Hagegata 30 blir boligsosialt innovasjonsprosjekt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 23. juni 2017 05:24

Byråd Inga Marte Thorkildsen spurte forleden: «Vi behøver vel ikke å putte alle i egne ghettoer, studenter her, gamle der, flyktninger der borte og ungdommer et helt annet sted?» Hun viste til Deventer i Nederland: Der har de nettopp revet ned noen av gjerdene. De har latt studenter flytte inn i sykehjemmet. De tilfører en dash ungdommelig liv og røre fra samfunnet utenfor og til gjengjeld får de lavere husleie og en god dash livsvisdom, sier byråden.

Ikke aktuelt med noe sykehjem på Tøyen Torg, men et boligsosialt innovasjonsprosjekt i Hagegata 30 med en mix med eldre, barnefamilier, studenter eller innvandrere hadde vært spennende. Boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft.

Bydelsutvalg Gamle Oslo har bedt om at bystyret opphever vedtaket om studentboliger i Hagegata 30, slik at alternativ bruk kan utredes. Du tenker at du har tre alternativer: Enten kjøpe, leie privat eller leie kommunalt. Områdeløft Tøyen står bak en banebrytende studie som viser at alternativene er langt flere og mer sosialt bærekraftig enn i dag. Bydelsutvalget vil være boliginnovatører, spydspisser og samfunnsutviklere. Og et enstemmig bystyre vedtok onsdag å oppheve vedtaket om studentboliger.

Les mitt innlegg nedenfor.

Kommunale utleieboliger: For mye omsorgsghettoer

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert torsdag 22. juni 2017 05:39

I bystyret i går behandlet ved boligbehovsplanen for vanskeligstilte på boligmarkedet.

Det er klart at hovedproblemet er at det er altfor få kommunale utleieboliger for formålet. Dette understrekes ved bydelene ved siste kartlegging meldte inn behov for totalt 1 729 nye kommunalt disponerte boliger.

Men svært viktig er også: husleienivået gjør at beboerne aldri kan bli sjølhjulpne men blir varig avhengig av kommunal - og statlig – støtte. Og det er noe svært bakvendt: kommunen må yte bostøtte og sosialhjelp for at folk så skal betale tilbake de samme pengene til den samme kassa: kommunen.

Det skjedde svært lite av boliginnovative prosesser i de 18 åra høyresida styrte Oslo kommune. I altfor stor grad innebar kommunale utleieboliger omsorgsghettoer, hele bygårder av folk med krevende livssituasjoner, som problemer med rus eller psykiske lidelser. Gradvis har vi erkjent at sånn kan vi ikke ha det, blant annet materialisert i en enstemmig finanskomitemerknad da vi behandlet kjøp av OBOS sin utleieportefølje. Komiteen understreket betydningen av at man skaper mest mulig variasjon av beboergrupper innenfor den enkelte gård, og at en ønsket målsetting vil være at maksimalt halvparten av boligene i en gård er ordinære kommunale utleieboliger.

For å få dette til må en f.eks. seksjonere en del leiligheter, og tilby nåværende beboere å kjøpe gjennom boliglån eller leie-til-eie-ordninger. Gjennom dette kan en skape mer langsiktighet og stabilitet.

Vi har en jobb å gjøre.

Les det jeg sa i bystyret under "les mer."

Utviklingshemmede Downs-barn på avveie

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert onsdag 21. juni 2017 05:02

Tore Bareksten er bekymret for sin sønn med Downs.

"Den siste måned har Norges Taxi to ganger levert Aslak feil sted når han skulle på avlastning. Det vil si at han ble levert hjem i stedet for til avlastningsstedet. Heldigvis var kona hjemme en av gangene og jeg den andre. I følge Samres hadde sjåføren fått oppgitt rett adresse, men levert feil likevel.

Veldig ofte når Aslak skal leveres/hentes på etterskoletidstilbud på Valhall Arena eller være en uke på Haugentunet avlastningsboliger får jeg telefon fra drosjesjåfører når jeg sitter på t-banen til og fra jobb. Noen ganger spør de om veien dit de skal, andre ganger ber de meg sørge for at Aslak kommer ut fra hentestedet. I flere år har jeg bedt Samres gi drosjesjåførene telefonnummer til stedet Aslak skal hentes eller leveres, men fortsatt er visst bare mitt og konas telefonnummer de får.

Jeg synes det er et paradoks at veltalende politikere bruker Oslo Taxi mens våre downsbarn med mer begrensede talegaver må bruke Norges taxi. Det burde vært omvendt. La barne våre få drosjeselskapet som legger størst vekt på språklig og geografisk kunnskap og la politkerne forklare Norges taxi sjåførene hvor de skal kjøre. Og forlang at Samres skal ha ansatte og et datasystem som klarer å gi sjåførene telefonnummer til stedet barna våre skal hentes og leveres," spør Bareksten.

Les hele hans tekst nedenfor. Hva er andres erfaring?

LOs «alternativ til EØS»

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert tirsdag 20. juni 2017 05:38

 Den forrangen LO vil ha, vil kreve en grunnleggende endring av EØS-avtalen, understreker Dag Seierstad.

"I 2013 vedtok LO-kongressen at ILO-konvensjoner skulle ha forrang framfor EU-regler. Det står det ikke noe om i handlingsprogrammet for den neste fireårsperioden. Derimot står det: «LO vil kreve at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Menneskerettsloven og ved konflikt går foran annen lovgivning, også lover med tilsvarende forrangsbestemmelser.» Og videre: «Det må startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Grunnloven.»

Nå er det ikke de åtte kjernekonvensjonene som har vært problemet mellom Norge og EU. Så langt har striden stått om konvensjon 94 om hvilket lønnsnivå som kan kreves ved offentlige byggeprosjekt og konvensjon 137 om registrerte havnearbeideres fortrinnsrett ved lossing og lasting. I den ferske Holshipdommen fastslo Høyesterett dette: «Uansett hvordan ILO-konvensjon nr. 137 artikkel 3 skal forstås, må den etter EØS-loven § 2 stå tilbake for etableringsretten etter EØS-avtalen artikkel 31.» Høyesterett var riktig nok i tvil. Sju av søtten dommere var uenig med flertallet.

Det som derfor kan bekymre, er at artikkel 120 i EØS-avtalen slår fast følgende:

«Med mindre annet er bestemt i denne avtale og særlig i protokoll 41 og 43, skal bestemmelsene i denne avtale gå foran bestemmelsene i bestående bilaterale eller multilaterale avtaler som forplikter Det europeiske økonomiske fellesskap på den ene side og en eller flere EFTA-stater på den annen side, i den utstrekning det samme saksområde er regulert av denne avtale.»

For å si det på enklere norsk: Bestemmelsene i EØS-avtalen går foran andre internasjonale avtaler Norge har inngått. Det kan leses som at EØS-avtalen går foran ILO-konvensjoner hvis det skulle være motstrid," skriver Dag Seierstad.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Multifunksjonshemmede Arne skal ikke lenger dyttes ut på anbudstorget

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert mandag 19. juni 2017 05:37

Straks over sommeren skjer det: Vi flytter makt fra forvaltningen til den hjelpetrengende selv, og skal ikke lenger se anbudsutsettelser som dette:

"Bydel NN ønsker å prekvalifisere leverandører som kan levere et bo- og omsorgstilbud med heldøgns bemanning. Brukeren er en ung mann på 19 år, med diagnosene autisme, epilepsi og psykisk utviklingshemming. Han har behov for hjelp til de fleste dagligdagse oppgaver. Han har utfordrende atferd, men det er til nå ikke blitt vurdert behov for vedtak etter Kapittel 4A i sosialtjenesteloven. Han har hyppige epilepsianfall, slik at han vil ha behov for personale med god kompetanse på håndtering av det. Han er en blid, ung mann.»

Det er eksempler som dette som har gjort at et enstemmig bystyre, på mitt initiativ, har vedtatt at det skal innføres brukervalg på dagsenter-, bo- og omsorgstilbud for utviklingshemmede og andre hjelpetrengende som etter vedtak skal ha dette tilbudet. Ting tar tid, altfor lang tid, å gjennomføre, men straks over sommeren er dette operativt.

For denne gruppen erstattes nå anbud og marked med brukermedvirkning og brukervalg. Vi gir innbyggerne større innflytelse på sine egne liv og i utforming av tjenestene. Forlater kundetenkningen og en forvaltning som i altfor stor grad har en vi-vet-best-hva-du-trenger-holdning, til i større grad å la den hjelpetrengende selv bestemme. Det finnes knapt noen som har bedre kunnskap hva en 19-årig multifunksjonshemmet mann trenger enn han selv og hans pårørende. Derfor ønsker vi å flytte makt fra forvaltningen og til den hjelpetrengende selv og deres pårørende.

Dette blir bra.

Jeg oppfordrer folk til å ta kontakt med meg dersom de får opplevelser eller erfaringer de mener det er klokt at jeg får kjennskap til.

Skal alle med trikken?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 18. juni 2017 05:19

”Alle skal med” sier Arbeiderpartiet, partiet til byrådslederen i Oslo. Det burde Ruter og Bystyret i Oslo etablere som grunnprinsipp for kollektivtransporten i Oslo, skriver Fride Eeg-Henriksen i forbindelse med at bystyret onsdag skal behandle "prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo."

Ruter utarbeidet i mars i år dokumentet "Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo", som et faglig innspill til Kommunens politiske prinsipper for kollektivtransporten med buss og trikk. Tydelige mål om tilgjengelighet og kollektivtransport for alle er her fraværende. Nå er det ”Best mulig for flest mulig” og prioritering av ”de mange” som gjelder. Bussene og trikkene skal fort fram, holdeplasser skal legges ned. Avstanden mellom holdeplasser skal økes. Oslo sies å skille seg ut fra europeiske byer med å ha liten avstand mellom holdeplassene. Idealet er nå 600 meter mellom dem.

Men for folk flest er det da den totale reisetiden fram til bestemmelsesstedet som teller. Det hjelper ikke om trikken kjører fort hvis du må bruke lang tid for å komme til og fra holdeplassene," skriver Fride Eeg-Henriksen blant annet.

Les hele hennes gjesteblogginnlegg nedenfor.

(H)andy Capp Bar

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 17. juni 2017 05:54

Få meter unna «(H)andy Capp Bar» strever en funksjonshemmet beboer seg inn døra til omsorgsboligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne, skriver virksomhetsleder Olav R. Thelle i Kirkens Bymisjon.

"Tenk dere en behandlingsinstitusjon for multifunksjonshemmede personer, et sted á la Emma Hjorth eller Berg Gård. Tenk dere at det inne på det fine institusjonsområdet står et ledig lokale som blir bestemt utleid for at kommunen skal kunne tjene litt ekstra på eksterne leieinntekter. Den nye leietakeren har bestemt seg for å skape en bar – et kunstkonsept – og velger å ta i bruk den historiske og sosiale konteksten i sitt nye pubkonsept. Baren skal hete «(H)andy Capp Bar». Man velger deretter å kalle de ulike avdelingene i baren for «Cerebral parese-rommet», «Downs-rommet», «Ryggmargsbrokks-rommet» og «Vannhode-hullet».

Uteserveringen skal skje rett ved siden av hovedinngangsdøren til de multifunksjonshemmede menneskene som bor på institusjonen. «På (H)andi Capp skal folk komme og drikke seg så fulle at de helt mister kontroll over armer og bein!», forteller eieren og synes konseptet er riktig så morsomt. Få meter unna strever en beboer seg inn døra til boligen sin og håper at ingen av gjestene som morer seg i «Multippel sklerosehagen» legger merke til henne.

Ville kommunepolitikere ha godkjent slik harselering med en utsatt gruppe mennesker i 2017? Ville prosjektet fått støtte fra Kulturrådet? Tydeligvis," skriver Thelle. «(H)andy Capp Bar» er en fiksjon, men konseptet er reelt nok. Thelle viser til at Misfornøyelsesbaren i Storgata 36 i Oslo, nylig ble åpnet med skjenkebevilling fra Oslo kommune, vegg i vegg med hjem for personer som sliter med rus og psykiske lidelser.

Les hele hans tekst nedenfor, under Les mer.

Hafslund: Offentlig eierskap viktig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert fredag 16. juni 2017 05:01

Bystyet vedtok denne uka å kjøpe seg opp i Hafslund ASA slik at dette blir et heleid kommunalt selskap.

Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.

Høyresida i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Mens bystyreflertallet har understreket at offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv har Høyre og Fr.P kun lagt til grunn kremmerperspektivet.

Men det er da tross alt bra at en enstemmig bystyrets finanskomite ved Hafslund-kjøpet undestreker at «komiteen deler byrådets oppfatning av at det er viktig å sikre kommunen kontroll over naturressurser og viktig infrastruktur.»

Les hele mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Festningen til folket

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 15. juni 2017 05:33

Bystyret vedtok i går at Oslo kommune kjøper Myntgata 2. Dette må sees i sammenheng med utviklingen av Akershus Festning.

I dag er Akershus festning, Oslos egentlige gamleby, et avsperret, militært område. En av de rikeste og mest spennende delene av byen vår er et forsvarsanlegg som det ikke fins noen militær begrunnelse for å opprettholde i Oslo sentrum. Forsvaret bør se seg tjent med en mulighet til å skaffe mer tidsriktige og funksjonelle kontorer til sine institusjoner.

I løpet av de neste årene bør festningen åpnes for folk og utvikles som en ny bydel med handel, kultur, boliger og mer. Viktig og spennende byutvikling er allerede underveis i områdene rundt, både i Kvadraturen og på Vippetangen. I Festningsbyen vil man kunne utvikle en gamleby lik det man kjenner fra mange europeiske storbyer. Her er plass til kafeer, butikker, gallerier, leiligheter og barnehager.

Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo. Og i et slikt perspektiv kan Myntgata 2-kvartalet spille en svært viktig rolle.

Det er et klokt strategisk eiendomsskjøp når bystyret i går sikret Myntgata 2 i offentlig eie.

Les mitt bystyreinnlegg nedenfor.

Made in Tøyen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 14. juni 2017 05:41

I morgen lanserer Programkontoret for områdeløftene på Tøyen og Grønland Norges kanskje mest omfattende samling av eksempler og anbefalinger for boligsosiale løsninger. Studien dokumenterer at boligsosiale løsninger er et effektivt politisk virkemiddel for å oppnå sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft, og har en rekke konkrete anbefalinger og foreslåtte pilotprosjekter for Bydel Gamle Oslo, med overføringsverdi til Oslo og Norge. Som det heter i studien:

"Områdeløft handler om å styrke et nabolag og å forbedre levekårene for dem som bor der. Tilgang på gode boliger - sammen med arbeids- og møteplasser - er helt avgjørende for folk på Tøyen og Grønland.

Er du fra Tyskland, Storbritannia, Nederland, Danmark eller til og med Sverige, er deler av studiens innhold velkjent, ja kanskje åpenbart. Men innen bolig er Norge annerledeslandet. Å ta i bruk områderegulering til et sosialt formål, regulere et større område i samarbeid med fremtidige beboere eller ha ambisjon om et stort og velfungerende ikke-kommersielt leiemarked har lenge vært radikalt, på grensen til utopisk i Norge. Denne studien dokumenterer at gode boligsosiale løsninger er innen rekkevidde også her i landet, men krever en en klar visjon og konkrete mål. Nå er tiden innen, og Bydel Gamle Oslo bør gå i front."

Studien anbefaler følgende mål:

Områderegulering for Tøyen med sosial bærekraft som formål

Hovinbyen som referansearena for sosialt bærekraftig bolig- og byutvikling

Utvikling av en profesjonell ikkekommersiell utleiesektor

Overføre erfaringer, replikere og skalere resultater til Oslo og Norge forøvrig

På linken kan du lese utdrag av studien som inneholder forordene, innholdsfortegnelse, oppsummering av anbefalingene og pilotprosjektene.

Forkjøpsrett til leiegårder: Oslo kommune må se på regelverk og praksis

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 13. juni 2017 05:10

Fra Aps og SVs side utfordrer vi nå byrådet til å se på regelverk og praksis vedrører beboeres forkjøpsrett ved salg av leiegårder.

Beboerne i en leiegård kan få mulighet til å kjøpe gården når den selges. Forkjøpsretten utløses når en leiegård selges, og det er kommunen som gjennomfører forkjøpsretten på vegne av beboerne.

Det er viktig at beboerne har en slik anledning til å sikre hjemmet sitt, der boligspekulanter forsøker på å gjøre kjappe fortjenester på folks bolig.

Men jeg ser at loven, og Oslo kommunes egne regelverk, ikke fungerer etter intensjonene når Fredensborg Eiendom og andre boligaktører kjøper opp leiegårder. I de siste årene har det praktisk talt ikke skjedd at kommunen har benyttet forkjøpsretten på vegne av beboerne. Trolig er dette først og fremst en konsekvens av at kommunens regelverk og praksis ikke er tilpasset dagens situasjon på boligmarkedet, hvor bl.a. et av problemene er at aktørene ikke kjøper gårder, men aksjeselskaper. Sist har vi sett problemer både når det gjelder Von der Lippesgate 15 og Maridalsveien 128.

Aps Victoria Marie Evensen og meg selv griper fatt i denne problemstillingen og ber byrådet besvare 14 spørsmål om temaet overfor bystyret.

Les våre spørsmål under "les mer."

Alna Ridesenter: Oslo kommune må sikre økonomien

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 12. juni 2017 05:37

Alna Ridesenter er en stall med rideskole, aktivitetstilbud for barn, helsetilbud med hesten som terapeut, og hestekjøring.

Alna Ridesenter skaper over 138.000 timer med aktivitet for store og små, i året!

62.800 timer med aktivitet for barn og unge i flertall, samt noen voksne/eldre i året.

51.680 timer med ulønnet frivillig arbeid i året.'

6.960 aktivitetstimer som gir større mulighet for den enkelte å lykkes i arbeidslivet.

16.700 aktivitetstimer av ansatte, som videre skaper ca 121.440 timer med aktivitet.

De har åpent hver dag mellom kl 07 og kl 22.

Alna ridesenter sliter med en gjeld på cirka 7 millioner kroner. Hvert år må daglig leder Lene Kragh be Oslo kommune om mer penger til drift. Nå må kommunen rydde. Oslo kommune og bystyret må sørge for at ridesenteret kan få slettet gjeld.

Om normalitet, samvalg og tillit

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert søndag 11. juni 2017 05:44

Det er overraskende hvor sterkt normalitet står som regulerende prinsipp for hvordan velferd fordeles og utøves, skriver Cato Brunvand Ellingsen som nylig har skrevet en masteroppgave (Livet utenfor normalen) med en kvalitativ dokumentanalyse av avslag på søknader om tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven.

"Dette opprører meg. At det er normalitet eller avvik fra normaliteten som styrer om en får hjelp, og ikke de faktiske behovene til den enkelte familie. Dine faktiske behov, helt uavhengig av familiene i husene ved siden av. Jeg lover at jeg skal følge opp dette. For jeg vil ikke ha et velferdssamfunn som tvinger folk inn i et normalitetsdilemma. Jeg vil ha et velferdssamfunn som ser dine problemer som dine problemer.

Jeg tror at forbedringspotensialet ligger i samvalg og tillit. Innen medisin er shared decision making en av de viktigste nye retningene. At lege og pasient sammen, på bakgrunn av kunnskap om hva som er bra og hva som er tilgjengelig finner gode løsninger. Altså sammen. En gjør det i kreftbehandling og knyttet til psykisk helse. Hvorfor skal en ikke kunne gjøre det i tildeling av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven? Altså sammen.

Jeg tror også at dette i større grad må handle om tillit. At tillitsreformer som den vi ser i Oslo ikke bare handler om ledelse, men også om forholdet mellom saksbehandler og deg. At saksbehandler og kommune tør å vise sårbarhet. Tillit innebærer nemlig blant annet at A ikke tar forhåndsregler for å beskytte seg mot Bs mulige misbruk. Vi må tørre å utvikle en offentlig sektor som i mindre grad ser avvik fra en normalitet som inngangsport til tjenester, men som spør deg om hva som er viktig for akkurat deg. Ønsker vi at saksbehandlere skal bruke normalitet som et verktøy i deres portvaktsfunksjon eller skal de være mangfoldssensitiv i sin søken etter muligheter basert på dine verdier, ønsker og behov?" skriver Ellingsen blant annet.

Les mer under "les mer."

Om terror og flyktningstrøm

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 10. juni 2017 05:39

En tydelig Ingebrigt Steen Jensen:"Terroristene har det til felles at de har bodd lenge i landene der de har begått sine ugjerninger. De fleste er faktisk født der – i Frankrike, Tyskland, England, Belgia og Sverige. Ingen av dem har vokst opp i Aleppo, Mosul, Damaskus eller Tripoli så vidt jeg har fått med meg.

Så problemet er kanskje ikke hvor de er kommet fra, men hva de har reist til? At våre vestlige demokratier har undervurdert viktigheten av helhjertet integrering, språkopplæring, skolegang, sysselsetting og årvåkenhet omkring miljøer som kan bidra til radikalisering og ekstremisme. De har vært hos oss lenge, vi har ikke maktet å gjøre dem til våre. Mange av dem har kanskje ikke villet heller, men utenforskap må aldri bli et alternativ. Mange har vært i kontakt i politiet. Sannsynligvis har for få av dem har vært i kontakt med det lokale idrettslaget.

Nå skal vi etterforske oss til trygghet. Kanskje vi heller burde utforske oss til den? Komme i møte, være nysgjerrige, gi flyktninger plass på fotballaget, i rockeklubben, i jeger- og fiskerforeningen. Vekk fra radikale giftspredere, inn i levende lokalsamfunn.

Det er i det minste en interessant tanke. Kan det være – i hvert fall nesten – så enkelt: At de som blir tatt godt i mot, stilt krav til og satset på, utvikler en immunitet mot imamer, og en mottakelighet for mangfold?

Noen vil kalle dette naivt, apologetisk og selvpiskende. Det får så være; nå kommer slike innsigelser stort sett automatisk. Men det handler ikke først og fremst om å plassere skyld for det som har skjedd. Det handler om å plassere ansvar for det som ikke skal skje. Og hvem skal ta det, om ikke vi."

Les hele hans tekst under "les mer."

Fiendtlig arkitektur i Sinsenkrysset: Vegvesenet kjeppjager romfolk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 09. juni 2017 05:06

Sementen under Sinsenkrysset er for meg symbolet på at det i Norge finnes en kjeppjagings-strategi mot rom-minoriteten, skriver Karl Eldar Evang.

"Gjemt bak hygiene-regulativer og forbud mot telting og soving i bil. Det er kjeppjaging som foregår.

Visste du at mange av kampesteinene under Sinsenkrysset i 2013 ble oversprøytet med sement av Statens Vegevesen? Det ble også skiftet ut steiner, fra mindre steiner, til kampesteiner. Det er såkalt fiendtlig arkitektur, sementen er sprøytet for å presse fattige mennesker, særlig folk fra rom-minoriteten, til å lete etter andre steder å overnatte. Overflaten på sementen er skarp og lett å skade seg på. Steinene er så store, at det skal være umulig å rydde seg plass til et soveleie.

Steder å sove eller være, om du er fattig tilreisende og ikke har penger, blir færre og færre i Oslo. Det er for noen år siden innført lovbestemmelse om soveforbud, det vil si at det er ulovlig å overnatte i bil. Samtidig jages folk fra leirer i skogen, om de slår opp telt. Det har du sikkert sett på Dagsrevyen. Telt og madrasser blir da beslaglagt, det vil si kastet.

Overnattingsplasser, toaletter og dusj for fattige tilreisende er det lite av, og politikere passer seg vel for å snakke om det eller gå tydelig inn for slike tiltak. Men folk må ha en plass å ligge om natta i ly for regn og vind. Da jeg var under Sinsenkrysset forleden kveld, så jeg at folk, antagelig med felles innsats, har greid å flytte på kjempesteiner tross sementen og har greid å lage seg sengeplasser for natta. Noen hadde allerede lagt seg for å hvile.

Folk finner nødløsninger," skriver Evang.