Forside

Interpellasjon i bystyret: Hva kan Oslo gjøre for å bosette flere flyktninger?

Interpellasjon i bystyret: Hva kan Oslo gjøre for å bosette flere flyktninger?Marianne Borgen og jeg inviterer Oslo bystyre til å diskutere utfordringen med at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha. Ca. 4.000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.

"Hva kan Oslo kommune gjøre for å bidra til å sikre at personer som er klare for bosetting sikres en kommune å bo i," spør vi i den interpellasjon vi nå reiser i Oslo bystyre.

Les interpellasjonsteksten nedenfor.



Oslo 12 februar 2013

Interpellasjon fra Ivar Johansen(SV) og Marianne Borgen(SV) om bosetting av flyktninger. Hva kan Oslo kommune gjøre for å bidra til å sikre at personer som er klare for bosetting sikres en kommune å bo i? 

Det er en stor utfordring at det i dag sitter mange voksne og barn rundt om i asylmottak, som har fått opphold i Norge, og som er klare for bosetting, men som i prinsippet ingen kommuner vil ha.

Ca. 4000 mennesker er i en slik situasjon og mange av disse har ventet lenge på å få tildelt en kommune å bo i.

I Norge tar asylsøknadsprosessene i seg selv ofte lang tid. Når endelig vedtak foreligger, er det naturlig at de som får opphold i Norge, trenger rask bosetting for å kunne komme videre i livene sine. Arbeid, utdanning og bolig er sentrale forutsetninger for videre integrering. Det finnes ingen andre steder å bo i Norge, enn å bo i en kommune.

Når 4000 sitter fast i mottakene fordi kommune Norge, samlet sett, ikke ønsker å bosette flere og raskere, så har vi et felles humanitært problem. Spesielt vanskelig er det for de mange barna og ungdommene, som i mottakene opplever at de har sin barndom og ungdomstid på vent.

For de som har fått opphold er spørsmålet ikke ”om” de skal bosettes, men ”hvor”.

Kommunene må derfor bosette flere flyktninger og bosetting er en varig oppgave for kommunene.

Bosetting av flyktninger er en humanitær oppgave. Men dette er mennesker som bringer med seg ressurser og som kan bidra til fellesskapet. Alle har erfaring som kan tas i bruk, og mange har utdanning og kompetanse som samfunnet trenger. Både næringslivet og det kommunale tjenesteapparatet i mange kommuner vil ha behov for mer arbeidskraft i årene framover.

Lang ventetid på bosetting har store menneskelige og økonomiske omkostninger. Ingen tjener, men alle taper på ventetida. Det er viktig at flyktningene får komme raskt til en kommune og kan begynne å leve normale liv. Staten og kommunene må trekke sammen for å bosette flere og raskere enn før. 

Dagens system er basert på at kommunen frivillig tar imot et visst antall flyktninger årlig. Oslo kommune har i hovedsak tatt imot det antall flyktninger staten har bedt om årlig, selv om bystyrets flertall for 2012 ikke tok i mot de ekstra flyktningene vi ble bedt om høsten 2012. Oslo har imidlertid i tillegg tatt imot mange som på eget initiativ flytter inn til byen. Slik er Oslo en av de mest erfarne kommuner i landet når det gjelder bosetting både av barn og voksne som har fått opphold i Norge, enten på humanitært grunnlag eller som flyktninger.

Det er ulike bosettingsordninger i de nordiske landene.

I Sverige kan asylsøkere velge kommune, når oppholdstillatelsen er klar. De kan også flytte inn hos bekjente i asylsøkerperioden, eller få seg en adresse. Dette gir rett til bosetting i samme kommune etter oppholdstillatelse. En slik ordning kan være interessant å vurdere ut fra et perspektiv om at har du fått opphold, så bør du selv kunne velge hvor du vil bosettes. I Sverige er erfaringene imidlertid ikke entydig positive.

I Danmark er det staten bestemmer antall flyktninger til den enkelte kommune med en måneds varsel. Det er der spesielle ordninger i forhold til de store byene.

I Norge bosettes flyktninger etter avtale mellom stat og kommune ut fra visse kriterier, og den enkelte flyktning og familie får tildelt en bostedskommune.

Hvilke av disse modellene som er den mest humane eller riktige, er det ikke noe entydlig svar på. Men dagens utfordring i Norge er at bosettingen går for sakte og et økende antall barn og voksne blir sittende fast for lenge i mottakene, fordi kommunene ikke greier å bosette flere eller vil bosette flere. IMDI har meldt fra om at mange kommuner har sagt nei til å bosette flere i 2013, slik at problemet er i ferd med å øke i omfang.

Oslo bystyre inviteres til å ta en debatt på hva Oslo bør gjøre for å bidra til at bosettingen skjer raskere. Hvilke krav bør settes til statlige myndigheter og hvilke nye typer samarbeidsformer bør skje mellom kommunene. Målet er å finne fram til konkrete tiltak som kan bidra til raskere bosetting og raskere integrering av barn og voksne som har fått opphold i Norge. 

Interpellasjonen som Word-dokument

Følg meg på Twitter
Følg meg på Facebook
Få tilsendt temavise nyheter