Forside

Når blir Oslo hovedstaden med det store hjertet?

Når blir Oslo hovedstaden med det store hjertet?

I dag skal Oslo bystyre behandle et Arbeiderparti-forslag om tiggerfrie soner, og et forslag fra politiet om å skjerpe inn på forbudet mot å overnatte ute. Fra SV side sier nei til begge deler.

Oslo bør ha minst én døgnåpen dør der mennesker kan gå inn, betingelsesløst, for tilgang til mat og hvile, dusj, toalett og klesvask/-tørk. Dessuten med info om rettigheter / plikter, og om helse- / hjelpetilbud som finnes. Dette mangler i Oslo i dag.Oslo trenger en politisk diskusjon om hvor minstemålet er, når det gjelder å møte enhver person som et medmenneske, uavhengig av opprinnelseskommune eller land, uavhengig av rusmiddelbruk, helsetilstand eller nattetemperatur.

Oslo kan ikke fortsette å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan forby fattigdom. I for mange år har det borgelige byrådet i Oslo fulgt denne taktikken, det har ikke ført frem. Å rydde og bruke politiet på å fjerne fattigdommen er ingen løsning. Dette er løsning som høyeresiden gjennom generasjoner har tydd til. Høyresiden har aldri løst et fattigdomsproblem.

Det er på tide at Oslo blir hovedstaden med det store hjertet, skriver jeg blant annet i en kronikk i Klassekampen i dag.

 

Når blir Oslo hovedstaden med det store hjertet?

Av Ivar Johansen, bystyremedlem for SV (Oslo)

I dag skal Oslo bystyre behandle et Arbeiderparti-forslag om tiggerfrie soner, og et forslag fra politiet om å skjerpe inn på forbudet mot å overnatte ute. Bystyremedlem Ivar Johansen fra SV sier nei til begge deler.

Økningen av antallet bostedsløse som tigger i Oslo kan oppleves ubehagelig og noen ganger utrygt. Fattigdom er ikke vakkert, og tigging løser ikke problemet. Men det gjør ikke forbud mot tigging heller.  Vår rikdom og andres nød er årsaken til at flere trekker til Norge i håp om et bedre liv.

Mange av de bostedsløse har til nå særlig tilhørt romfolket som er en folkegruppe i Europa som i økende grad opplever diskriminering, forfølgelse og undertrykking. Denne sommeren vil vi nok også i større grad vil oppleve tilstrømning av andre arbeidsløse og fattige fra land som Hellas, Spania og Italia.

EU, EØS og Schengen-samarbeidet innebærer at personer fritt kan passere grensene mellom medlemslandene uten å bli kontrollert. Og selv passkontroll vil selvsagt ikke kunnet begrense at fattige fra andre europeiske land kommer til Norge. For det står jo ikke i noens pass at de er fattige eller har til hensikt å tigge. Og som Justisdepartementets politiske ledelse har påpekt: Selv med et forbud ville ikke tigging etter EØS-regelverket være en alvorlig nok overtredelse til å utvise romfolk – som er EØS-borgere – fra Norge.

Da Løsgjengerloven ble opphevet i 2006 opplevde vi alle det som et viktig humant fremskritt. Vårt velferdssamfunn har utviklet bedre måter for å møte fattigdom og sosiale problemer. Dette kan vi ikke gå tilbake på fordi det er ubehagelig for oss å se fattigdom og mennesker i nød.

Jeg er glad for at Regjeringen signaliserer at de vil komme med en sosialpolitisk tiltakspakke, dette er viktig, men det bekymrer meg at byrådslederen fra Høyre, Stian Berger Røsland, sier at de ikke vil benytte seg av dette. Slik jeg tolker debatten er det en sterk mistro til å etablere lavterskeltilbud da en tror at det vil virke lokkende og fristende, slik at mange flere tiggere og bostedsløse kommer til byen. Det tror jeg beror på en alvorlig misforståelse. Ingen kommer til Oslo for å gå på do eller ta en dusj. De kommer hit fordi de vet det er penger å tjene her. I humanitetens navn bør vi gi folk en mulighet til å få dekket helt basale behov. Oslo kommune må etablere flere lavterskeltilbud som gir tilgang til ulike sanitære forhold, sånn som å ha en dusj, gå på do, muligheten til å vaske klær. Kristiansand kommune har etablert dette og de har ikke sett at det av den grunn har vært en magnet for tilreisende fattige.

Det er helt uakseptabelt at folk gjør fra seg i parker og i skolegårder. For å hindre at dette skjer må vi gi folk muligheter til å kunne gå på do og ta seg en dusj. Det løser selvsagt ikke fattigdomsproblemene. Men, det vil vise at vi i Oslo har et hjerte.

Lavterskeltilbud av denne karakter vil også gi muligheter for tettere kontakt med de bostedsløse og tiggerne som gjør at vi kan gi dem råd og veiledning om rettigheter og plikter i Norge, og kanskje også av og til å hjelpe folk til å reise hjem.

Bystyret i Oslo skal i dag behandle forslag som er kommet fra politiet om å endre politivedtektene til at det skal være forbudt å overnatte ute, uten særskilt tillatelse. Vi skal også behandle forslag fra Arbeiderpartiet om tiggerfriesoner. Jeg synes det er viktig å lytte til de organisasjoner som jobber tett innpå de aller fattigste og de bydeler som merker dette aller mest. Kirkens Bymisjon er blant dem som advarer mot å kriminalisere symptomer på fattigdom.

Det er grunn til å merke seg at bydelsutvalgene fra Bjerke, Gamle Oslo og Grünerløkka som i særlig grad har merket de utfordringer tigging medfører peker på sosialpolitisk virkemidler, ikke ønsker noe forbud, slik Arbeiderpartiet foreslår.

Bydelsutvalgene Grünerløkka sier blant annet;

«Bydelsutvalget støtter ikke forslag til endringer i politivedtektene. Tilreisende, fattige mennesker, som disse forslagene retter seg mot, kommer til Oslo helt lovlig som en del av Norges samarbeid i EØS området. Det er en åpenbar humanitær utfordring for byen at svært mange bor og gjør alle sine gjøremål i det offentlige rom, det være seg i byens parker, friområder, under broer, i marka, på øyene mv. Bydelsutvalget har også forståelse for de utfordringene det medbringer for Oslos beboere at det overnattes i gater og parker i nærheten av der folk bor, men mener forslagene til nye politivedtekter er feil tiltak. Det bybildet som vi ser i Oslo i dag, med de mange bostedsløse og tiggere, er et uttrykk for sosiale og økonomiske forskjeller i Europa, der fattigdom og arbeidsløshet er økende. Oslo kan ikke alene løse disse problemene, men vi kan heller ikke lukke øynene og late som om problemet ikke eksisterer. Løsningen er ikke å kriminalisere de tilreisende, men å finne humanitære løsninger.

SV mener at Oslo bør ha minst én døgnåpen dør der mennesker kan gå inn, betingelsesløst, for tilgang til mat og hvile, dusj, toalett og klesvask/-tørk. Dessuten med info om rettigheter / plikter, og om helse- / hjelpetilbud som finnes. Dette mangler i Oslo i dag.

Oslo trenger en politisk diskusjon om hvor minstemålet er, når det gjelder å møte enhver person som et medmenneske, uavhengig av opprinnelseskommune eller land, uavhengig av rusmiddelbruk, helsetilstand eller nattetemperatur.

Oslo kan selvfølgelig ikke løse fattigdomsproblemet alene. Lavterskeltilbud som vi ofte har diskutert i bystyret vil heller ikke løse disse grunnleggende problemene. I bystyret har SV derfor foreslått – når det gjelder Rombefolkningen - at Oslos ordfører tar et initiativ til en Europeisk politikerkonferanse om rombefolkningens situasjon i Europa, med det formål å søke å komme fram til tiltak som kan bedre denne folkegruppens levekår. Men, forslaget er nedstemt.

Oslo kan ikke fortsette å diskutere hvordan vi på best mulig måte kan forby fattigdom. I for mange år har det borgelige byrådet i Oslo fulgt denne taktikken, det har ikke ført frem. Å rydde og bruke politiet på å fjerne fattigdommen er ingen løsning. Dette er løsning som høyeresiden gjennom generasjoner har tydd til. Høyresiden har aldri løst et fattigdomsproblem.

Det er på tide at Oslo blir hovedstaden med det store hjertet. 

(kronikk i Klassekampen 15. mai 2013)