Barn trenger gode rollemodeller

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 06. juni 2017 05:44

– Drivkraften er mine barn. Hvilke muligheter vil de få og hva kan jeg gjøre? Jeg håper mitt engasjement setter spor og bidrar til at mine og andres barn får en bedre fremtid, forteller Husein Awadnur, en ildsjel og pådriver med et stort hjerte for Tøyen.

Han bekymrer seg for manglende rollemodeller i det somaliske miljøet som barna kan se opp til. Bortsett fra fotballspillere finnes det ikke mange rollemodeller. – Men noen er på vei fram og de heier jeg på. Vi trenger rollefigurer som motiverer. Somaliske barn og unge trenger å se «noen av sine egne» som lykkes. Samfunnet må åpne mer opp for somaliere og gi dem en sjanse, sier Husein.

– For å lykkes med integrering må vi lytte til hverandre. Når vi ser noen lykkes i samfunnet skaper det motivasjon hos andre. Vi trenger en visjon for det flerkulturelle; at man føler seg velkomne og blir sett og hørt. Og så er det svært viktig å ikke forhåndsdømme folkegrupper.

Politikerne sier at «Gamle Oslo skal være et trygt og utviklende sted å vokse opp for barn og ungdom. Hele bydelen skal være et sted familier ønsker å bosette seg og bli boende i». For å nå dette målet må bydelen ta nye virkemidler i bruk.

– Somaliere er ikke vant til å ta opp lån til kjøp av egen bolig, forteller Husein. Det er et stort samfunnsproblem. Det skaper stor ustabilitet, og barn flytter mange ganger i løpet av barne- og ungdomsårene.  Trangboddhet, utrygghet, frafall fra skole og kriminalitet henger sammen med dette. Derfor forsøker jeg å få etablert et sosialt entreprenørselskap «Ramaas Bolig» – et selskap etter leie til eie-modellen.  Det er et forsøk på å tenke nytt og få somaliere til å kunne eie sin egen bolig, sier Husein Awadnur blant annet til bydel Gamle Oslos intranettsider.

Les mer under "les mer."

Det er en redselskultur for åpenhet i forvaltningen, sier riksrevisor

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert mandag 05. juni 2017 05:04

Åpenhet i offentlig sektor har ikke høy proritet i Justisdepartementet, under Fr.Ps ledelse: For nesten 2 år siden ba stortingsflertallet «regjeringen ta initiativ til at alle offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»

Nylig sendte Justisdepartementet denne anmodningen til de øvrige departementer:

«Som ledd i oppfølginga av stortingsvedtaket, ber vi med dette om at alle adressatar går gjennom interne reglement og retningslinjer som er knytt til openheit og innsyn. Dette kan til dømes gjelde rutinar i samband med innsynskrav, interne reglar for kva som skal gjevast ut, rutinar for journalføring osv.

Vi ber om at departementa formidlar denne førespurnaden til underordna eller tilknytte organ som ikkje står på adressatlista her. Alle adressatar bør vurdere om førespurnaden skal formidlast vidare til tilknytte sjølvstendige rettssubjekt som er eller kan vera omfatta av offentleglova.»

Som en konsekvens av dette fikk også landets kommuner, inklusive Oslo, en henvendelse. Og byrådet sender appellen videre til bydeler, etater og øvrige virksomheter. Virksomhetene skal rapportere tilbake til byrådet, og som derfor har mulighet til å rydde for større åpenhet.

Riksrevisor Per Kristian Foss var forleden ute og refset forvaltningen: «Det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen, mener riksrevisor Per-Kristian Foss. Departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven. Riksrevisjonen har avdekket omfattende svikt i praktisering av reglene for arkivering av dokumenter og åpenhet i statsforvaltningen. - Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.»

Avkriminalisering av bruk av ulovlige rusmidler

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert søndag 04. juni 2017 05:29

"I debatten om hvordan bruk av ulovlige rusmidler skal møtes av samfunnet, er det mange som er kritiske til avkriminalisering. Samtidig ser vi en dreining i retorikken til motstanderne av avkriminalisering, fra et fokus på kriminalitetsbekjempelse til et fokus på helsehjelp. Bruk av ulovlige rusmidler skal være straffbart, men rusbrukere skal i størst mulig grad få hjelp og ikke straff. Imidlertid er en slik «ja, takk, begge deler»-tilnærming til rusbruk problematisk i praksis," skriver Henning Kaiser Klatran, førsteamanuensis i kriminologi ved Politihøgskolen.

"Det hevdes at så lenge bruk og besittelse er straffebelagt, så vil dette fungere normdannende og føre til lavere bruk av ulovlige rusmidler. Dette er det også vanskelig å dokumentere. Det europeiske overvåkingssenteret for narkotika og narkotikamisbruk undersøker blant annen strafferammer og bruk av ulovlige rusmidler i ulike europeiske land. En gjennomgang av land som har gjennomført enten en økning eller reduksjon av strafferammen for besittelse av cannabis, viser at det ikke er noen sammenheng mellom endring i strafferammen og befolkningens bruk av cannabis. I Portugal, der all bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er avkriminalisert, gikk bruken av ulovlige rusmidler ned, samtidig som antall narkotikarelaterte dødsfall ble kraftig redusert. Denne nedgangen skyldes trolig ikke avkriminaliseringen alene; en forutsetning for å lykkes med en helhetlig skadereduksjon og hindre nyrekruttering har vært en solid satsing på helse- og sosialfaglige tiltak, samtidig som bruk og besittelse av ulovlige rusmidler fortsatt er ulovlig, skriver Henning Kaiser Klatran.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Sosialtjenesten på Stovner: Mobiliserer innbyggerne til godt naboskap

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert lørdag 03. juni 2017 05:50

Tidsskriftet Fontene med gode nyheter fra bydel Stovner: "Bruktmarked, leksehjelp og sommerfester bygger ned barrierer og gjør folk trygge. På få år er bomiljøet i den kommunale boligblokka på Stovner i Oslo blitt mye bedre.

– Aktiviteter har en positiv virkning på beboerne. Det er spennende å se hvordan folk møtes og bygger ned barrierer og rasistiske holdninger. For når man blir kjent, er det vanskelig å være fordømmende etterpå, sier Monika Libak Aaser, sosionom og prosjektleder for innbyggermobilisering til tidsskriftet Fontene.

Siden 2015 har hun ledet prosjektet Mulighetenes Hus. Ideen bak er at beboerne selv skal være med i planlegging og gjennomføring av tiltak som skal bedre bomiljøet. Oppskriften har vist seg å være veldig effektiv. Mange opplever nærmiljøet som tryggere. De av beboerne som har deltatt på dugnader og beboerråd skuler ikke lengre på hverandre når de møtes i utgangspartiet. De diskuterer neste sommerfest," skriver Fontene.

Dette er bra, og noe jeg heier på.

Handlingsplan for en aldersvennlig Oslo

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert fredag 02. juni 2017 05:55

Byrådet i Oslo har to omfattende plandokumenter om eldresektoren ute på høring.

I den sammenheng skriver byrådet blant annet:

"Byrådet har som visjon at Oslo skal bli en grønnere, varmere og skapende by med plass til alle. Byen skal være et godt sted å vokse opp i og bli gammel i. En aldersvennlig by legger grunnlag for god folkehelse, økt mestring og selvstendighet, og kan bidra til å øke sosial deltagelse og redusere ensomhet. Dette kan i neste omgang redusere behov for helse- og omsorgstjenester. Å gjøre Oslo til en aldersvennlig by krever utbredt tverrsektoriell innsats og samarbeid.

For å tydeliggjøre en helhetlig og tverrsektoriell satsning på å gjøre Oslo til en aldersvennlig by for alle, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Handlingsplan for en aldersvennlig by.

Oslo er den byen i Europa som har høyest befolkningsvekst. På kort sikt er det en liten utflating i befolkningsveksten blant de eldste innbyggerne, men det forventes at det blir høyest vekst i de eldste aldersgruppene etter 2020. Fram mot 2040 vil antall 80-åringer dobles. Sammenlignet med andre kommuner har Oslo et høyt antall sykehjemsplasser, og lavt omfang av hjemmetjenester til eldre innbyggere. Oslo har også få tilrettelagte botilbud for eldre.

Byrådet ønsker å tilrettelegge for at eldre innbyggere i Oslo får bo trygt i egne hjem, sykehjem eller i tilrettelagte boliger. Byrådet ønsker å styrke forebygging, helsefremmende arbeid og rehabilitering. Styrking av hjemmetjenestene, flere sosiale møteplasser og flere dagtilbud vil kunne bidra til at flere eldre føler seg trygge og får oppleve fellesskap og mening.

For å belyse dagens utfordringer og behovet for omstilling av helse- og omsorgstjenestene til eldre, er Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester i gang med å utarbeide Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg. Parallelt med utarbeidelse av Handlingsplan for en aldersvennlig by og Plan for trygg og mangfoldig eldreomsorg, pågår det et arbeid med Strategisk boligplan for eldre med heldøgns hjelpebehov."

Jeg er trygg på at mange flere kan gi kloke innspill her, ut over de formelle høringsinstanser. Derfor: skriv gjerne kommentarer og innspill i kommentarfeltet nedenfor.

EØS: Like vilkår eller tyske?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert torsdag 01. juni 2017 05:20

Vår norske EØS-debatt er i EU en debatt om det markedsliberale indre markedet, skriver Dag Seierstad.

"Ideen bak EUs indre marked, og dermed bak EØS, er at konkurransen på markedene for varer, tjenester, kapital og arbeidskraft skal gjøre all produksjon mer effektiv ved å tvinge næringslivet til omstilling. På felt etter felt tvinger EØS-forpliktelsene hardere konkurranse inn i det norske arbeidslivet. Økt konkurranse betyr raskere omstilling, mer pendling, mer nedbemanning, flere nedleggelser, mer uføretrygding og mer førtidspensjonering.

Norge har hatt to særlig viktige konkurransefortrinn det siste hundreåret: Vi har hatt billig og rikelig tilgang på energi (vannkraft, olje, gass) og på andre naturressurser (fisk, tømmer, malm) som andre nasjoner har hatt bruk for. På dette grunnlaget er det bygd opp sterke næringsmiljøer innen prosessindustri, oljerettet industri, og maritim virksomhet, godt hjulpet av næringspolitiske virkemidler som EØS nå i betydelig grad forbyr. Samtidig har vi utvikla et arbeidsliv med små lønnsforskjeller, gode velferdsordninger og et nært samarbeid mellom partene i arbeidslivet. Samarbeidet på arbeidsplassene har bidratt til smidige omstillinger fordi fagbevegelsen kunne garantere at også de ansatte ville dra nytte av endringene. Norsk næringsliv har derfor vært i stand til å omstille seg raskt nok til å være konkurransedyktig trass i høyt lønnsnivå.

Denne situasjonen har hatt to viktige forutsetninger, at det har vært høy sysselsetting og stor nok knapphet på arbeidskraft, og at landsomfattende tariffavtaler har regulert lønns- og arbeidsvilkår i store deler av arbeidslivet. Tilsvarende samfunnsmodeller er under kraftig press i mange EU-land. Faren er at arbeidslivet vårt også kan komme under press, også som følge av det markedsliberale frislippet som EØS-avtalen påfører oss. Gjennom EØS slutter vi oss til et markedsliberalt system som i mange land har ført til økende inntektsforskjeller og utrygge arbeidsforhold der fast heltidsarbeid blir mangelvare, og der de sårbare i økende grad støtes ut av arbeidslivet.

EØS-avtalen må derfor vurderes ikke bare ut fra virkningene i Norge, men også hva som skjer på arbeidsmarkedet i land vi er sterkt knytta til og handler med. Gjennom EØS gjør vi oss delaktig i å fremme et liberalt markedsregime i Europa med de konsekvenser som det har for inntektsforskjeller, trygghet i jobben og utstøting fra arbeidslivet.

Det kan bli et økende problem at EØS-avtalen hindrer oss i å gripe aktivt inn mot fristilte kapitalmarkeder. Gjennom EØS-avtalen har vi godtatt de markedsliberale prinsippene, og må derfor ta et medansvar for det uføret Europa nå er inne i. En sentral del av det vi i Norge kaller EØS-debatt, er i EU-land en debatt om markedsliberalismen på det indre markedet. Det største demokratiproblemet både ved EØS og ved det indre markedet er at denne markedsliberalismen er låst fast i en EU-traktat som bare kan endres hvis alle EU-regjeringene er enige om det," skriver Dag Seierstad blant annet. Les hele hans artikkel nedenfor.

Militær etterretning uten politisk styring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert onsdag 31. mai 2017 05:27

Forfatter og NRK-journalist Bård Wormdal er tydelig:

"Det er noe riv ruskende galt med styringen av den militære etterretningstjenesten her i landet.  Hemmeligholdet har gjort at tjenesten kan drive forsvars- og utenrikspolitikk uten politisk styring. Etableringen av en ny amerikansk radar i Vardø, Globus III, er et godt eksempel på det.

Det siste tiåret er radarsystemet modernisert for omlag en milliard kroner viser amerikanske budsjetter, nettopp for å forlenge levetiden.    Her er det som stortingspolitikerne får vite for budsjettåret 2015: ”Radarsystemet Globus i Vardø er et samarbeidsprosjekt  mellom USA og Norge.  Det er besluttet at det skal gjennomføres et prosjekt for å forlenge radarsystemets levetid. Arbeidene gjennomføres frem til og med 2020.” Etterretningssjef Morten Haga Lunde gav i sitt foredrag i Oslo Militære Samfund inntrykk av at dokumenter til Stortinget informerte om den nye radaren.  Det kan jeg ikke forstå er riktig.

Den nye radaren skal fungere sammen med den eksisterende radaren Globus II, går det fram av etterretningssjefens foredrag og Forsvarsdepartementets dokumenter til Stortinget.  Det betyr at også den nye radaren vil bli satt under direkte kommando av US Stratcom, selv om norsk offisiell politikk er full nasjonal kontroll. Professor Theodore Postol ved Massachusetts Institute of Technology, MIT, mener den nye radaren på grensa til Russland er en del av en pågående omringning av Russland som vil føre til en militær konfrontasjon mellom Russland og vestlige land. Postol har bakgrunn fra den amerikanske marinen og Pentagon, og er en av verdens fremste radareksperter.

Samarbeidet mellom USA og Norge om radaranlegg i Vardø er regulert i en tosidig hemmelig avtale utenfor NATO-samarbeidet i likhet med for lytteanleggene  i Vadsø, Sør-Varanger, Fauske osv. Militær etterretning er Norges viktigste militære kapasitet, i følge NATO. Jeg mener det må legges påtrykk  for å frigi hele eller deler av den hemmelige avtalen om Globus-systemet i Vardø og andre anlegg uten at det skader nasjonale interesser. Resultatet  kunne blitt   en litt mer  opplyst  forsvarspolitisk debatt  her i landet.  Den amerikanske etterretningstjenesten NSA har frigitt omfattende avtaletekster i  det tosidige samarbeidet  med Storbritannia." skriver Wormdal blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Det må bli mindre lønnsomt å spekulere i bolig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 30. mai 2017 13:22

Ivar Tollefsen er en av landets mektigste eiendomsbesittere og Oslos største boligspekulant. Men han slipper eiendomsskatt.

Blant selskapets mer enn 4000 utleie-leiligheter finner Dagbladet til sammen 282 boliger i Oslo som Tollfesen slipper å betale en krone i eiendomsskatt for. Blant Tollefsens eiendommer er det en hel bygård i Økernveien 149, som Tollefsen eier gjennom selskap med tilknytning til Fredensborg AS. Her ligger 101 leiligheter som kommunen har verdsatt til 196 millioner kroner. Men fordi hver enkelt av leilighetene er verdsatt til mindre enn 4 millioner kroner, faller alle inn under fradraget og Tollefsen går klar av eiendomsskatt på 590000 kroner.

I programmet til Oslo SV heter det at vi bør «søke staten om å få innføre en egen eiendomsskatt for boliger folk ikke bor i selv, slik at det blir mindre lønnsomt å spekulere i bolig».

–Man kan diskutere om det er riktig å skattlegge en familie med en leilighet nummer to som barna skal overta. Men så har du dem som eier tusenvis av leiligheter, sånn som Fredensborg, sier jeg til Dagbladet.

– Ivar Tollefsen er ikke noen fattigkar, han er blant landets rikeste. Jeg synes det bare ville være rett og rimelig at han bidrar noe mer til fellesskapsfinansiering gjennom eiendomsskatt. En slik skatt ville gjort at Fredensborg hadde kommet helt annerledes ut, sier jeg til Dagbladet.

Dramatisk kommersialisering av attføring

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 30. mai 2017 05:27

Attføring handler om å bistå personer som av ulike årsaker har falt ut av arbeidsmarkedet tilbake til jobb. I dag kalles dette ofte arbeidsinkludering eller arbeidsmarkedstiltak, men «attførings»-begrepet har en politisk historie som går tilbake til etterkrigstidens behov for å mobilisere arbeidskraft og har siden det vært en integrert del av velferdsstatens tiltaksapparat.

I 2014 besluttet Høyre/Frp-regjeringen å sette attføringstilbudet ut på anbud.

Linn Herning, daglig leder av alliansen For velferdsstaten og Johan Martin Leikvoll, politisk rådgiver i LO-forbundet Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) har gjennom rapporten «Milliarder – ikke mennesker» sett på hvordan dette har gått.

Og kortversjonen er som de skriver: «Det nye «attføringsmarkedet» er et skattefinansiert milliardmarked med en årlig utlyst verdi på nærmere 1,4 milliarder kroner. Vi dokumenterer i denne rapporten at resultatet av anbudsutsettingen er en dramatisk kommersialisering av attføringsfeltet.»

Regjeringen har mislyktes med å skape større mangfold i attføringssektoren. «-Tvert imot har det skjedd en dramatisk konsentrasjon på få aktører. For det største tiltaket, som tidligere het Arbeid med bistand, var det før anbudsutsettingen minst 148 tiltaksleverandører i hele landet. Det korresponderende anbudsutsatte tiltaket Oppfølging har i dag 39 leverandører,» heter det i rapporten.

Oslo: Sykehjemsplass innen 14 dager etter vedtak

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert mandag 29. mai 2017 05:30

Stortinget vedtok for et år siden lovendringer om rett til langtidsopphold i sykehjem eller tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester – kriterier og ventelister. Lovendringene tydeliggjør retten til slikt opphold og skal bidra til bedre forutsigbarhet og åpenhet rundt tildelingsprosessen ved å pålegge kommunene å gi forskrifter med kommunale kriterier for tildeling og å føre ventelister. Pasientens og brukerens rett til vedtak dersom de oppfyller kommunens kriterier og settes på venteliste skal bedre rettsstillingen for den enkelte.

Regjeringen har ennå ikke innført nasjonale kriterier og kommunene har inntil disse foreligger plikt til å fastsette slik forskrift.

Byrådet har nå sendt fram forslag til slik forskrift for vedtak i Oslo bystyre.

Etter Oslo kommunes allerede vedtatte måltall tildeles sykehjemsplass i dag innen 14 dager etter at vedtak er fattet. Pasienter og brukere som ikke får tilbud om plass innen 14 dager skal settes på venteliste.

Den midlertidige forskriften i Oslo vil medføre at dagens føringer, nedfelt i Inntakskriterier og innhold i Oslo kommunes sykehjemstilbud, vil bli revidert i 2017 og gjøres om til en veileder til den kommunale forskriften.

Hva synes du om forslaget? Treffer den i forhold til den virkelighet du kjenner? Fanger den opp det som er ønskelig? Selv tror jeg at Stortinget burde hatt mer fokus på den perioden som går fram til man får vedtak om plass.

Bolig: Oslo trenger et større utleiemarked

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 28. mai 2017 05:55

– Om du er sykepleier, lærer eller enslig, så klarer du faktisk ikke å kjøpe deg en ordentlig leilighet i Oslo. Nå er det ekstremt kostbart. Og det er lenge siden OBOS tok på seg et sosialt ansvar, sier Evelyn Dyb, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Aftenposten, og legger til: - Jeg håper ikke det blir slik at du må være gift for å ha råd til å kjøpe noe i Oslo.

Hun mener det er mulig å reversere utviklingen. – Men da må det politisk vilje til, og nye aktører må komme inn på markedet. Flere interessegrupper kan drive et boligbyggelag som et kooperativ.

– Det er ikke mye kommunen kan gjøre på det boligsosiale området som planmyndighet dersom det er private aktører som kommer med utbyggingsforslagene. Men hvis kommunen eier tomtegrunnen selv, eller kjøper opp nye arealer, kan de selges med bestemte betingelser til utbyggere. Da er det for eksempel mulig å fastsette at en viss andel av boligene skal være utleieboliger, og at en del av dem skal selges eller leies ut til under markedspris, sier forskeren til avisa.

I byrådserklæringen mellom AP, SV og MDG heter det at "byrådet vil utrede muligheten til å bygge og etablere ikke-kommersielle utleieboliger." Jeg tror dette er overmodent.

Velferdsprofitører perler ikke hjerter

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert lørdag 27. mai 2017 05:17

Barnehage-ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene, skriver Lina Aas-Eng:

"Det er hundrevis av ildsjeler som driver private barnehager landet rundt, uten at de gjør det for å tjene seg rike. Dette er de private, ideelle barnehagene. De har ikke fortjeneste som mål. Det som måtte bli av penger til overs, pløyes tilbake i barnehagene. Alt barnehagene får av foreldrebetaling og skattepenger, kommer barna til gode.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser imidlertid at de private, ideelle barnehagene har blitt fortrengt av kommersielle barnehager i stor stil de siste tiårene. Ildsjelene taper terreng mot aksjeselskapene. Men dette hører vi lite om når Høyre snakker varmt om private barnehager. Hvor ble det av engasjementet for de private, ideelle?

Det mangler dessverre ikke eksempler på eiere av kommersielle barnehager som fyller lommene med offentlige midler. Hva tenker Bent Høie om dette? Er dette fornuftig bruk av skattepenger som skulle ha gått til barnas beste? Hva tenker Høie om at 88 % i befolkningen ønsker å begrense eller forby profitt fra velferdstjenester som barnehage?" skriver Lina Aas-Eng blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor.

El-bil-lading: Hafslunds nett må ha tilstrekkelig kapasitet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert fredag 26. mai 2017 05:07

Etter forslag fra SV går et flertall på Stortinget inn for å pålegge regjeringen å komme med et lovforslag som sikrer folk som eier boliger i borettslag og sameier rett til å etablere ladepunkt for elbil. Stortingsflertallet ber også regjeringen se på muligheten for å nedfelle krav om at nye bygg og bygg som skal gjennom omfattende ombygginger, blir gjort ladeklare.

– Dette er viktige nyheter, særlig for folk som bor tett i byene. Mange har vært redde for å kjøpe elbil fordi de ikke har tilgang til lading hjemme, og mange opplever kunnskapsmangel og problemer med sine borettslagsstyrer i forbindelse med lading, sier generalsekretær i Norsk elbilforening, Christina Bu.

Det er ikke Oslo kommune selv som leverer strøm til Oslos innbyggere. Innbyggerne er derfor avhengig av den infrastruktur som Hafslund Nett etablerer ved transformatorstasjoner og nettstasjoner, og at de tar høyde for den økte leveranse bil-lading vil representere. Dersom Hafslunds nett-stasjoner ikke dimensjoneres for å møte framtidas behov for nødvendig strømkapasitet til f.eks. garasjeanlegg vil folk vegre seg for å kjøpe el- eller hybridbil.

På sine nettsider gir Hafslund Nett en faglig anbefaling om at nett-stasjoner bør leveres med både 230- og 400-voltstavle. På tross av dette er Hafslunds standard for sine nettstasjoner, også ved utskifting og fornyelse, at nettstasjoner kun dimensjoneres for 230 volt. Det hjelper derfor lite at beboere i borettslag og sameier gjennom lov får en rett til å etablere ladepunkter, dersom ikke Hafslunds nærmeste nettstasjon er dimensjonert for en slik økt kapasitet. Dette tar jeg opp i spørsmål (se nedenfor) byrådet skal besvare overfor bystyret.

Helseetaten-evaluering: De som trenger sykehjemsplass får det

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert torsdag 25. mai 2017 05:47

Helseetaten fikk i oppdrag å se på bydelenes praksis når det gjelder behandling av søknader om sykehjemsplass, ut fra følgende føringer for oppdraget:  

- Gjennomgang av avslag på sykehjemsplass i et utvalg av bydeler

- Hvilke tjenester gis til de som får avslag på søknad om sykehjemsplass

- Er det faktorer som kan forklare forskjellene mellom bydelene  

I sin rapport konkluderer etaten blant annet slik:  

"Ut fra gjennomgangen har vi inntrykk av at de som trengte sykehjemsplass fikk innvilget søknaden sin. Alle søkerne som fikk avslag mottok tjenester fra bydelen. Dette innebar at de også fikk jevnlig oppfølging og helsehjelp, slik at endringer i deres helsetilstand og hjelpebehov raskt ble fanget opp og tjenestene endret.  

Statistikken viser at det er færre som søker sykehjem nå enn tidligere. Sammenlignet med rapporten «Gjennomgang av et utvalg klager på avslag på langtidsplasser i sykehjem» er det fortsatt få avslag på søknader om sykehjemsplass og få klager på de avslagene som er gitt (20 klager på 84 avslag). Av de som klaget fikk 75 % omgjort vedtaket til sin gunst. Andelen søknader som er trukket er derimot gått ned fra 15 % i 2012 til 6 % i 2015 for hele Oslo.  

Både statistikk og saksgjennomgangen viser at de som søkte om langtidsplass var en pasientgruppe med betydelig nedsatt helsetilstand. Denne gruppen har en helse- og livssituasjon som kan endre seg raskt. Situasjonen kort tid etter avslag kan derfor være forverret og behovet endret. Det at bydelene omgjør avslag, kan derfor like gjerne tyde på at søkers funksjonsnivå er endret, som at de har vært for strenge i sin avgjørelse."

Men et spørsmål rapporten ikke drøfter er kvaliteten på sykehjem, knyttet til om det er tilstrekkelig bemanning. Les det skarpe brevet en sykehjemsbeboer forleden dag sendte til byrådslederen. Jeg deler hans synspunkter på at sykehjemmene har for lav grunnbemanning.

Hvordan er andres erfaringer rundt dette? Stemmer evalueringen med folks opplevelser? Skriv gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet.

Johanna Engen: En uke med et helsevesen som faglig og menneskelig var helt på topp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert onsdag 24. mai 2017 15:56

Johanna Engen er tydelig i sin hyllest til vårt helsevesen, etter 2 hjerneslag:

"Når man blir syk uten å skjønne at man er alvorlig syk men tror at det går over om en halv time. Og takket være en årvåken datter som skjønte at det var alvorlig og ringte Oslo Legevakt og forklarte symptomene. De kastet seg i ambulansen og kom bare etter noen minutter. De undersøkte meg grundig og ut i ambulansen med meg og med blålys rett til Ullevål sykehus. Der ble jeg tatt i mot av sykepleiere og leger som gjorde alt for å ivareta meg på best mulig måte.

3 ganger med CT for å finne ut av hva som feilte meg. På slagposten fikk jeg pleie og omsorg. God mat og medisiner. Blodtrykk og blodsukker ble målt hvert kvarter. Intravenøst blodfortynnende behandling.

Overført til Lovisenberg sykehus. Der jeg også ble mottatt på best mulig måte. God pleie og omsorg. MR som viste hjerneslag. Fysioterapeut og ergoterapeut ble innvolvert. Her ble blodtrykk og blodsukker målt hver time. Medisiner morgen og kveld. Nydelig mat. En uke med et helsevesen som faglig og menneskelig var helt på topp. Terningkast 6 og vel så det.

Av dette betalte jeg kr 311 for medisiner jeg skulle ta med hjem. + de jeg fikk på blå resept. Sykehuset rekvirerte drosje hjem og jeg betalte kun egenandel på kr 105. Tilsammen kr 416.

Husk det Bjarne Brøndbo om du skulle bli syk og få behov for ambulanse, sykehusopphold. Pleie og omsorg. Medisiner. osv osv osv. Det er faktisk skattepengene som sørger for at vi får den hjelpen helsevesenet kan gi oss. Gratis.

Så kan vi sikkert si mye om innsparinger. Trange budsjetter. For få ressurser. Korridorpasienter. At lokalsykehus og fødeavdelinger blir lagt ned. Den debatten kan du ta med helseministeren. Din nye partikollega. Men summen er at sykehuspersonalet rundt om gjør en fantastisk jobb døgnet rundt. Alle. Fra de som vasker rom og korridorer, De som lager mat. Portørene som henter og bringer pasientene rundt til de forskjellige avdelingene. Hjelpe- og sykepleierne. Leger og terapeuter.

Husk det Bjarne Brøndbo. Vær glad for at vi bor i et land som sørger for at alle får helsehjelp. Gratis. Hadde jeg bodd i USA f eks hadde jeg antagelig dødd fordi jeg ikke hadde hatt råd til å betale skyhøye helseforsikringer."