Forside

Linda Maria: Måtte slutte i jobben sin for å pleie jenta vår hjemme

Linda Maria: Måtte slutte i jobben sin for å pleie jenta vår hjemme

Linda Maria Flata er tydelig om pleiepenger:

"Planlagt graviditet og jublende lykke da to streker lyste mot oss. Fint svangerskap, ul viste at vi ventet ei jente. Natt til 26 desember 2008 begynte veene og vi dro på sykehuset på morgenen. Glade og spente, for nå gledet vi oss til familielivet med et lite barn.

Men på sykehuset skjedde alt som ikke skal skje. Jordmor og lege tolket signalene som jenta vår ga helt feil. Selv når de tok fostervannet og det var bek svart sa de at hun hadde det bare fint. Keisersnitt eller noen form for smertestillende fikk vi ikke. Normal fødsel var alltid best!

Vi og jenta i magen prøvde alt vi kunne å si at noe var galt. Det ble prøvd vacum, tang og klipp. Etter 17 timer ble det katastrofe. Keisersnitt. Den lille jenta vår måtte få hrl og ble lagt i respirator. Vi ble på nyfødt-intensiv i 1 mnd. Som følge av alvorlig legetabbe fikk jenta vår en stor hjerneskade! Cp-spastisk quadripligi grad 5, alvorlig epilepsi. Må full-ernæres via knapp. Aspirasjon så alt som gies i munnen går rett i lungene. Astma. Og når man har disse diagnosene følger ting på. Har hatt mange store operasjoner og utallige narkoser. Stor skoliose. Måtte fjerne hoften, som ofte gikk ut av ledd osv. Og det stopper aldri. Alltid kommer det flere kompliserte ting!

Vi fikk pleiepenger den mnd vi lå på nyfødt-intensiv, men ikke etter dette. Så mamman måtte slutte i jobben sin for å pleie jenta vår hjemme. Det var gråt i 19 timer i døgnet i 1 år. Våkenetter og vondter fortsatt, etter snart 9 år! Pappan må jobbe, vi må ha penger til å leve! Vi har omsorgslønn og hjelpestønad, men så lenge dette ikke er i nærheten av og dekke vanlig lønn sier det seg selv at dette er vanskelig til å få til å gå rundt! Den lille snart 9 åringen vår trenger mamman og pappan sin hele døgnet rundt!

Håper at dere, Erna og Jonas, åpner øynene litt og er villige til å se litt ut til sidene fra den smale stien dere går på! Og skjønne at vi er mange som ikke har et a4 liv! Vi og barna våre trenger hjelp for å få være sammen i kjernefamilien og leve et verdig liv! Hvem er bedre enn mamma og pappa når en er syk?"