Annet

Leike butikk

Leike butikk

"Det er ikkje «kunstige» arbeidsplassar når det offentlege initierer større byggeprosjekt som jernbane eller kulturhus. Dei set folk i arbeid både under bygging og under drift, i tillegg til at dei gir goder til befolkninga. Jernbane i form av det å kome seg rundt på ein miljøvenleg måte, kulturhus gjennom å ha ein samlingsstad for opplevingar for publikum og jobbengasjement for kulturarbeidarar. Når det offentlege kjøper tjenester og varer for midlar basert på innbetalt skatt, har jo desse midlane kome tilveges gjennom folks arbeid. Skattepengar inn til det offentlege og skattepengar ut til befolkninga er også eit kretslaup som skapar verdiar på vegen, materielle som immaterielle. Dette er like ekte verdiar som dei som skapast gjennom kjøp og sal i Næringslivsbutikken.

Og det er ikkje slik at Staten er eit overformynderi som overkøyrer folkets vilje. Tvert i mot består «Staten» av demokratisk valde representantar for folket, og som har blitt gitt tillit til å forvalte offentlege midlar. Og til skilnad frå profittmotivasjonen til å drive butikk i Næringslivet, skal motivasjonen for offentlege investeringar vere å skape goder for befolkninga. Det er det skattemidlar skal gå til. Den verkeleg kunstige pengeinnblandinga får vi derimot viss offentlege skattemidlar brukast på å finansiere profitt hos private butikkeigarar, som vi har sett når tjenester som barnehage og aldersheimar privatiserast og eigast av velferdsprofitørar," skriver Guro Gravem Johansen b.a. som gjesteblogger.

Les hele hennes tekst under "les mer."

KS: Ingen store oppgaver fra stat til kommune

KS: Ingen store oppgaver fra stat til kommune

Det blir altfor stort avstand mellom ord og handling. Regjeringen la 5. april frem lovproposisjonen om nye oppgaver til kommunene. Regjeringen viser ingen vilje til å overføre store oppgaver. KS sier det greit:

KS hadde håpet at regjeringen ville vise kommunene større tillit. Flere oppgaver kunne blitt overført, spesielt på områder hvor kommunene ønsker større ansvar som innenfor barnevern, rehabilitering, forskning og psykisk helse, spesialundervisning/Statped. KS ser positivt på at enkelte oppgaver på helse- og velferdsområdet og naturforvaltning/miljø skal overføres til kommunene, eksempelvis tilskudd til etablering og tilskudd til tilpasning av bolig og vilt- og innlandsfiskforvaltning.

KS konstaterer også at det i proposisjonen legges opp til overføring av ansvar for oppgaver som KS ikke har bedt om, men tvert i mot anbefalt at fortsatt skal ligge til fylkeskommunene – tannhelse og kollektiv.

KS mener det vil være best for pasientene og samfunnet om Den offentlige tannhelsetjenesten fortsatt er organisert på et regionalt nivå. Hovedinnvendingen mot Regjeringens forslag om flytting av ansvar er at det vil koste mer enn i dag, og at vi i dag ikke vil kunne si noe sikkert om de faktiske kostnadene ved en overføring – det øker risikoen for at brukerne ikke vil få den samme tjenesten.  Eksempler på det er at oppgaveoverføringen vil medføre overgangskostnader i forbindelse med forberedelse til og gjennomføring av virksomhetsoverdragelsen, herunder personaltiltak, systemkostnader mv. Dessuten: Kostnader knyttet til brukere som har midlertidig opphold i kommunene vil være vanskelig å få oversikt over og dimensjonere. En overføring av tannhelsetjenesten til kommunene vil medføre økt bruk av interkommunalt kjøp.

KS ønsker at fylkeskommunene fortsatt skal ha et helhetlig ansvar for kollektivtransport. Regjeringens forslag om å overføre ansvaret til store kommuner vil øke behovet for samordning av kollektivtrafikken mellom by og omland. Også utenfor bykommunene er det behov for kollektivtrafikk både internt og ikke minst til arbeidsplasser, skoler og service i storkommunene. KS vil også påpeke at overgangskostnader ifm. flytting av kollektivtransport ikke foreslås dekket.

Bruk restauranter og utesteder med tariffavtale

Bruk restauranter og utesteder med tariffavtale

Våre valg som forbrukere har konsekvenser for andre. Våre valg av produkter og varer har betydning for menneske- og arbeiderrettigheter, miljø, sosial nød, fattigdom, utvikling, bærekraft med mer. Mange av oss velger derfor bevisst Fair Trade-produkter, eller vi boikotter israelske varer. Gjennom dette er vi solidariske overfor folk i andre deler av verden.

Også ved våre valg av utesteder eller restauranter i Oslo kan vi støtte opp under de seriøse deler av næringslivet, i en utelivsbransje som preges av mye sosial dumping, underbetaling, svart arbeid og snusk. Nedenfor følger en oversikter over de restauranter og utesteder i Oslo som pr. 7. april 2017 har tariffavtale med Fellesforbundet for sine ansatte. I innkjøperrollen sørger vi for at det er disse steder som velges når vi arrangerer møter og konferanser, og som enkeltpersoner prioriterer vi også disse restauranter og utesteder. Sammen er vi sterke.

Les lista under.

Skriv gjerne synspunkter og ny informasjon i kommentarfeltet.

Alle bør gi arv til gode formål

Alle bør gi arv til gode formål

Runar Døvings testament har et uvanlig innhold, til Norge å være. To ideelle organisasjoner skal få 100 000 kroner hver.

Professoren i sosialantropologi reiser seg fra kontorstolen, trekker ut en rød nål fra oppslagstavlen og klasker et hvitt A4-ark i bordet. I oktober i fjor, rett etter han fylte 54, satte han signaturen sitt på dette papiret, testamentet som fastslår hvordan formuen skal fordeles etter hans død. Blant annet hvor mye barna skal arve.

– Det blir noen færre sydenturer på hver av dem, eller litt mer i huslån. Det kommer jo an på når jeg dør, men det tåler de nok, sier Døving som til daglig underviser ved Høyskolen Kristiania i Oslo til Bistandsaktuelt.

Han sier det føles bra å vite at han kan bidra selv etter sin død. Antropologen valgte Amnesty og Redd Barna. Amnesty har han vært medlem av siden han var 18 år. Han synes kampen mot tortur er noe av det aller viktigste organisasjonene holder på med.

Nordmenn testamenterer årlig 450 millioner til gode formål.

Asta Wold og Kari Enholm er to som testamenterte deler av sin formue til fredsformål:

Asta Wold i Kvinneligaen for Fred og Frihet testamenterte kr. 100.000 til  fredsarbeid og militær avrustning, mens Kari Enholm, kjent fra sine mange kritiske bøker og artikler om NATO, testamentert inntekten for salg av sin leilighet i Oslo til informasjons- og forskningsvirksomhet som kan bringe Norge ut av NATO. Dissee to testamentene gjør at Fredsstiftelsen i dag disponerer en grunnkapital på i overkant av 1 million kroner, og hvor avkastningen deles ut til gode fredsprosjekter. Stiftelsen styre utpekes av Folkereisning mot krig og Norges Fredsråd. Jeg selv er styreleder, og med meg har jeg Bitte Vatvedt og Magne Kvalbein.

Kanskje ikke nødvendigvis dine arvinger trenger alt, men at noe kan testamenteres til et godt formål? Fredsstiftelsen kan være et alternativ.

Les mer om Fredsstiftelsen under "les mer."

Betaler partiskatt med glede

Partiskatt med glede

Vi som er i folkets tjeneste, dvs folkevalgte i Oslo kommune, sitter ikke der som enkeltpersoner men som en del av et større lag. Bak oss er det hopetall av partimedlemmer som ufortrødent året igjennom står på stand, deltar i lokallagsmøter og bidrar i utforming av politikken. Disse står for en innsats det stor respekt av, og som folkevalgt er jeg helt avhengig av dialogen med partiets medlemmer.

På samme måte som det er slik at de gode vedtak ikke alene utformes i det lukkede rom i Rådhuset, men i aktiv dialog og samarbeid med de mange engasjerte og berørte ute i byen. De som er avhengig av at spleiselaget som en kommune er fungerer. De som berøres av beslutningene. Interesseorganisasjoner, foreninger, fattigfolk og brukere av kommunens tjenester.

Å være fritidspolitiker (dvs ikke er heltidsansatt i Rådhuset) er en tidsmessig krevende jobb. Og det til en godtgjørelse, om en skulle velge å regne slik, som ut fra antallet timer som jeg bruker i året utgjør en brutto timebetaling på rundt 50 kroner. Fratrukket utgifter nærmer jeg meg vel minussida. Så ingen skal si at det er økonomi som gjør at  jeg stiller opp i folkets tjeneste.

Dagbladet hadde lørdag et oppslag under overskriften «Kjente politikere gir partiet store pengegaver fra egen lomme.» Ja, der Høyre får store sponsergaver fra Stein Erik Hagen, Christen Sveaas, Christian Ringnes og landets rikeste er det i SV slik at vi betaler til partiet 10 % av de brutto honorarer vi mottar som folkevalgte.

Jeg er avhengig av et velfungerende parti. Jeg betaler mine rundt 10.000 kroner i årlig partiskatt med glede, slik jeg har gjort hvert eneste år jeg har vært medlem av Oslo bystyre.

Avviksmeldinger: Fungerer det?

Avviksmeldinger: Fungerer det?

Ved å dokumentere feil, og lære av dem, skapes det bedre tjenester.

Avviksmeldinger må derfor sees på som en gavepakke til forbedring. Derfor må det være en lav terskel for å melde. Hvis man kan gripe tak i en nesten-hendelse og gjøre noe med det, kan det hende at man unngår at noe alvorlig skjer i neste omgang. Derfor skal det selvsagt også være forbudt å lukke et avvik uten tiltak.

Sånn har det slett ikke alltid vært i Oslo kommune.  Da Kommunerevisjonen for to år siden undersøkte dette for sykehjemsektoren var det ikke mye skryt å få for kommunens avvikshåndtering: «Det synes å være en klar underrapportering av avvik». «Det manglet en omforent forståelse av hva som skulle meldes som avvik», og «Det var svakheter ved ledelsens behandling av avviksmeldingene og systematiske vurdering av mønstre i avviksmeldingene», var blant funnene i rapporten, som baserte seg på gjennomgang av avvik og intervjuer med ledere og ansatte ved Lilleborg og Ryen sykehjem.

Rundt avviksmeldinger er det ofte to hovedproblemer, konstaterer tidsskriftet Sykepleien: 

Uproff ledelse: Meldingene stopper opp eller «lukkes» på for lavt nivå uten at problemet er løst. De som sender avviket blir innkalt på teppet og får kjeft. De kan få beskjed om at det er ingenting å gjøre med mangelen på personal på grunn av dårlig kommuneøkonomi, eller de kan få beskjed om at de ikke skal føre avvik på dette. For noen få har avviksføringen resultert i personalsak.

Dårlig arbeidsmiljø: Å føre avvik «på hverandre» kan gi dårlig stemning mellom kollegaer. Noen tar dette som personlig kritikk i stedet for en kilde til forbedringsarbeid rundt strukturer, rutiner og prosedyrer.

Den nye rødgrønne politiske ledelse i Oslo la opp til en ny kurs: Avvikle hemmeligholdet rundt avviksmeldinger. Nå skulle avviksrapporter i f.eks. sykehjem og hjemmetjenester være offentlig, og jeg håper dette også har ført til mer bevissthet i tjenestene med avviksregistrering.

Nedenfor legger jeg ut, som illustrasjon, avviksrapportering for de siste 8 måneder i hjemmetjenesten i bydel Nordre Aker. Den krever en forklaring: Tiltak på grunnlag av avviksrapportering er som oftest ført i kommentarfeltet. Avvikshåndtering i bydel Nordre Aker er sikkert ikke så mye annerledes enn i andre bydeler, men gir meg grunnlag for å spørre:

Fungerer avviksrapportering, og oppfølgingen, nå tilfredsstillende i pleie- og omsorgstjenesten? Kom gjerne med innspill.

Begrens bemanningsbransjen!

Begrens bemanningsbransjen!

- Vi mener at tida har kommet til å begrense bemanningsbransjens utfoldelsesmuligheter i norsk arbeidsliv! Det skriver LO-forbundet Fellesforbundet sin forbundsleder Jørn Eggum og nestleder Steinar Krogstad i en kronikk i dagens Klassekampen.

- Problemet er ikke ordinære vikaroppdrag. Problemet oppstår når det å bruke innleie blir regelen heller enn unntaket, slik vi ser det i deler av byggenæringen og industrien. Fellesforbundet ønsker derfor en strengere regulering av bemanningsbransjen. Det bør stilles sterkere myndighetsbestemte krav til bemanningsforetak, og omfanget av bemanningsbransjen må begrenses. Det er også behov for en helhetlig gjennomgang av regelverket rundt innleie, herunder virksomheters adgang til å etablere bemanningsforetak for å leie ut arbeidskraft til seg selv og dermed pulverisere arbeidsgiveransvaret, skriver Fellesforbundets ledelse.

Klokt sagt! Les hele artikkelen under "les mer."

Stordalen-konserthus på Filipstad?

Stordalen-konserthus på Filipstad?

Petter Stordalen var forleden lobbyist hos byrådsleder Raymond Johansen.

Petter Stordalen og Anders Buchardt vil investere 2,5 milliarder kroner i et flunkende nytt konserthus, hotell og kongressenter på Filipstad.

Går det som de to investorene håper, vil Oslo om få år få et nytt konserthus med 1500 sitteplasser, med moderne øvingslokaler og kontor, i kombinasjon med et hotell med 400 rom og et kurs— og konferansesenter.

Og tro ikke at dette først og fremst er en gavepakke til byen. Som Buchardt sier til Aftenposten:

— Vi legger opp til en veldig transparent sammenkobling mellom konserthuset og hotellet, med et åpent publikumsområde. Den eneste muligheten for å få til en fornuftig og lønnsom drift er at disse kvadratmeterne er i bruk flest mulig timer i døgnet, både av Oslo-Filharmonien og deres gjester og av hotellets gjester, sier Buchardt.

PowerPointene Petter Stordalen viste byrådslederen forteller at Stordalen/Buchart ønsker at stat/kommune legger på bordet 50 milloner i årlig husleie for Oslo Filharmoniens leie av konsertlokalet, det dobbelte av kostnaden i Oslo konserthus. Og i tillegg vil jo konsertdelen gi betydelige inntekter til hotell- og serveringsdriften.

Minst to spørsmål: Det er sagt at dette området er selve indrefileten, med sin beliggenhet ved fjorden. Ønsker vi at dette området skal brukes nettopp til dette? Og dernest: Skal det offentlige årlig legge 50 millioner i et Stordalen/Buchardt-prosjekt?

Hva mener du?

Samvittighetsfrihet i arbeidslivet

Samvittighetsfrihet  i arbeidslivet

8. mars-togene i 2014 fikk enorm oppslutning på grunn av kampen om legers reservasjonsrett mot å henvise til abort. Regjeringen «løste» spørsmålet med å fjerne behovet for henvisning til abort. Den som ønsker abort trenger ikke lenger henvisning fra fastlegen. Fastlegen har likevel fremdeles både en informasjons- og veiledningsplikt ovenfor kvinner som ønsker abort.

Denne striden var også bakgrunnen for at regjeringen, etter avtale med Kr.F., satte ned Samvittighetsutvalget. Utvalget kom med sin innstilling i høst, og NOU-en er nå ute på høring.

Utvalgets leder presenterer hovedsynet deres slik: «Ansatte skal ikke pålegges oppgaver i strid med sin samvittighet. Men toleransen for fritak må ha en grense, og den må være prinsipielt begrunnet.» De mener det er 3 spørsmål som bør stilles:

1. Bygger arbeidstagers ønske om reservasjon mot å utføre bestemte arbeidsoppgaver på en dyp og viktig samvittighetsoverbevisning?

2. Kan reservasjon finne sted uten at det er inngripende for tredjepart?

3. Er reservasjon gjennomførbart i praksis uten for store ulemper for arbeidsgiver og kolleger?

Dersom alle tre spørsmål besvares positivt, er det gode grunner for å innvilge reservasjon – men kanskje ikke alltid. Men selv om kriteriene ikke fanger opp alle hensyn, trekker de en prinsipiell grense for samvittighetsfriheten.

Utvalgslederen sier: «Vi fraråder å lovregulere samvittighetsfritak i arbeidslivet, med noen unntak. Lovfesting er et lite smidig virkemiddel som vanskelig fanger alle relevante tilfeller. Dessuten kan en reservasjonslov gi arbeidstager for stor makt til å tvinge frem tilpasninger.»

I KS sitt hovedstyre skal vi tirsdag behandle hvilket syn KS bør innta. Administrasjonen anbefaler at KS avgir sin høringsuttalelse ut fra følgende prinsipper:

1. KS meiner at det i dag ikkje er behov for ei generell regulering av rett til reservasjon ut over det som allereie gjeld.

2. KS ser i dag ikkje område der det er grunn til å innføra særregulering om rett til reservasjon.

3. KS vil halda fram at kommunar og fylkeskommunar er organisasjonar styrte av folkevalde med rett til sjølvstyre, noko som tilseier at det skal vera rom for å finna lokale løysingar som kan variera frå stad til stad og over tid.

Trolig er dette et OK standpunkt, men det kan vel stilles spørsmål ved punkt 3: Skal grunnleggende verdi- og samvittighetsspørsmål avgjøres av lokale folkevalgte, med de forskjeller det kan innebære?

Bo på Tøyen i ti år til, - og ti år etter det igjen

Bo på Tøyen i ti år til, - og ti år etter det igjen

Finanskomiteen og bystyret har til behandling et privat forslag fra gruppelederne i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti om at Hagegata 30 skal selges til Studentsamskipnaden, i tråd med bystyrets tidligere vedtak.

Men samtidig skjer det spennende, lokalinitierte, ting på Tøyen. Som gruppa Nedenfra skriver: «Det er et økende misforhold mellom lokale forutsetninger og muligheter på boligmarkedet. Dette kan føre til at den be­folkningen som bor på Tøyen, blir presset ut av området på grunn av boligprisene. En utvikling vi allerede ser er i gang.

Langsiktig og stabil tilgang til bolig oppleves som vanskelig for mange på Tøyen i dag. Det er derfor nødvendig med strategier for at de som bor her i dag, skal kunne fortsette å bo her. Dersom vi ikke får til dette risikerer vi at folka som bor her, ikke blir løftet med området, men ut av det.»

Områdeløft har en målsetning om en nedenfra-og-opp stedsutvikling i tråd med innbyggernes behov og ønsker. Den lokalinitierte aktiviteten ‘Bo på Tøyen - ti år til’ søkte å bidra til denne målsetningen. Nå foreligger en rapport som viser hva de gjorde og som kan leses som et innspill i videre samtale om utviklingen på Tøyen.

Samtidig har bydelsutvalg Gamle Oslo i sitt siste møte dette enstemmige vedtaket: "BU ber om at bystyrevedak om Hagegata 30 på Tøyen torg omgjøres slik at bygget kan bli en pilot for nye innovative boformer som svarer til bydelens behov for et variert boligtilbud. BU har bestilt en studie om ulike boformer som vil kunne bli aktuelle som pilot på Tøyen og andre steder i Bydel Gamle Oslo. Denne vil behandles i BU ved ferdigstillelse."

Det kan være all grunn til å være positiv til dette initiativet, og jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyrets finanskomite svare på hvordan byrådet vurderer bydelsutvalgets vedtak.

Til tjeneste for byens innbyggere

Til tjeneste for byens innbyggere

"Oslo skal være en kommune for brukerne, hvor brukerorientering står sentralt i alt arbeid på alle nivåer. Oslo kommune skal væe en attraktiv, konkurransedyktig og effektiv serviceorganisasjon."

Dette er de vakre formuleringer. Men samsvarer dette med den virkeligheten innbyggerne i denne byen møter i det daglige?

Velgerne har valgt meg som medlem av Oslo bystyre. I den egenskap skal jeg være med på å fatte viktige og overordnede vedtak for hvordan kommunen skal organiseres og nivået på tjenestetilbudet.

Men som folkevalgt er jeg også ombud. I ombudsrollen har jeg et særlig ansvar for å sikre at det er samsvar mellom teori og praksis. At overordnede regler fungerer etter sin intensjon og at kommunens forvaltning opptrer på en ordentlig møte. Derfor ønsker jeg henvendelser fra enhver seg føler seg urettmessig behandlet eller som i sitt dagligliv opplever at kommunen ikke holder hva den lover.

Men naturligvis: Det er forvaltningen og fagfolkene som fatter beslutningene, og det verken ønsker eller kan jeg endre på. Det er viktig å ha et tydelig skille mellom fag og politikk. Jeg kan gi deg råd i forhold til den situasjon du er oppe i og hvordan den kan løses. Og ikke minst: som folkevalgt kan jeg reise kritiske spørsmål, initiere debatter og utredninger og foreslå endringer med utgangspunkt nettopp i konkrete saker. Jeg kan løfte saker inn til behandling i bystyret. Det kan hjelpe deg og ikke minst: det kan hjelpe andre som senere kommer opp i samme situasjon.

Gå til Osloombudets nettsider.