Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 05. oktober 2018 05:31

Byråd Inga Marte Thorkildsen om barnevernet:

"Barnevern er noe av det mest kompliserte vi driver med i Norge. Risikoen for å gjøre feil er stor. Og nettopp derfor trengs det ydmykhet - på begge sider. Hos barnevernet selv, og hos kritikerne.

For noen få år siden opplevde en gutt jeg kjenner, med kurdisk bakgrunn, at lærerne reagerte på det de mente var piskemerker på ryggen hans. De meldte raskt sin bekymring, og barnevernet dukket opp på skolen uten at han visste at de kom. Barnevernet tok tenåringen med seg til sykehuset hvor han ble undersøkt i alle kroppens hulrom. Han fikk ikke kontakte sin mor, og forteller i ettertid at det han fryktet aller mest var at legen skulle være «like dum som barnevernet og lærerne». Legen på sykehuset så heldigvis raskt at guttens «piskemerker» i realiteten var strekkmerker. Gutten fikk gå hjem, skadet for livet i sin tro på at barnevernet vil godt.

Omtrent samtidig med at dette skjedde tok ei ung jente i tenåra kontakt med meg på Messenger. Hun satt i en barnebolig et sted i Nord-Norge, med diagnosen Asperger. Hun var dypt fortvilet, opplevde at ingen voksne ville høre på HENNE. På MSN fortalte hun meg at hun ble utsatt for mishandling og overgrep av begge sine foreldre. Symptomene ble forvekslet med Asperger. Hun ble mer og mer desperat.

Selv er jeg blitt mer og mer sikker på to ting:

For det første at vi må søke råd hos barn og unge som selv har erfaringer med systemene. Hva funker og hva funker ikke, sett fra dem? Hva er deres råd til systemene, og hvordan kjennes det å være et barn i systemer som er laget av voksne, som i stor grad snakker med voksne? For det andre: vi må forebygge! Jo mer ressurser vi bruker på å hjelpe familiene i tide, allerede fra svangerskapet av, og ikke sende dem hit og dit som pakkepost, men hjelpe helhetlig, med respekt og over tid, jo bedre vil hjelpa fungere," skriver Inga Marte Thorkildsen blant annet.

Les hele hennes tekst nedenfor.

Badeland på Økern: Ikke aktuelt å frafalle kravet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 04. oktober 2018 05:39

På Økern planlegger Steen & Strøm et nytt kjøpesenter på 60.000 kvadratmeter.

I godkjennelse Oslo kommune har gitt for å starte byggingen av Økernsenteret er det rekkefølgebestemmelser. Rekkefølgebestemmelsen lister opp en del krav kommunen har til utbygger, som veier og infrastruktur som skal bygges for at senteret skal ferdigstilles og åpne. Et av kravene er at badeland skal være på plass.

Utbyggeren ønsker nå å ta ut denne rekkefølgebestemmelsen slik at de ikke trenger å bygge et badeland. I et brev til byråd Hanna Marcussen skriver advokatfirmaet Schjødt på vegne av Økern Sentrum at de vil vurdere alternativ bruk for tomten som er avsatt til badeland.

Jeg synes advokatfirmaet er noe dristig når de skriver: «Som nevnt i møtet har utbygger allerede bekreftet at kommunen ikke har behov for bad, se vedlagte referat av 23. desember 2016. EBY har bekreftet at bad som rekkefølgekrav ikke hensynstas i en utbyggingsavtale.»

Planene for nytt Tøyenbad og det nye badeland på Økern henger tett sammen. Dimensjonering av Tøyenbadet er tilpasset at det kommer nytt badeland på Økern. For SVs del er det derfor helt uaktuelt at kommunen skal frafalle krav om badeland som en del av det nye Økernsenter-konseptet.

Vil du noe skal skje, nedsett en komite

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 03. oktober 2018 05:00

Shahram Ariafar er en aktiv kar, og en god lobbyist. Og han oppnår resultater. Om du skal følge hans eksempel: Dersom du ønsker å få fokus på et bestemt saksområde i bydelen din bør du lobbe overfor bydelspolitikerne for å få satt ned en arbeidsgruppe bestående av politikere, brukermiljøer og administrasjon. Bydelsutvalgsmedlemmene kan jo vanskelig argumentere mot at man får mer kunnskap.

Shahram skriver: "Etter en lang prosess, mye lobbying og ekstraordinært press på politikere og administrasjonen på bydel Sagene er jeg nesten i mål. Det er det opprettet en arbeidsgruppe som skal undersøke situasjonen til utviklingshemmede og tjenester de mottar i bydel Sagene. Jeg skal lede gruppen som består av to politikere (inkludert meg selv), en fra rådet for funksjonshemmede i bydelen og en fra administrasjonens ledelse. Dette kan betyr veldig mye for Sagene og andre bydeler i Oslo.

Jeg setter stor pris på forslag om hva jeg skal prioritere, hva jeg skal ha fokus på, osv. Alt hjelp mottas med stor takk."

Hans Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og mobilnummer 400 38 338.

Og sånn som dette kan man jo også få i gang i andre bydeler og på andre saksområder.

Ikke lett med pasienttransport til jobb og skole

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert tirsdag 02. oktober 2018 05:28

Line Soggiu og Maria Ødegaard skriver:

"Når man trenger pasienttransport til og fra behandler, blir dette bestilt av behandler. Turen skal bekreftes på telefon til Pasientreiser (et statlig selskap i regi av helseforetakene) av pasienten senest kl. 13 dagen før.  Transporten blir utført av taxiselskaper, etter anbud. Per i dag utføres tjenesten av Norges taxi.

Avtalen innebærer at taxien kan hente pasienten til behandling så mye som 45 min før avtalt tid. Pasienten kan også hentes 45 min etter avtalt tidspunkt etter behandling.

Det blir unødvendig stort fravær på jobb og skole da man kan gå glipp av så mye som 3 timer av en ordinær dag. Da dette ikke er noe man får vite på forhånd, er det umulig å avtale noe med arbeidsgiver og skoleplass. Man får ingen melding om når taxien kommer, noe som gjør at man ikke kan etterlyse taxien før etter avtalt oppmøtetidspunkt.  Denne ordningen gjør det umulig å legge behandling i etterkant av jobb og skole, da man risikerer å måtte stå utenfor stengte behandlingslokaler i 45 min, uansett vær.

Pasienttransport er i utgangspunktet noe som blir innvilget grunnet fysiske eller psykiske utfordringer med å ta seg til behandling. Det medfører unødvendige plager for pasienten som da må stå ute i opptil halvannen time per gang. Ettersom pasientreiser har begrenset åpningstider, er det tidkrevende og komplisert å komme i kontakt med dem for å bekrefte reisen, samt etterlyse taxi ved forsinkelser.

Dette er utelukkende et problem som har oppstått i forbindelse med utforming av kravsrett til anbud. Da andre taxiselskaper kan møte på fem til ti minutter i Oslo, er det rart at Pasientreiser har avtale om at de kan møte 45 min før eller etter avtalt tidspunkt."

Hva er andres erfaring og hva sier Pasientreiser?

Simon Malkenes: Tillitsmannen 2.0

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 01. oktober 2018 05:37

Simon Malkenes skriver:

"Mange spør meg hvordan jeg ble engasjert i skolepolitikk. Svaret er at jeg litt tilfeldig ble tillitsvalgt på Ulsrud Videregående Skole skoleåret 2008/9.

I løpet av dette året opplevde jeg lovbrudd, maktmisbruk og at skoleledelsen trakkasserte, mobbet og hengte ut de de skulle lede og samarbeide med. Og jeg opplevde at denne adferden ble belønnet av Utdanningsetaten og at den derfor gav karrieremuligheter for de som var villige til å gå lengst og til å ta størst risiko.

Som tillitsvalgt dokumenterte jeg alt. Teksten Tillitsmannen er dokumentert med ca 500 eposter, møtereferater og annen dokumentasjon. Jeg satte det sammen til mitt første manus om skole og skolepolitikk. Men jeg forkastet det og skrev Bak fasaden i Osloskolen (2014) i stedet. Manuset er derfor upublisert.

Likevel, det er høyaktuelt fordi det viser holdninger og adferd som i disse dager diskuteres i media. Etter Bak fasaden i Osloskolen har jeg fått enormt mange henvendelser der lærere og rektorer forteller om lignende opplevelser. Deler av dette har jeg samlet i min nye bok «Det store skoleeksperimentet» som kommer 22. oktober.

Men det begynte med Tillitsmannen for ti år siden," skriver Simon Malkenes.

Les hans manus nedenfor.

Ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert søndag 30. september 2018 05:45

Byrådet har vedtatt av ny kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune, og som byrådet skriver: «Kommunikasjonsfeltet har endret seg mye de senere årene - det samme har innbyggernes forventninger til kommunikasjon med kommunen. I saken foreslås en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til å øke kunnskapen om kommunens samfunnsoppdrag og rolle som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Kommunikasjon er et vesentlig virkemiddel for måloppnåelse. Strategien omhandler både ekstern og intern kommunikasjon og gjelder for byrådsavdelingene og underliggende virksomheter.»

Kommunikasjonsstrategien har følgende mål:

- Oslo kommune er én aktør og kommuniserer helhetlig, åpent og profesjonelt

- Innbyggerne kjenner og har tillit til Oslo kommune

- Bidra til at ansatte har tilhørighet til Oslo kommune som arbeidsplass

Kommunikasjonsstrategien peker på fem hovedgrep:

- Ny felles visuell identitet for Oslo kommune

- Innbyggerorientering og medvirkning

- Styrke internkommunikasjonen

- Kommunikasjon integreres i beslutnings- og arbeidsprosesser

- Styrke et felles drifts-/ kompetansemiljø for kommunikasjon

Synspunkter? Innspill?

Hemmeligheter....

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 29. september 2018 08:57

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på oppdrag fra Solberg-regjeringen publisert et interaktivt kart over Forsvarets installasjoner og anlegg landet over. Kartet inkluderer også de strengt hemmelige og skjermingsverdige forsvarsanleggene, herunder anlegg som tidligere ikke har vært kjent for offentligheten. Reaksjonene er mange og sterke.

Selv har jeg en fengselsdom på et år, hvorav 60 dager ubetinget, fordi jeg for noen år siden skaffet meg den samme informasjon fra åpne kilder. Statsministerens kontor truet oss f.eks. skriftlig med straffereaksjon dersom vi i Ikkevoldredaksjonen offentliggjorde hvor regjeringens krigshovedkvarter ligger.

Flaggkommandør Jacob Børresen skriver: "Det kan være interessant å sette denne saken inn i et historisk perspektiv. Jeg var, sammen med Finn Lied, rettsoppnevnt sakkyndig i saken mot sju medarbeidere i Folkereisning mot krigs avis Ikkevold i 1984. Forsvarssjefen hadde anmeldt dem, og de var blitt tiltalt for, spionasje ved å ha offentliggjort beliggenheten til en lang rekke forsvarsanlegg, etterretninsstasjoner, sambandsinstallasjoner, radarstasjoner over hele landet, inkludert SOSUS-anlegget på Andøya. Strafferammen var 20 år! Folkereisning mot krigs formål var å gjøre lokalbefolkningen i området rundt stasjonene/installasjonene oppmerksomme på at de i krig ville være bombemål, og at de dermed ville reise seg i protest mot anleggene. Det skjedde jo ikke.

Lied og jeg avviste anklagene på alle punkt unntatt ett, SOSUS-stasjonen. På de andre punktene mente vi at stasjonene beliggenhet var så allment kjent at det ikke kunne betraktes som spionasje å offentliggjøre den. Derimot dreide det seg klart om brudd på fotoforbud osv. Men da til helt andre strafferammer. De ble dømt for å ha røpet SOSUS-stasjonen, men Høyesterett opphevet senere dommen. Forsvarerne greide nemlig å sannsynliggjøre at Sovjet kjente til stasjonens beliggenhet, og slik norsk lov er utformet, kan du ikke dømmes for spionasje for å ha røpet noe som beviselig allerede er kjent (jeg er ikke jurist, så ta høyde for at dette er upresist beskrevet).

Kan det være slik at bare formålet med å røpe sikkerhetsbelagt informasjon er aktverdig, og beslutningen om å røpe den er fattet av kompetent myndighet, så er det i orden? Ref. f eks beslutningen om å slippe Treholt inn som elev ved FHS når man var sikker på at han var spion, ja nettopp derfor, fordi man da kanskje kunne få samlet konkrete bevis mot ham? Det kan virke slik. Og om det er tilfelle, er jeg usikker på hvor klokt det er, hvilke signaler det sender, og om det ikke bidrar til en uheldig sikkerhetskultur i hele statsforvaltningen som kan få ubehagelige følger vi i dag ikke overskuer. Og så var det dette med Kong Salomo og Jørgen Hattemaker da."

Jordmortilbudet styrkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 29. september 2018 05:47

Det rødgrønne flertallet i Oslo bystyre vil i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Tidlig innsats begynner allerede fra svangerskapet av. Flere jordmødre handler om å sikre alle kvinner reell valgfrihet, sikre at de har mulighet til å ta informerte valg, og styrke kunnskapen om egen kvinnehelse og reproduktive rettigheter. Jordmødre er særlig viktige tillitsbyggere inn i miljøer som har sporadisk eller lite kontakt med kommunen. Oslo er som kjent en delt by på mange områder. Vi må dermed se jordmødrenes rolle i et kvinnehelse- og levekårsperspektiv.

Oslo har over mange år hatt en stor mangel på jordmødre for å gi god og trygg svangerskaps- og barselomsorg. Byrådet har gjennomført den første kartleggingen av jordmorsituasjonen i alle bydelene i Oslo. Kartleggingen avdekket at Oslo manglet om lag 50 jordmødre.

Derfor satser byrådet nå stort på å få på plass flere jordmorårsverk i kommunen. Allerede i revidert budsjett for 2018 ble det derfor gitt midler til å ansette 8 nye jordmorårsverk.  I budsjettet for 2019 foreslås det midler for å ansette 10,6 jordmorårsverk. Det rødgrønne flertallet vil dermed i løpet av ett år ha bidratt til 18,6 nye jordmorårsverk.

Les mitt innlegg fra bystyrebehandlingen denne uka under "les mer."

Sykehjemsmat i Oslo: Levering to ganger i uka, vakumpakket og må varmes opp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 28. september 2018 05:16

I sommer har vi igjen hatt mediefokus på ernæring på sykehjem, aktualisert med et eksempel fra Sørum kommune som har opprørt mange. Som det het i Dagbladets artikkel: «Sørum kommune har nylig lagt ned kjøkkenet på Sørum sykehjem. Nå skal de ikke lenger lage varm mat til egne beboere og andre eldre i kommunen, men få langreist mat fra Bergen. Den er vakuumpakket og kald, og må varmes opp av de ansatte.»

Eksempelet fra Sørum kunne like gjerne vært fra sykehjem i Oslo. Hovseterhjemmet – som driftes av Unicare – er at av flere sykehjem i Oslo som får middagsmaten levert fra Matvarehuset i Bergen, et underselskap av Fjordland. Maten blir levert fra Bergen to ganger i uka og blir varmet opp lokalt.  Dette er ikke er godt nok. Men politisk ledelse den gang prioriterte ikke lokalt kjøkken i nybygget, og anbudsavtalen fra 2014 hadde heller ikke dette som et kvalitetskrav eller inne i de økonomiske driftsrammer.

Dette tema diskuterte vi i bystyret nå på onsdag. Les mitt innlegg under "les mer."

Oslo: Demensomsorgen må styrkes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 27. september 2018 05:21

Bystyret har diskutert demensomsorgen i Oslo, på initiativ fra Fr.Ps Aina Stenersen. Det er så bra at Aina Stenersen er engasjert i demensomsorgen i Oslo.

Men kvalitet og dimensjonering av botilbud for dem med demens er selvsagt ikke avhengig av hvorvidt tilbudet drives av det private og kommersielle Unicare eller av Oslo kommune. Eller krav om at tilbudet gis på en spesiell adresse.

Det er fagfolka som gjør jobben, og representerer kvaliteten, uansett hvem som betaler lønna deres. Løsningen for Manglerudhjemmet må sees i sammenheng de øvrige utbygginger av demensomsorgen i Oslo.

For demensomsorgen er så mye mer enn Manglerudhjemmet. Det har skjedd mye siden Fr.P. satt med eldrebyråden.

Det aller viktigste er kanskje demens-teamene: Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren. I løpet av fjoråret etablerte alle bydeler egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.I den sammenheng er det et viktig mål at Oslos hjemmetjenester innen utgangen av neste år skal være styrket med 500 stillinger i tjenestene som er viktigst for at folk skal kunne få mulighet til å bo hjemme.

Byrådet er i ferd med å etablere 100 nye boliger spesielt tilrettelagt for mennesker med kognitiv svikt. Vi snakker om prosjekter som det i Welhavens gate i bydel St. Hanshaugen, der kommunen tar i bruk velferdsteknologi for å gi eldre med demens større frihet og selvråderett i eget liv.

Selv synes jeg planer for de såkalte demenslandsbyer, etter mønster fra Nederland, er spennende. Dronning Ingrids Hage på Lille Tøyen skal stå ferdig med 130 plasser i 2021, og det arbeides med et tilsvarende konsept på Furuset med 110 plasser.

Det er nødvendig å understreke at gode demens-tilbud forutsetter at bydelene har anstendige økonomiske driftsrammer. Der er det en markant forskjell i dette bystyret mellom borgerlige partier som struper bydelsøkonomien for å kunne unngå eiendomsskatt, og de rødgrønne som prioriterer velferd framfor skattekutt.

Så er det selvsagt slik at vi alltid kan gjøre mer og arbeide bedre. For at kommunen skal kunne ivareta folks behov på en best mulig måte og for at vi skal få mest mulig ut av fellesskapets innsats, må vi hele tida utvikle nye måter å jobbe på og ta i bruk nye og kloke løsninger. Det er derfor bra at kommunen har et utstrakt samarbeid med ideelle og frivillige aktører som utfordrer oss og bidrar med nye ideer og bedre løsninger. Sammen med kommunens egne kloke hoder bidrar de til at Oslo også i framtida skal ha et best mulig tilbud til mennesker med demens. For er det én ting jeg er sikker på som SVer, så er det at jeg aldri vil være tilfreds med et byråd som hviler på sine laurbær.

Til avslutning bare et tema: For to måneder siden forsvant den demente 76-årige Håkon Olsen fra Madserud sykehjem, og på tross av omfattende leteaksjoner har politiet og andre aktører ikke klart å finne ham.  En tragisk hendelse, men ikke unik.  Politiet i Oslo sier de opplever at demente forsvinner fra sine hjem eller institusjoner ukentlig. Arbeidet med å finne dem igjen krever store ressurser. Hadde Håkon Olsen vært utstyrt med GPS ville han vært funnet i løpet av noen timer. Jeg mener vi er nødt til å endre vår holdning til bruk av ny teknologi som GPS i situasjoner som dette.

Hvorfor får ikke Groruddalsbydelene komme samlet tilbake på Aker sykehus?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 26. september 2018 05:03

Inger Ljøstad reagerer på at etter Helse Sør-Øst sine planer får ikke alle Groruddalsbydelene Aker som sitt lokalsykehus:

"På høringen i helse- og sosialkomiteen i Oslo bystyre svarte administrerende direktør Lofthus at overføring av Stovner og Grorud i 2027 ville gi ledig kapasitet på Ahus. Den påstanden har hun ikke dekning for.

Ifølge Regional utviklingsplan vil Ahus trenge nærmere 300 flere senger i 2035, etter at Helse Sør-Øst omsider har erkjent at både Ahus og Østfoldsykehuset på Kalnes var for små allerede på åpningsdagen. Derfor skal nye sykehus bygges med lavere beleggsprosent, 85 % mot tidligere 90 %. Beleggsprosent er det samme som utnyttelsesgraden av den totale sengekapasiteten. Det er bra at beleggsprosenten er satt ned. Å planlegge med 90 % belegg betyr i realiteten at man planlegger å ha korridorpasienter, siden det er store sesongvariasjoner. Influensaen kommer omtrent på samme tid hvert år, glatt føre øker antallet lårhalsbrudd. Da vil belegget være høyere enn ellers. Sykehus som er beregnet for 85 % belegg i gjennomsnitt gir rom for å ta toppene. Når sykehus planlegges med lavere beleggsprosent øker behovet for senger, polikliniske rom og areal.

Ahus har i dag et gjennomsnittsbelegg på 96 % og mangler allerede 69 senger for å komme ned på 85 %. Men 85 % skal bare gjelde for nye sykehus, ifølge utviklingsplanen. I eldre bygg som Ahus, Kalnes og Drammen sykehus (under prosjektering) skal man «jobbe smartere, endre logistikk og pasientflyt, såkalt ompakking av sykehusarealer». Ahus har holdt på med det i noen år, og det er grenser for hvor langt strikken kan tøyes. Utbyggingsplaner med sikte på å redusere dagens kapasitetsunderskudd og eller øke kapasitetsøkningen i framtida foreligger ikke. Så hvor skal pasientene i Groruddalen ta veien, om ikke til Aker?

Regional utviklingsplan konsentrerer seg om utviklingen av Oslo Universitetssykehus  og har ingen samlet framstilling av forventet befolkningsvekst, alderssammensetning og sykelighet i Oslo og Akershus. Påstanden om at samlet overføring av Groruddalsbydelene i 2027 vil gi ledig kapasitet på Ahus er tatt ut av løse lufta.

Dessuten er samlet og samtidig overføring av Ahus-bydelene og Bjerke til Aker bra for pasientene. Vi oppholder oss ikke i enten spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, vi veksler mellom dem. Egen sykehussektor som samsvarer med Oslo kommunes inndeling i helseregioner vil bidra til bedre samhandling, mellom bydelene og mellom sykehuset og kommunen. HSØ planlegger klattvis overføring og Bjerke til Gaustad. Det vil spre Groruddalen på tre forskjellige sykehus og føre til mer fragmenterte helsetjenester. På høringen sa Lofthus riktignok at nå skal HSØ regne på Ahus sitt behov. Det er på overtid. Avgjørelsen om å holde våre bydeler på vent er allerede nedfelt i Regional utviklingsplan. Uten at Helse Sør-Øst har tatt hensyn til eksisterende underkapasitet og uten at foretaket har brydd seg med å skaffe oversikt over hva framtida vil bringe. Hadde rekkefølgen vært omvendt og hensynet til pasientene ivaretatt ville konklusjonen blitt en annet," skriver Inger Ljøstad, medlem av styret i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo.

Lag et "pass" som dokumenterer varig funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert tirsdag 25. september 2018 05:59

Lag et pass som dokumenterer varig funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom. Det vil spare samfunnet for mange penger, og meg som aktiv samfunnsborger for tid,  og unødvendig bruk av energi.

Dette foreslår den blinde Kristin Berg. Hun mener det er ressurssløsing at hun på ny og påny må framskaffe legeerklæring på at hun er blind. Hun skriver:

"Alle har hørt mye om at det tar ekstra tid å ha en kronisk sykdom eller nedsatt funksjonsevne, men hvor mye? Politikere og byråkrater løper beina av seg i håp om å øyne kostnadsreduserende tiltak – men hvilke grep kan gjøres uten at kvaliteten reduseres?

Forslag: Lag et pass som dokumenterer varig og funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, det vil spare samfunnet for mange penger og meg som aktiv samfunnsborger for tid og unødvendig bruk av energi.

Jeg er en arbeidstaker med nedsatt funksjonsevne (født blind) fulltids yrkesaktiv, studerer master på si, mor til to gutter (16 og 18) engasjert i frivillig arbeid på fritiden (sang på sykehjem). Min drøm er at jeg kan være like aktiv i mange år framover. Her er et forslag som kan spare helsevesenet for en totalt unødvendig belastning.

For kronikere og personer med funksjonsnedsettelser må man ofte dokumentere sin varige tilstand. Som nevnt er jeg født blind, snart har jeg vært uten syn i 50 år. Men stadig må jeg gang på gang på gang dokumentere at jeg fremdeles ikke har blitt tildelt et mirakels underverk.

Her et nylig eksempel (femte gang i år). Ved siden av min faste jobb holder jeg på med en mastergrad, sosialt arbeid, familiebehandling. Høyskolens digitale dataplattform er ikke universelt utformet. Dette betyr at jeg ikke kan lese av skjermbildet med mitt datautstyr (leselist for punktskrift og kunstig tale). Dermed må jeg søke om å kunne bruke egen PC for å løse eksamensoppgaven i november. Selvsagt er det helt ok at jeg må søke, men skjemaet er ikke universelt utformet. Jeg må legge ved en legeerklæring som bekrefter min blindhet. Jeg ringte høyskolen for å oppgi at jeg har førerhund, noe man selvsagt ikke får tildelt uten nevnte synshemming. Høyskolen oppga at dette ikke er  tilstrekkelig dokumentasjon. Telefon til min fastlege var neste steg. Det var lang ventetid. En nølende sekretær besvarte til slutt henvendelsen. Hun kunne fortelle at jeg må bestille time for å få tilgang til en slik erklæring. Nå begynte frustrasjonen for alvor å melde seg. Jeg har brukt samme legesenter i 23 år, Medical City). Jeg forklarte tids- og energiforbruk det koster meg for å komme meg til legen, at jeg har måttet foreta fire slike besøk allerede i år. Min øyesykdom er grundig dokumentert i min journal. Hun visste ikke om det var mulig å løse saken uten personlig oppmøte. Damen lovet å spørre min lege, men jeg har foreløpig ikke fått svar.

Dette er totalt bortkastet bruk av viktige legeressurser. Det lukter kun av penger, for han får vel en høyere sats ved fremmøte enn ved utforming av en erklæring uten at vedkommende møter opp.

Gi meg et pass, et lite dokument jeg selv kan kopiere i tilfeller hvor søknader krever at jeg dokumenterer min blindhet. Lag et lignende pass for andre grupper med varig kronisk sykdom og nedsatt funksjonsevne, det lønner seg.

Hilsen en person som først og fremst ønsker å være yrkesaktiv, student, mor venn og frivillig medhjelper."

Klokt innspill!

Oslo kommune: Slakter sykehusplaner for Oslo-området

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert mandag 24. september 2018 05:28

Dersom bystyret følger byrådets forslag til høringsuttalelse på Helse Sør-Øst RHF (HSØ) sin utviklingsplan frem mot 2035 gis planen, og dermed også helseministerens beslutninger, full slakt:

«Kommunen er (..) sterkt kritisk til gevinstrealiseringen HSØ forutsetter med reduksjon av behovet for senger med 15% for alle pasienter. Erfaring viser at mange sykehusprosjekter har endt med underkapasitet. Tallgrunnlaget som er presentert for Oslo kommune synes svært usikkert og har en rekke iboende risiko- og sårbarhetsmomenter som ikke er kommentert eller analysert. Det er krevende å få god oversikt over beslutningsgrunnlaget og prosessene når det fremstår som mangelfullt og lite tilgjengelig.

Konsekvensene av beslutninger fattet i foretaksmøter og forslag som fremmes i planen, har store konsekvenser på kort og lang sikt. Dersom sykehusene i Oslo dimensjoneres som her foreslått overføres det betydelig risiko til kommunen, i tillegg til den oppgaveøkningen kommunen må håndtere uavhengig av sykehusenes utvikling. Kommunen vurderer at det fremdeles er svært høy risiko for utilstrekkelig kapasitet i Oslo. Hvordan denne risikoen skal møtes, er ikke utforsket i stor nok grad,» heter det blant annet i forslaget til høringsuttalelse.

Les hele forslaget på link nedenfor.

Ønsker du å påvirke uttalelsen, så kontakt medlemmene av bystyrets helse- og sosialkomite.

Ebba Wergeland: Ta vare på sykelønnsordningen!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert lørdag 22. september 2018 05:09

40 år etter at sykelønnsordningen ble innført, er fraværet på samme nivå. Hvorfor mener så mange at vi ikke har råd til ordningen lenger? spør lege Ebba Wergeland.

"Avtalen fra 1990 om å frede sykelønnsordningen hindret ikke lovendringer som svekket sykmeldtes personvern og oppsigelsesvern . Sykmeldte fikk plikt til å informere arbeidsgiver om sin «funksjonsevne» (folketrygdloven § 8–8). Det skulle angivelig lette tilbakeføring til arbeidet, men informasjonen gir også grunnlag for oppsigelse. Lovforslaget om lignende informasjonsplikt for sykmeldende lege ble stanset av Legeforeningen.

Hvis vi kutter ytelsene slik svenskene har gjort, kan vi kanskje komme ned på svensk fraværsnivå. Men vil vi det? Når ytelsene kuttes, er det dem som har minst som må endre fraværsatferden mest. De tar feriedager i stedet for karensdager og går på jobb når de burde vært hjemme. Den svenske staten sparte på bekostning av dem med langvarig sykdom, nedsatt arbeidsevne eller lav inntekt, eller alt på en gang.

I 1978 sa Stortinget at den nye sykelønnsordningen var rettferdig. I 2018 er den er «for god», eller som det nå heter: «sjenerøs». Det er politisk enklere å kutte i «sjenerøse» ordninger enn i rettferdige ordninger. Hvem er det som ivrer for kutt? Benkows analyse gjelder fortsatt. Det er de som selv har god råd, god helse og god jobb. I 1978 skulle den nye sykelønnsordningen utjevne forskjeller. Det er ikke mindre viktig nå, når forskjellene øker. La oss ta vare på en sykelønnsordning som gjør forskjellene litt mindre," skriver Ebba Wergeland blant annet.

Les mer nedenfor.

Enstemmig Oslo bystyre: Behold den individuelle retten til spesialundervisning

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 21. september 2018 05:23

Det statlige Nordahl-utvalgets anbefaling er omstridt. Det mest kontroversielle forslaget er oppheving av enkeltvedtak som stadfester en juridisk rett til spesialundervisning. Det var i følge Nordahl flere grunner til at utvalget valgte denne løsningen, blant annet at dette er med på å opprettholde et individfokusert system, hvor det å lete etter problemer hos enkeltelever belønnes fremfor det å reflektere over egen praksis og hva som kan endres.

Klokelig legger Oslo bystyre seg på en annen holding. En enstemmig kultur-og utdanningskomite,med blant annet SV som pådriver, gir denne anbefaling overfor bystyret:

«Bystyret ber byrådet ettersende et tillegg til Oslo kommunes høringssvar på «Ekspertgruppen for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging» med følgende presisering:

Oslo kommune ønsker å utvikle et system som gir bedre og raskere hjelp til barn som strever eller har særlige behov. Dette må utvikles i samarbeid med fagfolk, barn og unge og deres familier. Oslo kommune ønsker at en individuell rettighet til spesialundervisning/særskilt oppfølging med spesialpedagogisk kompetanse beholdes i lovverket."

I høringssvaret ber også kommunen om å få være «en spydspiss i arbeidet med å prøve ut en ny helhetlig kommunal pedagogisk veiledningstjeneste i tråd med Nordahlutvalgets forslag.»

"Retningen utvalget ønsker å dreie innsatsen og ressursene i er i tråd med det verdi- og kunnskapsgrunnlaget som ligger til grunn for byrådets oppvekst – og kunnskapspolitikk. Oslo kommune mener derfor at Oslo er svært godt egnet som arena for å teste ut et nytt pedagogisk støttesystem for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, " heter det i innstillingen til bystyret.

Dette er blit bra, og i tråd med det jeg har jobbet for. Oslo bystyre vl dermed være på linje med mange andre høringsinstanser, som Barneombudet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Norges Handikapforbund og Utdanningsforbundet.