Forside

Bystyreflertallet: Mer hemmelighold

Bystyreflertallet: Mer hemmeligholdBystyreflertallet gikk i går inn for fullt - utsatt - hemmelighold når det gjelder kontroll- og tilsynsrapporter i Staten og kommunene.

Jeg sa i den sammenheng blant annet: "Det er selvsagt uriktig når Byrådet i byrådssaken skriver at det i dag ikke er hjemmel for å unnta foreløpige rapporter fra innsyn. Ut fra en konkret vurdering av innholdet i den enkelte sak og enkelte dokument kan det selvsagt unntas fra innsyn hvis offentlighet kan være til skade eller det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger. Forskjell er at mens man i dag kan unnta – etter en konkret vurdering - disse dokumenter fra offentlighet er forslaget at det skal innføres en skal-bestemmelse. At uansett hvor uskyldig informasjon er skal alle slike dokumenter holdes hemmelig inntil saken er ferdig utredet og framsendt til Kontrollutvalget.

Det er riktig at slik er det når det gjelder Riksrevisjonen, men dårlig statlig praksis bør ikke medføre at kommune-Norge skal ta etter. Vi slåss for eksempel ikke for lukkede møter i bystyrekomiteene, selv om Stortinget har lukkede komitemøter seg. Jeg utfordrer snarere stadig stortingsrepresentanter til å innføre samme åpenhet hos seg, som de gjennom lov har pålagt kommune-Norge," sa jeg blant annet.

Les hele innlegget nedenfor.



Oslo bystyre 6. mars 2013
Ivar Johansen, SV

Sak Forslag til endringer i kommuneloven og offentleglova (innbyggerinitiativ, revisor taushetsplikt, utsatt offentlighet). Oslo kommunes høringsuttalelse

Ordfører,

Jeg skal snakke om et av temaene i saken: forslaget om utsatt offentlighet når det gjelder statlige og kommunale revisjons- og tilsynsrapporter.

Det er selvsagt uriktig når Byrådet i byrådssaken skriver at det i dag ikke er hjemmel for å unnta foreløpige rapporter fra innsyn. Ut fra en konkret vurdering av innholdet i den enkelte sak og enkelte dokument kan det selvsagt unntas fra innsyn hvis offentlighet kan være til skade eller det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger.

Forskjell er at mens man i dag kan unnta – etter en konkret vurdering - disse dokumenter fra offentlighet er forslaget at det skal innføres en skal-bestemmelse. At uansett hvor uskyldig informasjon er skal alle slike dokumenter holdes hemmelig inntil saken er ferdig utredet og framsendt til Kontrollutvalget.

Det er riktig at slik er det når det gjelder Riksrevisjonen, men dårlig statlig praksis bør ikke medføre at kommune-Norge skal ta etter. Vi slåss for eksempel ikke for lukkede møter i bystyrekomiteene, selv om Stortinget har lukkede komitemøter seg. Jeg utfordrer snarere stadig stortingsrepresentanter til å innføre samme åpenhet hos seg, som de gjennom lov har pålagt kommune-Norge.

Det er to prinsipielle sider ved saken:

Det ene er at vi snakker om forvaltning av felleskapets verdier, og fellesskapets mulighet til å følge med underveis i hva som skjer i en sak. Når vi ellers understreker betydningen av åpne politiske prosesser, før beslutning er fattet, er det blant annet fordi en slik åpenhet kan bety at det kommer kloke innspill fra innbyggerne, og som kan gjøre at vedtaket blir helt annerledes. At det faktisk finnes mange kloke mennesker utenfor forvaltningen. I tilsyns- og revisjonssaker kan de sitte på særs viktig informasjon, som kan påvirke sakens utvikling og konklusjon. Offentlig omtale – før saken konkluderes – kan altså være særs viktig.

Det andre er hensynet til de som blir utsatt for tilsyn eller revisjon. Det er ikke nødvendigvis slik, som bystyreflertallet argumenterer med, at utsatt offentlighet «sikrer at det ikke blir offentlig ordskifte på grunnlag av galt faktum». Ambulansjesjåførsaken fra Sofienbergparken i 2007 fikk et voldsomt offentlig fokus, på grunnlag av galt faktum. Og Lilleborg Sykehjem har de siste ukene fått et sterkt offentlig fokus, ut fra det eldrebyråden hevder er galt faktum. Det offentlige ordskiftet lever sitt eget liv, uavhengig av utsatt offentlighet eller ei om revisjons- og tilsynsrapporter. Men dersom vi har underveis-offentlighet kan den offentlige debatt raskere få tilfang til aktørenes offisielle uttalelser, og dermed bidra til å korrigere fakta. I mange sammenhenger vil utsatt offentlighet være til skade både for det offentlige ordskiftet, for forvaltningen og den enkeltes rettssikkerhet.

Les fra bystyrebehandlingen

Følg Ivar Johansen på Twitter
Følg Ivar Johansen på Facebook
tilsendt temavise nyhetsbrev