EØS: Bastet og bundet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 06. september 2017 05:34

Gjennom EØS har Norge, med store samfunnsmessige konsekvenser, bundet seg til EUs markedsliberale system, skriver Dag Seierstad:

"Vi er bundet til en markedsliberalisme som tar vekk folkevalgt styring på nasjonalt og lokalt nivå,

- som fremmer privatisering

- som i de fleste EU-land svekker fagbevegelsen

- som utvikler nye former for fattigdom

- som øker sosiale forskjeller

Vi er bundet til et EU der nasjonale lover må vike for EU-lover,

- der EU-domstolen svekker faglige retter

- der EU-domstolen er gitt makt til å utvikle EU i stadig mer markedsliberal retning

Også EØS-landet Norge er bundet av en EU-traktat som bare kan endres hvis alle medlemsregjeringene er enige om det.

Hvordan bekjempe den økende ulikheten?

Utfordringen for europeisk politikk er derfor formidabel: De regjeringene som vil gjøre noe med drivkreftene bak sosial ulikhet i Europa, må arbeide for å kvitte seg med den traktatpålagte konkurransen på det indre markedet. Her i Norge må vi ut av EØS. Det er mye enklere, " skriver Dag Seirstad blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Rusavhengige, fattige og syke har også stemmerett

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert tirsdag 05. september 2017 05:09

I sist nummer av gatemagasinet =Oslo slår jeg et slag for at bostedsløse og rusavhengige også må få stemme, selv om det formelle regelverk om legitimasjon, folkeregister og sånt er en utfordring. Har du levd i 10 eller 20 år med rusavhengighet eller psykiske lidelser har du nok ikke først og fremst hatt fokus på til enhver tid å melde bosted til folkeregisteret, når du de facto er bostedsløs. Sertifikat og førerkort er det tvilsomt om du har. Og det er stor sjans for at banken har nektet  å opprette en bankkonto til en bostedsløs rusavhengig, og da har du heller ikke bankkort som legitimasjon.

Valgloven krever at en velger som er ukjent for stemmemottaker skal legitimere seg, og det er et absolutt krav. Legitimasjon kan for eksempel være pass, førerkort eller bankkort med bilde, men du kan også bruke annen type legitimasjon. Legitimasjonen må inneholde velgerens navn, fødselsdato og bilde, heter det i instruksen fra departementet.

Og det er her de rusavhengige får problemer. Men kommunen, valgstyret og valgapparatet kan bidra til at de av byens innbyggere som kanskje aller mest er avhengig av at vi har en fungerende velferdsstat skal kunne velge sine folkevalgte. Det kan skje ved å være noe mer fleksible og rause på legitimasjonskravet.

Kan være at den som skal stemme ikke har et plastkort som oppfyller valglovens legitimasjonskrav, men at summen av det vedkommende legger på bordet oppfyller kravet (TT-kort, legitimasjonskort for å selge =Oslo, korrespondanse med NAV eller offentlige myndigheter osv.) Stemmemottaker skal være smidig. Valgsekretariatet i Oslo kommune har forsikret meg at de f.eks. vil godkjenne legitimasjonskortet til =Oslos selgere om vedkommende i tillegg kan oppgi sitt personnummer.

Det holder ikke å ha med seg en venn eller annen person som kjenner deg. Men som det sies: Har du med deg papirer eller kort som gjør at det kan sannsynliggjøres hvem du er, og viktigst: kan oppgi ditt personnummer, så skal dette gå bra.

Og det opplagte: Ingen blir avvist fordi man er rusa, dement eller noen skulle mene du ikke helt er på høyden. Kommer du deg til valglokalet blir du ikke avvist.

Rusavhengige og fattigfolk er avhengig av at vi har folkevalgte som forstår seg på deres problemer. Derfor er min oppfordring til fagfolk, pårørende og hjelpetrengende: Bidra til at bl.a. rusavhengige får benyttet sin stemmerett.

Velg side for nytt flertall

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 04. september 2017 05:53

"Det går an å bli litt lei av valgkamp. Det går an å gå trøtt av politikerkrangel. Likevel, ingen kommer unna politikken. Arbeid, bolig, helse og utdanning reguleres av politikerne. Sett med fagbevegelsesbriller har mye gått i feil retning med Siv, Erna og det borgerlige flertallet.

Arbeidsmiljøloven er reversert. Flere kan ansettes midlertidig. Det er enklere å få ansatte til å jobbe lengre dager og uker og uten overtidsbetaling. Ti timers dag er bl.a. konsekvensen for ungdom i sommerjobb. Innleid arbeidskraft har fått enda mindre de skulle ha sagt.

Noen har fått det bedre. De rikeste promillen har fått skattelette i hundretusenkronersklassen. Mens de på arbeidsløshetstrygd er fratatt feriepenger og uføre har fått redusert trygd og mista bostøtte. Pappapermen ved fødsel er redusert og likestillingen er satt i revers. Regjeringa kan ikke ta skylda for lavere oljepris, men har gjort altfor lite for å redusere arbeidsløsheten. Forskjellene mellom folk øker.

Et nytt flertall på Stortinget vil bidra til forandring. Derfor oppfordrer vi til å stemme på enten Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt eller Senterpartiet," skriver Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Ladeplass for el-bil i borettslag

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 03. september 2017 05:19

Etter forslag fra SV har et flertall på Stortinget pålagt regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier rett til å etablere ladepunkt for elbil. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.

I denne sammenheng har jeg utfordret byrådet:

«Jeg vil tro at kommunens mål bør være å komme dit at innbyggerne over hele byen snarest har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 volt og 400 volt, og at dette leveres og bekostes av nettselskapet. Hvordan ser byrådet på dette?»

I et svar overfor bystyret skriver byråd Geir Lippestad blant annet:

"Jeg mener at målet for Oslo kommune bør være at det tilrettelegges med egnede ladestasjonsmuligheter slik at flest mulig innbyggere kan bruke el-bil som det foretrukne bil-alternativet i Oslo. Kommunen har ulike virkemidler for å nå et slikt mål, og jeg er opptatt av at det skal skje på en måte som er best for miljøet, er energieffektivt, samfunnsøkonomisk rasjonelt, og brukervennlig for byens borgere.

Jeg mener det er bedre å velge laststyring og smarte ladeløsninger fremfor å bygge ut kapasiteten i nettet. Smarte ladeløsninger som implementerer laststyring er mer samfunnsøkonomisk, vi får en mer effektiv utnyttelse av strømnettet, og derved også lavere nettleietariffer for innbyggerne. Der det er mulig, burde derfor smarte ladeløsninger prioriteres før kapasiteten i nettet utvides. Jeg anser det derfor ikke hensiktsmessig at alle innbyggere har tilgang til nettstasjoner med to forskjellige spenningsnivåer; 230 V og 400 V," skriver byråd Lippestad blant annet. Svaret er utarbeidet sammen med byråden for miljø og samferdsel.

Les hele svaret på linken nedenfor.

Stovner bydel, et eksempel på vellykket integrering

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 02. september 2017 05:20

Tormod Bakke er tydelig om sin bydel, Stovner:

"Jeg er 61 år og har bodd mesteparten av mitt voksne liv nord i Groruddalen. De siste 26 årene på Haugenstua i Stovner bydel. På 1970-tallet bodde det få innvandrere her. Haugenstua-gjengen var beryktet og herjet over hele Oslo sammen med Uranienborg-gjengen på Oslo vest. På 1980-tallet skrev Dagbladet og en rekke andre aviser om de enorme sosiale problemene på Stovner. Rus og kriminalitet florerte. Siden den gang har det vært jobbet meget godt med integrering i bydelen vår. Politikken er gjennomført hele veien fra barnehage til videregående skole. Politi og barnevern har gjort et viktig arbeid, med informasjon og tidlig inngripen før problemene og konfliktene ble for store.

I dag er det innvandrerne som sørger for et normalt liv i en bydel som ellers er dominert av pensjonister, trygdede og sosialklienter. Det er mest innvandrere som er i jobb, både menn og kvinner, og det er stort de som har barn i barnehage og skole. Det er i økende grad de som går i kirke, og de som deltar aktivt i fritidsaktiviteter for ungdom. Dette er veldig tydelig i blokkområdene som der jeg bor, mindre utpreget i områdene med rekkehus og eneboliger. For å beholde et godt og variert bomiljø i Groruddalen, er det viktig at vi beholder denne variasjonen. Ytterligere fortetting med nye blokker er ikke ønskelig," skriver Tormod Bakke blant annet.

"Til tross for at 80 % av barna på skolene har innvandrerbakgrunn har Stovner bydel klart integreringen på en imponerende måte, og både fagfolk og journalister burde komme hit for å lære hvordan det bør gjøres."

Les hele hans artikkel under "les mer."

Andreas Hompland: Ingen modellar er evige

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 01. september 2017 05:16

Det organiserte arbeidslivet er ein berebjelke i den norske modellen som blir unisont hylla.

"Eit godt samfunn kan ikkje fungera som summen av individuelle kjøparar og seljarar på arbeidsmarknaden, og på marknadene for varer og tenester. Det må ha andre mekanismar som gjer noe med dei sosiale fordelingskanalane for inntekt og velferd, og med styrkeforholdet mellom arbeid og kapital, mellom dei mektige systema og den enkelte.

Det organiserte arbeidslivet i Norge kviler på lovar, reguleringar og tilsyn. Den andre sida er etablerte og kyndige forhandlingsapparatet  mellom velorganiserte partar i arbeidslivet, i trepartsamarbeid med statsmyndighetene. Men toppar må ha eit fundament for å vera solide og ha styrke til å gjera jobben sin. På arbeidstakarsida betyr det eit organisert grunnplan som har innsikt, kunnskap, trygghet og tillit til sine tillitsvalde.

Denne sida av den norske modellen er det krefter som vil undergrava. Dei ser fagorganisasjonar som heft og plage for bedriftene, men også for tilsette som vil vera meir fleksible, produktive og tilpasningsvillige. Deira ideal er amerikansk-inspiserte og reine marknadsmodellar med stort armslag, men der folk flest er uorganiserte og livredde for å falla gjennom og hamna som usikre lausarbeidarar.

Sjølve den norske modellen står ikkje på dagsorden som stridspunkt ved valet om eit par veker, for den er alle for - i ord. Men i praksis står det om modellens framtid dersom stadig nye bitar av den blir tona ned i det organiserte arbeidslivet."

Andreas Hompland er tydeleg. Les heile hans tekst under "les mer."

Velferdsetaten: Ingen nye rutiner for samkjøring av alenekjørere i TT-tjenesten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 31. august 2017 05:48

For noen uker siden hadde jeg et blogg-oppslag under overskriften: TT: Samkjøring i strid med kommunens vedtak?

Olav Eilifsen, far til funksjonshemmede Ruben, skrev da blant annet:

"«Vi har funnet ut at Samres har innført nye retningslinjer for sjåførene vedrørende alenekjørere fra 1. august - uten at noen brukere er informert. Ifølge mine informasjoner er sjåførene nå pålagt å samkjøre andre brukere med alenekjørere og se bort i fra vedtakene om alenekjøring.

Dette er totalt uakseptabelt. Det er selvsagt gode grunner til at enkelte brukere har fått egne vedtak om at de skal være alenekjørere. Noen har medisinske begrunnelser, mens andre kan være for utagerende til å reise med andre brukere."

Helena Semb, seksjonssjef Juridisk seksjon/TT-seksjonen, Velferdsetaten skriver blant annet: "Det er ikke riktig at det har kommet nye etningslinjer fra Samres som omhandler alenekjørere. Denne gruppen har alltid kjørt alene, og skal fortsette å kjøre alene. Det er altså ingen endring i praktiseringen av dette.

Velferdsetaten har ansvaret for å administrere TT-ordningen i Oslo kommune, mens Samres utfører planlegging og kjørekontortjenestene for kommunen. Vi antar at saken beror på en misforståelse. Samres har verken sjåfører eller biler. Det var en revidering av en sjåførinstruks fra transportør Oslo Taxibuss, og ikke nye retningslinjer fra Samres dette handlet om. I instruksen står det at sjåførene må følge den planlagte reiseruten, herunder samkjøre i følge planen, også i de tilfellene alenekjørere er satt opp på samkjøring. Bakgrunnen for denne beskjeden til sjåførene er at noen svært få alenekjørere samkjøres med kjente personer – forutsatt at både bydel og foresatte (som regel foreldre) har godkjent slik samkjøring. Dette unntaket gjelder per i dag for kun syv personer i Oslo, og er som nevnt godt gjennomtenkt og godkjent av ansvarlige representanter for de aktuelle brukerne.

Vi ser at det er mulig å feiltolke instruksen transportøren sendte til sine sjåfører, men dette handlet altså om å gi sjåførene beskjed om at det finnes en håndfull «alenekjørere» som kan samkjøres i enkelte tilfeller, og at sjåførene skal forholde seg til meldingene fra planleggingskontoret."

Les hele kommentaren fra Velferdsetatens Helena Semb under "les mer."

Ergoterapi: 2 års ventetid på hjelp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 30. august 2017 05:09

Bente Soløst skriver jeg til meg:

«Jeg ønsker å informere deg om at det er uholdbar lang ventetid på å få ergoterapitjenester i min bydel som er Søndre Nordstrand.

Jeg har sykdommen ME og søkte om ergoterapi for å søke om hjelpemidler i januar 2016. Jeg står fortsatt på venteliste etter 1 1/2 år. Jeg har etterspurt noen ganger hva som skjer og om jeg snart får hjelp, sist i april i år. Da får jeg til svar at de har lang venteliste og ikke kan svare på når jeg får hjelp. Dette anser jeg som uholdbart.

Da er du informert og kan velge om du vil gjøre noe mer ut av saken.»

Parallelt fikk Ergoterapeutforbundet dette nødropet fra Sunnaas Sykehus: "Hei! Jeg var i kontakt med bydel Søndre Nordstrand i forbindelse med behov for hjemmebesøk og vurdering av rullestol. Da dette ikke var en hastesak fikk jeg beskjed om at de har en ventetid på ca 1 (!)  år! Syntes dette er helt forferdelig i forhold til de som bor der og har behov for bistand. Er dette en sak som burde vært meldt videre til forbundet for eksempel? For 1 år ventetid kan man jo ikke akseptere når noen har behov for bistand."

John Abelsen Holdal, Seksjonsleder for Hverdagsmestring i bydelen bekrefter at sånn er det: «Ergoterapitjenesten i bydelen har en ventetid på mellom 1,5 og 2 år på de sakene som har lavest prioritet. Vi benytter prioriteringsnøkkel som benyttes av de fleste andre bydeler i Oslo kommune.

Ergoterapitjenesten har hjemmel for 2,4 årsverk per tiden. I tillegg formidles en stor del enklere hjelpemidler via innsatsteam og hverdagsrehabilitering hvor vi har ergoterapeuter i 1,2 årsverk.

Per 01.07.2017 har vi 98 saker på venteliste."

Jeg tror ikke situasjonen i bydel Søndre Nordstrand er så annerledes enn i de andre bydelene.

Jeg har spurt Ine Ulven, hovedtillitsvalgt for Norsk Ergoterapeutforbund i Oslo kommune om situasjonen på bynivå, og hennes svar ligger under "les mer."

Hvordan er situasjonen for tilgang til fysio- og ergoterapitjenester i andre bydeler? Hva er fagfolks vurdering? Og ikke minst: hva sier de hjelpetrengende?

Byrådets plan for å øke med 500 stillinger i bydelenes hjemmetjenester er et av svarene på denne situasjonen, og der tror jeg det er viktig å ha fokus på å styrke fysio- og ergoterapitjenestene.

Gratis praktisk hjelp til eldre i Tøyen-området

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 29. august 2017 05:43

Hyggelig initiativ fra ungdommer på Tøyen:

Som de skriver:

«Kjenner du noen eldre mennesker? Vi er en gruppe hyggelige, stolte og engasjerte ungdommer fra Bydel Gamle Oslo. Vi har bestemt oss for å yte vårt beste til eldre mennesker på Tøyen.

Vi vil gjerne komme i kontakt med eldre mennesker som trenger hjelp til diverse gjøremål og oppgaver som for eksempel; en tur ut i nærområdet, flytting, rydding og lignende. Dette er noe vi gjør for dere med stolthet og glede uten at det koster dere noe! Dette er fordi dere fortjener det, og fordi det er gode oppgaver å utføre for ungdom i Bydel Gamle Oslo.

Tjenesten er gratis og helt uforpliktende for de eldre, men ungdommene får betalt fra kommunen, som finansierer prosjektet som en del av områdeløftet på Tøyen.«

«Alt barnebarn kan gjøre for besteforeldrene sine, kan vi gjøre», lyder beskjeden fra Ungdomsbasen Tøyen. Ungdommene hjelper eldre, men sliter med å få nok oppdrag.

Arbeidsleder Majid Ziraksazer følger ungdommene tett, og er ofte med på besøkene til de eldre for å hjelpe til. Han arbeider også mye med å nå ut til flere, gjennom å dele ut og henge opp plakater, men sier at det ikke er lett. — Vi vet jo at de er der ute, eldre som gjerne kunne trengt en hjelpende hånd, enten det er i hverdagen eller en kortere periode av livet. Men det virker som om terskelen er høy for å ta kontakt med oss, og det ønsker vi å endre på, sier Majid til Vårt Oslo.

— Prosjektet er en vinn-vinn-situasjon for både ungdommene og de eldre. Min erfaring er at med en gang jeg forklarer til de eldre hvor givende dette prosjektet er for ungdommene, så sier de lettere ja, sier Majid. — Gjennom jobben får ungdommene en bedre forståelse for arbeidslivet, og hvordan det er å være voksen, og ikke minst et innblikk i eldre menneskers liv. De lærer seg om ulike utfordringer, om respekt, og får føle seg stolte og nyttige.

Spennende initiativ, som jeg heier på.

USAs mottrekk mot Russlands nye atomubåter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 28. august 2017 05:01

Det er vanskelig å vite om det er lagt press på Norge for å anskaffe de nye flyene og basevalg, men det er langt fra usannsynlig, skriver NRK-journalist Bård Wormdal.

"Andøya har en lang historie med etterretningsvirksomhet, hemmelighold og usanne historier. I juni 1962 la kabelleggingsfartøyet Bullfish i all hemmelighet 50 kilometer sjøkabel fra land med en 500 meter lang antenne ytterst for å ta inn lyd fra mikrofoner på bøyer langt ut i havet. Sjøforsvarskommando Nord-Norge annonserte skyteøvelse i havet vest for Andøya. Det var bare tull. Formålet var å holde operasjonen hemmelig. Regjeringa med statsminister Einar Gerhardsen i spissen godkjente kabellegginga som et rent «vitenskapelig prosjekt»," skriver han, og vi kjenner dette fra Ikkevold-redaksjonens avsløring av SOSUS-anlegget.

"Norge kjøper en ny generasjon antiubåtfly for Barentshavet, og nordlige områder og basen flyttes fra Andøya til Evenes til voldsomme lokale protester. For to år siden mente et offentlig oppnevnt utvalg at Norge ikke hadde råd til å kjøpe nye fly. Norge har hatt et lite omtalt tosidig samarbeid med USA ved siden av NATO-samarbeidet om overvåking og etterretning i nord helt siden 50-tallet.

Er de nye flyene i hovedsak et amerikansk mottrekk mot de nye russiske atomubåtene som truer amerikanske storbyer? Kan flyene øke den militære spenningen i våre områder? Det er vanskelig å vite i hvor stor grad dette er et amerikansk eller norsk prosjekt, og om det kan være strid mellom amerikanske og norske interesser," skriver Wormdal.

Les hele hans artikkel på linken.

Krigshovedkvarter til salgs

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 27. august 2017 05:30

Byrådet foreslår overfor bystyret at Oslo kommune selger – til Statnett – det gamle krigshovedkvarteret til kommunens sentraladministrasjon for kr. 400.000. Det tror jeg er klokt.

Oslo kommune har siden 1965 eid og disponert dette anlegg i en fjellhall i tilknytning til Smestad transformatorstasjon i Smestadfjellet.

Statnett SF er eier av omkringliggende fjellhaller og er eneste reelle mulige kjøper av anlegget både på grunn av beliggenhet og av sikkerhetshensyn.  Inngangen til selve anlegget ligger ca. 100 meter inn i fjellet før man kommer til Statnett SFs anlegg «Smestad transformatorstasjon».  Anlegget har en samlet grunnflate på ca. 1 050 kvm, og er en betongkonstruksjon med ca. 525 kvm grunnflate i to etasjer. Anlegget ligger ca. 45 meter under overflaten.

Men dette er jo ikke det eneste fjellanlegget Oslo kommune disponerer, og som har stått tomt i mange år.

Ta f.eks. fjellanlegget under Holmenkollbakken. Tyskerne bygde ut første del av anlegget under krigen som hovedkvarter for flystyrkene i Norge og Finland. Det ble så brukt som alliert hovedkvarter rett etter krigen og deretter tatt i bruk av det norske forsvaret. Fra 1954 ble Holmenkollen norsk luftforsvars-hovedkvarter. I 1972 ble Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) opprettet og plassert i Holmenkollen-anlegget, hvor det var i 15 år. I 1987 ble så anlegget tatt over av Heimevernet, som hadde områdekontor for noen HV-områder og lager i bygningene oppe på bakken. En mindre del av fjellanlegget ble det "hemmelige" krigshovedkvarteret for SOFA, Stor-Oslo Forsvarsavsnitt.

Oslo kommune disponerer i dag det tomme 5-etasjers fjellanlegget i Holmenkollen. Gradvis forfaller det mer og mer. På det meste jobbet 100 mennesker her inne. Kommunen bør snarest mulig kvitte seg med Holmenkollen-anlegget til noen som kan benytte det til fornuftige formål. Om nødvendig: gi det bort.

Oslo: Ny beboer- og pårørendeundersøkelse i boliger til personer med utviklingshemming og tilsvarende behov for bistand

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 26. august 2017 05:32

Nå foreligger den siste beboer- og pårørendeundersøkelsen i boliger til personer med utviklingshemming og tilsvarende behov for bistand i Oslo. Og undersøkelsene gir kommunen viktig kunnskap for hvordan man kan skape enda bedre tilbud.

Oveordnet sett er det gode tall: Samlet sett svarer 88 prosent av beboerne at de alt i alt er fornøyd med hjelpen de får, mens 74 prosent av de pårørende sier de er «enig» eller «helt enig» i påstanden «Alt i alt er jeg fornøyd med tjenesten min nærstående mottar.»

I forhold til forbedringspunkter merker jeg meg særlig: De fleste beboerne sier at de får hjelp til det de ønsker (88 prosent) og at de er fornøyd med hjelpen de får. De pårørendes svar er litt mer delte, men et flertall mener deres nærstående får den hjelpen de trenger (66 prosent). En del av beboerne har mange ansatte å forholde seg til, og både beboere og pårørende kommenterer at den hjelpen beboerne får varierer med de ansatte. Pårørende påpeker at det er god fagkompetanse mange steder, men at opplæringen av nyansatte kan bli bedre, og at det er behov for mer kunnskap om den enkelte beboer. Bare litt over halvparten av pårørende til beboere med individuell plan mener planen blir fulgt opp i hverdagen (56 prosent). Flere pårørende opplever at det er de selv som holder oversikt og følger opp det som er viktig, og de er bekymret for hva som vil skje når de ikke lenger kan gjøre dette.

Her har bydelene og den enkelte institusjon en jobb å gjøre.

Kinomangfoldet trues

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 25. august 2017 05:10

"Regjeringen foreslår å avskaffe konsesjonskravet for kinoer. Dermed kan vi se slutten på over hundre år med det særegne norske kinosystemet.

Opphevelsen vil også, en gang for alle, medføre at det ikke lenger kan settes noen som helst krav til bredde og kvalitet i kinoenes repertoarer.

Kinobransjen blir stadig mer dominert av multinasjonale selskaper med maksimalt fortjeneste som eneste motiv. Deres nyvunne frihet må ikke gå på bekostning av ytringsfrihet og ideelle filmkulturelle og kunstneriske målsettinger. Når myndighetene avregulerer tar de også på seg et større ansvar for å sørge for at det fortsatt finnes kinoer som har bredde og mangfold som viktige retningslinjer for sin virksomhet," skriver Jon Iversen, daglig leder i Norsk Filmklubbforbund, blant annet.

Les mer under "les mer."

Hjelpetiltak: Automatisk fornyelse

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 24. august 2017 05:38

«Min datter oppdaget at parkeringsoblaten hennes går ut 31. desember. Var i kontakt med Bymiljøetaten. Det viser seg at det ikke er noen automatikk i fornyelse. Hun må starte helt fra starten igjen med legeattester og bevisførsel. Helt utrolig at hun må sannsynliggjøre sitt behov for bil overfor Bymiljøetaten i Oslo når hun kjører rundt i en bil som NAV har finansiert, basert på hennes sykdom og attestene fra nevrologene på Ullevål."

Dette skriver en far til meg. Jeg skjønner veldig godt hans reaksjon. Hans datter lider av spinal muskel atrofi type III, en progressiv muskelsykdom som i hennes tilfelle gjør at hun har vanskelig for å gå (sliten etter 50-60 meter i henhold til legeattest) og har dårlig balanse, hvilket gjør at hun faller lett og ganske hyppig på glatt eller ustøtt underlag. Hun har da vanskelig for å komme seg opp igjen.

Det er krevende å være syk eller funksjonshemmet, og offentlig forvaltning gjør det ikke nødvendigvis lettere. Er man for eksempel blind, har et bein mindre enn oss andre eller Downs syndrom kan man – dessverre – være relativt trygg på at sånn vil det være resten av livet.

Det burde da være unødvendig at man med jevne mellomrom påfører dem merarbeidet med å dokumentere at tilstanden, og dermed hjelpebehovet, er uendret. For disse bør f.eks. TT-kort eller parkeringsoblat fornyes automatisk. Eller at kommunen sender et standardbrev, som vedkommende kan underskrive på og returnere: «Vi ser at gyldighetstiden for din parkeringsoblat går ut om 3 måneder. Dersom din tilstand og behov er uendret fornyes parkeringstillatelsen automatisk for 3 år. Vi ber deg bekrefte med din underskrift på vedlagte egenerklæring at tilstanden er uendret, og returnere dette til oss. Ha en god dag videre, og ta gjerne kontakt om det er annet vi kan bistå med.»

Det ville være å kombinere to gode mål: effektivisere offentlig sektor, og samtidig gi bedre tjenester til innbyggerne.

Ulovlig romavlytting i Velferdsetaten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 23. august 2017 05:11

Jeg har fått en anonym henvendelse fra en ansatt på rustiltaket Prindsen i Velferdsetaten. Her heter det blant annet:

"Jeg skriver til deg, er litt engstlig, og tør ikke gjøre det med navn av frykt for følgende dersom det skulle komme frem at jeg har skrevet til deg.

24. eller 25. juli legger en ansatt på avdelingen merke til en mobiltelefon som ligger på bordet under et vaktskifte. Denne telefonen er det flere som har lagt merke til tidligere, viser det seg nå. Hun ser litt nærmere på denne telefonen og ser at den står på opptak av samtalen i rommet. En tar bilde av displayet som viser at den hadde stått på opptak i omtrent ett kvarter. Etter hvert finner de som er tilstede ut at dette er telefonen til teamleder. En ansatt tar den med til teamleder, spør hva hun holder på med og krever at hun straks sletter opptaket. Teamleder nekter å slette opptaket, tar telefonen og forsvinner fra arbeidsplassen. Vi sitter igjen med spørsmål om hvem som står bak dette. Er det arbeidsgiver på et eller annet høyere nivå, eller er det teamleder."

Sånn kan vi ikke ha det.

Jeg har sendt fram to spørsmål jeg ber byrådet avklare:

- Hvordan har ledelsen i Velferdsetaten forholdt seg til de forhold som beskrives i brevet?

- Avlytting er et straffbart forhold. Hvilke skritt har Velferdsetaten tatt i den forbindelse?

Se brevet på link nedenfor.