Annet

By uten bil

By uten bil

Ja, det er overskriften på en artikkel i siste OBOS-bladet, og som handler om Barcelona. Og Barcelonas tiltak oppsummeres  slik: «Da bilene ble stengt ute, gjenvant beboerne friheten.» Et relevant innspill til Oslos planer for Bilfritt byliv.

«Ved å fjerne privatbiler og gjennomkjøring for tung trafikk, kan byrommene brukes annerledes og mer demokratisk. Dessuten blir miljøet både tryggere og sunnere,» sier Salvador Rueda og Cynthia Echave i organisasjonen  BCNecologia. Ruda er direktør, mens Echave er arkitekt og koordinator for Barcelonas satsing på superkvartaler, ledet av BCNecologia for Barcelonas bykommune.«

Det var nettopp den kvelende trafikken som var utgangspunktet for Barcelonas drastiske løsning: Å stenge av hele kvartaler for privatbiler og tung trafikk, og skape såkalte superkvartaler, også kjent som superblocks. Løsningen har vakt internasjonal oppmerksomhet.

Partet Cojo og Nebot mener at alle har fått det friere etter at området ble et superkvartal. «– Før måtte vi som foreldre alltid advare mot å gå i gatene. Barnas bevegelsesfrihet var forferdelig innskrenket. I dag er beskjeden fra byen motsatt: Lek, vær kreative og sosiale, men pass på fellesskapet og ta ansvar for nærmiljøet. Det har også blitt mye lettere å bli kjent med folk. Ut over ettermiddagen og kveldene er utebenker, bord og lekeplasser i flittig bruk. Vi som bor her er rett og slett mye mer sammen,» sier de til OBOS-bladet.

- I storbyer kan man ikke lenger regne med bilparkering rett utenfor døra, sier butikk- og cafeinnehaver Christiane Collinge. Hun driver kafeen og matbutikken Super i en av de nylig stengte gatestrekningene i Poblenou, og smiler: - Dessuten har omsetningen økt.

Dette er bra, med tanke på planene for Bilfritt byliv i Oslo sentrum. Les hele artikkelen. Hva tenker du? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Rapport om Boligbygg-kjøp

Rapport om Boligbygg-kjøp

Jeg ønsker at folk skal ha tilgang til primærkildene, og legger derfor ut rapporten byråd Geir Lippestad har sendt fram til bystyrets finanskomite om det som framstår som misligheter i det kommunale foretaket Boligbygg. Byråden skriver:

"Jeg har nå mottatt rapport utarbeidet av BDO på oppdrag fra Boligbygg og videresender den med dette til komiteen. Det er enkelte opplysninger i dokumentet som er unntatt offentlighet, jf. offl.§ 24 1.ledd.

Som Boligbygg redegjorde for i komiteens møte den 12. oktober engasjerte foretaket i september BDO for å gi en generell risikovurdering for prosessene knyttet til kjøp og salg av enkelteiendommer og boligeiendommer, samt å gjennomgå et utvalg konkrete kjøp der Boligbygg har kjøpt eiendommer som ikke har vært annonsert i markedet. Som foretaket redegjorde for i komiteens møte 12.oktober ble risikokartleggingen bestilt fordi man ble klar over at det kunne være svakheter og en uønsket risiko i foretakets rutiner når det gjaldt kjøp av boliger etter direkte henvendelse fra selger.

I rapporten fremgår det at risikovurderingen knyttet til kjøps- og salgsprosessene ikke fullt ut er gjennomført. Identifisert risiko er ikke rangert etter sannsynlighet og konsekvens. Bakgrunnen for dette er at Økokrim startet etterforskning av enkelte kjøpsaktiviteter og at Boligbyggs styre iverksatte granskning av kjøpsprosesser. BDO opplyser i rapporten at en nærmere vurdering av risikoen trolig ville medført involvering av flere organisatoriske ledd, kjøpsteamet og eksterne parter, noe som kunne forstyrret en pågående etterforskning og granskning. Det fulle bildet over sakskomplekset vil vi derfor ikke ha før granskningen og Kommunerevisjonens undersøkelser er gjennomført. BDOs rapport omhandler risikokartlegging av prosessene for kjøp og salg av boliger. På bakgrunn av risikokartleggingen har BDO for enkeltområder gitt sin overordnede vurdering av om risiko i tilstrekkelig grad er håndtert. BDOs rapport peker på alvorlige forhold som understreker behovet for å etablere nye rutiner, prosesser og organisering av kjøpsprosessene. Som kjent er all kjøpsaktivitet stanset og vil ikke startes før dette er forsvarlig."

Det er DeLoitte som har oppdraget med totalgranskningen, og det antas at deres rapport vil foreligge mot slutten av mars.

Les rapporten på link nedenfor.

Oslo kommune som arbeidsplass: Nei til seksuell trakassering eller utilbørlig adferd

Oslo kommune som arbeidsplass: Nei til seksuell trakassering eller utilbørlig adferd

Oslo kommune og de ansattes organisasjoner har blitt enig om en viktig felleserklæring om seksuell trakassering.

"Partene i Oslo kommune viser til oppmerksomheten temaet seksuell trakassering i arbeidslivet har fått i den siste tiden. Partene er enige om at arbeidstakere i Oslo kommune ikke skal utsettes for seksuell trakassering eller annen utilbørlig adferd.

Partene vil understreke viktigheten av en kultur basert på åpenhet og tillit. En slik kultur vil bidra til å forebygge uønsket adferd, herunder seksuell trakassering.

Partene vil også understreke betydningen av å bygge en kultur hvor det er trygt å melde fra dersom trakassering  likevel forekommer.

Partene viser videre til at NHO, LO, Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet har gitt fem råd til  bekjemping av seksuell trakassering. Partene slutter seg til  de fem rådene.

Partene i Oslo kommune vil i tiden fremover ha fokus på problemstillingen seksuell trakassering av kommunens arbeidstakere, og vil drøfte hensiktsmessige tiltak for å motvirke dette."

De fem rådene som det vises til er:

- Forebygg uønsket oppførsel

- La folk gjøre jobben sin

- Husk at du er på jobb

- Vær tydelig som leder

- Si ifra til sjefen

Dag Seierstad: Når arbeidslivet dreper

Dag Seierstad: Når arbeidslivet dreper

Kreftfaren er størst i de små bedriftene. Bør de likevel fritas for krav til arbeidsmiljø, spør Dag Seierstad.  

"EU vedtok i 2004 et direktiv om tiltak mot kreftfarer i arbeidslivet. Det var såpass spinkle greier at europeisk fagbevegelse har ført en sammenhengende kampanje for å forbedre direktivet med mer effektive tiltak og med tiltak mot langt flere kreftfarlige stoffer. Bakgrunnen for kampanjen var at i EU dør 100.000 av kreft påført i arbeidslivet.   Helt fram til i fjor klarte mektige industribransjer å blokkere alt framskritt på dette området. Begrunnelsen var tosidig. Effektive mottiltak ville være for dyre – og de ville ramme konkurranseevnen på verdensmarkedet. I prinsippet sto medlemsstatene stort sett fritt til å gjennomføre tiltak som gikk utover regelverket til EU. Men nasjonale særkrav møtte samme type motstand fra de aktuelle bransjene. De ville ikke bære tyngre byrder enn konkurrentene i andre EU-land. Det som måtte til, var derfor å forbedre det felles regelverket til EU. Det var det som gikk så tungt.  

I januar 2017 la EU-kommisjonen fram et forslag til direktiv om å beskytte arbeidstakere mot kreftfare. Industrien har gjort sitt beste for å bagatellisere farene. Den tok i bruk de samme metodene som var blitt brukt for å benekte helsefaren ved asbest, bly og tobakk. EU-kommisjonen har de siste åra satt mye inn på å forenkle sin egen lovgivning. Begrunnelsen har først og fremst vært å lette byrdene for næringslivet. Forenklingsopplegget har gått under navnet «Refit» (Regulatory Fitness and Performance).   Refit tar særlig sikte på å redusere de administrative og finansielle byrdene som legges på små og mellomstore bedrifter. EU-kommisjonen gikk så langt at små og mellomstore bedrifter helt skulle fritas for å rapportere om arbeidsmiljøet sitt. Nå er ikke små og mellomstore bedrifter det samme for EU som for oss i Norge. I EU dreier seg om bedrifter helt opp til 250 ansatte og med en omsetning på opptil 50 millioner euro. Disse bedriftene utgjør 99 prosent av alle bedriftene i EU og står for mer enn 75 prosent av sysselsettinga i privat sektor. 

I oktober 2013 stoppa EU-kommisjonen arbeidet med nye grenseverdier for kreftframkallende med direkte henvisning til Refit-prosjektet. Ekstra problematisk ble det da europeisk forskning kunne dokumentere at kreftfaren er størst i de små bedriftene," skriver Dag Seierstad blant annet.  

Les hele artikkelen nedenfor.

Granskning av boligkjøp i Boligbygg

Granskning av kjøp av boliger i Boligbygg

Det er i fellesskapets interesser at vi får snudd hver stein, og får full oversikt over hva som har skjedd i det kommunale foretaket. Alle som derfor har informasjon oppfordres derfor til å ta kontakt med det eksterne, uavhengige, granskningsfirmaet Deloitte. Nedenfor er informasjon om hvordan du kommer i kontakt med Deloitte hvis du har relevante opplysninger. Om du føler for det kan selvsagt også jeg kontaktes.

Granskning – Boligbygg Oslo KF 

Det skal gjennomføres en ekstern, uavhengig undersøkelse av nærmere angitte eiendomstransaksjoner som Boligbygg Oslo KF har gjennomført i tidsperioden 2015 og fram til nytt styre tiltrådte. Boligbygg ved styret står for gjennomføring av undersøkelsen. Deloitte AS er engasjert til å gjennomføre en uavhengig granskning av ovennevnte eiendomstransaksjoner. 

Granskningen har bl.a til formål å kartlegge relevante faktiske forhold knyttet til BBYs kjøp av boliger som ikke har vært annonsert i markedet og/eller ikke har vært undergitt budrunde og/eller hvor det foreligger andre forhold som er egnet til å indikere at kjøpet ikke er gjort på markedsmessige vilkår i perioden 2015-2017.

Dersom noen har opplysninger som er relevant i forhold til vår gransking kan vedkommende kontakte granskingsteamet. Granskningsteamet kan nås på telefon 95 26 09 38 eller følgende e-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Henvendelser kan også skje ved vanlig brev til vår adresse:

Deloitte, Postboks 221, 0103 Oslo.

Merk konvolutten ”Til Thor Dalhaug, vedrørende Boligbygg Oslo KF - konfidensiell”.

Du kan ta kontakt med oss under den forutsetning at vi ikke skal opplyse om din identitet overfor vår oppdragsgiver. Deloitte forplikter seg da til ikke å gi slike opplysninger videre. Du kan også henvende deg anonymt dersom du ønsker det.

Det informeres om at opplysninger, herunder opplysning om kilde, som gis til Deloitte kan bli begjært utlevert i forbindelse med en eventuell sivil- eller strafferettslig behandling for domstolene. Du vil få nærmere informasjon om dette ved kontakt med granskingsteamet.

9. november 2017

Stein Ove Songstad

Oppdragsansvarlig partner Deloitte

Tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Fagforbundet med tydelig beskjed til Oslo kommune: Stopp løsarbeidersystemet

Vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem.

"Om alle ekstravakter i morgen var borte, så ville ikke hjemmetjenester, sykehjem eller andre pleie og omsorgstjenester fungere. Tjenestene til eldre og pleietrengende er fundamentert på, og totalt avhengig av, daglig kjøp og salg av arbeidskraft. Etter arbeidsgivers godtbefinnende. Hadde ekstravaktene blitt fjernet fra for eksempel kommersielle sykehjem, så hadde samtlige helger stått uten nødvendig bemmanning. Det er bare å se på turnusene. Det er ikke uvanlig at det er like mange stillinger på en avdeling som dekkes opp av ekstravakter, som det er faste ansatte. Vakant står det på stillingene, det burde stått løsarbeider.

Og i kommunen er det ikke bedre. Der har ledere fått beskjed om å passe på å sette ekstravakter som har jobbet over 2 år på gata. Har du bidratt til at arbeidsgiver får turnusen til å gå opp i helger, i sommerferien, i jula, eller i påsken i 2 år, så er takken kroken på døra. Arbeidsmiljøloven sier nemlig at ekstravakter kan kreve fast ansettelse etter 3 år, og det vil ikke kommunen ta seg råd til. Til og med deltidsansatte blir nektet ekstravakter i frykt for at de krever større og fast stilling. Ekstra ille er at Oslo kommune er enig med fagforeningene om å jobbe for hele og faste stillinger...

I gamle dager hadde vi som var organisert mot nok til å sette foten ned for slik utnytting av arbeidsfolk. Vi satte makt bak krava med sympatistreiker, generalstreiker og til og med ulovlige streiker. Fagbevegelsens kamper har blitt kronet med seier de gangene arbeidsgiver har skjønt at vi virkelig mener alvor. Og nå mener vi alvor; vi kan ikke lenger sitte stille og høre på ekkoet fra fortiden, det må bli slutt på at pleie- og omsorgstjenestene opprettholder et løsarbeidersystem!" skriver Tim Sørensen, tillitsvalgt i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Les mer under "les mer."

Spleiselaget

Spleiselaget

Det er en «konkurranse» for regjering og partier å framstille sine budsjettalternativer som skattelettelser. Mandag lanserte Venstre sitt alternative statsbudsjett, og skal en tro pressen var det viktigste dette: «I sitt alternative statsbudsjett ønsker Venstre å gi mer skattelette enn regjeringen foreslår. Skattelettelsene skal gå til folk flest. Ifølge Venstres budsjettforslag vil folk som tjener 1 millioner kroner eller mindre, få en gjennomsnittlig skattelette på 3.000 kroner, melder NRK.»

Slik var det også når regjeringen lanserte sitt budsjett: «Regjeringen foreslår nye skattelettelser på i alt tre milliarder kroner i Statsbudsjettet for 2018. Regjeringen gir skattelettelser som fremmer vekst og investeringer i norske arbeidsplasser. Vi senker skattesatsene for personer og bedrifter og vil gjøre det mer lønnsomt å investere i Norge, sier finansminister Siv Jensen (Frp) i en pressemelding.»

Dette har to perspektiver: De sparte skattekroner blir stort sett spist opp av økte avgifter og levekostnader: barnehageplassen øker med 110 kr. pr. måned, høyere egenandel hos lege, økt moms, kutt i dagpenger for arbeidsledige osv. Dette handler derfor i stor grad om å gi med den ene handa og ta igjen med den andre.

På den andre siden demonteres sakte men sikkert velferdsstaten. Fokuset på skattekutt er en konsekvens av nedbygging av de offentlige finansierte velferdstjenester. Vi ser det særlig i forhold til levekår for kronikere, minstepensjonister og funksjonshemmede hvor en gradvis tar ut medisiner fra blå resept-ordningen og kutter i trygdeytelser. Bostøtteordninger reduseres, samtidig som markedsleie økes. Disse gruppene får ikke delta i den alminnelige velstandsutviklingen.

Noen er mer avhengig av felleskapets velferdstjenester enn andre. Når en gradvis reduserer spleisinga så rammer dette sosialt veldig skeivt. Vi driver en omvendt Robin Hood-politikk.

Taraldrud: Oslo kommune støtter beredskapssenteret

Bjørndal: Oslo kommune støtter beredskapssenteret

Ikke overraskende støtter Byrådet, på vegne av Oslo kommune, etablering av politiets beredskapssenter på Taraldrud.

I forslag til høringsuttalelse som byrådet skal behandle torsdag heter det blant annet:

"Den  vedtatte   reguleringsplanen for  beredskapssenteret setter krav for å redusere støyen fra skyte- og sprengningstrening og helikoptertrafikken, men senteret vil  likevel medføre betydelig støy, særlig for  beboerne på  Bjørndal i  Søndre Nordstrand og friluftslivet i  området. Oslo kommune forutsetter at helikoptertrafikken legges opp med sikte på minimere støy-belastningen i boligområder og friluftsområder. Kommunen forventer at det legges opp til god og nær kontakt med kommunen i  miljøoppfølgingen for senteret, der støyproblematikken vurderes samlet og evalueres jevnlig basert på innbyggernes erfaring. Byrådet støtter etableringen av  beredskapssenteret og ønsker at det realiseres raskt.   

Plasseringen av Oslo helikopterplass aksepteres, men det forventes at miljøoppfølgingsprogrammet blir etterfulgt og at alle tiltak som er mulig for å redusere støybelastningen på befolkningen i Bydel Søndre Nordstrand blir gjennomført."

Les hele høringsforslaget på linken nedenfor. Har du synspunkter? Send mail eller sms til byrådet.

Stensparken: Presteboligen rehabiliteres og tas i bruk

Stensparken: Presteboligen rehabiliteres og tas i bruk

I flere år har et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - stått tomt, og gjennom dette forfalt. For en par år siden så noen ungdommer seg lei av dette, og tok huset i bruk. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Bygget har stått tomt siden 2009, og daværende byrådet – med Venstres Hallstein Bjercke i spissen - utredet og utredet. Men det mest materielle var at de fikk spikret og boltet igjen vinduer og dører for å forhindre at noen tok huset i bruk. Men dermed fortsetter jo forfall, som mugg og råte.

Det er bra når naboer også er utålmodig. For det er selvsagt rett som innbyggerinitiativet påpeker overfor bystyret: at både foreldre, barn og unge i lang tid har savnet en ny, ikke-kommersiell og attraktiv møteplass for barn og ungdom. Bydelen mangler knutepunkter hvor det kan dannes fellesskap og lokal tilhørighet for barn og unge.

Ved vedtak av budsjett for 2018 vil bystyret bevilge de nødvendige 26 millioner til å sette huset i stand. Det er å sette handling bak de gode intensjoner. Dette snakket jeg om i bystyret denne uka.

Les mer under "les mer."

Stensparken: Forfallet stanses, bygget rehabiliteres og tas i bruk

Stensparken: Forfallen stanser, rehabiliteres og tas i bruk

I flere år har et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - stått tomt, og gjennom dette forfalt. For en par år siden så noen ungdommer seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til en saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:

"Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.»

Og nå er også pengene på plass. Ved vedtak av budsjett for 2018 vil bystyret bevilge 26 millioner til å sette huset i stand.

Da er den saken løst!

Veien til profittfri velferd

Veien til profittfri velferd

Ny rapport fra De Facto.

Flere kommuner er godt i gang med å hindre kommersialisering av, og begrense privat profitt, i de skattefinansierte velferdstjenestene. I rapporten "Veien mot profittfri velferd – erfaringer fra fem storbyer" har Roar Eilertsen fra kunnskapssentret De Facto samlet erfaringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø. Her kartlegges hvilke tiltak de ulike byene har gjennomført og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg. Rapporten ser også på politiske og byråkratiske dragkamper rundt spørsmål som den kommunale friheten til å bestemme hvem som skal drive barnehager og omsorgstilbud. Handlingsrommet innen både nasjonalt og internasjonalt regelverk utforskes og beskrives i detalj gjennom konkrete saker.

På veien mot profittfri velferd kreves det både kommunale og nasjonale vedtak, politiske prioriteringer og i noen sammenhenger lovendringer.

En punktvis oppsummering av de viktigste konklusjonene fra de politikkomleggingene som er gjort i storbyene med rødgrønt flertall kan se slik ut, heter det i rapporten:

- Kommunene har frihet til selv å bygge ut og drive både barnehager og helse- og omsorgstilbud. Det er en effektiv måte å stenge de kommersielle aktørene ute og sikre at skattekronene går til velferd og ikke profitt.

- Dersom man skal stenge profittmulighetene i private barnehager, vil en endring av barnehageloven være det mest effektive tiltaket. En lov mot profitt i private barnehager, på linje med loven mot profitt i skolen, vil også åpne for at kun kommunale og ideelle barnehager kan prioriteres.

- Innenfor dagens lovverk bør det åpnes for at krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, til pedagog- og bemanningsnormer, og til regler for tilskudd til private barnehager som sikrer at kun reelle utgifter til driften dekkes, gjøre at det ikke er noe igjen til profitt.

- Innenfor dagens lovverk for offentlige anskaffelser kan ideelle aktører prioriteres innenfor velferdssektoren dersom aktiviteten organiseres i tråd med reglene for såkalt «utvidet egenregi». Innenfor helse- og omsorgssektoren kan ideelle prioriteres dersom det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse (barnevern og sykehjem).

- Handlingsrommet for å prioritere ideelle innenfor velferdssektoren må klargjøres gjennom forskrifter og veiledere fra nasjonale myndigheter.

Rapporten er særdeles nyttig for politikkutvikling både på lokal og nasjonalt nivå. Les sammendrag av rapporten under "les mer", samt last ned hele rapporten.