Forside

Spleiselaget

Spleiselaget

Det er en «konkurranse» for regjering og partier å framstille sine budsjettalternativer som skattelettelser. Mandag lanserte Venstre sitt alternative statsbudsjett, og skal en tro pressen var det viktigste dette: «I sitt alternative statsbudsjett ønsker Venstre å gi mer skattelette enn regjeringen foreslår. Skattelettelsene skal gå til folk flest. Ifølge Venstres budsjettforslag vil folk som tjener 1 millioner kroner eller mindre, få en gjennomsnittlig skattelette på 3.000 kroner, melder NRK.»

Slik var det også når regjeringen lanserte sitt budsjett: «Regjeringen foreslår nye skattelettelser på i alt tre milliarder kroner i Statsbudsjettet for 2018. Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.»

Dette har to perspektiver: De sparte skattekroner blir stort sett spist opp av økte avgifter og levekostnader: barnehageplassen øker med 110 kr. pr. måned, høyere egenandel hos lege, økt moms, kutt i dagpenger for arbeidsledige osv. Dette handler derfor i stor grad om å gi med den ene handa og ta igjen med den andre.

På den andre siden demonteres sakte men sikkert velferdsstaten. Fokuset på skattekutt er en konsekvens av nedbygging av de offentlige finansierte velferdstjenester. Vi ser det særlig i forhold til levekår for kronikere, minstepensjonister og funksjonshemmede hvor en gradvis tar ut medisiner fra blå resept-ordningen og kutter i trygdeytelser. Bostøtteordninger reduseres, samtidig som markedsleie økes. Disse gruppene får ikke delta i den alminnelige velstandsutviklingen.

Noen er mer avhengig av felleskapets velferdstjenester enn andre. Når en gradvis reduserer spleisinga så rammer dette sosialt veldig skeivt. Vi driver en omvendt Robin Hood-politikk.