Forside

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 14. juli 2017 03:09

Cams Schaanning reflekterer over fattige barnefamilier, mens hun tilfeldigvis sitter utenfor NAV på Grorud:

"Jeg sitter tilfeldigvis utenfor Nav på Grorud . Det er her man ser de. De vi ikke orker tenke på fordi vi bare gleder oss til feriepengene kommer og til fråtsefest og late dager. De usynlige som ikke tar plass, de vil ikke ta plass heller i redsel for å måtte være ærlig om situasjon sin .

Man ser på lang avstand at de tenker på noe annet. Langt viktigere ting, ting du og jeg tar for gitt uten at tanken om at det kunne vært anderledes streifer oss. De som ikke skriker høyest om å samle inn penger til skoletur eller klassekasse . Ikke fordi de ikke vil gi læreren en gave ,men fordi de ikke har råd . De som ikke dukker opp på 17 mai feiringa, jentemiddagen, dugnaden, bursdagene eller loppisen for selv der koster kaken og kaffen det samme som tre middager . De som også har sommerferie men som ikke har hytte å dra på," skriver hun blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor, under "les mer."

Les hele Cams Schanning tekst:

Jeg sitter tilfeldigvis utenfor Nav på Grorud . Det er her man ser de. De vi ikke orker tenke på fordi vi bare gleder oss til feriepengene kommer og til fråtsefest og late dager. De usynlige som ikke tar plass, de vil ikke ta plass heller i redsel for å måtte være ærlig om situasjon sin . Man ser på lang avstand at de tenker på noe annet. Langt viktigere ting, ting du og jeg tar for gitt uten at tanken om at det kunne vært anderledes streifer oss. De som ikke skriker høyest om å samle inn penger til skoletur eller klassekasse . Ikke fordi de ikke vil gi læreren en gave ,men fordi de ikke har råd . De som ikke dukker opp på 17 mai feiringa, jentemiddagen,dugnaden , bursdagene eller loppisen for selv der koster kaken og kaffen det samme som tre middager . De som også har sommerferie men som ikke har hytte å dra på.

Så de er ikke opptatt av om solen skinner eller om passet er utgått på dato . De lurer ikke på om det blir for varmt å dra på Tusenfryd eller om det er grillvær så de kan invitere over noen venner til fest . De slår av Facebook og Instagram og gleder seg til mer vanlig dager etter ferien for å slippe å forholde seg til mitt og ditt liv. For mitt og ditt liv er for smertefullt og forholde seg til. De har viktigere ting å tenke på . Derfor sitter de her i køen med kølappen , klar for å brette ut om forbruket sitt til en ukjent ferievikar. En avmaktssituasjon de fleste ville fått vondt i magen av å måtte forholde seg til , og mage vondten sprer seg til nakken og kanskje stjeler den nattesøvnen også . Og sakte men sikkert kveles selvtilliten og selvfølelsen og mindreverdighetsfølelsen tar overhånd akkurat som om det å ha dårlig økonomi forteller noe om hvem de er? Det at du og jeg tillater at de må ha det slik sier jo egentlig mer om oss enn om de? Ett budsjett som lyser rødt og som stort sett går i minus før trygden eller lønna kommer inn på kontoen. Fordi livet er urettferdig og uforutsigbart fordi kroppen plutselig kan streike, eller man kan miste sin kjæreste ved skilsmissen eller død eller alvorlig sykdom kan komme valsende inn i livet uten forvarsel.

Kroppsspråket forteller alt.De ser ofte ned og går enten veldig fort eller litt sakte. De hilser ikke og de møter ikke blikket ditt - kanskje i redsel fordi de ikke vil bli gjenkjent fordi skammen har flyttet inn eller kanskje fordi de er så bekymret at de ikke klarer å fokusere.

Når du og jeg forteller om neste reisemål imens vi hiver i oss en kanelbolle sitter hun å lurer på om hun skal skeie skikkelig ut med en svart kaffe selv om det betyr brødskive middag også idag . Imens du og jeg kjøper den 6 shortsen til minstemann som han neppe rekker å bruke før han har vokst ifra den ,sitter hun og håper på at det regner mest mulig i juli fordi da slipper hun spørsmålet om nye sandaler .

Imens du og jeg diskuterer boligprisene og merker at pulsen øker idet tanken om at renta kan bli litt høyere sitter hun å lurer på om hun egentlig har ett sted å bo til høsten.

Imens du og jeg tar 9500 kr for å leie ut sokkel leiligheten vår sitter hun som er alene mor å betaler denne husleien fordi hun ikke kommer inn på boligmarkedet . At dette betyr at hun ikke får kjøpt gave til minstemann sin bursdag og ikke har vært på ferie på 3 år er en tanke som ikke streifer oss fordi da måtte vi ha forholdt oss til dette på en annen måte . Fordi hadde vi tatt 6000 kr for utleie enheten og ikke 9500 kr hadde hun hatt råd til både mat og gave .Men den tanken klarer vi ikke helt å ta innover oss . Tross alt er det hun som nedbetaler både bil og huslånet vårt og sikrer oss en langhelg til Palma. Noe som faktisk gjør oss ansvarlig for at det skapes barnefattigdom men dette er heller ikke noe du eller jeg orker å snakke høyt om.

For foreløpig er det ikke du eller jeg som er alvorlig syk, ble skilt eller mistet jobben vår. Det er ikke du eller jeg som ikke har kommet inn på boligmarkedet . Det er ikke ikke du eller jeg som ikke har venner eller familie som ikke har penger å låne bort og det er ikke du eller jeg som står i køen på Nav og håper på å få innvilga nødhjelp for sjette gang dette året . Du og jeg sutrer over kjedelig arbeidsoppgaver på jobben og unger som knapt snakker til oss fordi de er med opptatt av sin nye I-Phone 6 imens hun sitter og forsøker å forklare tenåringen sin at strømmen snart blir stengt og at det også i år blir hjemmesommer. Hadde hun hatt mulighet ville hun tatt hvilken som helst jobb,men selv hvilken som helst jobb er tatt og hvis den ikke er tatt er den totalt uforenlig med å ha barn. Å det å kunne fortsette å ha barna betyr alt selv om hun innerst inne vet at hun ikke kan tilby de alt det de trenger.

Imens du og jeg tar alt for gitt tar hun ikke noe for gitt.

Imens du og jeg ikke forstår hva som virkelig er god nok grunn til å klage og sutre forstår hun det så godt at hun verken sutrer eller klager men fortsetter å kjempe , hver time,hver dag i håp om at en gang har hun det som meg og deg. Samtidig så vet hun at om den dagen kommer så vil hun fortsatt være anderledes , mer takknemlig og mer human og hun vet at hun aldri vil tillate seg å ta 9500 kr i for en mørk sokkel leilighet selv om hun aldri så mye fortjener det.

Imens du og jeg syntes det er helt for jævlig at noen barn ikke har mulighet til å spise seg mette eller får dra på ferie gjør verken du eller jeg noe for å forhindre dette selv om det er du og jeg som virkelig har mulighet til det.

Har du tenkt over det?