Annet

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

Tromsøgata 8: Stått tomt i flere år

På bakgrunn av henvendelser fra naboer har jeg tatt opp med Byrådet hva som skjer med Tromsøgata 8:

«Dette bygget disponeres av Boligbygg. Tidligere var det Ungbo-leiligheter her. Bygget har nå stått tomt i flere år, med forfall som konsekvens. Bygget rommer mange hybler og en sokkelleilighet med hage.

Naboer reagerer naturligvis på en slik forvaltning av fellesskapets verdier. Hvorfor står det tomt? Hva skjer framover, og hvor raskt?»

I en skriftlig orientering til bystyret svarer byråd Kjetil Lund:

"Tromsøgata 8 er et småhus med tre leiligheter + fem hybler. Huset hørte tidligere til Ungbo-porteføljen, men er p.t. ikke i bruk.

Jeg har fått opplyst fra Boligbygg Oslo KF at huset har et betydelig vedlikeholdsetterslep og det er i tillegg utfordringer med tanke på brannsikkerhet, spesielt opp mot aktuelle målgrupper. Boligbygg Oslo KF vurderer at huset ikke er egnet for sine målgrupper. Huset har vært tilbudt andre virksomheter i kommunen, men det har ikke vært aktuelt grunnet bl.a. brannsikkerhetsutfordringene og kostnadene forbundet med nødvendig oppgradering.

Boligbygg Oslo KF vurderer salg av huset, både pga. tilstanden og at eiendommen er lite egnet for målgruppene, samt høye kostnader til drift selv etter en rehabilitering."

Jeg skulle ønsket av boligene hadde vært vedlikeholdt, men gitt situasjonen er som den er: Det er bedre at det blir solgt enn at det står og forfaller ytterligere.

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslo under myndighetenes radar

Boligkuppet: Eiendomsmilliardær Tollefsen har kjøpt 600 boliger i Oslounder myndighetenes radar

I magasindelen av Dagens Næringsliv i dag finner vi en mangesiders artikkel med følgende hovedbudskap: Hundrevis av leieboere har gått glipp av muligheten til å kjøpe sitt eget hjem. Les hvordan eiendomsmilliardæren Ivar Tollefsen har unngått lover som skal hjelpe folk å komme inn på boligmarkedet. (dessverre bak betalingsmur)

Jeg uttaler meg i artikkelen:

"Når DN forteller Ivar Johansen om de 11 leiegårdene Fredensborg har unnlatt å melde til forkjøp, er responsen umiddelbar:

– Vi må ha en prosess med beboerne for å sjekke om de ønsker og er i stand til å overta gårdene. Hvis de ikke er i stand til det, må kommunen seriøst vurdere å kjøpe gårdene. Både for å sikre beboerne, og for å skaffe flere kommunale boliger."

Lovens formulering er: "Vedtak om å nytte kommunens forkjøpsrett må være gjort innen fire måneder etter at kommunen har mottatt melding etter § 5 første eller § 10 annet ledd." Fredensborg plikter nå å sende inn melding om kjøp, og fristen begynner å løpe etter denne dato.

På vegne av SV har jeg utfordret byrådet til å starte en prosess med forkjøp.

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk

Språk er makt, het en gammel Pax-bok.

Klart språk er viktig for at brukere, pårørende og innbyggere skal forstå brev og annen informasjon fra kommunen. Klart språk sikrer demokratiet, øker servicen og bidrar til effektive tjenester og god ressursbruk.

Bydel Sagene har utarbeidet en egen språkprofil. Og som bydelsledelsen skriver:

"Hvordan vi velger å uttrykke oss, sier noe om hvem vi er og hva vi vil. Er det lett å forstå hva vi mener? Hvordan oppfatter innbyggerne informasjon fra bydelen? Hva sto det egentlig på den plakaten? Hver dag leser tusenvis av mennesker det vi har skrevet. De skal slippe å lese det to ganger. Når vi velger klart språk, setter vi innbyggernes behov først – og vi speiler verdiene våre:

Brukerorientering: Vi skal være bevisste på hvem som skal lese og forstå det vi skriver. Vi skal skape verdi for innbyggerne våre.

Redelighet: Vi skal kommunisere ærlig og åpent, slik at innbyggerne får tillit til bydelens tjenester.

Engasjement: Vi skal kommunisere slik at det blir lettere for folk å gjøre gode valg.

Respekt: Vi skal ta folk på alvor. Det gjør vi gjennom en ryddig saksbehandling med klart språk."

Heftet som bydel Sagene har utarbeidet for språkprofilen sin inneholder blant annet:

- 10 retningslinjer for klart og godt språk

- 10 råd om bruk av e-post på jobb

- Alternativ ordliste

Dette er bra, og noe jeg heier på!

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring og trakassering

Tydelig mobbeombud i Oslo:

"Den siste tiden har jeg fått mange henvendelser om nettmobbing og netthets blant elever. Det er snakk om barn og unge fra alle deler av byen, og aldersspennet er fra 9-19 år. Tonen i det som skrives og deles er oppsiktsvekkende hatsk og grov. Mye er også "kamuflert" som humor eller velmenende råd rettet mot enkeltpersoner. Mange er tause tilskuere til det som skjer.

 Jeg kan reise rundt og snakke med elever, skoleansatte og foreldre til jeg blir grønn og blå, men det er en kamp i motstrøm så lenge samfunnsdebatten på nettet preges av den samme sjargongen.

Om vi ikke tar felles grep og blir enig om en standard for hvordan vi omtaler hverandre på nett, også når vi er uenige, står barn og unge igjen som de største taperne. Spiralen fortsetter videre inn i neste generasjon. Skal vi få til å endre noe, må vi kollektivt flytte normer. Vi må øve på å være uenige uten å ty til hets, latterliggjøring, trakassering eller nedlatendende opptreden overfor andre. Og vi må ansvarliggjøre eierne av kommentarfelt, diskusjonsfora, apper og andre plattformer til å risikovurdere for netthets og ha en effektiv plan for å håndtere det når det skjer - og selvfølgelig være i forkant og forebygge ved å være tydelig på hva som anses som anstendig oppførsel av brukerne.

All hets på nett er uakseptabelt. Det betyr at de som latterliggjør eller henger ut en FrP-politiker i sosiale medier under fullt navn ikke er noe bedre enn de som hetser MDG-politikere anonymt. Det vi ønsker å vise barna våre er at det er like viktig å vise hverandre respekt på nett som ansikt til ansikt. Selvfølgelig forventer vi at maktpersoner går foran som gode og verdige eksempler. Men å legitimere dårlig oppførsel mot enkeltpersoner som humor eller hevn er destruktivt, og nøyaktig det barna plukker opp som godtatte normer.

Om noen år er det kanskje ditt barn som skal prøve seg i politikken eller uttale seg i media. Opptre på nett i dag slik du vil at denne opplevelsen skal være for ham eller henne i framtida.

Kanskje er dette dagen du snakker med ditt barn om hva verdighet betyr, både i møte med - om omtale om - andre mennesker på nettet?" skriver mobbeombud Kjerstin Owren i Oslo.

Oslo kommune har fått medhold i at den moderate eiendomsskatten er lovlig

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.  I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.  Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.  Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.  Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.  På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til

,men lagmannsretten mener utskrivningstidspunktet var for sent.

I 2017 gikk Huseiernes Landsforbund og om lag 3000 eiere av eiendom i Oslo til gruppesøksmål mot Oslo kommune fordi de mente at den eiendomsskatten som kommunen hadde innført var ulovlig. Da dommen falt i Oslo tingrett 6. juni 2017 ble det klart at saksøkerne tapte på alle punkter.

Huseiernes Landsforbund valgte å trekke seg fra saken, men det ble oppnevnt en ny grupperepresentant og saksøkerne fikk prøvd saken på nytt i Borgarting lagmannsrett i september. Dom i ankesaken falt 31. oktober 2018.

Lagmannsretten slår tydelig fast at den moderate eiendomsskatten som Oslo kommune har innført er lovlig. Lagmannsretten har gitt kommunen tilslutning på alle vesentlige punkter.

Saksøkerne mente at kommunen brøt loven ved å fastsette et bunnfradrag på hele 4 millioner kroner, siden det førte til at bare et lite mindretall av boligeierne i Oslo måtte betale skatt. Loven slår fast at skatten ikke kan utformes på en slik måte at den innebærer et generelt fritak. Ved innføring av skatten i 2016 slapp i underkant av 80 prosent av boligene skatt. Saksøkerne mente dette i praksis var et generelt fritak. Men lagmannsretten er ikke enig. Politikerne står svært fritt i å sette bunnfradraget høyt, påpekes det i dommen. Og det er klokt: Politiske spørsmål bør avgjøres i folkevalgte organer, ikke i domstolen.

På et enkeltpunkt har lagmannsretten gitt motparten medhold. Lagmannsretten, i motsetning til tingretten, mener at den første utskrivningen av eiendomsskatten våren 2016 burde vært gjort før 1. mars og ikke 1. juli, som var den fristen kommunen forholdt seg til.

Les hele dommen på linken nedenfor. Kampen for i minst mulig grad å bidra til felleskapsfinansiering har lidd et nederlag.

Festningen tilbake til byen

Festningen tilbake til byen

Etter initiativ fra meg, og på forslag fra Ap, SV og MDG, vedtok bystyret sist uke nesten enstemmig forslaget om at "Byrådet tar initiativ overfor regjeringen for å begynne et langsiktig og gradvis arbeid for økt byliv i Akershus festning."

Festningens lange og rike historie kan komme mer til sin rett hvis området blir en mer integrert del av det levende Oslo sentrum. Når Statsministerens kontor fraflytter området i 2023, understreker dette muligheten for å utvikle Akershus festning som Oslos nye bydel med folkeliv, kultur og handel. Her kan vi utvikle Festningsbyen.

Festningen er fredet, og en videreutvikling av Festningsbyen vil kreve svært strenge og gjennomtenkte reguleringsbestemmelser. En levende bydel må kombineres med de viktige verneverdiene som finnes her. Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo og i sentrum av byen vår. Bystyrets vedtak denne uka kan representere begynnelsen på et nytt kapittel i den lange historien til Akershus festning, og til Oslo sentrum.

Les mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Dag Seierstad: Kamp om reiseutgiftene

Dag Seierstad: Kamp om reiseutgiftene

Heretter blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU, skriver Dag Seierstad.

"På møte 11. oktober bøyde Tariffnemnda seg for «løsningen» til ESA: Utgifter til reise, kost og losji skal bare dekkes for reiser innen Norge. Det betyr at heretter må utenlandske arbeidstakere sjøl dekke utgiftene til og fra hjemstedet. Dermed blir det billigere for arbeidsgivere å hente arbeidstakere fra Polen og andre land øst i EU enn det har vært til nå. LOs medlem i Tariffnemnda stemte mot vedtaket på dette punktet.

Vedtaket til Tariffnemnda rammer i første omgang arbeidsinnvandrere fra EU- og EØS-land. De har ikke rett på å få dekket utgiftene ved reiser fra hjemlandet til arbeidssted i Norge. Det betyr at det blir billigere for arbeidsgivere å ta i bruk arbeidskraft fra EU- og EØS-land enn det har vært til nå.

Andre virkninger kan bli mer uberegnelige. I den allmenngjorte tariffavtalen for verftsindustrien står det at verftet har ansvar for å påse at «underleverandører har arbeidsavtale med sine ansatte som sikrer at overenskomstens vilkår for minstelønn, overtidsgodtgjørelse, arbeidstid og reisebestemmelser blir ivaretatt». Noe slikt står ikke i tariffavtalene i andre bransjer der utgiftene til reise, kost og losji skal dekkes. Der kan det bli verre å sikre at underleverandører som har henta sine ansatte utenlands, overholder rettigheter som ikke er nevnt i arbeidsavtalen med de ansatte.

Vedtaket i Tariffnemnda er direkte i strid med konklusjonen til Høyesterett fra 2013. Det hjelper ikke. Tariffnemndas vedtak er endelige. Vedtak der kan ikke ankes. De to siste LO-kongressene, den i 2013 og den i 2017, fatta vedtak om at «norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EUs regler». Begge ganger var vedtaka enstemmige. Med vedtaket sitt setter Tariffnemnda dermed to viktige prinsipp til side: Ved at nemnda godtar at norske tariffavtaler må vike for EU-regler og ved at den ikke anerkjenner Høyesterett som øverste rettsinstans i Norge.

Hvor lenge skal vi bøye oss så djupt?" spør Dag Seierstad. Les hele hans artikkel nedenfor.

Framtidas handel i norske byer

Framtidas handel i norske byer

Les PowerPointene fra innledning om dette i Oslo Handelstands Forening.

Handelen er i stor transformasjon, og nye forretningsmodeller oppstår hele tiden. Samtidig vokser byene kraftig. Det grønne skiftet i økonomien innebærer endringer også for norsk varehandel. Biltilgjengeligheten i bysentra strupes ved hjelp av bompenger og nye bilfrie områder, samtidig vokser netthandelen sterkt innenfor mange varesegmenter.

Hvilke konsekvenser får dette i byer og tettsteder i Norge?

Vil den fysiske butikken fortsatt ha en rolle i norske bysentrum, og hvordan vil den rollen være?

Dette var temaet på et møte i Oslo Handelsstands Forening. Marit Elisabeth Jensen fra Cushman & Wakefield Realkapital svarte på disse spørsmålene ut i fra sitt ståsted.

Oslo: Tomme kommunale bygg

Oslo: Tomme kommunale bygg

Over mange år har jeg hatt fokus på ledige kommunale bygg som står der år etter år uten at de er i bruk, og som vi alle vet: tomme hus forfaller. Dette er derfor elendig forvaltning av felleskapets verdier.

Et slikt vedværende fokus fra min side gir resutater: Det skaper større bevissthet i kommunen, både på administrativt og politisk nivå, og: tomme bygg tas raskere i bruk.

Som en konsekvens av mitt engasjement får jeg ofte henvendelser fra folk som lurer på hva som p.t. er ledig. Regelmessig offentliggjør jeg derfor en slik liste, slik at folk kan bidra til aktivitet i byggene.

I link nedenfor offentliggjør jeg lista slik den er pr. 1. oktober i år.

Badeland på Økern: Ikke aktuelt å frafalle kravet

Badeland på Økern: Ikke aktuelt å frafalle kravet

På Økern planlegger Steen & Strøm et nytt kjøpesenter på 60.000 kvadratmeter.

I godkjennelse Oslo kommune har gitt for å starte byggingen av Økernsenteret er det rekkefølgebestemmelser. Rekkefølgebestemmelsen lister opp en del krav kommunen har til utbygger, som veier og infrastruktur som skal bygges for at senteret skal ferdigstilles og åpne. Et av kravene er at badeland skal være på plass.

Utbyggeren ønsker nå å ta ut denne rekkefølgebestemmelsen slik at de ikke trenger å bygge et badeland. I et brev til byråd Hanna Marcussen skriver advokatfirmaet Schjødt på vegne av Økern Sentrum at de vil vurdere alternativ bruk for tomten som er avsatt til badeland.

Jeg synes advokatfirmaet er noe dristig når de skriver: «Som nevnt i møtet har utbygger allerede bekreftet at kommunen ikke har behov for bad, se vedlagte referat av 23. desember 2016. EBY har bekreftet at bad som rekkefølgekrav ikke hensynstas i en utbyggingsavtale.»

Planene for nytt Tøyenbad og det nye badeland på Økern henger tett sammen. Dimensjonering av Tøyenbadet er tilpasset at det kommer nytt badeland på Økern. For SVs del er det derfor helt uaktuelt at kommunen skal frafalle krav om badeland som en del av det nye Økernsenter-konseptet.

Vil du noe skal skje, nedsett en komite

Vil du noe skal skje, nedsett en komite

Shahram Ariafar er en aktiv kar, og en god lobbyist. Og han oppnår resultater. Om du skal følge hans eksempel: Dersom du ønsker å få fokus på et bestemt saksområde i bydelen din bør du lobbe overfor bydelspolitikerne for å få satt ned en arbeidsgruppe bestående av politikere, brukermiljøer og administrasjon. Bydelsutvalgsmedlemmene kan jo vanskelig argumentere mot at man får mer kunnskap.

Shahram skriver: "Etter en lang prosess, mye lobbying og ekstraordinært press på politikere og administrasjonen på bydel Sagene er jeg nesten i mål. Det er det opprettet en arbeidsgruppe som skal undersøke situasjonen til utviklingshemmede og tjenester de mottar i bydel Sagene. Jeg skal lede gruppen som består av to politikere (inkludert meg selv), en fra rådet for funksjonshemmede i bydelen og en fra administrasjonens ledelse. Dette kan betyr veldig mye for Sagene og andre bydeler i Oslo.

Jeg setter stor pris på forslag om hva jeg skal prioritere, hva jeg skal ha fokus på, osv. Alt hjelp mottas med stor takk."

Hans Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og mobilnummer 400 38 338.

Og sånn som dette kan man jo også få i gang i andre bydeler og på andre saksområder.