Fra klimarisiko til finanskrise

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 21. august 2017 05:44

Vi har allerede funnet mer fossile energiressurser enn jorda tåler. Hvorfor leiter vi etter mer? spør Dag Seierstad.

"Svaret er nok at de energiselskapene som tenker fossilt, samtidig tenker så kortsiktig at de ser en effektiv klimaavtale som den mest akutte trusselen innafor den tidshorisonten de legger til grunn. Slik må det vel være når svingninger i aksjekursen bestemmer strategiene til selskapene.

Jo lenger de (fossile) energiselskapene holder fast på dette perspektivet, jo mer brutalt vil de møte veggen i form av miljøutfordringer av alle slag og av folkevandringer som langt overstiger alt krig, sult og etnisk rensing tidligere har klart å utløse. Det vil ramme oss alle," skriver han.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Robert Steen: Klimabudsjett som politisk verktøy

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert søndag 20. august 2017 05:55

Ved å bruke klimabudsjett kan Oslo gjennomføre en ambisiøs klimapolitikk, skriver Oslos finansbyråd.

"Da vi tok over styringen av Oslo i 2015 satte AP, MDG og SV-byrådet seg høye klimamål for hovedstaden. Vi skal halvere utslippene av klimagasser i 2020, og kutte hele 95 % i 2050. For å klare dette må vi føre et systematisk klimaarbeid. Derfor har vi utviklet et klimabudsjett for å følge byens utslipp.  Dette vakte oppmerksomhet også utenfor landets grenser.

Klimabudsjettet følger den vanlige budsjettprosessen. Budsjettet for 2017 viser hvordan de 42 tiltakene vi setter inn vil bidra til å redusere CO2 utslippet til Oslolufta med 836.000 tonn i 2020, sammenliknet med utslippet i 2013 (sist kjente tall fra SSB). Hvert år i budsjettet fram til 2020 har et eget mål for hvor mye CO2 Oslo kan slippe ut det året. I år er målet at Oslo skal ned i et årlig utslipp på 1,2 millioner tonn, 241.000 tonn mindre enn i 2013," skriver finansbyråd Robert Steen blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Oslo-sykehjemmene: Stabile kvalitetsmålinger

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert lørdag 19. august 2017 05:53

Kunnskap er grunnlag for handling, og som folkevalgt ser jeg det derfor som viktig å spre faktakunnskap.

I store deler av offentlig sektor bruker beboer- og pårørendeundersøkelser som grunnlag for å vurdere kvalitet. Jeg har mere tro på faglige vurderinger av kvalitet, som kvalitetsindikatorer og kvalitetsrevisjoner.

Kvalitetsindikatorer inngår i kvalitetsmålingssystemet for sykehjem i Oslo.

Kvalitetsindikatorene som måles er tannhelse, fall, infeksjoner, trykksår og ernæring. De er valgt ut etter kriteriene om å være relevante, enkle å registrere, gyldige og pålitelige, og å kunne påvirkes ved å endre prosedyrer for pleien.

Nå foreligger siste rapport, med informasjon for hvert sykehjem. Den viser at resultatene er relativt stabile. Andel beboere med dårlig munnhygiene er lik som ved forrige måling. Andel fall med moderat/alvorlig skade har holdt seg stabilt, mens andelen uten fallforebyggende tiltak har økt ved denne målingen. Andel infeksjoner og trykksår er den samme som ved forrige måling, men noe lavere enn ved de to tidligere målingene. Det er en økning i andelen beboere i ernæringsmessig risiko siden forrige måling, men det er flere som er vurdert ved denne målingen. Det har vært en gradvis reduksjon í andelen som ikke er vurdert for ernæringsmessig risiko de fire siste årene. Det kan være flere årsaker til endring i tallene. Derfor er det nødvendig å se nærmere på tallene lokalt på hvert enkelt sykehjem for å fastslå utviklingstrekkene.

Dette er nyttig kunnskap. Hva sier fagfolk?

TT: Samkjøring i strid med kommunens vedtak?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 18. august 2017 05:17

For en gruppe funksjonshemmede er TT-transport helt avgjørende for at man skal komme seg til og fra skole, dagtilbud eller arbeid/arbeidstrening. En del av disse er så sårbare at de har fått vedtak om ikke å bli transportert sammen med andre. De er alenekjørere, eller Ensamåkere, som Samres kaller dem.

Olav Eilifsen har sendt fram denne henvendelsen til Velferdsetaten, som forvalter avtalen på vegne av kommunen:

«Vi har funnet ut at Samres har innført nye retningslinjer for sjåførene vedrørende alenekjørere fra 1. august - uten at noen brukere er informert.

Ifølge mine informasjoner er sjåførene nå pålagt å samkjøre andre brukere med alenekjørere og se bort i fra vedtakene om alenekjøring.

Dette er totalt uakseptabelt. Det er selvsagt gode grunner til at enkelte brukere har fått egne vedtak om at de skal være alenekjørere. Noen har medisinske begrunnelser, mens andre kan være for utagerende til å reise med andre brukere.

Sistnevnte er helt avgjørende for Ruben. Han sitter i rullestol og er helt forsvarsløs. Vi har i andre sammenhenger hatt svært dårlige erfaringer når han har vært alene sammen med mer utagerende funksjonshemmede.

Jeg ber om at det nye pålegget til TT-sjåførene trekkes tilbake umiddelbart. I motsatt fall vil jeg forfølge denne saken på alle tilgjengelig måter - inklusive henvendelser til brukerorganisasjoner, Råd for funksjonshemmede, politikere og media.

For ordens skyld: Jeg forstår behovet for samkjøring så lenge det kan skje innenfor forsvarlige rammer, og slik at brukerne kommer fram til bestemmelsesstedet i rimelige tid. Men det er som nevnt totalt uforsvarlig å la utagerende brukere med alenevedtak reise sammen med brukere som ikke har mulighet til å forsvare seg.»

Så langt jeg forstår er dette ikke et initiativ eller ønske fra kommunen, men initiert av anbudsvinneren Samres. Hva har andre med slik transport erfart?

Rus: Flere desentraliserte tjenester?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Rus

Publisert torsdag 17. august 2017 05:41

Prindsen mottakssenter (Prindsen) er et skadereduserende, lavterskeltiltak i Oslo sentrum for rusavhengige. De har nylig gjennomført en brukerundersøkelse på helseavdelingen (feltpleien, smittevern og sprøyterommet). Hensikten med en slik årlig undersøkelse er å få bedre kjennskap til brukerne av helseavdelingen ved Prindsen mottakssenter. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av uke 17 og de fikk 237 svar.

Brukerundersøkelsen gir oss nyttig kunnskap. En av de konklusjonene Prindsen selv løfter er ønsket om desentraliserte skadereduserende tjenester. Som de skriver:

"Desentralisering er et uttalt mål i handlingsplan for sentrum. Våre respondenter svarer at de kommer til sentrum for å hente eller levere brukerutstyr, for å selge/kjøpe rusmidler, møte venner, benytte seg av mattilbudene eller besøke lavterskeltilbudene i sentrum. Uttalelser fra brukerne kan oppfattes som at mange ville kommet til sentrum uavhengig av om det fantes et mottakssenter i deres bydel (145 sier de kommer for å kjøpe/selge rusmidler), men noen ville kanskje kommet sjeldnere til sentrum, hvis lavterskeltjenester, som innbefatter utdeling av rent brukerutstyr (153 oppgir at de kommer for å hente/levere brukerutstyr) var tilgjengelig i bydel.

Det er tydelige politiske føringer om at folk skal ha et sted å bo. For de fleste betyr dette en egen bolig , ikke institusjon. Undersøkelsen viser at de fleste som benytter seg av lavterskelhelsetjenestene på Prindsen mottakssenter har et sted å bo. Få av de som har svart på undersøkelsen sier at de bor på institusjoner eller lavterskelhus.

Når antall institusjonsplasser reduseres og flere brukere flytter i en egen bolig, er det rimelig å anta, ut ifra de svarene vi har fått inn, at brukerne fortsatt vil ha behov for lavterskel helsetjenester eller tilpassede tjenester Flere kan få behov for å komme til sentrum med mindre man bygger opp desentraliserte skadereduserende tjenester."

Og de foreslår følgende tiltak:

- Opprette desentraliserte tilpassede helsetjenester

- Styrke samhandling og kompetanseoverføring mellom bydel og Velferdsetaten i forbindelse med helsetilbud til brukergruppen

- Styrke samhandling mellom kommunale og spesialiserte helsetjenester for brukergruppen

Kloke innspill, synes nå jeg. Men hva mener miljøene?

Oslo: Færre yngre på sykehjem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert onsdag 16. august 2017 05:50

Gjennom mange år har det vært både nasjonal og lokal politikk at yngre (under 50 år) ikke mot sin vilje skal bo på langtidsinstitusjoner som praktisk talt i sin helhet bebos av eldre (sykehjem m.v.).

Likevel får jeg av og til henvendelser, og leser i media, om yngre funksjonshemmede som i kortere eller lengre tid bor på sykehjem i Oslo.

Sist jeg tok dette opp med byrådet opplyste de at pr. 29. august 2016 bodde det 27 personer under 50 år på Oslo-sykehjemmene. De sa samtidig:

"De fleste sykehjemspasienter har et komplekst og sammensatt sykdomsbilde, hvor det ofte er en totalvurdering som tilsier at det er behov for sykehjemsplass. De fleste av de yngre i langtidsinstitusjon har diagnose innenfor gruppene demenssykdom, psykiatri, rus, multimorbiditet, stort pleiebehov, palliasjon og psykisk utviklingshemming, og noen har kombinasjoner av disse.

Sykehjemsetatens etatsoverlege arbeider nå med forslag til alternativer for yngre med bistandsbehov. Det skal blant annet vurderes muligheter for at yngre kan tilbys plass på en institusjon mer tilpasset yngre beboere. Byrådet har også som mål å bygge flere Omsorg+ leiligheter som i mange tilfeller vil være et bedre alternativ enn plass i langtidssykehjem. Disse leilighetene er imidlertid (på nåværende tidspunkt) regulert av en forskrift som blant annet krever av leietaker skal være over 67 år. Vi ønsker å øke antall kommunale utleieboliger, og fremtidige Omsorg+konsept bør dessuten være uten aldersgrense, slik at vi kan gi denne type botilbud til flere grupper enn bare eldre. Vi satser også på å innføre velferdsteknologi, samt styrke hjemmetjenesten betraktelig, noe som kan bidra til at flere i denne gruppen kan bli boende hjemme."

Et år senere er situasjonen bedre: nå er det 18 unge i alderen 32 til 49 år med nedsatt funksjonsevne som bor på sykehjem, hvorav 3 mot sin vilje. For de tre skriver byrådsavdelingen: «For de tre som ønsker en annen boform har Sykehjemsetaten kontakt med de bydelene som har ansvar for tjenester til disse innbyggerne. For en beboer er det planer om flytting til omsorgsbolig i bydel. En annen beboer venter på plass i annet botilbud som er under bygging og trolig blir ferdigstilt i løpet av 2017. For den tredje beboeren opplyser bydel at de ikke har noe annet alternativ enn sykehjem, og at det må samarbeides med spesialisthelsetjenesten for å vurdere alternativt botilbud.»

Dette går riktig vei, men må naturligvis fortsatt ha fokus.

RIOs Kenneth Arctander Johansen: Vi må fjerne insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert tirsdag 15. august 2017 05:20

Det er feil å gi velferdsaktørene insentiver til å kutte i kvalitet til ungdommen og sikkerhet for de ansatte. Insentivene fjerner man om man ikke lar virksomheten drive for profit, sier Kenneth Arctander Johansen i RIO - Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Han forteller om erfaringer fra da han for noen år siden arbeidet ved en relativt stor kommersiell barnevernstjeneste.

"Det første som skjedde da jeg ble ansatt var at jeg ble oppført som at jeg jobbet på en annen avdeling enn jeg egentlig gjorde for at fagdekningen skulle se riktig ut overfor Bufetat. I motsetning til de fleste andre steder jeg har arbeidet ønsket man så langt det lot seg gjøre å ha ufaglærte i turnus ettersom det er billigere. Dette er en beslutning organisasjonen tar for at den skal gå mest mulig i overskudd. På bekostning av kvaliteten i tilbudet til ungdommen. Og det er noe som burde gjøre de aller fleste ganske forbanna. For dette er ungdom med helt jævlige historier bak seg. Flere har vært utsatt for omsorgssvikt og misbruk av foreldre og omsorgspersoner, gått fra fosterhjem til fosterhjem, fra institusjon til institusjon og til slutt endt opp hos et kommersielt foretak som gjerne var de siste i rekken som ville ta ungdommen. Og dette betalte Bufetat gode penger for, noe som ga ga et godt overskudd som gjorde at virksomheten kunne spekulere på børs," skriver han blant annet.

Les hele hans tekst under "les mer."

Bruk et godkjent bilverksted

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert mandag 14. august 2017 05:32

Når jeg har bilen min på bilverksted føler jeg meg ofte ubekvem, i en bransje med mye svart økonomi. Nå får vi alle et viktig hjelpemiddel:

Bilverksteder i Norge skal være godkjent av Statens Vegvesen. Dette er for å sikre at verkstedene tilfredsstiller de offentlige kravene til kvalitet. Kravene øker sikkerheten til kjøretøy og trafikant.

Velger vi å reparere hos et uautorisert verksted er hverken vi selv eller medtrafikanter like trygge. I tillegg risikerer vi problemer ved reklamasjonsaker, garanti og vi medvirker til en ulovlig handling.

Her kan vi nå søke etter etter godkjente verksteder hos Statens Vegvesen.

Trenger Oslo kommune egne regler for offentlighet?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert lørdag 12. august 2017 05:47

Nei, mener byrådet, og foreslår at dagens regler oppheves.

Regler for offentlighet i Oslo kommune (reglementet) ble vedtatt av bystyret i 2002. Reglementet ga presiserende og utfyllende bestemmelser for kommunen til den nå opphevede offentlighetsloven av 1970. Dagens lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (Offentleglova) trådte i kraft 01.01.2009.

Byrådet har gjennomgått reglementet, og foreslår at det oppheves.

Ett av formålene med Offentleglova var å gi økt innsyn i kommunesektoren. Byrådet mener at loven har tatt igjen kommunens reglement på dette området. Reglementet er også utdatert, siden det bygget på loven fra 1970. Byrådet mener en oppheving også vil videre bidra til sanering og forenkling av kommunalt regelverk.

For en som meg, som alltid har slåss for økt åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning, er det naturligvis nødvendig å gå grundig inn i denne saken når vi skal behandle den i bystyret.

Har byrådet rett i at Oslo kommune ikke trenger egne regler for offentlighet? Hva mener du?

Alenemor med 5-årig syk datter som ikke har mer enn et par år igjen å leve: Jeg er på felgen og sliten

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert torsdag 10. august 2017 05:09

"Anne" er fortvilet, på felgen og sliten. Hun føler seg maktesløs og hadde forventet mer støtte og hjelp fra bydelen sin, Nordstrand.

"Jeg er alene med omsorgen for min datter på 5 år. Hun har INAD, en alvorlig progredierende sykdom og vil ikke kunne leve opp til mer enn skolealder.

Siden februar 2017 har vi hatt hjelp 36t i uken, mindre enn det ble søkt om og jeg hadde ingenting å si i avgjørelsen. Dette betyr at jeg aldri har en natt fri eller et døgn fri, er på vakt 19t i døgnet, jobber sammen med assistenten om morgen stell og ettermiddags stell og får i meg måltider mens de er her. Jeg har i den forbindelse søkt om 2 uker ferie i året og hver fjerde helg fri for å hente meg inn mentalt og fysisk. Dette er en tøff situasjon å være i, min datter har mistet evnen til å snakke, spontan bevegelighet i hele kroppen, kan ikke spise fullverdig via munnen og har PEG, samt er på vei til å miste synet. Hun må løftes alle steder og blir tyngre.

Sykdommen stopper ikke opp, og bydelen burde være ute i god tid med hjelp til oss. I stedenfor trenerer de og er uvillige til å innrømme avlastningsbehovet. Jeg føler meg maktesløs ovenfor bydelen og kommunen som sier de skal hjelpe på nettsider og i skriv, men virkeligheten når man søker er en annen. Hva kan jeg gjøre med mine ressurser nå? Jeg kjenner meg helt på felgen av alle avslag og at jeg ikke blir tatt på alvor når jeg sier at jeg er sliten og trenger mer hjelp.

Jeg sparer staten for svimlende beløp fordi jeg gjør store deler av jobben med tilsyn og pleie for min datter hjemme selv. I tillegg er jeg i sorg over beskjedene jeg har fått om min datters liv. Ingen av de ansatte assistentene har lov til å jobbe mer enn 10t dag og 13t hvilende natt, men jeg forventes å skulle være der alle dager i året og ikke ha noe sosialt liv eller kunne innhente meg en natt innimellom. I steden for å få et klapp på skulderen for innsatsen virker det som om det bare skulle mangle at jeg stiller opp på denne måten," skriver "Anne" blant annet.

Jeg tenker: Hvorfor skal "Anne" måtte bruke det aller siste hun måtte ha igjen av krefter til å sloss med kommunen og offentlige myndigheter? Hennes datter har kun et par år igjen å leve, og en velferdskommune må kunne være på tilbudssiden og si: Vi er her for deg og din datter. Hva trenger du?

Les hele hennes henvendelse nedenfor. Hva sier bydelsutvalgets leder, Høyres Arve Edvardsen, til dette?

NAV til sokneprest Sunniva Gylver: Du er kvalifisert for å jobbe som prest

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert onsdag 09. august 2017 05:50

Mangeårig prest i Den norske Kirke, Sunniva Gylver, har fått erfare NAV-systemet etter en alvorlig trafikkulykke:

"Etter ulykken har jeg nå selv begynt å få brev fra NAV, og jeg gjør meg noen tanker. Jeg har det etter forholdene bra, har gode mennesker rundt meg, og regner med at jeg gradvis er i jobb igjen utover høsten og våren. Men hva med de som i utgangspunktet har det tyngre, er mer alene, har en mer kronisk situasjon, eller i føler seg lite verdt? Det må være vanskelig å lage systemer og oppfølging som spenner over både de hvis høyeste ønske er å komme i arbeid (igjen), og de som synes det er ok å slippe unna med færrest mulig forpliktelser. Jeg skjønner også at generelle brev som sendes ut, må være upersonlige, og ha korrekt juridisk informasjon. Men hvorfor må de være på et byråkratisk norsk som er vanskelig å forstå? "

"Før helgen fikk jeg et nytt brev, der NAV har vurdert mine muligheter på arbeidsmarkedet. Dette var altså et slags personlig brev, bare til meg. Det er en litt rar overskrift når jeg både på telefon og i møte har forklart at jeg IKKE er arbeidssøkende, men tvert om elsker jobben min og håper å være tilbake så snart som mulig.

For ikke å snakke om konklusjonen midtveis: «Du anses i utgangspunktet som kvalifisert for å jobbe som prest.» Nei, tenk det - det var en lettelse at NAV kan slå fast det, etter mine 22 år i yrket. Jeg skjønner at man ikke kan sitte og lage egne og nye formuleringer i alle brev, men likevel…?

Når man tror på at det er mye lindring og folkehelse i å oppleve seg sett og respektert i sårbare situasjoner - og det tror jeg på - så vil NAV og mange andre kunne tjene på å bidra til en korrespondanse med brukerne som i større grad uttrykker nettopp det. Jeg kan le av dette, men det er nok ikke like lett for alle brevmottakere. Lykke til!"

Les hele hennes tekst nedenfor.

Oslo: Høring på strategisk boligplan for eldre med hjelpebehov

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert tirsdag 08. august 2017 05:53

Byrådet har sendt ut på høring forslag til rullering av plan for utbygging av heldøgns omsorgstilbud for eldre i Oslo de nærmeste 10 år.

Planutkastet konkluderer slik:

- Byrådet ønsker å dreie fokus fra en institusjonsbasert eldreomsorg til å kunne bo i egen bolig livet ut.

-  Byrådet vil øke antall ansatte i hjemmetjenesten med 500 årsverk. Effekter av denne satsingen vil fortløpende bli vurdert og må sees i sammenheng med etablering av plasser i langtidshjem.

- Byrådet opprettholder planen om 2000 Omsorg+ boliger innen 2026.

- Byrådet opprettholder planen om etablering av 100 lokale omsorgsboliger for eldre med kognitiv svikt.

- Dagens behov for plasser i langtidshjem og helsehus er uavklart. Det antas å være behov for å erstatte mellom 1400 og 1800 plasser som ikke tilfredsstiller dagens standard fram mot 2028. Byrådet vil følge utviklingen og vurdere behovet frem mot neste rullering.

- Omlag 240 av de plassene som erstattes skal bygges i landsbyform. Disse plassene er for personer med langt kommet demenssykdom.

Jeg er trygg på at byrådet ønsker innspill og reaksjoner også fra dem som ikke er formelle høringsinstanser. Synspunktene kan skrives i kommentarfeltet under, eller sendes Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den..

Folk flest fortjener en god kulturpolitikk

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 06. august 2017 05:05

"I den nordiske modellen har det offentlige et stort ansvar for fellesgodene, der kultur er et lite - men viktig – offentlig gode. Og det er vi alle, folket, som gjennom skattesystemet finansierer den delen av kulturlivet som er offentlig finansiert. Og det er folket som både har råd og anledning til å oppleve, oppdage og bli beriket av kunsten. Folket finansierer og folket konsumerer.

Men det er ikke sikkert at det vil bli gjort slik i framtida. Regjeringen ønsker at færre offentlige kroner skal gå til kulturlivet, og at kulturlivet i stedet skal skaffe sine midler fra private velgjørere og næringsliv. Jeg er ikke imot private penger, tvert imot, privatpersoner og næringsliv bidrar med midler som gjør det mulig for mange kunstnere og kunstinstitusjoner å realisere prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Det jeg er redd for er at kunsten etter hvert vil bli avhengig av disse midlene, og at vil innrette seg etter hva giverne av disse pengene ønsker eller liker.

Jeg er også redd for at kunst for barn og unge taper i kampen om sponsorkronene og i kampen om de offentlige midlene. Og jeg er redd for at kulturens viktigste opplæringsarena – kulturskolene – blir salderingspost når kulturbudsjetter krymper og skattelettene øker.

Det jeg derimot ikke er redd for er folkets vilje til å hegne om fellesgodene. Jeg tror at folk flest ønsker en robust kulturpolitikk som gir gode offentlige kulturinstitusjoner, et variert kulturtilbud i hele landet og gode kulturskoler med tilbud til alle barn og unge som ønsker en plass.

Å finansiere og understøtte kulturlivet og kulturaktiviteter til folk flest er litt av en kunst. Jeg vil oppfordre alle til å huske på det når det skal stemmes den 11. september. Folk flest fortjener en ny regjering," skriver Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon, blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Sju fredspolitiske krav

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert fredag 04. august 2017 05:59

Norsk fredsbevegelse fremmer tydelige fredspolitiske krav foran årets stortingsvalg:

- Utstasjoneringen av 300 US marines i Trøndelag innebærer en urovekkende nytolkning av langvarig norsk basepolitikk, og burde gjøres om. Tidligere søkte norsk politikk å berolige framfor å avskrekke overfor Russland. De amerikanske soldatene er et uttrykk for at Norge tar steg bort fra et nasjonalt og defensivt innrettet militærvesen.

- Vi må få økt kontroll og sluttbrukererklæringer for all norsk eksport av militært utstyr. Norge er en av verdens største våpeneksportører om vi regner i forhold til folketallet, og eksporterer fortsatt militært utstyr til undertrykkende regimer og land i krig. Regimer som begår grove brudd på menneskerettigheter, er preget av indre uro eller involvert i kriger i andre land i strid med humanitærretten, skal ikke ha anledning til å kjøpe militært utstyr fra Norge.

- En ny regjering må si nei til norsk deltakelse i NATOs rakettskjold, da dette kan bli et skjebnevalg for norsk sikkerhetspolitikk. Det vil øke faren for kjernefysisk opprusting, spesielt i nordområdene, og kan øke faren for et førsteslagsangrep med atomvåpen.

Dette er 3 av de 7 kravene. Se alle kravene under "les mer."

Her og nå, NRK P1: Jeg var dagens gjest

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert onsdag 02. august 2017 05:44

Forleden dag var jeg dagens gjest i NRK P1s nyhetsmagasin Her og nå. Temaet var det som har vært en råd tråd i hele mitt politiske virke: Åpenhet.

På 70- og 80-tallet var hovedsaksfeltet forsvars- og sikkerhetspolitikk, som førte til en rekke rettsprosesser fordi daværende overvåkingspolitiet og toppledelsen i Forsvaret ønsket med maktmidler å forhindre f.eks. at jeg offenliggjorde og dokumenterte at  Norge var - og er - en etterretningsmessig stormakt med en rekke installasjoner på norsk jord, finansiert av amerikanerne.

Og for meg som bystyremedlem i Oslo har det vært naturlig å slåss for større åpenhet i de lokalpolitiske prosesser, som dokumentåpenhet, ansattes ytrngsfrihet, og åpnere beslutningsprosesser.

Folkevalgtbasen er en del av denne åpenhet, en oppslagsbase med kontaktinformasjon på rundt 1.600 nåværende og tidligere folkevalgte. Statsråder, ordførerere, stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer.

De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra innbyggerne representerer. De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker, som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten. Det var dette, og begrunnelsen for hvorfor jeg har folkevalgtbasen, jeg snakket om i "Her og nå" forleden dag.