Helsestasjon: Bør bystyret innføre normtall for å sikre kvalitet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 20. november 2013 04:38

I verbalteksten i Byrådets budsjettforslag for 2014 gis det sterke føringer til bydelene om at helsestasjonen og skolehelsetjenesten skal styrkes etter nasjonale anbefalinger. De nasjonale, faglige anbefalingene i veiledere og retningslinjer for helsestasjons – og skolehelsetjenesten beskriver god praksis, og er av vesentlig betydning for vurderingen av hva som anses som faglig forsvarlige helsekontroller. Det skal gode grunner og grundige analyser til for å avvike fra disse.

Men en ting er teori, noe annet er praksis. Når vi kommer til praksis ligger det i Byrådets opprinnelige budsjettforslag for 2014 ligger et kutt i bydelsrammen på 170 millioner kroner, og i tilleggsinnstillingen er kuttene økt ytterligere. Forhandlinger om bydelenes budsjett er i gang. Norsk Sykepleierforbunds helsesøstergruppe har allerede merket konsekvensene: "Det er overraskende å se at Helsestasjon og skolehelsetjenesten ikke blir skånet for kutt i flere bydeler, på tross av klare føringer i budsjettet."

Sykepleierforbundet ønsker derfor at Bystyret følger bydelene tett for å sikre at de styrker tjenesten etter de verbale anbefalingene som gis i budsjettforslaget:

"For at alle bydeler skal gjøre det samme og bruke de økte bevilgingene slik det er beskrevet i budsjettet, er det nødvendig med en form for kontroll av utviklingen.  Vårt forslag er at dette formaliseres gjennom innføring av foreslåtte normtall :

En helsesøster (sykepleier med videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid blant barn, unge og deres familier) i 100 % stilling kan følge opp:

65 nyfødte på helsestasjonen, eller

300 elever i barneskolen, eller

550 elever i ungdomsskolen, eller

800 elever i videregående skole

Det er god samfunnsøkonomi å satse på en billig tjeneste som fører til reduksjon i dyre barnevernstiltak."

Klokt innspill, selv om det aller viktigste er at bystyret gir bydelene tilstrekkelige budsjettrammer. Bydelsutvalgene står jo nå overfor valget: kutte på barnehager, sykehjem, helsestasjon eller kanskje barnevern. En helt uakseptabel prioriteringsdiskusjon.

Hva tenker du om dette?

Opp om morran - til hva?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert tirsdag 19. november 2013 05:26

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tar i Dagens Næringsliv til orde for å innføre aktivitetskrav for personer som mottar trygd eller sosialhjelp. Aktivitetsplikt får neppe flere fra trygd til arbeid. Vi har allerede et slikt opplegg, men det har liten virkning.

Dersom målet er økt arbeidsdeltagelse, bør arbeids- og sosialminister Robert Eriksson utvide sitt perspektiv. Blikket må også innbefatte brukernes ønsker og vurderinger og utvikling av god sosialfaglig kompetanse blant veilederne. Løsningen er heller mer opplæring for Navs veiledere, skriver forskerne Ira Malmberg-Heimonen, Sidsel Natland, Anne-Grete Tøge og Helle Hansen.

Les hele artikkelen nedenfor.

Leve byråkraten!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Offentlig styring

Publisert mandag 18. november 2013 01:53

"De hersker fra sine skrivebord og gjør samfunnet bedre. Men det er forskjell på nødvendig og unødvendig.

Det er vanskelig å tenke seg et byråkratifritt samfunn. Hvordan ville et slikt anarkistisk samfunn virkelig være? Hvor ingen hadde ansvaret for at dine rettigheter i NAV ble innfridd. Hvor opptak til barnehager og skoler skjedde helt uten styring. Hvor ingen hadde ansvar for at vedtatte regler og lover ble fulgt? Hvor alle ble behandlet forskjellig og rettferdighet ikke eksisterte.

Sannheten er at vi trenger byråkratene. De bidrar til at hjulene i velferdssamfunnet går rundt. Men byråkratiet skal være effektivt og tilpasset de oppgavene de skal forvalte. Derfor er det så positivt at byråkratenes mann, NTL-leder John Leirvaag, ønsker en gjennomgang av byråkratiet velkommen. Han lanserer seks forslag som kan hjelpe den blåblå-regjeringen i sitt arbeid; hvis de vil ta imot gode råd og glemme ideologiske kjepphester:

- Sats på god ledelse i staten.

- Følg opp innkjøpsrutiner og regelverk.

- Begrens skjemaveldet og gi rom til faglighet.

- Kutt ut konsulenter og sats på egen kompetanse.

- Ansett egne folk i stedet for å outsource virksomhet.

- Legg til rette for økt samarbeid mellom etater.

Et av NTL-lederens viktigste poeng er at lite skaper så mye ekstra byråkrati som konkurranseutsetting og outsurcing," skriver redaktør Svein-Trygve Madsen i bladet LO-aktuelt.

Klokt sagt!

Sårbare barn og unge trenger Robust

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert søndag 17. november 2013 01:10

Byrådet i Oslo har foreslått nedleggelse av Kirkens Bymisjons unike samtaletilbud til barn og unge, Robust. Dette er særs uklokt.

En fersk statlig rapport (NOVA) viser at det er en klar økning i psykiske plager blant ungdom i Oslo. Svaret på dette kan umulig være å legge ned et tilbud som gjennom 25 år har utviklet spisskompetanse på forebyggende arbeid for barn og unge.

Til Robust kommer bl.a familier for å prate etter samlivsbrudd og konflikter, og barn og unge kan komme med utfordringer knyttet til bl.a vold, rus, mobbing, depresjon og spiseforstyrrelser. Samtaletilbudet er gratis, og brukes av om lag 200 familier årlig. Robust hjelper barn og unge tidlig; før de faller ut av skole og vennemiljø, før konflikter og problemer blir uhåndterlige, før man trenger barne- og ungdomspsykiatrien eller barnevernet. Bydelene har heller ikke tilsvarende tilbud der ungdom og familier kan ta kontakt selv, uten skriftlig søknad, henvisning eller vedtak.

Robust får driftsmidler fra Kirkens Bymisjon, men er avhengig av litt over tre millioner i året fra Oslo Kommune. Jeg vil under budsjettbehandlingen i bystyret sloss for at sårbare barn og ungdom fortsatt skal ha et viktig hjelpetak som Robust, og oppfordrer flest mulig om å skrive under på oppropet, og ikke minst: skrive til gruppelederne i Oslo bystyre.

Denne byen har råd til å bruke hundrevis av millioner bare for å skrive søknad og sloss for et vinter-OL. Det er - blant annet - hjelpetrengende barn som må betale regninga.

Boliger for funksjonshemmede: For store, og ikke-integrerende?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert lørdag 16. november 2013 01:53

I utredningen for Oslo kommunes boligbehovsplan for perioden 2013 - 2016 heter det at det totalt er ca. 800 utviklingshemmede som i denne perioden har behov for egen bolig. Brukerorganisasjonene mener selv at det reelle tall er at så mange som 1500 funksjonshemmede pr i dag venter på sin egen bolig. Kommunen mottar ifølge Helsedirektoratet i dag rammetilskudd for 1355 utviklingshemmede over 16 år.

Brukerorganisasjonene er bekymret når det i øyeblikket er under planlegging 124 boliger for funksjonshemmede er under planlegging, fordelt på ni steder. Det blir 13 – 14 personer på samme sted, og minst dobbelt så mange som er anbefalingene basert på erfaring og forskning.

Forskning (Kittelsaa og Tøssebro, 2011) viser bl.a. at små bofellesskap (mindre enn åtte) gir bedre boforhold, bedre personlige relasjoner, gir større muligheter for individuelle tjenester, gir bedre forhold for ansatte og glir bedre inn i nærmiljøet. Store bofellesskap kommer dårligere ut på alle områder og funnene viser at pårørende ikke ønsker store bofellesskap, heller ikke pårørende til de som bor slik, - når de gis reelle valgmuligheter.

Mange psykisk utviklingshemmede kan, som andre funksjonshemmede, opplagt profitere på å bo i bofelleskap, men å bygge opp store institusjonspregede tilbud som til 13- 14 personer mener jeg er svært uheldig og undergraver tenkningen om normalsering og integrering. Men kanskje andre ser annerledes på dette?

Kommunene må ta imot flere flyktninger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert fredag 15. november 2013 01:06

"Kommunene bør være mer offensive og framtidsrettede når det gjelder mottak av flyktninger. Og hvis de tross økte tilskudd ikke tar imot flere, bør staten kunne pålegge dem det. 4500 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge venter i mottak. De har behov for å komme i gang med sitt nye liv i Norge.  Et helt vanlig liv, som innebærer å bo i en bolig, lære seg norsk, gå på skole, få jobb og nye bekjentskaper. I dag bor de «i staten». "

Dette skriver Kirsten Hasvoll og jeg i en artikkel i siste utgave av ukeavisa Kommunal Rapport. Les hele artikkelen nedenfor.

KS: Advarer mot usosiale kutt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 14. november 2013 01:09

I høring forleden i Stortingets Kommunal- og forvaltningskomite om forslaget til statsbudsjett for 2014, advarte KS mot å gjennomføre de foreslåtte kuttene i kommunenes tjenester til sterkt pleietrengende og til enslige mindreårige flyktninger.

- Vi frykter at det foreslåtte kuttet kan tvinge kommunene til å stramme inn på tjenester til sterkt pleietrengende. KS foreslår at ordningen opprettholdes, og at den ikke diskriminerer brukere over 67 år, sier Gunn Marit Helgesen, styreleder i KS.

Det er dokumentert behov for å bosette enda flere flyktninger fra mottak i 2014 enn i 2013. Forslaget i statsbudsjettet om å redusere statens refusjon av barnevernsutgifter til enslige mindreårige flyktninger, gjør etter KS’ mening denne jobben vanskeligere for kommunene.

- Det er behov for å bedre kommunenes rammebetingelser for bosetting av flyktninger, ikke svekke dem, sier KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Særs viktige understrekninger.

Lederkontrakter: Bystyreflertallet avviser å drøfte spørsmålet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 13. november 2013 01:56

Gulay Kutal og jeg har fremmet forslag om at bystyret får seg forelagt en sak om lederkontrakter og lederavalueringer i Utdanningsetaten. Men flertallet i bystyrets finanskomite (Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet) ser ikke behov for at bystyret drøfter spørsmålet, og vil i sin helhet overlate saken til Byrådet.

I innstillingen til bystyret står SV og Fr.P. alene om følgende forslag:"Byrådet legger fram sak for bystyret om prinsipper for lederkontrakter og lederevalueringer i Oslo kommune."

"Skolen er neppe tjent med et målstyringsregime som fremstår både som rigid og litt naivt dersom en ønsker å tiltrekke seg de beste kandidatene til rektorjobbene," skrev Aftenposten på lederplass, og Arbeiderpartiets gruppeleder Libe Rieber-Mohn varslet et politisk etterspill.

Det får vi dessverre ikke, og Osloskolen kan - om Byrådet vil - fortsette med sitt New Public Management-regime. Saken behandles i første bystyremøte.

Dagsenterbrukere ved Vålerenga Bo- og Senter er urolige

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 12. november 2013 01:37

Bydel Gamle Oslo sier opp dagsenterplasser ved Vålerenga Bo- og Servicesenter, og ønsker i stedet å etablere plasser i egen regi på Valle. Brukerne er bekymret:

"Dersom brukerne av Vålerengen selv hadde kunnet bestemme, ville de enstemmig ha valgt Vålerengen Bo- og Servicesenter. De legger vekt på at Dagsenteret oppleves trygt, veldrevet og godt. Mange sier at tanken på en dobbelt så stor gruppe, slik det vil bli på Valle, gjør dem engstelige. Store grupper er vanskelige å forholde seg til, både for dem som hører dårlig, og de som strever mentalt. De sier også at de kommer til å savne det gode kulturtilbudet sykehjemmet har. Vålerengen Bo- og servicesenter har ansatt egen kulturleder," skriver lederen av brukerrådet ved bo- og servicesenteret.

De framhever også: "Vålerengen dagsenter er tilknyttet sykehjemmet. Vi mener dette er svært viktig for brukerne av senteret. Gjennomsnittsalderen er høy, nærmere 85 år, flere er over 90 år. Mange av brukerne har dårlig helse og er avhengig av mye hjelp for å fortsette å bo hjemme. Tre til fire stykker har til enhver tid avtale om rullerende opphold på korttidsavdelingen. De fortsetter da å benytte dagsenteret i den tiden de er innlagt. Dette gir trygghet og kontinuitet. Vålerengen Bo- og servicesenter har egen lege, fysioterapeut, kantine, frisør, fotpleier, prest, mulighet for bruker til å kjøpe mat med hjem, eget vaskeri, mulighet for å dusje, samt at dagsenteret benytter sykepleietjenester fra korttidsavdelingen. Dette innebærer at tilbudet på Vålerengen har en faglig tyngde som Valle ikke kan tilby."

Dette er kloke synspunkter, og jeg er helt sikker på at bydel Gamle Oslo og bydelsutvalget er helt enig i dette. Men bystyreflertallet er ikke ikke villig til å gi bydelene tilstrekkelig budsjettmidler til å opprettholde kvalitativt gode tilbud som dette. Bare for neste år mener Byrådet bydelene skal driftes for 170 millioner mindre enn i år. Men hundrevis av millioner til å forberede og markedsføre en OL-søknad har de råd til, og da må det jo kuttes andre steder.

Les hele henvendelsen nedenfor.

Hurra: Offensivt fra Oslo kommune om etisk handel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert mandag 11. november 2013 01:27

Vi har brukt veldig mye tid i bystyret, og særlig bystyrets finanskomite, for å presse Byrådet til at Oslo kommune skal være offensive i forhold til etisk handel. Som en av landets største innkjøpere av varer og tjenester kan kommunen bruke sin markedsmakt for å sikre at leverandører følger miljømessige krav, ILOs kjernekonvensjoner og de grunnleggende menneskerettigheter. Nå har vi kommet dit at Byrådet og kommunen inntar en svært offensiv holdning. Det er veldig bra.

I regi av kommunen skal et bredt samarbeid mellom offentlige virksomheter og private bedrifter sikre bedre etisk standard på offentlige anskaffelser. De færreste offentlige oppdragsgivere har kapasitet eller kompetanse til å følge opp overholdelsen av ILOs kjernekonvensjoner og internasjonalt anerkjente menneskerettigheter i leverandørkjedene. Slik bistand kan nå kjøpes gjennom en rammeavtale på kontraktsoppfølging i leverandørkjedene som Oslo kommune har inngått med Det Norske Veritas, MiSA, Deloitte og KPMG. Dette er samarbeidspartnere med bred internasjonal erfaring med revisjonsarbeid og sertifiseringstjenester.

Honnør til Byrådet her.

Er det en reell klagemulighet på avslag på tilleggsreiser på TT?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert søndag 10. november 2013 01:12

Rett til å få overprøvd forvaltningens vedtak gjennom en second opionion er viktig i et rettssikkerhetsperspektiv. Bl.a. derfor har kommunen etablert klageordninger på bynivå. For vedtak som fattes lokalt i den respektive bydel kan en gjennom dette også bidra til at det ikke etableres en urimelig forskjellsbehandling mellom bydelene.

En slik tjeneste er TT-tjenesten, hvor det kan klages både på avslag på søknad om TT-kort og avslag på søknad om tilleggsreiser. Både den faste kvote og tildelte tilleggsreiser følger der kalenderåret.

Det fortelles meg at bydeler nå har opptil 12 ukers behandlingstid på TT-søknader. I den utstrekning dette gjelder søknad på tilleggsreiser vil søknaden i praksis - ved at den ikke blir behandlet i år - innebære avslag.

Det fortelles også at Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo har svært lang saksbehandlingstid. I det klage skal framsendes til bostedsbydel, og deretter videresendes sentral klagenemnd, blir det saksbehandlingstid begge steder. Det er vel de facto grunn til å anta at det derfor ikke er en reell mulighet for å få overprøvd klager på tilleggsreiser framsatt etter, kanskje, 1. juli.

Jeg har derfor sendt fram følgende spørsmål Byrådet skriftlig skal besvare overfor bystyret:

1. Det bes foretatt en kjapp opptelling pr. dato på de saker som p.t. ligger til behandling i Klagenemnda for transportsaker for forflytningshemmede i Oslo, for å sette opp en oversikt over når klagen er datert fra klagers side, oppsummert uke for uke. Dette for å synliggjøre saksbehandlingstid.

2. Denne situasjonen har vedvart over flere år, og jeg spør derfor: Hvilke tiltak vil Byrådet sette inn for å få til en dramatisk bedring av situasjonen?

Krystallnatta

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Innvandrere, antirasisme

Publisert lørdag 09. november 2013 03:16

I dag er det 9. november, som vil si at det er Krystallnattmarkering. Krystallnatta markeres for å minnes nazistenes overgrep mot jøder i Tyskland i 1938. Rundt 267 synagoger ble brent ned, over 7500 butikker ble vandalisert og rundt 200 jøder ble slått ihjel denne natta for 75 år siden. I tillegg ble mer enn 26 000 jøder sendt til konsentrasjonsleire. På morgenen dagen etter lå det knust glass overalt i gatene fra alle butikkene som hadde blitt ødelagt. Derav navnet Krystallnatta.

I dag ser vi et Europa der høyreekstremisme og rasistiske grupperinger er på fremmarsj. Det er på tide å stå sammen mot denne tendensen. Minne oss selv på hva som kan skje når sånne grupperinger får for mye fotfeste i befolkninga. Og minne oss selv på hvorfor det er så viktig at vi hver dag tar kampen mot rasisme og fremmedhat, hvor enn vi befinner oss.

Jeg oppfordrer alle til å bli med på markering av Krystallnatta. I Oslo arrangeres markeringa av Antirasistisk Senter, Ungdom mot Rasisme og Det Mosaiske Trossamfunn. Det blir fakkeltog fra Jernbanetorget klokken 18.00, og før det er det panelsamtale på Kulturhuset på Youngstorget klokken 16.30.

Verdien av åpne offentlige data

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 09. november 2013 01:54

Har i dag lyst til å sitere fra Høyre-statssekretær Paul Chaffeys blogg, hvor han blant annet skriver: "The Economists nettsted følger i dag opp toppmøtet i Open Government Partnership i London i forrige uke med en artikkel om den økonomiske gevinsten av å tilgjengeliggjøre offentlige data.

Artikkelen nevner en helt ny rapport fra McKinsey Global Institute som forsøker å sette en øknonomisk verdi på tilgjengeliggjøring og deling av offentlige data. Hele rapporten er her i en nedlastbar pdf-versjon på 110 sider. Rapporten anslår den økonomiske verdien av å tilgjengeliggjøre data innenfor syv sektorer til å være mellom 3000 og 5400 milliarder dollar globalt, et enormt beløp.

Rapporten dykker ned i de syv sektorene og identifiserer ulike måter innenfor hver sektor som egner seg spesielt for innovativ bruk av åpne data, og prøver å estimere den økonomisk gevinsten som kan hentes ut på denne måten . Man må sannsynligvis ikke legge alt for stor vekt på det nøyaktige tallet, det er uansett veldig høyt. Det holder i massevis å konstatere at det er et veldig stort urealisert gevinstpotensiale innenfor mange sektorer dersom vi legger til rette for å bruke data som allerede finnes, men som det kan være vanskelig å få tak i for de gründerne og innovatørener som trengs for å lage de nye tjenestene som skaper verdier ut av dataene," skriver Paul Chaffey blant annet.

Jeg merker meg at stortingsrepresentant (og tidligere finansbyråd Kristin Vinje) på Twitter heier på dette innlegget gjennom retweet, og det er jo bra. Men Høyre har - så langt - hver gang jeg har reist forslag i Oslo bystyre om å frigjøre kommunale kartdata i Plan- og Bygningsetaten bidratt til å skyte ned forslaget. Men jeg vet jo at jeg vinner fram, på sikt. Men undres over at Høyre i Oslo bystyre, i alle fall i denne saken, er så lite innovative.

EU-direktiv-utkast: Kan kreve at tariffavtale følges ved offentlige innkjøp

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 08. november 2013 13:07

EU har nå klart et utkast til revidering av reglene for offentlig innkjøp, og gjennom dette planlegges det innført et svært viktig verktøy som kan bidra til å forhindre sosial dumping: Tidligere har EU åpnet for at det kan stilles krav til at leverandører skal følge kollektive tariffavtaler, men da under forutsetning av at dette er tatt inn som et mulig krav i de nasjonale lover for offentlig innkjøp. Og Norge har f.eks. ikke innført noe slikt krav i lov om offentlig anskaffelser.

Men i et utkast til nytt EU-direktiv av i år er dette endret, slik at forutsetningen om nasjonal lovgivning er tatt bort. Når dette som EU-direktiv blir gjeldende for Norge kan altså Staten og norske kommuner ved innkjøp stille krav om at leverandøren følger gjeldende tariffavtale.

Som det heter på side 61, punkt 44 b, i EU-direktiv-utkastet:

"It is important that observance by subcontractors of applicable obligations in the fields of environmental, social and labour law, established by Union law, national law, collective agreements or by the international environmental, social and labour law provisions listed in Annex XI provided that such rules, and their application, comply with Union law, is ensured through appropriate actions within the scope of their responsibilities and remit by the competent national authorities, such as for instance labour inspections or environmental protection agencies."

Dette er viktig virkemiddel for offentlig sektors muligheter, som en stor innkjøper, til å ivareta hensynet til den seriøse del av næringslivet.

Fronter i Oslo-skolen: Foreldre, elever og lærere må leve med det i ytterligere 2 år!

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert fredag 08. november 2013 01:30

"Kjære Oslo kommune. Kan dere være så snill å slutte å bruke møkkaprogrammet Fronter?" var Ragnhild Aasen Jacobsen  - med barn i Osloskolen - sitt utbrudd på Facebook forleden dag. Og hun utdypet: "Det er bare et ufattlige ulogisk grensesnitt som over hodet ikke er intiuitvt, så de fleste orker ikke bruke det selv om vi egentlig bør for å følge med på barnas skolehverdag."

Jeg tok opp saken med Byrådet, og her er Byrådets svar:

"Utdanningsetaten er godt kjent med de ulike brukergruppenes erfaringer med Fronter gjennom blant annet:

‐ Egne oppfølgingsmøter med Elevorganisasjonen i Oslo

‐ Fokusgruppe for foresatte og elever gjennomført av Ipsos MMI

‐ Samlinger og workshops med administratorer på de enkelte skolene

‐ Konferanse knyttet til bruk av Fronter og andre digitale verktøy for lærere i Osloskolen

Det er viktig å understreke at dagens løsning ble etablert for 10 år siden. Det betyr at dagens løsning har svakheter som vil bli tatt hensyn til i anskaffelsen av en ny læringsplattform. Innspill fra ulike brukergrupper, samt annen dokumentasjon, danner grunnlag for møter og samarbeid med leverandøren om forbedringer og eventuelle endringer i dagens løsning.Utdanningsetaten har igangsatt anskaffelser av nye IKT-løsninger for Osloskolen. Det tar nødvendigvis noe tid å gjennomføre anskaffelser av nye løsninger, samt implementering av disse.

Utdanningsetaten har planlagt at de skal være klare til skolestart 2015. Frem til de nye løsninger er på plass, vil aktuelle endringer som ligger innenfor dagens avtale bli gjennomført. I tillegg vil det være løpende oppfølging og skolering av ulike brukergrupper knyttet til bruk av løsningen."

Puh. Ingen skal si at Byrådet akkurat har ekspress-fart i å rydde opp i forhold som foreldre, elever og lærere fortviler over hver eneste dag.