helgen.

Ikke lenger kan jeg og andre med meg ta de daglige morgenturene med hunden og høre det unike fuglelivet som nettopp har startet dagens sang. Eller kveldsturen der lyset faller så flott. Men det hadde ikke trengt å være sånn. Parkledelsen sier nemlig at når bydelen i fjor satte opp toaletter utenfor så ble det en betraktelig forbedring i forholdene. Men i år nekter byrådet dette. Dere mener det vil signalisere en aksept for at de bor der.

Men ved å nekte å sette opp et par doer så oppnår du ikke at de bostedsløse forsvinner. Det dere oppnår er å ta parken fra befolkningen. Dere oppnår at vi i nabolaget må finne dritt i bakgårdene våre, og at våre stakkars vaktmestere må plukke det opp. Buskene i parkene rundt blir vel fem ganger så ille, foreldre må løpe etter barna hvis de skulle finne på å ville titte inn i en busk, og hundeeiere må vaske bikkjer som ruller seg i herligheten. Dere oppnår også det som kanskje er aller verst: at hatet og fordommene mot de bostedsløse øker bitte litte granne til, skriver Silje Steinardotter Hasle blant annet i et brev til byrådslederen.

Konkurranseutsetting av sykehjem gir dårligere kvalitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 14. mai 2013 01:15

Erfaringer fra USA viser at de store, private kjedene som driver sykehjem, kommer dårligst ut på kvalitet. Multinasjonale kjeder etablerer seg også i Norge. Vil privatisering av sykehjem føre til dårligere kvalitet også her?

En av USAs fremste eksperter på området, professor Charlene Harrington (University of California, San Francisco), har sett på dette. I motsetning til Norge har USA lang erfaring med kommersielle aktører i sykehjemsbransjen, og det finnes en omfattende forskningslitteratur om effekter av eierskapsformer. Harrington har nylig gjennomført et stort prosjekt som ser på framveksten av store kjeder og Private Equity-selskaper i sykehjemsbransjen, og hvordan dette har påvirket kvaliteten på amerikanske sykehjem.

Har de amerikanske og kanadiske erfaringene overføringsverdi til norske forhold? - Store multinasjonale kjeder står bak de fleste kommersielle sykehjemmene i Norge, forteller Anders Kvale Havig, siviløkonom og stipendiat ved NOVA. - Og prinsippet er det samme her, en kommersiell aktør driver et sykehjem og ønsker å ta ut en profitt. Derfor er erfaringene fra USA og Canada absolutt relevante i Norge.

I forbindelse med doktorgradsarbeidet har han analysert regnskapene til 21 norske sykehjem og sett på hvordan kommersielle aktører kan hente en eventuell profitt. - Analysene viser at det er vanskelig å kutte kostnader på andre områder enn lønn og pensjon, forteller Havig. Les mer nedenfor.

Munchmuseet: Jeg ber Byrådet klargjøre overfor bystyret

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 13. mai 2013 11:38

Den låste situasjonen vedrørende Munchmuseet er uakseptabel, og krever handling. Jeg har i dag sendt fram følgende spørsmål Byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

Dersom dagens bystyre ikke greier å få flertall for plassering av et nytt museum, og saken utsettes til etter neste kommunevalg, hvilke konsekvenser får dette for behovet for vedlikehold ved dagens museum og for ivaretakelsen av Munchs kunst?

Konsekvenser for et nytt Munch museum knyttet til de varslede oppsigelsene ved dagens museum, når det gjelder kompetanse og kapasitet til å kunne restaurere og klargjøre malerier for eventuell flytting?

Hva er det beregnet omfanget av behovet for fagfolk i ett nytt moderne museum?

Når det nå ikke er et flertall for noen geografisk plassering for et nytt museum, hvilke inititativ vil byrådet ta fremover for at det skal legges tilrette for et parlamentarisk flertall, slik kulturministeren har lagt til grunn for et spleieselag med Staten?

Et inkluderende samfunn?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 13. mai 2013 01:16

"Politikere snakker varmt om menneskeverd, farene ved et sorteringssamfunn og verdien av et fellesskap med plass til alle. Et inkluderende samfunn som ivaretar verdigheten til den enkelte koster, men er det riktig at vi som foreldre til funksjonshemmede barn skal betale med liv og helse for å ivareta disse verdiene?

Den politiske debatten bør ikke begrenses til hvorvidt vi ønsker et sorteringssamfunn eller ei, men fokusere mer på hvordan vi skal ivareta de funksjonshemmede barna som faktisk blir født. Og hva med min deltagelse i samfunnet? Slik det er i dag betaler jeg faktisk med min verdighet, min karriere, mine vennskap, min privatøkonomi og min helse for å ivareta disse verdiene på vegne av fellesskapet," skriver Anita i dette gjesteblogginnlegget. Av hensyn til sønnen er hun anonym.

Hun har konkrete, nylige, erfaringer med en Oslo-bydel, som gjør henne fortvilet.

Excel-ledere: Uten mål og mening

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 12. mai 2013 01:19

"En lei influensa har rammet våre finansbedrifter. Symptomene er målesystemer som teller og veier hver minste aktivitet. Våre medlemmer i Finansforbundet i Hedmark snakker om «Excel-ledere». Det er ledere som ikke ser sine ansatte fordi de har blikket ned i rader og kolonner. En god leder har ikke behov for et slikt målesystem, en dårlig leder har ikke kompetanse til å bruke det. Vi tror at finansnæringens ledere i framtida vil riste på hodet av måten bedriftene i dag måler sine ansatte på.

Min oppfordring til dagens og framtidas ledere i finansnæringa er derfor: Led mer, mål mindre!," skriver Sjur Smedstad, leder av Finansforbundet i Hedmark, blant annet i denne artikkelen som har relevans for mange bransjer.

Bystyreflertallet sier - dessverre - snart et ja til vinter-OL i Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 11. mai 2013 01:53

I Oslo står utfordringene i kø: Eldre blir plassert på dobbeltrom i sykehjem - mot sin vilje. Barnevernet har ikke tilstrekkelig bemanning til å følge opp barn som er utfart for omsorgssvikt. Bydelene har så knappe budsjettrammer at særs viktige forebyggende ungdomstiltak får kuttet i sine driftsrammer.

Vi må gjøre det viktigste først, er det politiske mantraet.

Oslo bystyre skal med det første foreta et slikt prioriteringsvalg, og Byrådet anbefaler dette vedtaket: "Byrådet gis fullmakt til å sende søknad om statsgaranti for Olympiske og Paralympiske leker i Oslo i 2022." De totale offentlige kostnadene i forbindelse med et OL i 2022 er beregnet til mellom 20 og 23 milliarder kroner. Dette er en særs uansvarlig prioritering, og jeg går ut fra at det bystyreflertallet som står for en slik prioritering er ærlig nok til å minne om dette ved kriseoppslag i media om for eksempel eldreomsorg eller barnevern. Vårt valg var å prioritere OL.

De som jobber frem en norsk OL-søknad mener et OL vil gi et titalls milliarder kroner tilbake til samfunnet. Flere forskere mener Oslo er i ferd med å gå i den samme fella som mange tidligere OL-arrangører: Å tro at det er lønnsomt.

Harry Arne Solberg, professor i samfunns- og sportsøkonomi, mener det finnes lite forskning som underbygger Oslo2022s beregninger om store økonomiske gevinster innenfor folkehelse og turisme som følge av et OL. – Det er vanlig at det dukker opp konsulentrapporter som lover gull og grønne skoger om turisteffekter og bedring av folkehelsen. Men den akademiske forskningen er entydig på at slike effekter er veldig små – hvis de i det hele tatt er der, sier professor i samfunns- og sportsøkonomi, Harry Arne Solberg. 

Innbyggermedvirkning med virkning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 10. mai 2013 01:48

Å involvere innbyggerne mellom valg skaper tillit og styrker lokaldemokratiet. Folkevalgte har ansvar for at vedtak i kommunestyrer og fylkesting er i tråd med innbyggernes ønsker og behov. Det krever god kontakt med innbyggerne i kommunale beslutningsprosesser. Innbyggermedvirkning går hånd i hånd med det representative demokratiet gjennom at flere stemmer høres. Medvirkning kan styrke det representative demokratiet. påpeker NIBR i en ny rapport for KS.

Slik jeg ser det som "bypolitiker i folkets tjeneste" er det særs viktig at vi får til bedre prosesser for at innbyggerne involveres i den kommunale beslutningsprosess. Denne rapporten, og ideheftet for "hvordan involvere innbyggerne", gir gode innspill til norske innspill til det vi i andre land kjenner som "deltakende budsjettering."

Dette er et godt resultat av det initiativ jeg tok - og fikk gjennomslag for - i KS.