Annet

Tar tillitsmodellen hjem til folk

Tar tillitsmodellen hjem til folk

Helseetatens brukerundersøkelse fortalte hjemmetjenesten i Bydel Østensjø at de jobbet fragmentert og uforutsigbart. Så de sluttet med det.

Å slutte å gjøre det du får dårlig tilbakemelding på kan være vanskelig for enhver av oss. I pent kommunespråk kaller vi slikt utvikling eller omstilling eller kanskje kompetanseheving. I dagligtale er det nesten så det ikke finnes ord for det å 1) ta en konstruktiv tilbakemelding, 2) arbeide med seg selv, og så 3) komme ut på andre siden som en ny og bedre versjon.

Når det gjelder tjenesteutvikling er det enda vanskeligere, ettersom vi er hundrevis av enkeltpersoner som er forbundet i ulike organisasjonsenheter for å levere hver av dem. Organisasjoner har egne strukturer, rutiner, interesser og mellomledere. Slikt som holder oss sammen og gjør at vi fungerer i det daglige, men samtidig vanskeliggjør forandring. Dermed hender det at vi ber om ekstra bistand når vi skal organisasjonsutvikle.

– Vi har vært pilot for tillitsmodellen siden høsten 2016. Vi så at resultatene i innbyggertilfredshet viste seg tydelig og veldig tidlig, så vi ønsket å ordne hele hjemmetjenesten i henhold til den nye modellen. Til dette har vi fått veldig god hjelp fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE), forteller seksjonssjef Gunn Elisabeth Hval.

Vi snakker her om tjenester som fysio-/ergoterapi, hjemmehjelp og rengjøring, hjemmesykepleie og jobben som forvaltes av søknadskontoret. Den tradisjonelle organisasjonsmodellen hadde medarbeidere plassert i ulike orgbokser, med hvert sitt arbeidssted og hver sin linjevei opp til en leder med ansvar for å koordinere og sikre tjenestekvaliteten.

– Den tverrfaglige dialogen foregikk i stor grad i Gerica. Samhandlingen rundt hver bruker ble vanskeligere siden fagpersonene stod langt fra hverandre organisatorisk, og av og til fysisk. Ofte foregikk kommunikasjonen bare på systemnivå. Fagpersonene utviste individuelt skjønn i møte med innbyggerne. Det er bra, for vi har flinke folk. Men det snøt oss for en helhetlig ivaretakelse av hver enkelt, sier Hval. Seksjonslederen er selv sykepleier, og sier hun forstår at noen faggrupper kan oppleve det som vanskelig å jobbe tverrfaglig.

– Den nye modellen betyr at hver medarbeider i større grad må avklare og forsvare sine egne faglige vurderinger overfor teamet. Det er nytt for mange. Men innbyggerne får en tettere og mer helhetlig ivaretakelse, og vi styrer egne ressurser mer hensiktsmessig, sier Hval.

– Er det ikke trøblete å planlegge i henhold til sykefravær når man tar ned teamstørrelsen?

– Det er en avveining. Tidligere var teamene 25–30 årsverk som hver betjente ca. 200 innbyggere, i dag er de 12 personer som betjener 60–80 innbyggere. Ved behov styrer vi personer på tvers av teamene, noe som er lettere etter at hele tjenesten bestående av 240 medarbeidere er samlokalisert. For øvrig jobber vi kontinuerlig med å bedre nærværs- og fraværsarbeidet, sier Hval.

Hun ser lyst på fremtiden med den nye organiseringen, trass i den store omstillingen hun har krevet fra medarbeiderne sine. – Vi er fortsatt underveis, og skal samles til halvdagssamling med flere øvelser i høst og vinter. Tillitsmodellen innebærer at både ledere og medarbeidere må se seg selv og hverandre i et nytt lys. Vi var smarte og søkte OU-midler, som har hjulpet oss på vei. Konsulentene fra UKE er eksperter på endringsledelse, og det er besnærende å se hvordan teamene finner ut av det litt etter litt, sier Hval til Svein Jørgen Kjenner Johansen i Utviklings- og kompetanseetaten.

Støtte til mitt forslag vedrørende Akershus Festning

Støtte til mitt forslag vedrørende Akershus Festning

Fagetaten Plan og bygningsetaten støtter mitt initiativ for økt byliv på Akershus Festning.

I sin uttalelse konkluderer de slik: "Etaten støtter forslaget om å ta et kommunalt initiativ for videreutvikling av Akershus festningsby. På grunn av de store nasjonale historiske interessene som knytter seg til det store og bygningsrike området, tiltrår etaten en differensiert tilnærming hvor både militæradministrative og sivile funksjoner inngår.  

PBE anbefaler samtidig at Oslo kommune tar et initiativ overfor regjeringen for å utvikle en langsiktig strategi for økt og mer mangfoldig og byintegrert bruk av Akershus festning.Innledningsvis tilrås at det tas kontakt med Forsvarsbygg/NVF og AK for å utforske hvilkekortsiktige (0- 5 år) tiltak de planlegger å gjennomføre i området, inkludert kulturaktiviteter. Det antas at for det indre festningsområdet vil dette særlig knytte seg til aktiviteter, mens for det ytre festningsområdet kan mulighetene for omforming, gjenbruk og en viss nybygging også utforskes. Etablering av flere forbindelser og tilganger mellom festningen og byveven rundt bør også vektlegges."  

Bakgrunnen er at jeg på vegne av SV tok initiativ til at bystyrerepresentanter fra SV (Trine Dønhaug og Ivar Johansen), Ap (Victoria Marie Evensen) og MDG (Beate Habhab) har sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Dette kan bli bra.

Varslertips: Kameraderi i kommunen?

Varslertips: Kameraderi i kommunen?

Å være i folkets tjeneste innebærer også å være en lyttepost for byens innbyggere. Jeg får mange henvendelser, som den som omtales i et større oppslag i Dagbladet i dag:

"I mars kommer et varsel om ukultur til innboksen til fem personer: Fire bystyrepolitikere - og Dagbladets journalist. Her framsettes anklager om uregelmessigheter ved ansettelsen av flere navngitte ansatte i det kommunale foretaket Omsorgsbygg i Oslo. Varselet hevder blant annet at ledende personer i Omsorgsbygg «misbruker makten dem har for å gi venner og familie faste og spennende stillinger». Begrepet «nepotisme» brukes for å beskrive den påståtte ukulturen."

Ja, jeg mottak tipset og sendte 13. mars dette videre til byråd Kjetil Lund (som byrådsansvarlig for Omsorgsbygg) og byrådssekretær Bettina Thorvik:

"En anonym ansatt i kommunen har sendt en henvendelse på privatadresse til 4 bystyremedlemmer (Carl I. Hagen, Ola Kvisgaard, Toril Berge Flatabø og meg) samt til Vegard Venli i Dagbladet. Overskriften er "Varsel om nepotisme/korrupsjon i Omsorgsbygg Oslo KF." Det hevdes - dokumentert ved konkrete navn - at Omsorgbyggs ledelse (adm.dir/HR-direktør) har ansatt familie og nære venner på ureglementert måte. Jeg ønsker å levere dette videre til dere."

Folk som har innspill og kunnskap de gjerne vil dele med meg om er alltid velkommen til å ta kontakt.

Dag Seierstad: Arvebasert kapitalisme

Dag Seierstad: Arvebasert kapitalisme

OECD, Det internasjonale pengefondet og The Economist advarer mot skattepolitikken til Erna og Siv, poengterer Dag Seierstad.

"Skattene er mindre progressive enn før, og den degressive delen av skattesystemet (trygdeavgifter, moms og andre forbruksskatter) utgjør nesten overalt en stadig større del av skattegrunnlaget.

Inntektsskatten har i de fleste OECD-land vært utforma slik at skatteprosenten økte jo større inntekten var, såkalt progressiv beskatning. Fra rundt 1980 har langtidstendensen vært at det er «de rike» som gis store skattekutt og det er kapitalinntektene som skjermes mot skatt, ikke arbeidsinntektene.

Nesten overalt er det skatten på forbruk som øker. Skatt på forbruk, enten i form av generelle omsetningsavgifter eller ved særavgifter (som oftest på biler, drivstoff, alkohol og tobakk), er imidlertid ikke progressiv. I praksis har skatt på forbruk snarere vært degressiv fordi de med lav inntekt bruker en større del av inntekten på forbruksvarer enn de som har råd til å bruke deler av inntekten på andre formål (sparing, investering).

Fra de «blåeste» hold er det de siste åra kommet kraftige reaksjoner på denne utviklingen. Det internasjonale pengefondet (IMF) har for eksempel i flere sammenhenger, første gang i rapporten «Redistribution, Inequality and Growth» fra 2013, dokumentert at økonomisk ulikhet hemmer den økonomiske veksten. Omfordeling via skatter og overføringer må til for å sikre gode vilkår for økonomisk vekst. IMF har derfor argumentert både for økt skatt på de høyeste inntektene og for eiendomsskatt. (Fiscal Monitor, oktober 2013)

OECD har også argumentert i samme retning, og blant annet gått inn for høy skatt på formue og på arv for å motvirke de økende ulikhetene. Dagens Høyre/Frp-regjering kan derfor ikke skylde på at den ikke vet hva den gjør når den tar arveavgiften helt vekk og reduserer skatten på formue og eiendom på flest mulig måter," skriver Dag Seierstad blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Forbrukerboikott: Sammenheng mellom liv og lære?

Forbrukerboikott: Sammenheng mellom liv og lære?

Ved jevne mellomrom minner jeg i sosiale medier om at vi som forbrukere bør være bevisste på hva vi handler og hvor (og hvordan) varene er produsert.

Sist ved denne appellen på Facebook: «Kiwi og andre kjeder har mye varer fra okkupasjonsmakten Israel nå. Minner også om at f.eks. kullsyremaskinen SodaStream og hudproduktene Ahava er israelske. Ahava er også produsert på okkuperte områder. Vær nøye med hva du handler.»

Og da dukker det av og til opp ytringer som dette:

«Er enig i mye av det du jobber for, men en boikott blir for dumt. All den tid du bruker utstyr som mobil og data med komponenter fra Israel. Skal man kjøre boikott bør man gjøre det hele veien ut. Slik veganere gjør ihht dyr og dyreprodukter. For meg blir det dobbeltmoralistisk å oppfordre til boikott, men man bruker utstyr vi ikke ville hatt uten Israel.»

Sist svarte jeg som følger:

«Er det dumt at jeg tenker etikk og moral når jeg handler varer? Jeg må jo aktivt velge mellom norske eller israelske poteter, mellom spanske eller israelske klementiner. Ja, jeg har ikke alltid et alternativ, men hva så? Jeg prøver mest mulig å ha sammenheng mellom liv og lære, men at jeg ikke klarer dette 100 prosent gjør vel ikke at jeg like gjerne kan gi blaffen i alt?»

Hva tenker du om dette?

Nå kan du alltid være på Facebook

Nå kan du alltid være på Facebook

10.000 ansatte i Oslo Kommune har begynt å bruke «Facebook Workplace». Skal det offentlige bygge opp under de digitale monopolgigantene? spør Attacs leder Petter Slaatrem Titland.

"Hva slags verdier bør vi løfte fram når teknologigigantene strekker seg stadig lengre inn i livene våre?

Målet bør være å samle inn minst mulig data. Hva med dataminimalisme? Dataminimalisme betyr at man kun skal samle inn data (og bare den riktige dataen) for det riktige formålet (og ingenting annet), at dataen skal brukes av de riktige menneskene (og ingen andre) og bare i den nødvendige tidsperioden. Fagbevegelsen har begynt å fremme dette prinsippet i andre land.

Et annet mål er å bli klar over samfunnets avhengighetsforhold til teknologiselskapene. Produktene og tjenestene deres kan hjelpe oss med mye, men ikke alt. Vi bør prøve å styre avhengigheten så godt det lar seg gjøre. Det er i seg selv et godt argument for å si nei takk til Facebook Workplace," skriver Attac-lederen blant annet.

Les hele artikkelen nedenfor. Jeg er nysjerrig på hva finansbyråd Robert Steen tenker om dette. Og hva tenker du?

Forebygging av vold og mobbing gjennom økt bevisstgjøring rundt voksenrollen

Forebygging av vold og mobbing gjennom økt bevisstgjøring rundt voksenrollen

Mobbeombudet i Oslo oppsummerer året som har gått gjennom appell om voksnes holdninger til barn som har det vanskelig:

Har du møtt et barn eller en ungdom som utforder deg, som ikke gjør som du vil, eller som du føler du strekker deg uendelig langt for, uten at det hjelper?

Hvor flink er du til å se på deg selv i slike situasjoner? Hvor gode er vi voksne generelt på å analysere omgivelsene til barnet for å forstå atferden?

Det kan ofte være fristende å ty til tiltak knyttet til straff og belønning. Det kan være befriende å sette bort ansvaret for problemet til de man tenker er flinkere, eller å velge lettvinte løsninger som å bortforklare, avlede, eller isolere problemet bort fra konteksten.

Nylig holdt Mobbeombudet i Oslo et foredrag på TEDxOslo om dette temaet. Ifølge Mobbeombudet handler foredraget like mye om den frustrerte tenåringen som skyver fra seg voksne, som den ensomme jenta i skolegården som "tross alt sier så mange rare ting at det er ikke rart de andre trekker seg litt unna". Det handler om den urolige fireåringen i barnehagen som slår og biter barn og voksne, men også om unge gutter som finner etterlengtet tilhørighet, respekt og anerkjennelse i feil miljø.

Det handler om anmerkninger og trusler som tiltak for å snu et dårlig skolemiljø. Om forenklede forklaringer på vold og mobbing knyttet til enkeltindivider og deres evne til tilpasningsdyktighet. Om gode intensjoner som blir hengende fast i floker av ansvarsfraskrivelser for hva som må gjøres før man i det hele tatt kan begynne å endre på noe, og hvem sin feil det er at det ikke kommer til å skje med det aller første uansett.

Når voksne mislykkes i å skape trygge og inkluderende miljøer, er det barna det var vanskeligst å hjelpe i utgangspunktet som rammes hardest. Du har lite å tape, men mye å vinne, på å stille deg selv ett spørsmål, sier Mobbeombudet.

Se foredraget her - og del gjerne med noen som jobber med, har ansvar for, eller har egne barn.

Stopp sosial dumping på grensa

Stopp sosial dumping på grensa

Kamp mot sosial dumping er viktig, og derfor har jeg lyst til å formidle et bra dokument utarbeidet av Rørleggernes fagforening i Oslo.

Foreningen ønsker å reise en debatt om hvordan vi skal møte det økende omfanget av løsarbeid, synkende organisasjonsgrad og undergraving av opparbeida rettigheter i arbeidslivet vårt. Ofte reiser vi dagskrav, og vi har nettopp en Stortingsbehandling og påfølgede lovendring bak oss, hvor vinterens politiske streiker var viktige pådrivere for endringene. Men hva tenker vi om de lengre linjene? Foreningen vedtok en enstemmig uttalelse på årsmøte i foreninga tidligere i år, i tillegg til å ha blitt diskutert på styremøter og kurs for tillitvalgte og medlemmer i Rørleggernes fagforening.

De håper på en god debatt og at mange foreninger kan slutte seg til uttalelsen. Les hele uttalelsen under "les mer."

Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt

Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt

I bystyret i går behandlet vi Oslo kommunes organisering av sitt engasjement på energisektoren.

Offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv.

Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.

Flertallet i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Dette i motsetning til SV som i sak om kommunens eierskap i energisektoren mente at Oslos energiselskap måtte ha sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer".

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Frelsesarmeen engasjerer seg mot svart arbeid og sosial dumping.

«I Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel er vi opptatt av å arbeide med helheten, både forebygging og beskyttelse.

Har dere noen gang tenkt på at svart arbeid kan være porten inn til moderne slaveri? Ikke alle vet hva moderne slaveri er, ikke alle liker å snakke om moderne slaveri, men jeg gjør det og med frimodighet. Hvis vi som by skal kunne si at vi arbeider mot menneskehandel, ja da må vi arbeide mot svart arbeid, sosial dumping, tvangsarbeid og arbeidslivskriminalitet.

Bruken av svart arbeid er med på å forskyve vårt kompass om hva vi tenker er ok, hva vi vurderer som «innafor» og det får en katastrofal påvirkning på vårt samfunn,» sa Frelsesarmeens Petra Brooke sist uke på et seminar i regi av Velferdsetaten.

Les hele hennes innledning nedenfor.

Oslo: Områdereguleringsforslag for Bilfritt byliv

Oslo: Områdereguleringsforslag for Bilfritt byliv

Denne uka la Plan- og bygningsetaten ut forslag for områdereguleringen for Bilfritt byliv ut på offentlig ettersyn. Frem til 24. august kan alle gi sine høringsinnspill på forslaget, før den endelige versjonen lages og sendes til politisk behandling. Oslos befolkning, næringsliv og alle andre som er engasjerte i utviklingen av Oslo sentrum kan sende inn sine innspill til Plan- og bygningsetaten.

Områdereguleringen for Bilfritt byliv er det juridiske grunnlaget for å kunne etablere flere gågater og fotgjengerprioriterte gater i sentrum. Her er det vurdert hvordan innføringen av Bilfritt byliv vil påvirke trafikken i området, bylivet, tilgjengeligheten for myke trafikanter, handel og næring, kulturliv med mer. Basert på dette er det foreslått hvilke gater som bør være gågater, kollektivgater, og hvilke som skal ha en kombinasjon av flere formål hvor det legges til rette for den trafikken vi trenger i byen - som næringstransport, varelevering og utrykningskjøretøy. Reguleringen legges ut med to litt forskjellige varianter, der den ene har flest gågater og den andre mer sykkelveier. Den endelige områdereguleringen vil være en kombinasjon av disse.

Bilfritt byliv er i full gang, og i sommer vil man blant annet frigjøre flere parkeringsplasser og sette ut flere benker, planter og annet som gjør at folk kan bruke de frigjorte arealene. Forrige uke ble Fridtjof Nansens plass utenfor Rådhuset gjort bilfri, og mange har allerede tatt i bruk denne nye plassen. 24. august er fristen for å gi innspill til områdereguleringen. Etter det vil Plan- og bygningsetaten arbeide videre med en endelig versjon, som oversendes til politisk behandling i slutten av året. Våren 2019 vil den forhåpentligvis kunne vedtas i bystyret.

– Vi trenger å omdisponere dyrebare arealer. Se bare på hvor populær Torggata har blitt – en kjempefin gate der handel og næringsliv blomstrer etter omleggingen til sambruksgate, uttaler Oslos byplansjef Ellen de Vibe. Hun mener planen om bilfritt sentrum er et paradigmeskifte. – Det er omtrent som da man gikk fra hestekjøretøy til bil. Nå går vi fra bilarealer til menneskearealer, sier hun.

Dette har gode forutsetninger for å bli bra. Si din mening og bruk din mulighet til å påvirke.