Forside

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Byregnskap i Oslo – kunnskap om handel og næring til bruk i politikken

Oslo Handelsstands Forening har utfordret kommunen: Kommunen må utrede konsekvensene for handel og næringsliv når politikk utformes og gjennomføres. Som de sier: "Politikken må ta verdiskaping på alvor, for eksempel når nye regler for transport, gateleie og serveringsregler blir vedtatt."

Nå er en slik metode mye nærmere i bruk for Oslo.

Oslo kommune har bestemt at et byregnskap skal utarbeides, og i første omgang for sentrum av Oslo. Sentralt i regnskapet er informasjon om omsetning, og en måte å hente slike tall repetitivt og fra offisielle kilder. Byregnskapet forventes å bestå av ytterligere ulike elementer som eksempelvis antall bosatte, antall ansatte i næringslivet, fordeling på bransjer, reisevaner og fotgjengertrafikk, bruken av byrommet – bylivet og bymiljøets kvaliteter. Eier av tiltaket blir Plan- og bygningsetaten, som vil flette dette inn i sitt programarbeid Bilfritt Byliv. De utlyste nylig en anbudskonkurranse på Doffin om oppdraget.

Hogne Hove, assisterende direktør i Plan- og bygningsetaten, sier dette om byregnskapet for Oslo sentrum:

– Med Bilfritt byliv åpnes bykjernen i Oslo og gis tilbake til innbyggerne. Parkeringsplasser fjernes til fordel for mer byliv. Det gir nye forutsetninger for kulturliv, næring og den enkelte innbygger. Byøkonomi handler om markedskreftenes rolle som drivkraft i byutviklingen. Vi ønsker å finne ut mer om hvordan markedet påvirkes av endringene som skjer i sentrum nå. Derfor har vi lyst ut et oppdrag om å lage en del av et byregnskap for Oslo, sier han blant annet.

Dette er interessant!