Eldreomsorg er mer enn sykehjem

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Eldreomsorg

Publisert søndag 24. juni 2018 05:14

Det var et enstemmig bystyre som støttet de kvalitetskrav daværende Fr.P-byråd Sylvi Listhaug foreslo for Oslos sykehjem i 2008. Så som krav til enerom med eget bad og toalett.

Det pågår nå en storstilt oppgradering og kvalitetsheving av sykehjemstilbudet i Oslo. Realiseringen skjer i et raskere tempo enn før. Noen sykehjem er så dårlig at de blir revet. Lindeberg er revet, og Majorstutunet står for tur. Tåsen, Lambertseter og Oppsal står for tur til oppgradering. Det bygges nytt. Ellingsrudåsen, i min bydel, ble utmerket. Og selv ser jeg fram til de to planlagte demenslandsbyene på Furuset og Lille Tøyen. To svært banebrytende prosjekter.

De som er så syke at de trenger å flytte på sykehjem i sine siste år fortjener en anstendig og god standard. Det er å ta menneskelige hensyn.

Fr.P skaper inntrykk av at sykehjem kan tømmes, plass for plass, etter hvert som de eldre faller fra. Det er ikke mulig. De private driftene vil ikke godta slike vilkår, og det er meningsløst å ha en by med halvfulle sykehjem. Det vil koste enorme beløp som ingen er villig til å betale. Når det gjelder de private plassene er det ingen annen praktisk måte å gjøre det på enn å stille kvalitetskravene når kontrakter skal fornyes.

På kort sikt kan det oppleves ugreit å flytte, men de fleste som har vært igjennom slike prosesser opplever at det blir veldig mye bedre i nye sykehjem som er tidsmessige og har god kvalitet. De eldre trives i de nye sykehjemmene.

Eldreomsorg i Oslo er så mye mer og annet enn sykehjem. Tar vi utviklingen i sykehjemsplasser, helsehus og aldershjem fra 2007 til i dag har det vel vært en reduksjon hvert eneste år, og samlet reduksjon på 673. Men helt parallelt er det i samme periode vært en økning i antallet omsorgsboliger med 406. Dette er gode tall for en periode hvor byen har hatt en nedgang i eldrebefolkningen med 4.000.

Oslo har nesten 4.000 sykehjemsplasser, og har bedre dekning enn de fleste bykommuner. Det skapes et inntrykk av lange køer, men de finnes ikke i praksis.

Les hva jeg sa om dette i siste bystyremøte.

Ung i Oslo 2018

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert lørdag 23. juni 2018 05:22

Ung i Oslo 2018 er en spørreundersøkelse gjennomført blant elever på 84 Oslo-skoler. Rapporten kom denne uka. Totalt deltok 25 348 elever fra 8. trinn i ungdomsskolen til Vg3 på videregående. Rapporten oppsummerer ungdommenes svar.

Siktemålet er å gi et bredt og oppdatert bilde av hvordan ungdom har det og hva de driver med i fritiden. Resultatene fra undersøkelsen sammenliknes med Ung i Oslo- undersøkelsene fra 1996, 2006, 2015 og 2018 og med nasjonale resultater fra Ungdata.

NOVA oppsummerer rapporten slik:

«Et hovedfunn er at Oslo er et godt og trygt sted å vokse opp i for de aller fleste. Majoriteten har det bra med seg selv, med foreldrene sine, på skolen og i fritida. Samtidig er det noen utviklings- trekk som bekymrer. I 2018 er det langt flere unge som har brukt hasj enn i 2015, og det er flere som er involvert i ulike former for problematferd. Det har også vært en økning i andelen av ung- dommene som har blir utsatt for vold og mobbing, og som har ulike helseplager. Endringene skjer i all hovedsak på tvers av sosioøkonomiske skiller og i alle områder av byen.»

Link til hele rapporten nedenfor.

Oslo bystyre: Leie til eie må vurderes

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert fredag 22. juni 2018 05:18

Det ikke er noe ålright at kommunale utleieboliger har en så høy husleie at ingen i brukergruppen er i stand til å betale så mye. Dermed må folk gå til kommunens sosialkontor for å få hjelp. De blir varig avhjelp av bostøtte og sosialhjelp fra kommunen for å betale husleie til den samme kommune.

Dette er helt bakvendt, og dette er ikke sosial boligpolitikk. Jeg får mange henvendelser fra fortvilte folk i kommunale utleieboliger som kunne ha vært sjølhjulpne om det ikke hadde vært for den urimelig høye leie. Det har en egenverdi for folk å klare seg selv, uten å måtte gå med lua i hånda å pent be om noen slanter fra kommunen for å betale til en annen del av den samme kommune.  Folk ser sin ære i å være sjølhjulpne.

Og dette systemet er jo også innrettet slik – naturlig nok – at bostøtte eller sosialhjelp beregnes ut fra hva du har av inntekt. Det betyr som oftest at skaffer du deg jobb vil regnestykket gå i minus. Bortfall av bostøtte eller sosialhjelp utgjør mere penger enn det du netto får i inntekt. Folk blir innlåst i en fattigdomsfelle. Dette er kanskje vår tids variant av husmannskontrakter.

I bystyret onsdag argumenterte jeg for den utmerkede ordning for beboere i kommunale utleieboliger: leie-til-eie. Da kan folk gradvis bli eier av boligen sin.

Les mitt innlegg under "les mer."

Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 21. juni 2018 05:23

I bystyret i går behandlet vi Oslo kommunes organisering av sitt engasjement på energisektoren.

Offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv.

Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.

Flertallet i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Dette i motsetning til SV som i sak om kommunens eierskap i energisektoren mente at Oslos energiselskap måtte ha sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer".

Yngve Carlsson om ungdomskriminalitet: Politiet må ikke ha en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 20. juni 2018 05:16

Yngve Carlsson med innlegg proppfull av fakta og kunnskap om ungdomskriminalitet:

"Den kraftige og brå endringen i ungdomskriminalitetsbildet i Oslo skaper et veldig press på å finne raske og gode tiltak. Da kan det være en fare for å kaste vrak på tiltak som ikke har fått god nok mulighet til å virke, og at det for raskt introduseres forslag til tiltak som kan virke mot sin hensikt. På dette feltet kan det være en hårfin balansegang om et tiltak virker med eller mot sin hensikt. For eks. kan en politistrategi med bruk av kraftfulle og spisse virkemidler mot lederne slik at de kan fengsles og nøytraliseres, bidra til at et gjengmiljø løser seg opp. Men hvis politiet har en for konfronterende holdning i møtet med gjengmiljø, kan det føre til sympati hos unge i randsonen til en gjeng og føre til at de unge lar seg rekruttere videre inn i gjengen.

En for «hard linje» fra politiet kan også føre til at en mister tillit hos ungdom i og rundt et slikt miljø. Derved risikerer en også å miste informasjonskanaler inn i gjengene noe som er viktig både for å få et bilde av gjengens struktur og aktiviteter, men også for å etterforske konkrete lovbrudd. Derfor er det viktig at det også satses på forebyggende politifolk som er tett på lokale miljøer og som kan bygge tillit – og at politiet ellers er bevisst denne balansegangen. Her har Oslopolitiet tidligere vært gode, og det er viktig å bygge videre på de erfaringer som er gjort.

Det kan være riktig å fengsle sterkt voldelige ungdommer under 18 år som er en åpenbar fare for samfunnet rundt og som bidrar til å lamme det sosiale livet i et lokalsamfunn. Men hvis en generelt senker terskelen for å bruke fengsel overfor unge lovbrytere, er sjansen stor for at de får en god skole i kriminalitet i fengslet, og at de rekrutteres til kriminelle nettverk i fengslet," sa han bl.a. da han holdt innlegg i Oslo Rådhus denne uka.

Les hans innlegg på link nedenfor.

PBL trenger mer enn ny direktør

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 14:51

Før Anne Lindboe starter som direktør vil vi fortelle om vår erfaring med hvordan Private Barnehagers Landsforbund møter foreldre, skriver Elin og Anne Skrede.

"Barneombud Anne Lindboe er ansatt som ny direktør i interesseorganisasjonen Private Barnehagers Landsforbund (PBL). Før Lindboe forlater jobben som barneombud ønsker vi å fortelle om vår erfaring med hvordan PBL møter foreldre som oppdager og varsler om at noe er galt i barnehagen.

Høsten 2017 opplevde vi at vår datter ikke trivdes i den kommersielt drevne Risenga barnehage i Asker. Hun var utrygg. Vi engasjerte oss derfor i barnehagens samarbeidsutvalg, og begynte samtidig undersøke den dårlige økonomien til barnehagen. Det vi til slutt fant ut, med god hjelp av Asker og Bærums lokalavis Budstikka, sjokkerte oss og oppleves fortsatt som en urett. Sentralt i fortellingen står også Private Barnehagers Landsforbund.

I januar i år ble det økonomiske tilsynet ved driften av Risenga barnehage ferdigstilt. Rapporten avdekker slik vi ser det uansvarlig og dårlig drift over flere år. Eierne har blant annet tatt 330.000 for mye i husleie gjennom internfakturering, latt barnehagen forfalle og så til slutt solgt bygget og gitt seg selv fortjenesten. Tilbake sitter barna i et utslitt bygg med et prekært vedlikeholdsbehov og en usikker fremtid. Eierne har ikke én eneste gang stilt opp og møtt foreldrene.

Forholdene avdekket i Risenga var så alarmerende at Fylkesmannen i Oslo på eget initiativ igangsatte undersøkelser av de samme eiernes barnehage i Oslo. Tilsynet ved Torshovhagen barnehage endte i et krav om tilbakebetaling av 5,4 millioner kroner, og avdekket at de to eierne både hadde gitt seg selv urimelig høy lønn, millionbonus og belastet barnehagen for privat forbruk som BMW firmabil, besøk på Theatercaféen og spa-behandling. Kombinasjonen av grådighet og et totalt fravær fra den daglige driften vekker naturlig nok sinne og engasjement hos foreldre som stiller på dugnad og legger regningen fra barnehagen inn til forfall på konto hver måned.

En skulle tro det var i PBL sin interesse å rydde useriøse eiere av banen, og bistå foreldre som varsler om kritikkverdige forhold. Vi henvendte oss til PBL med spørsmål rundt driften av Risenga barnehage i Asker allerede våren 2017, men fikk mager respons. PBL var derimot ute umiddelbart etter at vi hadde sendt en bekymringsmelding til Asker kommune og forsvarte eierne av Risenga barnehage både overfor kommunen og i Budstikka. Og det helt uten å undersøke de faktiske forholdene rundt driften. Istedenfor å lytte til og ta foreldre som varsler om økonomisk rot på alvor, ble våre spørsmål aktivt forsøkt avvist. Det ble raskt veldig tydelig for oss som stod midt i varslingssaken at PBL beskyttet juksemakerne, ikke barna," skriver Elin og Anne Skrede blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor, under «les mer.»

Rektor Bjørnholt vgs: Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert tirsdag 19. juni 2018 05:09

Tydelig rektor Else Birgitte Roscher-Nielsen ved Bjørnholt videregående skole i Rådhuset i går:

"Jeg vil si at det er for mange elever i videregående skole i Oslo som er tatt opp i ordinære løp, men uten faglige forutsetninger for å bestå. Vi må sammen utvikle bedre alternativer.

Når vi har elever som starter i videregående skole uten de nødvendige forutsetninger for å lykkes, så setter vi ved Bjørnholt videregående skole inn alt vi har av tiltak for å avhjelpe situasjonen, men ofte er dette ikke tilstrekkelig. Enkelte elever har en årelang erfaring med å mislykkes og har derfor funnet alternative arenaer for å hevde seg. Det er jo slik at alle, både barn, ungdom og voksne, gjerne vil lykkes. På strukturnivå  har vi som samfunn systemer som fører til utestengelse eller manglende mestring når eleven kommer i videregående skole. Da er veien ofte kort til adferdsutfordringer, og for noen, utenforskap og kriminalitet.

Skolen en en arena for opplæring og utdanning, men også for samfunnsbygging. For å bli en godt integrert voksen trenger du et arbeid å gå til. Dersom vi som skole skal lykkes leverer vi unge som får læreplass og kommer inn i arbeidslivet gjennom kontakter som knyttes i praksis, eller som tar høyere utdanning og kommer inn i arbeidslivet gjennom karakterer og sertifisering. Å bli skattebetalerere er vårt endelige mål for eleven. Slik er de sikret trygge og gode liv som en del av et fellesskap og som bidragsytere. Fremtidig borgere som har tillit til at systemet vil dem vel. Dette hindrer kriminalitet og utenforskap," sa hun blant annet under høringen i bystyrets helse- og sosialkomite i går om ungdomskriminalitet, utenforskap og utrygghet.

Les hele hennes innspill på linken nedenfor.

Sosionomisering?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Sosialpolitikk

Publisert mandag 18. juni 2018 09:05

Noen tanker fra Anna-Sabina Soggiu en mandag morgen:

"Noen ganger er torden og lyn helt greit, sjøl om jeg blir angstprega og rømmer fra vinduene. Det holdt meg i alle fall innendørs så jeg leste nyheter jeg ikke hadde rukket i løpet av uka som gikk.

Og i den noe irriterende lesningen av sosionomiseringsdebatten slo det meg at her er det både snørr og barter, hummer og kanari, politisk spill og forskyvning av skyld. Og midt i den suppa drukner noen ungdommer i kampen om sannheten om hvem som visste hva, hva som skulle, burde, kunne og ikke blei gjort. De fleste som har jobba med ungdom i Oslo veit at her snakker vi diversitet. Som sosialarbeider møter man kanskje de som har det vanskeligst, men også her er forskjellene store blant folk. I NAV traff jeg ungdom som møtte en skole de ikke passa inn i, et arbeidsliv og boligmarked som ikke ville ha dem. Vi har sett en økning i diagnostisering av psykiske lidelser blant ungdom og en del forskere ser på sammenhengen mellom en drop-out fra skolen på 30 %, ungdomsledighet og diagnostisering.

Samfunnsøkonom Solveig Ose er ei klok dame verdt å Google om man ønsker innsikt i ungdom og utenforskap. Et samfunn som ikke klarer å inkludere deler av den oppvoksende generasjon kombinert med økende prestasjonspress må kanskje finne forklaringer, og nye navn på det som skjer. Diagnoser gir ofte rettigheter, men kan også stadfeste et individuelt utenforskap heller enn å se på en systematisk utstøtning. Som lita var jeg vel nogenlunde innafor. I alle fall sosialt og på skolen, på tross av symptomer på et liv som ikke var helt enkelt alltid. Jeg gjorde allikevel mye gæærnt risikosøkende som jeg var og fortsatt kan være. Men selvsagt blei ikke jeg tatt, jeg som spilte piano og gitar og jobba 100 % på Mcern ved siden av videregående.

De litt mørkere kompisene og kollegaene mine derimot, hadde ikke det handlingsrommet som bøllefrø. De blei tatt og de fikk trøbbel. Kanskje mer trøbbel enn hjælp. Jeg har som sosionom jobba med noen av de mest kriminelle i Norge. Både unge og gamle. På lister over unge kriminelle har du hele spekteret fra nasking til alvorlig kriminelle sedelighetssaker og vold. Det er uten tvil sånn at mange etater må inn samtidig når det gjelder dem alle sammen. Noen ganger skal kanskje sosiale etater og barnevern heftigst inn en periode, andre ganger er det åpenbart politiets hovedansvar. Jeg har hatt samtaler med unge gutter tatt for svært alvorlige lovbrudd, som med store våte øyne har bedt om hjælp til å komme unna straff. De har blitt avvist brutalt. Jeg har lukka øra for historier om uskyld og bedt dem gjøre opp for seg. Jeg har fulgt opp gutter politiet har hatt i søkelyset siden de gikk på barneskolen. Som omtrentlig blir tatt hver eneste gang de snur seg, med god grunn. Fordi de er verdens dårligste kriminelle og legger ut skrytebilder med gull og glam som vitne på egen råskap.

Selvsagt skal man straffes og gjøre opp for seg. Men det jo også sånn da, at folk skal ut av fengsel og inn i samfunnet igjen ikke så altfor lenge etter. Så en viss sosionomisering må vi vel kanskje ha også når folk har gjort ting samfunnet ikke kan akseptere. Svarene og skyldkastinga fra regjeringshold har vært ille. Jeg blåser totalt i om de ikke liker sosionomer. Sosialt arbeid er kun et verktøy for å forsøke å bidra til et samfunn der flest mulig henger med. Profesjonen er ikke viktig i seg sjøl, men samfunnsmandatet er allikevel det. Det opprørende i skittkastinga er synet på samfunnskritikken yrkesgruppa ofte løfter. En systemkritikk av et rikt samfunn som ikke klarer ta vare på sine yngste. Her er det forsmedelig å se hvordan noen prøver å løpe fra det ansvaret og peke på både etater og politiske motstandere. Jeg ser også kritikken av sosionomer som et angrep på det myke og omsorgsfulle samfunnet. Det er svært alvorlig at det å ønske å ta vare på hverandre angripes som et onde. Kanskje bidro lynet til noen nedslag av fornuftige tanker."

Trikkeholdeplass: Schous plass reddet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert mandag 18. juni 2018 05:41

Beboerne på Grünerløkka har lenge vært urolige: skal de minste enda et trikke-stoppested: Schous plass.  

Joda, Løkka domineres nok av unge, friske som ikke har problemer å måtte gå noen hundre meter lenger til trikken. Men Løkka har også gamle som er dårlig til beins, ung funksjonshemmede eller folk med hjerte og lungelidelser. For dem kan nedleggelse av stoppesteder være avgjørende for om de kan komme seg til trikken, eller om de i større grad blir låst til leiligheten.

«En holdeplassavstand på 600 meter vil innebære ganske store omveltninger, ikke minst i byens mest sentrale strøk. Nederst på Grünerløkka har allerede Thorvald Meyers gate mistet Nybrua, og det mumles om at også Schous plass-stoppet kan forsvinne,» skrev Aftenpostens Andreas Slettholm.

"Spabo Eiendom reagerer på at Bymiljøetaten vil legge ned trikkeholdeplassen på Schous plass, som selskapet mener er knutepunktet for alle aktører på Grünerløkka,» skrev Estate Nyheter.

Lokalbefolkningens bekymringer nådde fram. Overfor bystyret skrev byrådet:

"Byrådet mener i liket med Plan- og bygningsetaten at det blir for lang gangavstand for eldre og små barn dersom holdeplassen på Schous plass blir lagt ned. Byrådet viser i den forbindelse til byrådssak 45 av 30.03.2017 (Prinsipper og prosesser for holdeplasstruktur på kollektivruter i Oslo) der byrådet anbefaler at det inntil videre utøves en mer restriktiv praksis for nedleggelse av holdeplasser enn det som normalt vil følge av prinsippene.  På denne bakgrunn anbefaler byrådet Plan- og bygningsetatens alternativ 2 der holdeplass på Schous plass opprettholdes.» Dette støttet bystyret i siste møte, og sånn blir det derfor.

Det er to lærdommer av dette:

Som Vårt Oslo skriver: «Bak forslaget fra Ruter om å legge ned holdeplassen på Schous plass lå en vurdering om at holdeplassen på Schous plass lå for nær holdeplassene ved Nybrua og Olaf Ryes plass. Ruters vurdering var dermed at trafikken ville bli mer effektiv om trikken kunne slippe å stoppe på Schous plass.» Men hva hjelper det om Ruter blir mer «effektive», om passasjerene blir stående igjen på perrongen?

Og dernest: Kamp nytter. Ta kontakt med oss folkevalgte om du ser helt urimelige planer og forslag.

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert søndag 17. juni 2018 05:36

Frelsesarmeen engasjerer seg mot svart arbeid og sosial dumping.

«I Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel er vi opptatt av å arbeide med helheten, både forebygging og beskyttelse.

Har dere noen gang tenkt på at svart arbeid kan være porten inn til moderne slaveri? Ikke alle vet hva moderne slaveri er, ikke alle liker å snakke om moderne slaveri, men jeg gjør det og med frimodighet. Hvis vi som by skal kunne si at vi arbeider mot menneskehandel, ja da må vi arbeide mot svart arbeid, sosial dumping, tvangsarbeid og arbeidslivskriminalitet.

Bruken av svart arbeid er med på å forskyve vårt kompass om hva vi tenker er ok, hva vi vurderer som «innafor» og det får en katastrofal påvirkning på vårt samfunn,» sa Frelsesarmeens Petra Brooke sist uke på et seminar i regi av Velferdsetaten.

Les hele hennes innledning nedenfor.

Er det bilfritt sentrum eller netthandelen som gir butikkdød?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Miljø og kollektivtrafikk

Publisert lørdag 16. juni 2018 05:14

Nettavisens Pål Nisja Wilhelmsen er tydelig på at bilfritt sentrum ikke bidrar til færre butikker i Oslo sentrum:

"Bilfrie sentrum gir verken mindre handel eller mindre folk. Snarere tvert imot. Folk som påstår det bør sendes sporenstreks til København, Brüssel, Madrid eller Freiburg. Det er en viss vridning mot kjøpesentre utenfor byer i storbyer verden over, de som er med gratis parkeringsplasser. Samtidig går det ikke utover sentrum siden de fleste byer samtidig også har en befolkningsvekst. Tilbud og etterspørsel.

Det blir faktisk flere butikker i Oslo. I 2017 var det 11 flere butikker enn i 2016 i Oslo. Som Oslo Handelstandsforening skrev da jeg spurte, ved Lars Fredriksen:

- Spådommen om butikkdøden er fortsatt betydelig overdrevet."

Les Pål Nisja Wilhelmsens artikkel nedenfor.

Inga Marte Thorkildsen: Ytringskultur i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Åpenhet

Publisert fredag 15. juni 2018 15:39

Byråd Inga Marte Thorkildsen og hennes to rådgivere Tarjei Helland og Anna Tresse har sendt en orienteringsmail til Oslo SVs medlemmer om dette temaet. I tråd med min åpenhetslinje deler jeg informasjonen her. Dette er jo informasjon som er nyttig for flere.

Kjære SVere!

Denne våren har det vært mye oppmerksomhet om ytringskultur i Osloskolen. Bare de siste ukene har flere enn 900 Oslolærere gitt uttrykk i avisene for at de ønsker en bedre ytringskultur. Denne debatten ønsker vi i SV velkommen.

Hvis skolen skal være god og trygg for alle elever, må både velgerne og vi politikere vite hva som fungerer og hva som må forandres. Det er en forutsetning at medarbeiderne våre i Osloskolen både tør, vil og opplever det som meningsfylt å delta i den offentlige, politiske debatten. De må oppleve at de blir hørt når de sier fra om alvorlige forhold, og at de faktisk får hjelp med det de sliter med. De må aldri oppleve at det å si fra er illojalt eller problematisk for skolens økonomi.

Denne debatten handler både om kultur og struktur. En god ytringskultur kan ikke bare vedtas – den må jobbes fram hver eneste dag. Samtidig tar vi også tak i de strukturene som hemmer god ytringskultur, som kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak, og ensidig mål- og resultatstyring.

SV gikk til valg på en åpenhets- og tillitsreform i kommunen. Dette er et av våre aller viktigste oppgaver – også i Osloskolen. Dette er et tema vi bruker mye tid på. Både vi og de toneangivende organisasjonene er klare på behovet for en tillitsreform hvor medarbeidere får større profesjonelt handlingsrom, mer tid og frihet til å styre arbeidsdagen sin sjøl. Beslutninger og ansvar flyttes nedover i systemet til rektorer, lærere og elever i samarbeid.

Derfor:

- Har vi arrangert en konferanse om ytringskultur i bystyresalen med over 100 deltakere, som skal munne ut i noen felles prinsipper for en god ytringskultur i Osloskolen

- Skal vi fjerne stykkprisfinansieringen i videregående

- Setter vi ned et bredt kommunalt offentlig utvalg for å utrede alternativer til dagens karakterbaserte opptak, og få debatten ut i offentligheten

- Skal vi sikre at etatens styringssystem er i tråd med tillitsbasert styring og ledelse

Denne uken har media skrevet om et varsel mot leder av Utdanningsetaten Astrid Søgnen fra 2014. Det som er viktig for oss, og som er vårt ansvar, er situasjonen slik den er i dag. Når det kommer påstander i mediene om at det fortsatt er kritikkverdige forhold rundt arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten, har vi bestemt at det skal gjennomføres en ekstern undersøkelse av arbeidsmiljøet i etaten. Vi trenger å sørge for at vi får bragt fakta på bordet om hvordan det egentlig står til.

Dersom dere har spørsmål eller innspill, så er det bare å ta kontakt med byrådssekretærene Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 976 85 690 og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 454 50 111. 

Med vennlig hilsen

Inga Marte Thorkildsen

Tarjei Helland

Anna Tresse

St. Halvardshjemmet: Eiendomsretten står åpenbart for fall når Frp finner det opportunt

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Privatisering, marked og konkurranse

Publisert fredag 15. juni 2018 06:28

Jeg skriver om Fr.P.s holdning til privat eiendomsrett i Dagbladet i dag:

Toppolitikere i Oslo Frp har gjennom nylige utspill avslørt en alvorlig mangel på forståelse for forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett. Tilsynelatende mener Oslo Frp at når en privat aktør først har stilt eiendommer til disposisjon for det offentlige gjennom en kontrakt, gir de også fra seg råderetten over eiendommen når kontrakten utløper. Dette er oppsiktsvekkende fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at det «anser eiendomsretten som et overordnet prinsipp og motsetter seg inngrep i den private eiendomsretten.»

I Nettavisen 13. juni kritiserer politisk nestleder i Oslo Frp, Tone Ims Larssen, først et kontraktsforhold som ble inngått da Frp utgjorde en del av det styrende flertallet i Oslo. Hun mener at kontrakten om sykehjemsdrift i St. Hlavardshjemmet ikke var god nok, og at driften burde ha blitt faset ut i takt med at beboerne selv ønsket å flytte eller døde. Tilsvarende kritikk er fremmet av Aina Stenersen i forbindelse med at kontrakten med Frogner menighet om drift av Frognerhjemmet går ut.

Det er én sak at Oslo Frp er misfornøyd med kontrakter de selv har kunnet legge premissene for, og vil pålegge private aktører uøkonomisk drift med lavt belegg og uforutsigbar tidshorisont. En annen sak er at de legger for dagen en fullstendig mangel på forståelse for lovverket knyttet til offentlige anskaffelser, der kommunen på ingen måte bare kan øke kontraktsverdiene etter eget forgodtbefinnende. Det virkelig oppsiktsvekkende er likevel at partiet tydeligvis mener at det er et rent politisk spørsmål om kommunen skal kunne båndlegge eiendom ut over det som framgår av kontrakten. Dersom Frp mener at en kontrakt skal forlenges, skal det tilsynelatende bare kunne besluttes, uten at eieren har all verdens de skulle ha sagt. Eventuelt skal eiendomsbesittere måtte forholde seg til et uforutsigbart lappeteppe av tilleggsanskaffelser som undergraver muligheten til strategisk disponering av eiendommene for å tilfredsstille partiets vilkårlige innfall.

Når kontrakten først er utløpt mener Ims Larssen at Kirkens bymisjon ikke skal kunne drive den virksomhet de selv ønsker i byggene som fristilles. Et interessant standpunkt fra et parti som i sitt prinsipprogram skriver at «det stadig voksende offentlige byråkratiet er en trussel (…)» og at «regler, rammer og skattesystem må være forutsigbare».

Det er selvsagt mulig at Oslo Frp  ikke faktisk mener det partiets representanter sier. Dersom partiet står bak dem, snakker vi om et syn på forholdet mellom offentlige myndigheter og privat eiendomsrett der eiendomsretten står for fall når partiet finner det opportunt.

Møte ungdom med rå makt, eller med kunnskap og omsorg?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert torsdag 14. juni 2018 18:23

Cato Brunvand Ellingsen er tydelig:

"Tenk. Tenk at debatten om barn som har det vanskelig, barn og unge som oppfører seg dårlig, av og til skikkelig dårlig, er blitt til en debatt om politi. Til en debatt om fengsel. Tenk at barn og unge som trenger tett tett oppfølging, av og til kanskje en til en oppfølging av høyt kompetente fagfolk, blir gjenstand for en diskusjon om politiet gjør jobben sin. Blir gjenstand for cowboy-politi og sensasjonsmedia (ja, inkludert NRK) som setter premissene for en debatt om svært komplekse problemer. Rå makt, sier den pensjonerte politimannen.

"Forebygging er bra, men når du har passert 14 år og fortsatt ikke har skikket deg, er det ikke det sporet som gjelder lenger, men rå makt. Måten å forebygge dem på, er å sette dem ut av funksjon og sirkulasjon. Det er mulig at jeg fremstår lite akademisk, men jeg vet at det er det som virker» sier den tidligere politimannen Torstein Holand til VG. Det er nesten som om vi kan se for oss journalisten som jubler. Er det rart vi ikke har fått det til? Er det rart at vi ikke har fått det til?

Vi må endre premissene for denne debatten. Nå. Akkurat nå må vi endre premissene. Vi må ikke la oss lede av FrP og cowboy-politi. Vi må bare overse dem. Ignorere dem. Ikke gå inn i debatter som får også oss andre til å si at selvfølgelig skal vi være strenge og tøffe. Som jeg hører politikere jeg stoler på sier nå. Vi må ikke la oss lede til å føre debattene på deres premisser.

Vi skal ikke være tøffe mot de tøffe. Vi skal møte dem med kunnskap, med omsorg, med mennesker. Faen heller. Det er barn. Våre barn. Det er unge. Fremtidens voksne. Tenk. Det er våre folk vi snakker om. Våre barn og unge skal ikke settes ut av sirkulasjon. De fortjener bedre. Vi fortjener bedre.

Tenk at debatten om hvordan vi skal følge opp barn og unge som har det vanskelig er blitt redusert til en debatt om politi og om fengsel," skriver Cato Brunvand Ellingsen.

Oslo: Områdereguleringsforslag for Bilfritt byliv

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 14. juni 2018 05:28

Denne uka la Plan- og bygningsetaten ut forslag for områdereguleringen for Bilfritt byliv ut på offentlig ettersyn. Frem til 24. august kan alle gi sine høringsinnspill på forslaget, før den endelige versjonen lages og sendes til politisk behandling. Oslos befolkning, næringsliv og alle andre som er engasjerte i utviklingen av Oslo sentrum kan sende inn sine innspill til Plan- og bygningsetaten.

Områdereguleringen for Bilfritt byliv er det juridiske grunnlaget for å kunne etablere flere gågater og fotgjengerprioriterte gater i sentrum. Her er det vurdert hvordan innføringen av Bilfritt byliv vil påvirke trafikken i området, bylivet, tilgjengeligheten for myke trafikanter, handel og næring, kulturliv med mer. Basert på dette er det foreslått hvilke gater som bør være gågater, kollektivgater, og hvilke som skal ha en kombinasjon av flere formål hvor det legges til rette for den trafikken vi trenger i byen - som næringstransport, varelevering og utrykningskjøretøy. Reguleringen legges ut med to litt forskjellige varianter, der den ene har flest gågater og den andre mer sykkelveier. Den endelige områdereguleringen vil være en kombinasjon av disse.

Bilfritt byliv er i full gang, og i sommer vil man blant annet frigjøre flere parkeringsplasser og sette ut flere benker, planter og annet som gjør at folk kan bruke de frigjorte arealene. Forrige uke ble Fridtjof Nansens plass utenfor Rådhuset gjort bilfri, og mange har allerede tatt i bruk denne nye plassen. 24. august er fristen for å gi innspill til områdereguleringen. Etter det vil Plan- og bygningsetaten arbeide videre med en endelig versjon, som oversendes til politisk behandling i slutten av året. Våren 2019 vil den forhåpentligvis kunne vedtas i bystyret.

– Vi trenger å omdisponere dyrebare arealer. Se bare på hvor populær Torggata har blitt – en kjempefin gate der handel og næringsliv blomstrer etter omleggingen til sambruksgate, uttaler Oslos byplansjef Ellen de Vibe. Hun mener planen om bilfritt sentrum er et paradigmeskifte. – Det er omtrent som da man gikk fra hestekjøretøy til bil. Nå går vi fra bilarealer til menneskearealer, sier hun.

Dette har gode forutsetninger for å bli bra. Si din mening og bruk din mulighet til å påvirke.