Gratulerer med dagen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 17. mai 2018 04:39

17. mai feirer vi uavhengighet, fred og demokrati.

Det er noe spesielt med en 17.mai-dag med barnetog, mens andre land feirer sin nasjonaldag med militærparade.

Noen barn får ikke delta. De sitter i lukket asylmottak på Trandum eller er allerede deportert ut av landet de har vokst opp i. Norske myndigheter har sendt dem «tilbake» til et land de aldri har vært i, ikke kjenner eller har noe nettverk. Og noen foreslår i fullt alvor at Norge skal slutte i være med i den felles operasjonen for å redde tusener av flyktninger som trues av å drukne i Middelhavet.

En del av «fredsnasjonen» Norge er også våpensmia, som gjør at «Norge» er tilstede i noen av de mest bestialske kriger. Kongsberg Defence sørger for at vi har blod på henda. Krigsstaten Norge, der vi også deltar i offensive krigshandlinger i andre deler av verden, er ikke en god side av den norske stat.

Fortsatt uavhengighet, fred og demokrati er først og fremst avhengig av at vi alle ser at dette samfunnet sikrer grunnleggende verdier det er verdt å forsvare. Et storsamfunn som forsvarer dem som trenger støtte av felleskapet og et samfunn som fordeler makt, rikdom og muligheter.

Demokratiet har vært kjempet fram: Løsrivelsen fra Sverige, kamp mot tysk okkupasjon, stemmerett først for overklassemenn, senere også arbeiderne og til slutt kvinnene. Ytringsfriheten er sentral, og er truet i mange land. F.eks. i vårt allierte land Tyrkia.

Vi feirer muligheter og rettigheter andre kan se langt etter.  Det bygges murer i Europa for å stenge folk ute, slik jødene i sin tid gjennom grunnloven var nektet adgang til Norge. 17. mai bør være en dag for åpenhet og inkludering.

Ha, en god og inkluderende 17. mai.

Inga Marte Thorkildsen: Osloskolen trenger mange som følger Simon Malkenes sitt eksempel

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert onsdag 16. mai 2018 05:35

Byråden er tydelig: "Simon Malkenes, læreren på Ulsrud, har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen."

Og hun fortsetter:

"Mandag hadde vi historiens (?) første konferanse om ytringsfrihet i Osloskolen. Det er jeg ordentlig stolt av. Mange har gitt tydelig uttrykk for at de er glade for at vi tar denne debatten på alvor, at vi ikke bagatelliserer det bort med at mye tross alt er bra. For det er det, selvsagt! Vi har en knallbra skole, det skal vi være stolte av. Men det er ikke derfor vi har vært gjennom over to måneder med hard debatt om ytringskultur og ytringsfrihetens kår, med en drøss opprop fra lærere og andre som opplever at de ikke blir hørt. Etter konferansen kan ingen si at vi ikke har et problem i Osloskolen. Det har vi, svært mange har understreket det. Og vi bør ta det som en utfordring vi skal finne ut av - sammen.

Det er ikke bare i skolen, eller i Osloskolen, at det er et problem at folk blir møtt for lite ydmykt eller at det på ulike måter signaliseres at det ikke er ønskelig med kritikk og søkelys på det som er problematisk. Det skjer dessverre i store deler av offentlig sektor - og det kan undergrave velferdsstaten og demokratiet, og skape større skiller i befolkninga. At det skjer i utdanningssektoren, som skal utdanne barna våre til å bli deltakere i demokratiet, tenke kritisk og forstå at deres stemme teller, er på mange måter ekstra alvorlig. Derfor er jeg glad for at prosessen med å åpne opp er ordentlig i gang.

Mandag gikk også Fritt Ords honnørpris til Simon Malkenes, læreren på Ulsrud som på mange måter starta det hele. Han har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Utdanningsforbundet: Det er ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert mandag 14. mai 2018 21:08

Leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, var tydelig på vegne av sine medlemmer i Osloskolen på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"Min påstand er at vi ikke har en ytringskultur eller et ytringsklima i dag. Ytringsfrihet- JA. Men et klima for ytringer- NEI. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i det offentlige ordskiftet om Osloskolen. Det er heller ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket."

Og Utdanningsforbundet kom også med en direkte utfordring til byråden relatert til Simon Malkenes sin sak: "Så vil jeg stoppe litt opp ved rektors adgang til å gi tilrettevisninger til lærere som ytrer seg kritisk. I dag er det slik at denne adgangen ligger innenfor rektors styringsrett og ikke kan påklages av den ansatte. tilrettevisningene kan i prinsippet bli liggende i personalmappen for evig tid. Slike tilrettevisninger oppleves av mange, som en straff og en sanksjon. Mitt spørsmål er om denne suverene adgangen til rektor, i seg selv er et hinder for en åpenhetskultur og en kultur hvor ytringer er ønsket,- jeg opplever at denne adgangen til gi tilrettevisninger på sett og vis er et paradoks i diskusjonen om å utvikle en trygg ytringskultur. Jeg ber byråden vurdere om rektors mulighet il å gi tilrettevisninger på kritiske ytringer bør fjernes," sa hun blant annet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Redaktørforeningens Arne Jensen: Uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert mandag 14. mai 2018 20:29

Norsk Redaktørforenings Arne Jensen sa bl.a. dette på gårsdagens konferanse i Oslo Rådhus:

"Rapporter og stikkprøver fra andre deler av landet tyder på at angsten for den frie meningsbrytning, angsten for det politisk ukorrekte, angsten for alt som kan skade skolens «omdømme» er så sterk at den båndlegger lærere over hele landet, den båndlegger lærere på en slik måt og i et slikt omfang at vi mister viktige stemmer i det offentlige ordskiftet, og den båndlegger lærere på en slik måte at vi bryter med de prinsippene som er helt avgjørende for at demokratiet vårt skal fungere. For mange skoleetater – som andre etater og forvaltningsenheter – fremstår det nå ofte som uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til.

Det vi må erkjenne er at ytringsfriheten bringer med seg mye ubehag. Vi er nødt til å akseptere ytringer vi ikke liker. Vi må lære oss å leve med de ubehagelighetene ytringsfriheten fører med seg. De er ikke de politisk korrekte synspunktene som trenger vern, eller de som det er lett å få sympati for. Det er de ukorrekte, ubehagelige, provoserende ytringene som trenger et sterkt vern. For dersom vi begynner å innskrenke dem, så vil vi over tid ende opp med en ytringsfrihet som er så snever at den mister sin verdi som demokratisk fundament," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor.

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert mandag 14. mai 2018 17:33

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen:

"Alle som arbeider i Osloskolen, skal som andre borgere, ha ytringsfrihet, og de ansatte skal erfare en positiv og sunn ytringskultur. Når noen sier fra om at de ikke opplever det slik, har vi et problem, som vi tar på største alvor.

Man skulle jo tro at et så velregulert system, med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte, ville fange opp reaksjoner, meldinger om at ytringsklima ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg.  Dette må vi erkjenne og ta innover oss. Både vi og organisasjonene har omtrent ikke hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt, intet bedre, men uansett må vi gå grundigere inn i dette.

Vi har et problem når noen opplever at de ikke har et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Det er vi blitt minnet på i det siste, og slik vil vi ikke ha det. Jeg vet at jeg har alle lederne i Osloskolen med meg på det. Vi må bare få vite om det, slik at vi kan bistå skolene og støtte opp om en positiv utvikling," sa direktør for Utdanningsetaten Astrid Søgnen på konferansen om ytringskultur i dag.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Simon Malkenes: Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert mandag 14. mai 2018 15:41

Simon Malkenes fikk i dag - svært velfortjent - Fritt Ords honnørpris.

– Han har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole og Oslo-skolen spesielt. De siste månedene vi har hatt en sjelden og viktig diskusjon on ytringskulturen i Oslo-skolen, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord til NRK.

I en pressemelding skriver Fritt Ord at Malkenes får prisen gjennom å løfte frem negative følger av fritt skolevalg og finansieringsordninger, bidratt til å rette søkelyset mot hvor vanskelig det er å ytre seg fritt og kritisk om problematiske sider ved skolepolitikk og skoleledelse.

I dag innledet han på konferanse i Oslo Rådhus om ytringskultur i Oslo-skolen.

Hør hans innledning ved link nedenfor.

Mobbeombud Kjerstin Owren: Elevstemmen i en ytringskultur

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert mandag 14. mai 2018 10:11

Mobbeombud Kjerstin Owren:

"To forhold som sikrer elevene rett til både beskyttelse og medvirkning i en ytringskultur: elevenes rett til å uttale seg og voksnes ansvar for formen på vår kritikk.

For det første er elever mindreårige gjennom nesten hele skoleløpet, og under den kriminelle lavalder gjennom en stor del av det. Det sier oss noe om at de har behov for en spesiell beskyttelse, fordi de fortsatt er voksende og i modning. Skolen må møte elevers ytringer med respekt, støtte og forståelse samtidig som de lærer hvordan de bruker ytringsfriheten på en fornuftig måte; med respekt for andre og for lovverk og normal høflighet, men også med meningers mot. Ytringsfrihet betyr ikke at man ikke skal møte motstand på meningene sine, men man skal møte det andre har å si uten latterliggjøring, mistenkeliggjøring og infantilisering. Dette er det vi voksne som må modellere.

Dette bringer meg inn på det andre forholdet: form på kritikk. Et prinsipp for god ytringskultur er å stå i uenighet på en respektfull måte. Selv om innholdet er kritisk, kan formen være vennlig og konstruktiv. Man skal tåle uenighet, men ikke personsjikane eller hets. Når vi vet at elevene er de som er eksperter på eget liv og egen hverdag, må vi ta det på alvor og legge opp til en debatt hvor også barn og unge føler seg hørt uansett om man er enig eller uenig i det de har å si.

Til slutt: Det vi diskuterer i dag påvirker mindreåriges liv og verdighet. Om vi virkelig skal få til endring, må vi slutte å peke på det vi er misfornøyd med og finne årsaker til hvorfor det har blitt slik. I stedet må vi snu: Først bli enige om hvordan vi vil ha det, og deretter jobbe sammen for å se hvordan vi kan få det til. Elevstemmen er vesentlig i denne prosessen, og vi som voksne skal modellere politisk og samfunnsmessig dannelse for å heie dem fram," sa Kjerstin Owren bl.a. på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Inga Marte Thorkildsen: Ã…penhet er bunnplanken

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert mandag 14. mai 2018 09:06

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen på dagens konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle. Dette må vi gjøre noe med," sa byråden blant annet. Les hele hennes åpningsinnlegg nedenfor.

Utenriksdepartementet: Kommunal Israel-boikott lovlig

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Internasjonal politikk

Publisert mandag 14. mai 2018 05:15

Så er det entydig fastslått det mange av oss har hevdet lenge: Kommunal innkjøpsboikott av israelske varer er fullt lovlig. Etter å ha behandlet kommunale innkjøpsboikotter i halvannet år, har Utenriksdepartementet konkludert: Regjeringen kan ikke hindre slike vedtak.

«– Kommunal anskaffelsesboikott rettet mot varer og tjenester produsert i bosettinger på okkupert område strider ikke mot Norges internasjonale forpliktelser på handelsrettens område,» skriver statssekretær Audun Halvorsen (H) i et brev til Fylkesmannen i Troms, som har vurdert vedtaket i Tromsø bystyre.

Selv om Solberg-regjeringen ikke kan stoppe lokalpolitikere i å vedta flere kommunale boikotter, har UD en sterk appell om å la være:

– Regjeringen mener likevel at et slikt vedtak er lite tjenlig og noe vi ikke tilråder. Regjeringen ser ikke boikott som et hensiktsmessig virkemiddel for å løse konflikten mellom israelerne og palestinerne, skriver statssekretær Halvorsen videre i brevet.

Men da handler det om politisk uenighet, og ikke juss. Og her er regjeringen på kollisjonskurs med tydelige signaler fra FN. FNs generalforsamling og FNs sikkerhetsråd har i en rekke resolusjoner fastslått at bosettingene er ulovlige. Senest i desember i 2016 oppfordret FNs sikkerhetsråd i resolusjon 2334 alle medlemslandene å differensiere mellom Israel og de okkuperte palestinske områdene.

I januar 2018 kom FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) med en rapport som slår fast at det er umulig for selskaper som har virksomhet i eller er involvert i forretninger i bosettinger å kunne etterleve FNs veiledende prinsipper for menneskerettigheter og næringsliv (UNGP) og folkeretten. Å frastå å handle varer og tjenester fra bosettingene, er å frastå i medvirkning i menneskerettighetsbrudd.

Palestinavenner i kommunestyrer og fylkesting bør snakke sammen, og vurdere form og innhold på lokale initiativ.

Sykehusplaner for Osloområdet – gjelder oss alle

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Helsevesen

Publisert søndag 13. mai 2018 05:39

Alle er enig i at Oslo må ha nye sykehusbygg, men der stopper så enigheten. Hvor skal de ligge, hvor store skal de være og hvilke funksjoner skal de ha.  Det retter Oslo legeforening fokus på i et nytt debatthefte: «Nye sykehusbygg i Oslo – hvor og hvordan?», et debatthefte med en rekke sentrale bidragsytere.

Kirsten Hovland, selv president i Oslo Legeforening, skriver blant annet i sitt bidrag:«Ny kunnskap og tidligere utelatt informasjon må få følger for den videre planleggingen av Oslo universitetssykehus.

Bruker­ og samfunnsperspektivene må få sin selvfølgelige plass i konseptfasen. Ifølge utviklingsplanen skal Aker bygges ut som et lokal­ og områdesykehus for seks bydeler. I fastsatt planprogram for Aker sykehusutbygging, som ble lagt ut i april 2018, står det imidlertid at Aker skal være et akuttsykehus for tre, fire og fem bydeler – i samme dokument. Hvem skal Aker være lokalsykehus for? Og hvorfor skal ikke Bjerke bydel, hvor sykehuset ligger, høre til Aker? Vi vil advare mot en tildekkende språkbruk hvor befolkningen og bydelene omtales som «opptaksområder» som kan flyttes mellom ulike sykehus for å tilfredsstille sykehusenes behov og begrensninger. Oppmerksomheten må rettes mot befolkningens behov for helsetjenester – ikke utelukkende på sykehusenes arealkabal.

Sykehusplanene for Oslo, slik de foreligger nå, innebærer bygging på Gaustad og Aker samt oppdeling og salg av Ullevål sykehus.

Etablering av Aker vil være viktig for å håndtere kapasitetsutfordringene i Oslo og Akershus sykehusområder. Det er hensiktsmessig å starte med Aker, men det må avklares hvor stort sykehuset skal være og hvilke oppgaver det skal løse. Utbygging på Gaustad og Aker gir imidlertid ingen økning i kapasitet for en by som vil bli betydelig større i årene som kommer. Det vil derfor være behov for sykehus på Ullevål også etter utbyggingsperioden. På Ullevål er det bygget mye nytt de siste årene, bl.a. et moderne kreftsenter. Vi mener alternativet som er nevnt i flere utredninger og også i utviklingsplanen, med utbygging på Ullevål, fortsatt bør være en del av konseptfasen.

Utviklingsplanen for OUS omfatter universitetet, kommunen, Lovisenberg og Diakonhjemmet uten at dette ses i en helhet. Slik planen foreligger, med bare OUS’ egne deler av prosessen omtalt, gir den ikke rom for å vurdere flere alternativer. Risikoen er stor for at prisen blir for høy, både i kostnader og i et dårligere tilbud til befolkningen. I en konseptfase skal det vurderes flere, reelle alternativer. Her foreligger bare ett. Vi mener at Oslos befolkning samlet sett er best tjent med at Rikshospitalet forblir som det er, et lokalsykehus på Aker, videre utvikling på Ullevål og videre samarbeid med Diakonhjemmet Sykehus og Lovisenberg Diakonale Sykehus,» skriver hun blant annet.

Les hele hennes innspill og andre debattinnlegg i heftet på linken nedenfor.

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Ã…penhet

Publisert lørdag 12. mai 2018 05:32

Mandag formiddag bør du være tilstede i Oslo Rådhus, dersom du er opptatt av ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Da arrangerer byrådet åpen konferanse om ytringskultur i Osloskolen. Den starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 11.30. Detaljert program her.

Temaene som belyses er:

- Hvordan kan hensynet til ytringsfrihet og hensynet til elevenes personvern leve side om side i Osloskolen? Anine Kierulf, Norges nasjonale insitutusjon for menneskerettigheter

- Elevstemmen i en ytringskultur, mobbeombud Kjerstin Owren og Elev- og lærlingombud Melinda Jørgensen

- Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur, lærer Simon Malknes, Ulsrud Videregående Skole

- Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket, rektor Kjell Hauge, Kuben Videregående Skole

- Debattklimaet i Osloskolen, Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen i Oslo

- Trygt å lære - trygt å ytre seg, Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten

- Korte innlegg fra Hovedverneombudet i Utdanningsetaten, Skolelederforbundet, Utdanningsetaten, Norsk Redaktørforening og Oslo kommunale foreldreutvalg.

- Åpen diskusjon på rundt en time.

Byråd Inga Marte Thorkildsen åpner og avslutter konferansen. Konferansen mandag vil bli streamet på https://oslo.kommunetv.no/. Her vil det være mulig å følge konferansen direkte, og også til å se konferansen i etterkant.

Tore Græsdal: Kan ikke funksjonshemmede være foreldre?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Funksjonshemmede

Publisert fredag 11. mai 2018 05:11

"Jeg søkte om brukerstyrt assistanse 32 timer i uken. Jeg fikk to timer – annenhver uke," skriver Tore Græsdal.

"Noen ganger har jeg utfordret venner og kjente til å fortelle hva de synes er den fineste lyden i verden. Svarene er gjerne mange – og artige. For meg personlig er det lyden av et lite barn som pludrer. Jeg har fått en sønn som nå er blitt 12 måneder, så jeg hører den lyden titt og ofte. Det er ren, ubekymret velvære. Fritt for sult, frykt eller skitten bleie.

Jeg får ha fysisk kontakt med sønnen min fordi min kone er tålmodig og byr på hjelp, slik at jeg får ham i fanget. For da gutten vår passerte fem kilo, hadde jeg ikke lenger muskelkraft nok til å løfte ham. Vår familie er nemlig ikke som andre familier. Jeg har en muskelsykdom og bruker rullestol.

Jeg klarer å gå noen få skritt og kan løfte opptil to-tre kilo før jeg får problemer. Jeg er i 100 prosent jobb siden jobben krever et godt hode og ikke kropp, og hjemmet vårt er nokså godt tilrettelagt.

Men livet i rullestol er tøft når en skal være pappa. Alt tar mye lengre tid, og det meste er akkurat litt utenfor rekkevidde, eller for tungt, eller har en slik størrelse og form at rullestolen blir i veien. Dermed faller svært mye av arbeidet med å være forelder og husstell på min kone.

Da min sønn ble for tung for meg, søkte jeg om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) slik at jeg kunne fylle farsfunksjonen. Jeg søkte om fire timer daglig, slik at jeg kan bidra som pappa i morgenrutinen og når jeg kommer hjem fra jobb. To timer morgen og to timer kveld. Jeg fikk to timer – annenhver uke," skriver Tore Græsdal blant annet.

Bydelens begrunnelse var at «bydelen er ikke forpliktet, slik vi ser det, til å yte brukerstyrt personlig assistent til oppgaver knyttet til løft og forflytning av barnet."

Les hele hans artikkel nedenfor. Er det lovens begrensninger som er problemet, tolker bydel Gamle Oslo loven for strengt, eller er det slik at Tore har urimelige forventninger. Hva tenker du?

Den nordiske modellen er under angrep

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 10. mai 2018 05:17

Angrepene på den nordiske arbeidslivsmodellen øker, også i Norge, utdyper Knut Arne Sanden i denne kronikken gjennom et historisk overblikk.

"Hva er så den nordiske modellen som gjør at de nordiske landene skårer så høyt på så mange parametere?

Sterke fagforeninger som kan inngå forpliktende og fornuftige avtaler med sterke arbeidsgiversammenslutninger. Et skattesystem som virker inntektsutjevnende og som oppleves rettferdig, og ikke minst det lille ordet TILLIT. Det fordrer at det er tillit på begge sider av (b) ordet. Tillit bygges ikke på en dag, men kan rives ned på kort tid.

Først tok de borgerlige velferdsstaten, det vil si opphavs- og eiendomsretten til den. Nå er det ute etter å svekke den nordiske arbeidslivsmodellen.

Hvem snakker jeg om som gradvis bygger ned og svekker den norske modellen? Det er høyresiden, som i de siste årene i alle nordiske land har begynt å påberope seg æren for velferdsstaten. Tenketanken Civita driver et hardkjør på dette. Nå er det den nordiske modellen som skal svekkes, men det snakkes det ikke høyt om," skriver Knut Arne Sanden, leder av LO-kontoret i Brussel. Les hele artikkelen nedenfor.

Vaktmesteren - en viktig del av skolemiljøet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Barn og Unge

Publisert onsdag 09. mai 2018 05:16

Oslo bystyre har drøftet skolevaktmesterordningen, der SV-byråd Inga Marte Thorkildsen har sagt at konkurranseutsettingen skal avsluttes, og vaktmesterne skal være ansatt på den enkelte skole.

I den sammenheng fortalte jeg en historie fra virkeligheten, fra Oslo-skolen:

Skolen det gjelder har ikke vaktmester på sin skole. De er en del av de skolene som er med i forsøksprosjekt om en vaktmesterpool i regi av firmaet NEAS. Læreren har en elev med epilepsi i klassen sin, og som har lett for å få anfall ved skarpe, blinkende, lys. En dag hun kom på skolen hadde et av lysstoffrørene begynt å blinke. Hun fikk da beskjed om at hun måtte registrere dette i et skjema, og så skulle det komme noen å fikse det. Men det kunne fort ta noen dager.

Læreren spurte da rektor hva hun skulle gjøre. Skulle hun sende eleven med epilepsi hjem til dette var ordnet eller la eleven kanskje få flere anfall enn normalt? Hun ga da beskjed til rektor: Da fikser jeg det heller selv. Rektor var tydelig i sin beskjed: Det har du ikke adgang til. Lærerne har ikke lov til å klatre på stiger o.l., Det ligger ikke i deres instruks. Hvis hun mot formodning skulle falle ned og skade seg var det ikke sikkert hun hadde krav på yrkesskadeerstatning.

Jeg forstår godt at lærerne i Osloskolen drømmer om den gamle og gode vaktmesteren, og derfor må vi få skrotet dette blåruss-opplegg.

Les hva jeg sa i bystyret nedenfor.

Venstrevridde journalister?

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 08. mai 2018 05:27

Mimir Kristjansson, Klassekampens nyhetssjef, skriver:

"Det har vakt stor oppmerksomhet at hver tredje journalist ville stemt SV eller Rødt, ikke minst på høyresida, som nå får bekreftet sine antakelser om «venstrevridde» medier.

Det finnes en rekke forhold det går an å bemerke ved en slik undersøkelse. For eksempel er det jo langt fra alle journalister som dekker politikk (tidligere har i alle fall Høyre vært største parti i Stortingets presselosje), og journalister som ikke er fagorganiserte deltar ikke i undersøkelsen overhodet. Forholdet mellom hva en journalist stemmer og hva han skriver er jo heller ikke én til én.

Men come on! Selvfølgelig betyr det noe at så mange journalister stemmer på SV og Rødt. Naturligvis er det et demokratisk problem at så får journalister (nesten ingen!) stemmer Frp. Vi som er på venstresida kan ikke kaste hele vår maktkritiske analyse over bord bare fordi den ikke tjener vår sak akkurat i øyeblikket.

Derimot tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved hva slags «venstre» norske journalister egentlig er. Fra tidligere undersøkelser vet vi at journalister er mer positive til konkurranseutsetting enn befolkningen forøvrig. De er i overveldende grad for EU. Og så er de svært positive til homoekteskap, negative til monarki og tror i liten grad på Gud.

Partiene som nesten alltid er overrepresentert blant journalistene er ikke bare SV og Rødt, men også MDG og Venstre. Mens blant partiene som ofte er underrepresentert finner vi ikke bare Høyre og Frp, men også KrF, Sp og Ap.

Dette bekrefter jo bare det vi vet om journalister fra før: De bor i byer, har høy utdanning og liberale verdier. Og et liberalt hegemoni finnes det jo til gagns i pressen. Et radikalt venstrehegemoni i økonomiske spørsmål, derimot, det skal du være bra ute på høyre fløy for å mene at det er i Akersgata og Marienlyst. Avisene i Norge roper ikke på nye kostbare velferdsreformer eller økt statlig eierskap. Og om mange journalister stemmer Rødt og SV, er det nok ikke så mange som deler disse partienes syn på kommunereform eller Acer.

Min teori er altså: Journalister stemmer til venstre. Men de er først og fremst liberale kulturvenstrefolk, ikke blodrøde klassekrigere.

Skulle ønske Norsk Journalistlag og Nordiske mediedager ville forske mer i dette!" skriver Mimir Kristjansson.