Annet

Etiske regler for kommunalt ansatte slutter ikke når kontortida er over

Etiske regler for kommunalt ansatte slutter ikke når kontortida er over

I årevis har avdelingsdirektør Gunnar Wedde frontet Oslo kommunes kamp mot arbeidslivskrim og svart arbeid. En Aftenposten-gransking viser at han har deltatt i omfattende pengespill i en ulovlig pokerklubb. Overfor Aftenposten skriver han: «Det dreier seg om aktivitet foretatt på min fritid som privatperson. Dette har ingen innvirkning på utførelsen av mitt arbeid eller min rolle i organisasjonen."

I Aftenposten i dag uttaler jeg meg om saken: "SVs bystyreveteran Ivar Johansen mener saken om Weddes aktiviteter på en ulovlig pokerklubb er alvorlig fordi avdelingsdirektøren selv jobber mot økonomisk kriminalitet og skatteunndragelser i bransjer som får kommunale oppdrag.

– Det etiske regelverket slutter ikke når kontortiden er over. Det gjelder hele døgnet, særlig for de i lederstillinger, sier Johansen. I årevis har han vært et uoffisielt Oslo-ombud mellom kommunens byråkrati og befolkningen.

Han understreker at den som her er berørt må få forklare seg før kommunen vurderer reaksjoner. – Her har vi bare Aftenpostens versjon, og jeg er interessert i å sikre Weddes rettssikkerhet og høre hans versjon. Men fordi jeg forstår at Wedde har bekreftet sakens fakta, er det mulig å uttale seg prinsipielt om dette. Så overlater jeg til politi og arbeidsgiveransvarlig å vurdere jus, sier Johansen.

Dette handler om Oslo kommunes omdømme og troverdighet, understreker Johansen.

– Når en har et arbeidsfelt innen bekjempelse av svart økonomi, arbeidslivskriminalitet og annen kriminell aktivitet, bør en være svært varsom. I enhver sammenheng er kommunens omdømme viktig. Det er særlig viktig at hvis man fronter et slikt saksfelt. Da er det viktig at man faktisk fremstår korrekt, og at man selv følger kommunens regler. Weddes spilling kan også stille ham i en sårbar posisjon. Han har et arbeid som stiller spesielle krav."

Boligutleie i Oslo: "Bøttekott" på 4,5 kvadratmeter til kr. 6.200 pr mnd.

Boligutleie i Oslo: Bøttekott på 4,5 kvadratmeter til kr. 6.200 pr mnd.

Nordan Helland er en tidligere bystyrekollega av meg fra Høyre. På sin Facebook-side presenterer han seg som «Offiser (r) - Liberal-konservativ politisk engasjert - Eiendomsinvestor - Gründer – Karateutøver.»

Gjennom sitt firma Fidan Eiendom har han siden 2001 drevet utleie av private rom i bofellesskap sentralt i Oslo. Konseptet er knøttsmå boliger, i hovedsak i størrelsesorden 4,5 til 8 kvadratmeter, tilsvarende knøttlite fellesareal og til stive priser.

Hva tenker du om

8 kvm på Sagene til kr. 5.900 pr mnd

10 kvm på Frogner til kr. 6.200 pr. mnd

7 kvm på Grünerløkka til kr. 6.100 pr. mnd

9 kvm i Homansbyen til kr. 6.500 pr. mnd

8 kvm på St. Hanshaugen til kr. 6.500 pr. mnd

4,5 kvm på Torshov til kr. 5.600 pr. mnd

«I tillegg til leieprisen kommer kr 600 som dekker strøm, Internett, kabel-TV og møblering, samt kr 100 som går til felleskassen som disponeres av hussjefen som bor i kollektivet, for innkjøp av felles forbruksartikler (rengjøringsmidler m.m.)»

Helland disponerer rundt 100 slike leiligheter rundt i byen og gjør slik sett gode penger på folks bolignød. Jeg forutsetter at dette skjer innenfor lovens ramme, men ser at enkelte mener kontrakt og priser er lovstridige. Se en oversikt over disse lelighetene her.

Over noen dager har det på min Facebook-profil vært en debatt om denne virksomheten, og reaksjonene er skarpe. Les selv. Hva synes du? Hva er dine erfaringer?

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen

17. mai feirer vi uavhengighet, fred og demokrati.

Det er noe spesielt med en 17.mai-dag med barnetog, mens andre land feirer sin nasjonaldag med militærparade.

Noen barn får ikke delta. De sitter i lukket asylmottak på Trandum eller er allerede deportert ut av landet de har vokst opp i. Norske myndigheter har sendt dem «tilbake» til et land de aldri har vært i, ikke kjenner eller har noe nettverk. Og noen foreslår i fullt alvor at Norge skal slutte i være med i den felles operasjonen for å redde tusener av flyktninger som trues av å drukne i Middelhavet.

En del av «fredsnasjonen» Norge er også våpensmia, som gjør at «Norge» er tilstede i noen av de mest bestialske kriger. Kongsberg Defence sørger for at vi har blod på henda. Krigsstaten Norge, der vi også deltar i offensive krigshandlinger i andre deler av verden, er ikke en god side av den norske stat.

Fortsatt uavhengighet, fred og demokrati er først og fremst avhengig av at vi alle ser at dette samfunnet sikrer grunnleggende verdier det er verdt å forsvare. Et storsamfunn som forsvarer dem som trenger støtte av felleskapet og et samfunn som fordeler makt, rikdom og muligheter.

Demokratiet har vært kjempet fram: Løsrivelsen fra Sverige, kamp mot tysk okkupasjon, stemmerett først for overklassemenn, senere også arbeiderne og til slutt kvinnene. Ytringsfriheten er sentral, og er truet i mange land. F.eks. i vårt allierte land Tyrkia.

Vi feirer muligheter og rettigheter andre kan se langt etter.  Det bygges murer i Europa for å stenge folk ute, slik jødene i sin tid gjennom grunnloven var nektet adgang til Norge. 17. mai bør være en dag for åpenhet og inkludering.

Ha, en god og inkluderende 17. mai.

Den nordiske modellen er under angrep

Den nordiske modellen er under angrep

Angrepene på den nordiske arbeidslivsmodellen øker, også i Norge, utdyper Knut Arne Sanden i denne kronikken gjennom et historisk overblikk.

"Hva er så den nordiske modellen som gjør at de nordiske landene skårer så høyt på så mange parametere?

Sterke fagforeninger som kan inngå forpliktende og fornuftige avtaler med sterke arbeidsgiversammenslutninger. Et skattesystem som virker inntektsutjevnende og som oppleves rettferdig, og ikke minst det lille ordet TILLIT. Det fordrer at det er tillit på begge sider av (b) ordet. Tillit bygges ikke på en dag, men kan rives ned på kort tid.

Først tok de borgerlige velferdsstaten, det vil si opphavs- og eiendomsretten til den. Nå er det ute etter å svekke den nordiske arbeidslivsmodellen.

Hvem snakker jeg om som gradvis bygger ned og svekker den norske modellen? Det er høyresiden, som i de siste årene i alle nordiske land har begynt å påberope seg æren for velferdsstaten. Tenketanken Civita driver et hardkjør på dette. Nå er det den nordiske modellen som skal svekkes, men det snakkes det ikke høyt om," skriver Knut Arne Sanden, leder av LO-kontoret i Brussel. Les hele artikkelen nedenfor.

Venstrevridde journalister?

Venstrevridde journalister?

Mimir Kristjansson, Klassekampens nyhetssjef, skriver:

"Det har vakt stor oppmerksomhet at hver tredje journalist ville stemt SV eller Rødt, ikke minst på høyresida, som nå får bekreftet sine antakelser om «venstrevridde» medier.

Det finnes en rekke forhold det går an å bemerke ved en slik undersøkelse. For eksempel er det jo langt fra alle journalister som dekker politikk (tidligere har i alle fall Høyre vært største parti i Stortingets presselosje), og journalister som ikke er fagorganiserte deltar ikke i undersøkelsen overhodet. Forholdet mellom hva en journalist stemmer og hva han skriver er jo heller ikke én til én.

Men come on! Selvfølgelig betyr det noe at så mange journalister stemmer på SV og Rødt. Naturligvis er det et demokratisk problem at så får journalister (nesten ingen!) stemmer Frp. Vi som er på venstresida kan ikke kaste hele vår maktkritiske analyse over bord bare fordi den ikke tjener vår sak akkurat i øyeblikket.

Derimot tillater jeg meg å stille spørsmålstegn ved hva slags «venstre» norske journalister egentlig er. Fra tidligere undersøkelser vet vi at journalister er mer positive til konkurranseutsetting enn befolkningen forøvrig. De er i overveldende grad for EU. Og så er de svært positive til homoekteskap, negative til monarki og tror i liten grad på Gud.

Partiene som nesten alltid er overrepresentert blant journalistene er ikke bare SV og Rødt, men også MDG og Venstre. Mens blant partiene som ofte er underrepresentert finner vi ikke bare Høyre og Frp, men også KrF, Sp og Ap.

Dette bekrefter jo bare det vi vet om journalister fra før: De bor i byer, har høy utdanning og liberale verdier. Og et liberalt hegemoni finnes det jo til gagns i pressen. Et radikalt venstrehegemoni i økonomiske spørsmål, derimot, det skal du være bra ute på høyre fløy for å mene at det er i Akersgata og Marienlyst. Avisene i Norge roper ikke på nye kostbare velferdsreformer eller økt statlig eierskap. Og om mange journalister stemmer Rødt og SV, er det nok ikke så mange som deler disse partienes syn på kommunereform eller Acer.

Min teori er altså: Journalister stemmer til venstre. Men de er først og fremst liberale kulturvenstrefolk, ikke blodrøde klassekrigere.

Skulle ønske Norsk Journalistlag og Nordiske mediedager ville forske mer i dette!" skriver Mimir Kristjansson.

Eldre i arbeid: Tvangspensjonering

Eldre i arbeid: Tvangspensjonering

Dagens eldre lever lengere og er friskere enn før. Da må vi også legge til rette for at dem som ønsker å stå lenger i arbeid får mulighet til det.

Mange kobler dette til arbeidsmiljølovens aldersgrense om 70 år.

Man kan også koble det til diskusjonen om særaldersgrenser, som mange yrkesgrupper har. Særaldersgrensene er  absolutte. Jeg får eksempelvis henvendelser fra sykepleiere ved byens sykehjem som synes det er helt urimelig at de skal dyttes ut av arbeidslivet når de runder 65.

Ja, mange innenfor fysisk tunge yrker som i hjemmetjeneste eller sykehjem er fysisk utslitt rundt 65, og bra er det da at de kan gå av. Og innenfor disse yrker er det dessverre alt for mange som allerede før den tid har gått av med uførepensjon etter mange år å ha jobbet med tungt arbeid.

Men mange er i en god fysisk form, og har et sterkt ønske om å få fortsette i arbeidslivet en del år til. Det har de ingen rett til. De er prisgitt arbeidsgiverens ønske om videre engasjement, og dersom det blir aktuelt avlønnes du på såkalt pensjonistsats, kr. 201 pr. time. Mao: når du som sykepleier butter over fra 64 til 65 år er plutselig arbeidsinnsatsen din mindre verdt.  For meg høres dette litt bakvendt ut i en situasjon hvor pleie- og omsorgssektoren framover kommer til å ha skrikende behov for arbeidskraft.

Særaldersgrenser er opplagt bra og nødvendig i en del yrker, men da må dette ikke være en plikt for arbeidstakeren til å fratre, men en rettighet. Og så må vi legge til rette for at den som ønsker å jobbe videre får en anstendig lønn.

Hva mener du?

Gratulerer med dagen

Gratulerer med dagen

Jeg oppfordrer alle i Oslo-området til å møte på Youngstorget, hvor arrangementet starter kl. 11.25.

Hovedparolen for 1.mai-markeringen i Oslo er "Fellesskap fungerer - Stopp velferdsprofitørene."

" I det politiske budskapet for dagen heter det bl.a.

"Private Barnehagers Landsforbunds krav til Oslo kommune på 100 millioner for manglende offentlig bidrag, viser at lokale folkevalgte må får rett til å avvise kommersielle selskaper. Skattemilliarder ment for velferd og ansattes lønn og pensjon må ikke bli til privat profitt. Alternativet er faste kommunalt ansatte på heltid som gis økt tillit, medbestemmelse og mulighet til å bruke kunnskap og erfaringer for å gjøre tjenestene bedre. Skatt på kapital, eiendom og inntekter over 600.000 kroner må økes. Flernasjonale selskaper som Google og andre må også bidra til fellesskapet og kampen mot svart arbeid må skjerpes."

Oslo SVs paroler er Kamp mot fattigdom – Øk barnetrygden, Stopp bombingen i Syria, Ta kampen for hele og faste stillinger og Fritid framfor forbruk. 6-timersdag nå

LO i Oslo oppfordrer til en brei mobilisering mot høyrepolitikken og det nyliberale prosjektet for å forhindre økte klasseforskjeller.

Fyll opp tomme kommunale bygg

Fyll opp tomme kommunale bygg

Oslo kommune har eid Skar leir i Maridalen siden 2008, og siden da har eiendommene stått tomme. I 10 år. I bystyret denne uka ble det fattet vedtak som gjør at det nå igjen blir liv i leiren. Og bra er det.

Og jeg kunne naturligvis ikke unndra meg en mulighet til igjen å minne bystyret om at Oslo kommune fortsatt har et forbedringspotensiale når det gjelder å sørge for at kommunal eiendom ikke blir stående tomme. Bygninger og eiendom som står tomme forfaller, og det er selvsagt dårlig forvaltning av fellesskapets verdier.

Kommunens behov for lokaler endrer seg selvsagt over tid. Og det kan føre til at vi må akseptere at bygninger i en kort periode blir stående tomme. Men i ventetiden kan jo lokalene brukes. Det finnes masser av behov:

- Kunstnere kan bruke det som atelieer

- Frivillig organisasjonsliv kan bruke det til aktiviteter som teater, hobbypregede aktiviter o.l.

- Hvis det handler om en institusjon eller bolig: kan brukes til overnatting f.eks. for studenter

- Ja, det kan vel også brukes til lagring – lagring for eksempel for skolekorpsenes loppemarked

- Teatergrupper trenger å lagre kulisser og rekvisitter

Dette bare som noen eksempler på midlertidig bruk.

Les bystyreinnlegget mitt nedenfor.

Hagegata 31: Det blir også kommunale utleieboliger i blokka

Hagegata 31: Det blir også kommunale utleieboliger i blokka

Det er viktig med varierte boområder, med en god miks f.eks. på alder, kjønn, etnisitet, barn eller sosial status forøvrig. Vi bør ikke ha hele blokker eller oppganger bare bestående av flyktninger, av folk med problemer knyttet til rus eller psykiske lidelser, av funksjonshemmede eller kun av pensjonister. Boliger for eldre kan f.eks. med hell mikses med studentboliger.

Kommunen har, etter vedtak i bystyret, en prosess på å selge leilighetene i en bygård på 60 leiligheter ved Tøyen Torg – Hagegata 31. Fra SV og min side har det derfor vært viktig å sikre at flest mulig av de som har bodd i gården settes i stand til å bli boende, ved å kjøpe leiligheten de har bodd i. Dette ved ordninger som leie-til-eie og startlån. Men også med rett til å kjøpe til 80 % av markedspris, slik eierseksjonsloven forutsetter.

Så har det vært reist tvil om hvorvidt kommunen også i Hagegata 31 skal ha kommunale utleieboliger, som et bidrag til spredning og integrering. Det har derfor vært viktig å få slått fast at kommunen ikke skal selge alle leilighetene blokka. Noen skal beholdes til kommunale utleieboliger.

I et brev byrådsavdeling for næring og eierskap nå har sendt styret for Sameiet Hagegata 31 presiseres det derfor: «Det følger av eierseksjonsloven § 24 (4) at en juridisk seksjonseier kan erverve inntil ti prosent av seksjonene i eierseksjonssameier. Seksjoner i boligsameiet har vært solgt i markedet under forutsetning om at Boligbygg vil selge seg ned i Hagegata 31 inntil det gjenstår 10 % i kommunal eie.»

Dette er klokt.

Byrådet/Oslo Havn til finanskomiteen: Sosial dumping uakseptabelt

Byrådet/Oslo Havn til finanskomiteen: Sosial dumping uakseptabelt

Det har kommet bekymringsmeldinger fra havnearbeiderne om sosial dumping på Oslo Havn, og jeg har derfor anmodet byrådet om å sende fram en skriftlig orientering til bystyrets finanskomite om hvordan Oslo Havn KF forholder seg for å sikre at ILO 137 blir fulgt og at det ikke skjer sosial dumping på havna.

Finanskomiteen har nå fått byrådets redegjørelse.

Etter en lengere gjennomgang konkluderes det slik:

"På bakgrunn av påstandene om bruk av sjøfolk til lasting og lossing på MS Karmsund tok HAV 15.02.2018 selv direkte kontakt med BMC Norge AS, som er operatøren av MS Karmsund. BMC er leietaker hos HAV med fast ansatte og leier i tillegg inn laste- og lossehjelp fra Maritime Truck. Det ble stilt spørsmål om hvorfor BMC fortsatt brukte sjøfolk når det er uttrykt i deres tariffavtaler at de ikke skal drive havnearbeid hvis det finnes tilgjengelige havnearbeidere. BMC har bekreftet overfor HAV at de ikke kommer til å bruke sjøfolk til lasting og lossing mer.

I følge HAV er det viktigste for ITF og Sjømannsforbundene å unngå at rederiene utfører lasteoperasjoner ved hjelp av underbetalt/ikke særskilt betalt mannskap fremfor å bruke tilgjengelige organiserte havnearbeidere når de ligger til kai i Oslo havn. En slik situasjon vil ITF forholde seg til som sosial dumping. HAV har ikke fått melding om at det har skjedd fra ITF.»

Les hele redegjørelsen, og kom jeg gjerne med synspunkter, informasjon og innspill. Denne saken ønsker jeg å følge tett.

Anne Holt: En ideologi på at man skal la være å bry seg

Anne Holt: En ideologi på at man skal la være å bry seg

Anne Holt har lest Dagens Næringsliv:

"Dagens Næringsliv publiserte fredag et intervju med Espen Teigen, Sylvi Listhaugs inntil sist tirsdag politiske rådgiver og SoMe-ansvarlige. Det var særlig avslutningen som fanget min oppmerksomhet. Den gikk slik:

”Og han forteller at han sorterer verden i sirkler.

Han tegner med fingeren. I den indre sirkelen er broren, kjæresten og moren. - Dem er jeg glad i og avhengig av, sier han.

I sirkel nummer to er det gode venner. - Der er det også mange jeg er glad i, sier han.

Så tegner han den tredje, og ytterste, sirkelen. Hvem er der? - Alle andre. Og der bryr jeg meg ikke i det hele tatt. For de er ikke mitt anliggende. Jeg kan ta ansvar for mine, og noen burde ta ansvar for dem, men jeg kan ikke redde verden, liksom, sier Espen Teigen. - For den vil ikke reddes.”

Sitatet fra DN og Espen Teigen er rett og slett en interessant og ganske presis politisk trosbekjennelse. Med en avslutning som grenser til nihilisme: en 25 år gammel mann som bygger sin ideologi på man skal la være å bry seg om verden, ettersom verden ikke vil reddes. Skummelt, etter mitt syn. Men dog; et godt, tankevekkende og svært oppklarende intervju," skriver Anne Holt blant annet.

Les hele hennes tekst under "les mer."