Annet

Bruk et godkjent bilverksted

Bruk et godkjent bilverksted

Når jeg har bilen min på bilverksted føler jeg meg ofte ubekvem, i en bransje med mye svart økonomi. Nå får vi alle et viktig hjelpemiddel:

Bilverksteder i Norge skal være godkjent av Statens Vegvesen. Dette er for å sikre at verkstedene tilfredsstiller de offentlige kravene til kvalitet. Kravene øker sikkerheten til kjøretøy og trafikant.

Velger vi å reparere hos et uautorisert verksted er hverken vi selv eller medtrafikanter like trygge. I tillegg risikerer vi problemer ved reklamasjonsaker, garanti og vi medvirker til en ulovlig handling.

Her kan vi nå søke etter etter godkjente verksteder hos Statens Vegvesen.

Folk flest fortjener en god kulturpolitikk

Folk flest fortjener en god kulturpolitikk

"I den nordiske modellen har det offentlige et stort ansvar for fellesgodene, der kultur er et lite - men viktig – offentlig gode. Og det er vi alle, folket, som gjennom skattesystemet finansierer den delen av kulturlivet som er offentlig finansiert. Og det er folket som både har råd og anledning til å oppleve, oppdage og bli beriket av kunsten. Folket finansierer og folket konsumerer.

Men det er ikke sikkert at det vil bli gjort slik i framtida. Regjeringen ønsker at færre offentlige kroner skal gå til kulturlivet, og at kulturlivet i stedet skal skaffe sine midler fra private velgjørere og næringsliv. Jeg er ikke imot private penger, tvert imot, privatpersoner og næringsliv bidrar med midler som gjør det mulig for mange kunstnere og kunstinstitusjoner å realisere prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Det jeg er redd for er at kunsten etter hvert vil bli avhengig av disse midlene, og at vil innrette seg etter hva giverne av disse pengene ønsker eller liker.

Jeg er også redd for at kunst for barn og unge taper i kampen om sponsorkronene og i kampen om de offentlige midlene. Og jeg er redd for at kulturens viktigste opplæringsarena – kulturskolene – blir salderingspost når kulturbudsjetter krymper og skattelettene øker.

Det jeg derimot ikke er redd for er folkets vilje til å hegne om fellesgodene. Jeg tror at folk flest ønsker en robust kulturpolitikk som gir gode offentlige kulturinstitusjoner, et variert kulturtilbud i hele landet og gode kulturskoler med tilbud til alle barn og unge som ønsker en plass.

Å finansiere og understøtte kulturlivet og kulturaktiviteter til folk flest er litt av en kunst. Jeg vil oppfordre alle til å huske på det når det skal stemmes den 11. september. Folk flest fortjener en ny regjering," skriver Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon, blant annet.

Les hele hans artikkel under "les mer."

Tjuvholmen skal være tilgjengelig for allmenheten og fri ferdsel

Tjuvholmen skal være tilgjengelig for allmenheten og fri ferdsel

For potensielle boligkjøpere markedsføres Tjuvholmen slik: «Dette er en leilighet med en fantastisk beliggenhet midt på Tjuvholmen, like ved Aker Brygge. Stedet har blitt en ny og attraktiv bydel i Oslo med arkitektonisk spennende løsninger. Her bor man sentralt, samt rett ved sjøen. Dette er en beliggenhet som sikrer deg nærhet til alt. Tjuvholmen er blitt en bydel forvandlet til et nytt og pulserende byrom med kanaler, strandpromenader og eksklusive og trendy servicetilbud. Alt preget av det beste av arkitektur. Utendørs skulptursamling, strandpromenader og populære steder som Hanami, Alex Sushi, Bølgen og Moi og BAR restaurant rett i nærheten.»

Man kjøper leilighet på Tjuvholmen ut fra at her er det mye liv og pulserende byrom.

Da blir det kanskje litt spesielt at man deretter prøver å forhindre at stedet nettopp preges av mye liv og er et pulserende byrom, som f.eks. ved å sende klager til bydelsoverlegen for brudd på støysforskriftene. Og som det heter i et internt notat fra Tjuvholmen Infrastruktur AS: «I områdene rundt Fru Kroghs brygge er det stor tilstrømning av mennesker særlig i sommerhalvåret. Tjuvholmen er ment å være tilgjengelig for allmenheten og det er regulert til fri ferdsel, men deler av året oppholder det seg et betydelig antall mennesker ved Fru Kroghs Brygge, på et område som ikke nødvendigvis er ment som oppholdsrom. Dette skaper betydelig med støy, slitasje og skade på området.» Securitas-vektere er engasjert for blant annet å jage bort folk.

Det var en absolutt forutsetning i reguleringssaken at Tjuvholmen skal være tilgjengelig for allmenheten, og det bør Tjuvholmen-beboerne respektere. På samme måte som besøkende også tar hensyn til folks nattesøvn.

Jeg går i sommer- og feriemodus

Jeg går i sommer- og feriemodus

En forutsetning for å gjøre en god jobb i folkets tjeneste er også å ha pusterommene hvor man kan hente seg inn og lade opp batteriene. Gjøre noe helt annet, langt unna kommunale saksdokumenter og de mange møter. Og sommeren er jo nettopp dette.

Jeg skrur derfor ned tempoet noe gjennom sommerukene. Oppdateringene her på bloggen og tilstedeværelsen på Facebook blir etter hvert noe mindre.

Noen vil tvile på det, men jeg mener faktisk også jeg er veeeldig god til å gjøre ingenting. F.eks. å ligge på en strand time etter time uten engang å lese. Gjøre ingenting. Særlig i Hellas, hvor vi har leilighet og 7 minutters gangavstand til stranda.

Men jeg er tilstede og tilgjengelig også i ukene som kommer. Både på sosiale medier, mail og mobil. Så ikke nøl med å ta kontakt.

Festningen til folket

Festningen til folket

Bystyret vedtok i går at Oslo kommune kjøper Myntgata 2. Dette må sees i sammenheng med utviklingen av Akershus Festning.

I dag er Akershus festning, Oslos egentlige gamleby, et avsperret, militært område. En av de rikeste og mest spennende delene av byen vår er et forsvarsanlegg som det ikke fins noen militær begrunnelse for å opprettholde i Oslo sentrum. Forsvaret bør se seg tjent med en mulighet til å skaffe mer tidsriktige og funksjonelle kontorer til sine institusjoner.

I løpet av de neste årene bør festningen åpnes for folk og utvikles som en ny bydel med handel, kultur, boliger og mer. Viktig og spennende byutvikling er allerede underveis i områdene rundt, både i Kvadraturen og på Vippetangen. I Festningsbyen vil man kunne utvikle en gamleby lik det man kjenner fra mange europeiske storbyer. Her er plass til kafeer, butikker, gallerier, leiligheter og barnehager.

Å gi Akershus festning til byen og folket er en av de mest spennende byutviklingsmulighetene som fins i Oslo. Og i et slikt perspektiv kan Myntgata 2-kvartalet spille en svært viktig rolle.

Det er et klokt strategisk eiendomsskjøp når bystyret i går sikret Myntgata 2 i offentlig eie.

Les mitt bystyreinnlegg nedenfor.

17-mai i Oslo: Svikt i politiets sikkerhetstiltak

17-mai i Oslo: Svikt i sikkerhetstiltakene

17.mai-komiteen i Oslo (hvor jeg var medlem) er bekymret for svikt i politiets sikkerhetstiltak, og har sendt dette brevet til Oslo-politiet:

"17. maikomiteen 2017 har hatt en gjennomgang av forberedelser til og gjennomføring av blant annet barnetoget i Oslo sentrum i år. 

Det meste gikk veldig bra, men komiteen og byens politiske ledelse hadde en svært ubehagelig opplevelse da en voksen mann med ryggsekk og ropert gikk inn i toget foran teten. Personen gikk i barnetoget hele strekningen i Henrik Ibsens gate. Vedkommende etterkom ikke anmodning fra en av komiteens medlemmer om å forlate toget, det ble tilløp til håndgemeng. 

Politibetjentene langs ruten fikk ikke med seg hendelsen. Til slutt lyktes en i komiteen å få tak i en politibetjent og bedt om assistanse. Vedkommende ble da fjernet av to polititjenestemenn, rett før barnetoget svingte inn Munkedamsveien. 

Til tross for det store oppbudet av sikkerhetstiltak rundt barnetoget, kunne en synlig utilregnelig person fritt få delta i teten i barnetoget i flere minutter uten at politiet grep inn. Det bekymrer årets 17. maikomité"

Det må bli mindre lønnsomt å spekulere i bolig

Det bør bli mindre lønnsomt å spekulere i bolig

Ivar Tollefsen er en av landets mektigste eiendomsbesittere og Oslos største boligspekulant. Men han slipper eiendomsskatt.

Blant selskapets mer enn 4000 utleie-leiligheter finner Dagbladet til sammen 282 boliger i Oslo som Tollfesen slipper å betale en krone i eiendomsskatt for. Blant Tollefsens eiendommer er det en hel bygård i Økernveien 149, som Tollefsen eier gjennom selskap med tilknytning til Fredensborg AS. Her ligger 101 leiligheter som kommunen har verdsatt til 196 millioner kroner. Men fordi hver enkelt av leilighetene er verdsatt til mindre enn 4 millioner kroner, faller alle inn under fradraget og Tollefsen går klar av eiendomsskatt på 590000 kroner.

I programmet til Oslo SV heter det at vi bør «søke staten om å få innføre en egen eiendomsskatt for boliger folk ikke bor i selv, slik at det blir mindre lønnsomt å spekulere i bolig».

–Man kan diskutere om det er riktig å skattlegge en familie med en leilighet nummer to som barna skal overta. Men så har du dem som eier tusenvis av leiligheter, sånn som Fredensborg, sier jeg til Dagbladet.

– Ivar Tollefsen er ikke noen fattigkar, han er blant landets rikeste. Jeg synes det bare ville være rett og rimelig at han bidrar noe mer til fellesskapsfinansiering gjennom eiendomsskatt. En slik skatt ville gjort at Fredensborg hadde kommet helt annerledes ut, sier jeg til Dagbladet.

Bolig: Oslo trenger et større utleiemarked

Bolig: Oslo trenger et større utleiemarked

– Om du er sykepleier, lærer eller enslig, så klarer du faktisk ikke å kjøpe deg en ordentlig leilighet i Oslo. Nå er det ekstremt kostbart. Og det er lenge siden OBOS tok på seg et sosialt ansvar, sier Evelyn Dyb, sosiolog og forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus, til Aftenposten, og legger til: - Jeg håper ikke det blir slik at du må være gift for å ha råd til å kjøpe noe i Oslo.

Hun mener det er mulig å reversere utviklingen. – Men da må det politisk vilje til, og nye aktører må komme inn på markedet. Flere interessegrupper kan drive et boligbyggelag som et kooperativ.

– Det er ikke mye kommunen kan gjøre på det boligsosiale området som planmyndighet dersom det er private aktører som kommer med utbyggingsforslagene. Men hvis kommunen eier tomtegrunnen selv, eller kjøper opp nye arealer, kan de selges med bestemte betingelser til utbyggere. Da er det for eksempel mulig å fastsette at en viss andel av boligene skal være utleieboliger, og at en del av dem skal selges eller leies ut til under markedspris, sier forskeren til avisa.

I byrådserklæringen mellom AP, SV og MDG heter det at "byrådet vil utrede muligheten til å bygge og etablere ikke-kommersielle utleieboliger." Jeg tror dette er overmodent.

Anskaffelser: Oslo kommune må bruke sin innkjøpsmakt

Anskaffelser: Oslo kommune må bruke sin innkjøpsmakt

Oslo kommune kjøper for 27 milliarder kroner årlig, og har en betydelig innkjøpsmakt.

Kommunens anskaffelsesstrategi skal sikre en felles overordnet tenkning og atferd i kommunens virksomheter, slik at kommunens anskaffelser blir et effektivt virkemiddel i arbeidet med å gi innbyggere og næringsliv løsninger og tjenester i tråd med dagens og morgendagens behov. Anskaffelsesstrategien skal også legge grunnlag for at kommunens anskaffelser bidrar til å gjøre Oslo til en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Oslo kommunes anskaffelsesstrategi skal sikre en felles overordnet tenkning og atferd som skaper tillit til Oslo kommune som innkjøper og samfunnsaktør.

Delmål 1 Oslo kommunens anskaffelser skal effektivt bidra til å gi innbyggere og næringsliv løsninger og tjenester i tråd med dagens og fremtidens behov.

Delmål 2 Oslo kommunes anskaffelser skal gjøre Oslo grønnere.

Delmål 3 Oslo kommunes anskaffelser skal gjøre Oslo til en varmere by med plass til alle.

Delmål 4 Oslo kommunes anskaffelser skal gjøre Oslo til en mer skapende by.

Utkast til strategi foreligger nå. Hva du synspunkter eller innspill til utkastet?

Myntgata 2 gir unike muligheter for Oslo

Myntgata 2 gir unike muligheter for Oslo

Oslo kommune skal selvsagt kjøpe Myntgata 2-kvartalet.

Byrådet anbefaler overfor bystyret at Oslo kommune kjøper Myntgata 2-kvartalet ved Akershus Festning, en 13.000 kvadratmeter stor tomt hele sentralt i Oslo.

Tomta består av fem bygninger omkring et felles gårdsrom. Teglsteinsbygningene er opprinnelig oppført som staller og kaserne for militære avdelinger tilknyttet Akershus festning. Alle er ført opp i siste halvdel av 1800-tallet med betydelig ombygging på 1950-tallet. Bortsett fra den såkalte «tyskerbrakka» som ble ført opp i 1949, er alle bygningene fredet.

Kommunen kjøper tomta fra Forsvarsbygg, til en prislapp på 338,2 millioner kroner, uten å ha konkludert med hva den skal brukes. Men det er flere muligheter som ny videregående skole, boliger eller kulturaktiviteter av forskjellig slag.  Ikke minst det store grøntområdet Kontraskjæret gjør at Myntgata 2 er velegnet for publikumsrelaterte aktiviteter.

Ida Eliassen peker i en mulig retning i Dagens Næringsliv:

"Hvis Oslo skal være attraktiv for de smarteste folkene, må dere som former fremtidens hovedstad bygge mer enn skoler og bomaskiner. I midten av februar kan Oslo kommune slå kloa i en særdeles pirrende eiendom i Kvadraturen.

Salget av Forsvarets kremtomt i Myntgata 2 frigjør i realiteten et helt kvartal, med en størrelse som tilsvarer to fotballbaner inntil hverandre. Bare uteplassen mellom de gamle stallene og kavalerikasernen kan fint måle seg med Youngstorget, Birkelunden eller de andre sosiale møteplassene i byen. Oversatt til meglerspråk: Dette er 12.700 kvadratmeter indrefilet av Wagyu Kobe-kvalitet, beliggende midt i hjertet av hovedstaden, med sjø og cruiseskip som nærmeste nabo.

Nå har dere politikere en gyllen mulighet til å pense kvartalet i Myntgata inn på et spor som gjør byen bedre skodd for fremtiden: Ved å skape en internasjonal innovasjonshub, et gründerkollektiv som kombinerer bolig, samarbeid, læring, opplevelse og næring får Oslo det den trenger for å holde på de beste hodene. Hvis ikke, kommer de til å stikke."

Bystyret skal behandle saken onsdag 14. juni. Idemyldringen er åpen. Hva tenker du Myntgata 2-kvartalet bør brukes til?

LO i Oslo hedret Pelle-gruppa

LO i Oslo hedret Pelle-gruppa

LO i Oslo hedrer Pelle-gruppa:

"Det er lett å ha skråsikre meninger når man står utenfor krigshandlinger og okkupasjoner, og det er lett å glemme sin egen historie. Det begynner nå å bli så lenge siden 2. verdenskrig og den tyske okkupasjonen av Norge at vi trenger alle påminnelser om at det ikke er noen selvfølge å kunne leve i et fritt land.

Tyskerne møtte stor motbør i Norge som okkupant, og en svært viktig del av motstandsbevegelsens taktikk var sabotasjeaksjoner for å hindre fiendens framrykkinger og muligheten for å omdisponere materiell. Det var mange ulike, både små og store, motstandsgrupper under krigen. Mange har rettmessig blitt bejublet siden krigens avslutning, mens andre grupper har slitt med å få rettmessig anerkjennelse. Det kraftige politiske skillet etter 2. verdenskrig, som blant annet førte med seg en nedrig kommunistfrykt og kommunistjakt, gjorde at flere betydningsfulle motstandsgrupper ikke fikk den hederen og æren som de hadde fortjent, på grunn av at lederne hadde kommunistiske sympatier.

Pelle-gruppa var en av disse, men heldigvis har de de senere åra blitt løftet fram i lyset.

Og koblet dette til dagens aktualitet: "Palestinerne står overfor en brutal okkupasjonsmakt og trenger all den internasjonale støtten de kan få. Det kan være uenighet om hvilke virkemidler som skal brukes, men motstanderne mot en okkupasjon har liten definisjonsmakt. Det skal svært mye til for å oppnå hedersbetegnelsen motstandsbevegelse, og lite til for å havne på internasjonale lister over terroristorganisasjoner. Dette er viktig å ha i bakhodet når vi minner vår egen motstandsbevegelse," sa Vidar Evje bl.a. på vegne av LO i Oslo 1. mai.

Les hele hans appell nedenfor under "les mer."