Forside

Utdanningsforbundet: Store utfordringer i barnehager og skoler – mindre ressurser og handlingsrom

Utdanningsforbundet: Store utfordringer i barnehager og skoler – mindre ressurser og handlingsrom

"Vi trenger innbyggere med solid kompetanse, med evne til nytenkning, kunnskapsutvikling og kreativitet, med evne til å fortolke kompleks informasjon, se sammenhenger og finne løsninger.

Derfor er det fortvilende når det foreslås økonomiske kutt som man ser vil måtte medføre negative endringer, og som vil redusere handlingsrommet til å gjøre det man mener er lurt og formålstjenlig i barnehager og skoler.

En stor andel av både barnehagelærere, lærere og ledere gir i mange undersøkelser uttrykk for at man får for liten mulighet til å gjøre det man mener er best for barna og elevene, både individuelt og i ulike grupper. Barnehagelærere og styrere gir uttrykk for at planlagte aktiviteter må utgå når folk er syke, at de ikke kan sette inn vikarer og mangler tilbud om kompetanseutvikling. Lærere og skoleledere gir uttrykk for at den arbeidskapasiteten og kompetansen de besitter, ville gitt bedre læring om de fikk velge handlinger ut fra sitt profesjonelle skjønn," skriver Terje Vilno, leder av Utdanningsforbundet i Oslo, i dette gjesteblogginnlegget.

 

Oslobudsjettet 2014:

Store utfordringer i barnehager og skoler – mindre ressurser og handlingsrom

Av Terje Vilno, Leder av Utdanningsforbundet Oslo

 

Utdanningsforbundet er i det store og hele enige i byrådets hovedmålsetninger for kommunens barnehager og skoler. Vi ønsker høy kvalitet i tilbudet, vi ønsker læring, vi ønsker et tilbud tilpasset barna og elevenes behov, vi ønsker kunnskapsutvikling, vi ønsker kvalitetssystemer, og vi ønsker offensive mål. Men fra formålsparagrafen i opplæringsloven i skolen er det er kun ferdighets- og kunnskapsmålene, samt fravær av mobbing, som det stilles forventninger til. Vi mener bystyret må tydeliggjøre utdanningssektorens ansvar for hele formålsparagrafen. Samme tendens til innsnevring av samfunnsmandatet ser vi i barnehagene.

Utdanningsforbundet ser at skolebudsjettet er bedre en det som var varslet i økonomiplanen vedtatt i fjor. Budsjettforslaget som fremmes, vil gi det dårligste driftsbudsjettet for Osloskolen noen gang etter innføringen av reform 94 og reform 97. Det er kutt og manglende demografikompensasjon i 2014 i forhold til 2013, tilsvarende var det for 2013 i forhold til 2012 og for 2012 i forhold til 2011, mens vi en periode før det hadde stabile rammer.

I bydelene ser vi nye kutt. Grunnbemanningsavtalen skal gjeninnføres fra 2014 med tre stillinger per avdeling med 9 småbarn eller 18 store barn. I Oslo er 90 % av kostnadene ved barnehagedrift, lønnskostnader. Vi får melding om at det planlegges kutt i ledelsesressurs og på fagsentre, noe som er stikk i strid med de tiltak og ambisjoner byrådet og bystyret har i prosjekt oslobarnehagen og byrådets sak 159/13 om sosial mobilitet.

Vi mener rammene må økes for å oppfylle Oslo kommunes forpliktelser, men vil selvsagt forholde oss til de rammene vi får, på en måte som gir best mulig tilbud til barn og elever. Vi ber bystyret vurdere nøye hvilke tiltak som gjøres obligatoriske for barnehager og skoler. Vi ser et potensial for å redusere unødvendige tiltak for å frigjøre tid til at lærere får være lærere og ledere får rom til å lede. Alternativt bør Kultur- og utdanningskomiteen behandle en sak der alle obligatoriske tiltak i Osloskolen gjennomgås og vurderes ut fra hvilken merinformasjon de gir lærerne i oppfølgingen av elevene.

Ledere og ansatte jobber hver dag for å nå målene, både de lokale og de nasjonale slik de er nedfelt i lover, forskrifter og planer. De strekker seg langt, prioriterer hardt, søker ny kunnskap og gode ideer, lytter til barn, elever og foreldre, undersøker hva barna og elevene får til og hva de trenger hjelp og støtte til, og forsøker å skape trygghet i et miljø uten vold, mobbing og rasisme. Barnehagelærere, lærere og ledere bruker den kompetansen de har og de virkemidlene de kan for å gi barnehage- og skolehverdagen best mulig kvalitet. Det er vi stolte over.

Samtidig vet alle som jobber i barnehager og skoler, at de kunne fått til mer, at det er barn og elever som har behov for mer tilpasning, hjelp og støtte enn de får, og at det er barn og elever som godt kunne utfordres mer. Førskolelærere, lærere og ledere vet at det samfunnsansvaret de har, er stort. De vet at fullført utdanning gagner både den enkelte og hele samfunnet.

Det vi ikke vet, er hva framtiden bringer. Vi trenger derfor innbyggere med solid kompetanse, med evne til nytenkning, kunnskapsutvikling og kreativitet, med evne til å fortolke kompleks informasjon, se sammenhenger og finne løsninger.

Derfor er det fortvilende når det foreslås økonomiske kutt som man ser vil måtte medføre negative endringer, og som vil redusere handlingsrommet til å gjøre det man mener er lurt og formålstjenlig i barnehager og skoler. En stor andel av både barnehagelærere, lærere og ledere gir i mange undersøkelser uttrykk for at man får for liten mulighet til å gjøre det man mener er best for barna og elevene, både individuelt og i ulike grupper. Barnehagelærere og styrere gir uttrykk for at planlagte aktiviteter må utgå når folk er syke, at de ikke kan sette inn vikarer og mangler tilbud om kompetanseutvikling. Lærere og skoleledere gir uttrykk for at den arbeidskapasiteten og kompetansen de besitter, ville gitt bedre læring om de fikk velge handlinger ut fra sitt profesjonelle skjønn.

De fleste gjennomførte og planlagte endringer i Oslo har vært svar på viktige utfordringer barnehager og skoler har stått overfor. Den største utfordringen slik vi ser det, er ikke nødvendigvis hvert enkelt tiltak, men summen av dem. Oslo kommunes største utfordring er befolkningsvekst. Antall barn og elever med flerkulturell bakgrunn øker. Satsing på morsmål og tospråklig fagopplæring er viktige tiltak for å sørge for at de får godt utbytte av barnehage- og skolegang.

Vi ønsker derfor at bystyret bevilger midler som gjør at vi kan øke aktiviteten, sette i gang tiltak som gjør at flere mestrer, blir motivert og får utfordringer, hjelp og støtte.

Vi mener at de kuttene som foreslås overfor bydelene og at det heller ikke satses på konkrete tiltak for å løse akutte utfordringer med hensyn til rekruttering og kompetanseheving, vil kunne medføre et dårligere barnehagetilbud for mange barn. Vi ser at det kuttes i ledelsesressurs i barnehagene og på støttetjenestene som fagsentrene leverer til barnehager som har særskilte utfordringer med enkeltbarn eller barnegrupper.

Vi mener at kuttene i Utdanningsetaten vil gjøre det vanskeligere å nå de målene som byrådet har foreslått. Den resultatutviklingen som forventes, framstår som et virkelighetsfjernt mål.

Derfor mener vi bystyret må sørge for mer midler til skole og barnehage.

Skulle bystyret ikke finne rom til mer midler, mener vi bystyret må ta ansvar for at handlingsrommet i barnehager og skoler likevel ikke reduseres. Det må gjøres gjennom å endre de pålegg og tiltak barnehager og skoler får og må gjennomføre. Vi mener det er bedre at barnehagelærere, lærere og ledere sammen vurderer hvordan tid, ressurser og krefter skal brukes i barnehager og skoler, enn at det gis pålegg som alle må følge.

Det er viktig at alle som jobber i kommunen, organisasjoner og brukergrupper engasjerer seg og synliggjør overfor bystyret de konsekvensene budsjettforslaget gir, hvordan man best mulig bruker de rammene man får og hva man kunne fått til om man fikk mulighetene.