Annet

Stensparken: Forfallet stanses, bygget rehabiliteres og tas i bruk

Stensparken: Forfallen stanser, rehabiliteres og tas i bruk

I flere år har et flott kommunalt hus i Stensparken - en tidligere prestebolig - stått tomt, og gjennom dette forfalt. For en par år siden så noen ungdommer seg lei av dette, og tok huset i bruk. Det noen vil kalle okkupasjon. Jeg mener det er bra at ungdommer synliggjør den vanskjøtsel av felleskapets verdier som kommunale bygg som står tomme år etter år representerer.

Som en følge av ungdommens fokus på at at det praktfulle bygget sto tomt år etter år tok jeg, sammen med Rødts Bjørnar Moxnes og Miljøpartet De Grønnes Harald Nissen, initiativ til en saka ble behandlet i bystyret. Bystyrets flertall (SV, MDG, Rødt og Ap) vedtok i 2016:

"Byrådet bes i samråd med bydelen vurdere om videre bruk av «Presteboligen», Pilestredet 84b, kan inkludere tilbud til barn og unge, og om dette tilbudet kan ha en byøkologisk profil. Byrådet bes se dette i sammenheng med arbeidet med å opprette et byøkologisk senter sentralt i Oslo, hvor et slikt senter bør suppleres med byøkologiske tiltak og prosjekter ute i bydelene.»

Og nå er også pengene på plass. Ved vedtak av budsjett for 2018 vil bystyret bevilge 26 millioner til å sette huset i stand.

Da er den saken løst!

Veien til profittfri velferd

Veien til profittfri velferd

Ny rapport fra De Facto.

Flere kommuner er godt i gang med å hindre kommersialisering av, og begrense privat profitt, i de skattefinansierte velferdstjenestene. I rapporten "Veien mot profittfri velferd – erfaringer fra fem storbyer" har Roar Eilertsen fra kunnskapssentret De Facto samlet erfaringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø. Her kartlegges hvilke tiltak de ulike byene har gjennomført og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg. Rapporten ser også på politiske og byråkratiske dragkamper rundt spørsmål som den kommunale friheten til å bestemme hvem som skal drive barnehager og omsorgstilbud. Handlingsrommet innen både nasjonalt og internasjonalt regelverk utforskes og beskrives i detalj gjennom konkrete saker.

På veien mot profittfri velferd kreves det både kommunale og nasjonale vedtak, politiske prioriteringer og i noen sammenhenger lovendringer.

En punktvis oppsummering av de viktigste konklusjonene fra de politikkomleggingene som er gjort i storbyene med rødgrønt flertall kan se slik ut, heter det i rapporten:

- Kommunene har frihet til selv å bygge ut og drive både barnehager og helse- og omsorgstilbud. Det er en effektiv måte å stenge de kommersielle aktørene ute og sikre at skattekronene går til velferd og ikke profitt.

- Dersom man skal stenge profittmulighetene i private barnehager, vil en endring av barnehageloven være det mest effektive tiltaket. En lov mot profitt i private barnehager, på linje med loven mot profitt i skolen, vil også åpne for at kun kommunale og ideelle barnehager kan prioriteres.

- Innenfor dagens lovverk bør det åpnes for at krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, til pedagog- og bemanningsnormer, og til regler for tilskudd til private barnehager som sikrer at kun reelle utgifter til driften dekkes, gjøre at det ikke er noe igjen til profitt.

- Innenfor dagens lovverk for offentlige anskaffelser kan ideelle aktører prioriteres innenfor velferdssektoren dersom aktiviteten organiseres i tråd med reglene for såkalt «utvidet egenregi». Innenfor helse- og omsorgssektoren kan ideelle prioriteres dersom det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse (barnevern og sykehjem).

- Handlingsrommet for å prioritere ideelle innenfor velferdssektoren må klargjøres gjennom forskrifter og veiledere fra nasjonale myndigheter.

Rapporten er særdeles nyttig for politikkutvikling både på lokal og nasjonalt nivå. Les sammendrag av rapporten under "les mer", samt last ned hele rapporten.

Fjellanlegg: Skape gull av gråstein?

Fjellanlegg: Skape gull av gråstein?

I går vedtok Oslo bystyre å selge kommunens gamle krigshovedkvarter. For en gammel fredsaktivist og anti-militarist er det alltid gledelig når vi kvitter oss med krigshovedkvarterer. Også selv om dette salget mest er en erkjennelse av at en mulig krig i vår tid vil bli gjennomført på en helt annen måte enn krig for 50 år siden. Krigshovedkvarteret var utdatert og fraflyttet.

Men det bringer meg over i at vi rundt om i denne byen har en rekke forlatte fjellanlegg, hvor mange av dem kunne vært benyttet til samfunnsnyttige formål. Under Holmenkoll-bakken ligger det f.eks. et svært fjellanlegg – 4 etasjer og 4.000 kvadratmeter. Forsvarskommando Sør-Norge holdt til der i sin tid. Da de flyttet til Stavanger overtok Oslo kommune anlegget, og deretter har det stått tomt i 5 år. Og tomme fjellanlegg resulterer i råte, sopp og forfall. Kommunen mener at fjellanlegget verken er mulig å få solgt eller leid bort. Javel, sier jeg da. Gi det bort gratis til driftige og fantasirike folk som kan få noe konstruktivt ut av det. Kan vi gi bort en fotballtomt til 1 kr. må vi da tilsvarende kunne avhende fjellanlegg til iderike entreprenører som bokstavelig talt eventuelt kan skape gull av gråstein.

Og kommunen ligger i forhandlinger med Staten, ved Direktoratet for sivilt beredskap, om å overta 13 fjellanlegg, tidligere tilfluktsrom. Et av dem ligger på Tøyen, under Kampen park. Vårt Oslo skrev om det for en stund siden. Rockabillyklubben Caven hadde tilhold her i et par tiår, helt til brannvesenet satte en stopper for driften.

Arkitektene Ann-Sofie Indgul og Aina Sand Telhaug tok tak i utfordringen. Hva kan disse fjellhallene brukes til i dag? Disse mørke, rå og mystiske rommene. Kunne de i det hele tatt brukes, eller var det like greit å mure igjen inngangene. Klart de kan brukes. Hva med Kampen curlinghall? Eller en scene for performance og konserter, eller en kinosal, eller en svømmehall, sykkelverksted, hobbyrom til utleie, ølbryggeri, øvingslokaler for lokale band? De samlet seg om et forslag, som de ga navnet Kampen kulturbryggeri. Tanken bak ølbryggeri er at her kan hobbybryggere komme for å brygge sitt eget øl, mens utstyret kan være felles. Matproduksjon, fermentering er også virksomheter som vil passe inn i disse rammene.

Eksempelet bare for å vise at felleskapet – kommune eller stat – ikke bare kan la disse fjellhallene stå der, ubenyttet. Overlat dem til folk som har ideer, kompetanse og ressurser til å fylle fjellanleggene med spennende aktivitet.

Og denne ytring er også publisert i Dagbladet.

Fortvilt mor med kreftsykt barn: Begrenset rett til pleiepenger

Fortvilte foreldre med kreftsyke barn: Begrenset rett til pleiepenger

1. oktober starter den nye pleiepengerordningen. Stortingsflertallet fikk mange, overveldende og tydelige tilbakemeldinger på konsekvensene av forslaget til ny pleiepengeordning i høringsuttalelser fra både fagmiljøer, barnelegeforeningen og fra foreldre til små pasienter. Men de valgte å ikke ta hensyn til dette.

Kari Midtsundstad, med et kreftsykt barn, er fortvilet: "Barna våre kan ikke være syke lenger enn 1 år. Si det til kreften din!"

Hun skriver til statsministeren:

"Jeg er mammaen til Sindre. Han er 7 år og min store helt. Jeg var alene da jeg fikk han, og lenge var vi bare en liten familie på to personer. Sindre ble født prematur og med to hull i hjertet sitt. Vi bodde på sykehus i 3 mnd før han måtte gjennom en stor operasjon. Det var grusomt. Heldigvis fikk jeg noe som heter PLEIEPENGER. Det betyr på en måte 'barns sykemelding', sånn at jeg fikk være sammen med Sindre på sykehuset og kunne ta vare på han hjemme til han ble frisk etter operasjonen. Min arbeidsgiver fikk dekket min lønn fra 1. dag og jeg fikk komme tilbake i min jobb da Sindre ble frisk. En fantastisk ordning!

Da Sindre var 3 år fikk han Leukemi. 2,5 års intensiv cellegift behandling. Han holdt på å dø 3 ganger og det første året bodde vi på sykehus i 288 døgn. Heldigvis fikk jeg PLEIEPENGER. Jeg fikk lønnen min sånn at jeg fikk betalt regningene mine og kunne komme tilbake til en jobb så raskt Sindre ble bedre og orket barnehage.

Sindre ble frisk, jeg hadde en jobb og jeg kunne lettest mulig komme tilbake til en normal hverdag. Men så har det seg sånn at kreft er noe sta dritt. Så det kom tilbake. Tilbakefall av leukemi betyr 2,5 år til med intensiv cellegift. Stakkars lille gutt... igjen har han lurt døden 2 ganger. Men vi bodde jo lenge på sykehuset denne gangen også. Vi har igjen 1 år med behandling nå. Jeg har fortsatt et liv å komme tilbake til; jeg har en jobb, en leilighet jeg eier og trygghet. Jeg er stolt av meg selv, at jeg har klart dette som alenemamma. Trygghet er det som betyr mest under alvorlig sykdom. Man har liksom nok bekymringer når det er på det verste. Det som bekymrer meg nå er at det kan komme perioder i livet til Sindre der han trenger hvile. Senkomplikasjoner. Alvorlige infeksjoner pga lavt immunforsvar. Og nå teller du ned mine dager som jeg har rett på pleiepenger.

Jeg fikk akkurat et brev fra NAV. De syns ikke diagnoselisten til Sindre er nok grunn til at jeg ikke skal jobbe. De lurer på hvorfor jeg er hjemme med han. Gutten min har akkurat kastet opp pga en spesiell cellegift han får hver lørdag. Han har ikke spist i dag. Fått diverse medisiner hele dagen. Hvis jeg hadde superkrefter ville jeg fjernet kreften for alltid. Ingen barn fortjener det Sindre har vært gjennom. Men.. selv om jeg ber kreften holde seg unna så er det ikke sikkert at den hører på meg.

De som får syke barn nå har rett på 1 år med pleiepenger. Etter dette får man 60% pleiepenger, men huslån, mat, klær osv går ikke ned 40% i pris fordi barnet ditt har hatt kreft et år."

Les hele hennes henvendelse under "les mer." Hva tenker du? Skriv gjerne synspunkter i kommentarfeltet nedenfor. Og: Meld deg på Facebook-gruppa.

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Byrådet i Oslo med forslag for områdepolitikk

Områdepolitikken skal gi byrådet og Oslo kommune et samlet grep for å følge opp de mest utsatte lokalområdene i Oslo.

Byrådet sender nå fram forslag til byrådet for  en områdepolitikk som skal bidra til at alle lokalområder i Oslo oppleves som gode og trygge steder å bo og vokse opp. Områdepolitikken skal sikre en systematisk oppfølging av utsatte lokalområder i byen med særlig behov for en helhetlig og samordnet innsats.

Det skal etableres et system for å kartlegge, analysere og identifisere de mest utsatte lokalområdene på basis av kvantitative og kvalitative data, samt en modell for innretning av tidsavgrensede innsatser i de aktuelle områdene. Politikken skal også motvirke en fremtidig negativ utvikling i andre etablerte eller nye boligområder. Områdepolitikken skal supplere ordinære tilbud og tjenester og sikre at ingen områder faller utenfor i arbeidet som gjøres for at Oslo skal bli en grønnere, varmere og mer skapende by med plass til alle.

Innretningen av de lokale innsatsene skal bygge på områdeløftmetodikken som er utviklet gjennom Groruddalssatsingen. Det skal samtidig jobbes for å videreutvikle metodikken, blant annet ved å styrke sammenhengen og samarbeidet mellom områdesatsingene og kommunens ordinære aktivitet i de aktuelle områdene.

Saken er en oppfølging av Oslo kommunes budsjett for 2017 (vedtatt i bystyret 07.12.2016, sak 1) der det sto at byrådet vil utrede muligheten for en områdepolitikk rettet mot de mest utsatte lokalområdene i byen.

Forslaget skal nå behandles i bystyret. Hva tenker du om forslaget?

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Skar leir i Maridalen tas i bruk

Jeg sloss for at kommunen skal være en god forvalter av fellesskapets verdier. Derfor skal tomme bygg tas i bruk, enten av kommunen selv eller av ideelle organisasjoner og tiltak.

Derfor heier jeg på at byrådet nå endelig har funnet løsninger for Skar leir i Maridalen. Skar leir har bydd på komplekse utfordringer blant annet beliggenheten i marka, nærheten til Maridalsvannet som drikkevannskilde, avløpsproblematikk og vedlikeholdsetterslep. Utslippsrestriksjonene i Maridalsvannets nedslagsfelt er svært strenge, noe som blant annet fører til strenge begrensinger for antall personer som kan oppholde seg i leirområdet. Bygningene har derfor stått tomme de siste 10 årene.

Eiendommen har 21 bygninger med et samlet areal på ca 10 840 m2. Fire av de største bygningene er fredet av Riksantikvaren. Byantikvaren har i tillegg oppført ytterligere10 bygninger på «gul liste».

Dette foreslår byrådet å gjennomføre:

- Etablering av enkel varmestue i vaktbua for turfolk.

- Legge til rette for et lite bomiljø nærmest mulig leirbygningene, for å få aktivitet/tilstedeværelse i leiren hele døgnet.

- Legge til rette for næringsvirksomhet, øvings-/praksislokaler for lærlinger/elever og/eller kulturvirksomhet.

- Bygninger som ikke kan benyttes innenfor utslippstillatelsen (forlegning, messe og boliger) saneres.

- Det etableres et bio-renseanlegg for rensing av gråvann. Sortvann (avløp fra toaletter) samles i tette tanker og bringes ut av leiren.

- Bygninger og tekniske anlegg rehabiliteres til enkel standard.

Det foreslås at fem bygninger rives, herav tre tomannsboliger. De øvrige boligene bygges om til eneboliger for å redusere utslippet. Alle tekniske anlegg (vannverk, vannledninger, avløp, renseanlegg, el-anlegg, varmeanlegg osv.) må rehabiliteres/fornyes. Bygningsmassen settes i enkel, men utleibar stand. Etter dette vil Skar leir kunne romme 4 eneboliger, 26 arbeidsplasser og 15 elev/lærlingeplasser, samt en turisthytte/varmestue.

Dette er et bra utgangspunkt, og gir mulighet for samarbeid med organisasjonsliv og aktører som kan bidra til å utvikle området.

Forslaget skal nå behandles av bystyret. Kom gjerne med synspunkter/innspill.

Derfor stemmer jeg SV

Derfor stemmer jeg SV

Derfor stemmer jeg SV, og anbefaler deg å gjøre det samme:

- Fordi nesten 100 000 barn i fattige familier trenger noen som kommer til å styrke barnetrygden.

- Fordi hvert eneste barn i skolen fortjener at læreren har god nok tid. Vi trenger en lærernorm for nok lærere, ned på den enkelte skole.

- Fordi vi trenger rettferdighet. Dem som har og tjener mest må bidra mest i det felles spleiselaget. SVs plan for rettferdighet og omfordeling er den mest konkrete og ambisiøse.

- Fordi miljøet trenger noe annet enn festtaler og store ord. SV har en konkret plan for å kutte utslippene. Nå.

- Fordi det er viktig å verne alle områder der det ikke allerede er åpnet for  det, som Lofoten, Vesterålen og Senja, men også Mørebloggene og iskanten.

- Fordi i en verden som står overfor den største humanitære flyktningkrisen siden 2. verdenskrig trenger Norge en solidarisk og raus flyktning- og asylpolitikk.

- Fordi Norge ikke er til salgs. Ikke havet, ikke fossene, ikke jernbanen.

- Fordi skattepenger bevilget til velferd, ikke skal havne i lomma på kommersielle velferdsprofitører.

- Fordi et anstendig Norge jobber mot atomvåpen, slutter å selge våpen til skrekkregimer som Saudi-Arabia og slutter å delta i USAs kriger i andre deler av verden.

- Fordi rettferdighet og klima henger sammen. Det blir ikke rettferdighet uten god klimapolitikk, og ikke god klimapolitikk uten rettferdighet.

- Fordi Norge trenger ny retning og ny regjering. Du kan være sikker på at en stemme til SV bidrar til nytt flertall og en ny politikk – uansett hvor i landet du stemmer.

Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet

Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet

Det vil ikke bygges nok verken i sentrum eller vest for byen til å endre Oslos preg av å være en klassedelt by.

"Kampen mot de økende forskjellene i Norge er et av valgkampens viktigste temaer. Boligmarkedet bidrar til økte forskjeller, spesielt i Oslo-området. De store inntektsforskjellene mellom øst og vest i byen er økende. Mangfold i hele byen betyr et annet boligmarked.

Arbeiderbevegelsens mål er at retten til et godt sted å bo skal redusere forskjellene som ulikhet i lønn og arv skaper. Byrådserklæringen fra Ap, SV og MDG sier at «det skal være variasjon i boligtyper og størrelser slik at mennesker med ulik bakgrunn kan bo over hele byen». Skal vi oppnå det må noe gjøres med prisstrukturen. Økt utbygging alene vil ikke endre forholdene. Det vil ikke bygges nok verken i sentrum eller vest for byen til å endre Oslos preg av å være en klassedelt by. Administrerende direktør Baard Schumann i Selvaag Bolig bekreftet dette på sin måte da han i et nylig intervju (DN 18/8) fortalte at de nå vil bygge færre boliger i Oslo fordi boligprisene går ned. Markedsstyrt boligmarked betyr at boligbyggingen går både opp og ned uavhengig av det reelle behovet og at bygningsarbeidere blir uten jobb ved ulike mellomrom.

Hvordan vi skal gjøre noe med den delte byen er en av våre viktigste utfordringer, og er en viktig diskusjon både før og etter valget," skriver De Factos Stein Stugu og LO i Oslos leder Roy Pedersen.

Boligprisene i Oslo har eksplodert og det har blitt stadig dyrere å finne et sted å bo. Samtidig har skillet mellom øst og vest blitt større og byen er enda mer klassedelt enn før. På oppdrag fra LO i Oslo har De Facto ved Stein Stugu har skrevet rapporten: Boliger for alle. Hvordan sikre et mangfoldig bomiljø i Osloområdet, som ser på hva som kan gjøres for å sikre en mer sosial boligpolitikk.

Velg side for nytt flertall

Velg side for nytt flertall

"Det går an å bli litt lei av valgkamp. Det går an å gå trøtt av politikerkrangel. Likevel, ingen kommer unna politikken. Arbeid, bolig, helse og utdanning reguleres av politikerne. Sett med fagbevegelsesbriller har mye gått i feil retning med Siv, Erna og det borgerlige flertallet.

Arbeidsmiljøloven er reversert. Flere kan ansettes midlertidig. Det er enklere å få ansatte til å jobbe lengre dager og uker og uten overtidsbetaling. Ti timers dag er bl.a. konsekvensen for ungdom i sommerjobb. Innleid arbeidskraft har fått enda mindre de skulle ha sagt.

Noen har fått det bedre. De rikeste promillen har fått skattelette i hundretusenkronersklassen. Mens de på arbeidsløshetstrygd er fratatt feriepenger og uføre har fått redusert trygd og mista bostøtte. Pappapermen ved fødsel er redusert og likestillingen er satt i revers. Regjeringa kan ikke ta skylda for lavere oljepris, men har gjort altfor lite for å redusere arbeidsløsheten. Forskjellene mellom folk øker.

Et nytt flertall på Stortinget vil bidra til forandring. Derfor oppfordrer vi til å stemme på enten Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt eller Senterpartiet," skriver Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Andreas Hompland: Ingen modellar er evige

Andreas Hompland: Ingen modellar er evige

Det organiserte arbeidslivet er ein berebjelke i den norske modellen som blir unisont hylla.

"Eit godt samfunn kan ikkje fungera som summen av individuelle kjøparar og seljarar på arbeidsmarknaden, og på marknadene for varer og tenester. Det må ha andre mekanismar som gjer noe med dei sosiale fordelingskanalane for inntekt og velferd, og med styrkeforholdet mellom arbeid og kapital, mellom dei mektige systema og den enkelte.

Det organiserte arbeidslivet i Norge kviler på lovar, reguleringar og tilsyn. Den andre sida er etablerte og kyndige forhandlingsapparatet  mellom velorganiserte partar i arbeidslivet, i trepartsamarbeid med statsmyndighetene. Men toppar må ha eit fundament for å vera solide og ha styrke til å gjera jobben sin. På arbeidstakarsida betyr det eit organisert grunnplan som har innsikt, kunnskap, trygghet og tillit til sine tillitsvalde.

Denne sida av den norske modellen er det krefter som vil undergrava. Dei ser fagorganisasjonar som heft og plage for bedriftene, men også for tilsette som vil vera meir fleksible, produktive og tilpasningsvillige. Deira ideal er amerikansk-inspiserte og reine marknadsmodellar med stort armslag, men der folk flest er uorganiserte og livredde for å falla gjennom og hamna som usikre lausarbeidarar.

Sjølve den norske modellen står ikkje på dagsorden som stridspunkt ved valet om eit par veker, for den er alle for - i ord. Men i praksis står det om modellens framtid dersom stadig nye bitar av den blir tona ned i det organiserte arbeidslivet."

Andreas Hompland er tydeleg. Les heile hans tekst under "les mer."

Krigshovedkvarter til salgs

Krigshovedkvarter til salgs

Byrådet foreslår overfor bystyret at Oslo kommune selger – til Statnett – det gamle krigshovedkvarteret til kommunens sentraladministrasjon for kr. 400.000. Det tror jeg er klokt.

Oslo kommune har siden 1965 eid og disponert dette anlegg i en fjellhall i tilknytning til Smestad transformatorstasjon i Smestadfjellet.

Statnett SF er eier av omkringliggende fjellhaller og er eneste reelle mulige kjøper av anlegget både på grunn av beliggenhet og av sikkerhetshensyn.  Inngangen til selve anlegget ligger ca. 100 meter inn i fjellet før man kommer til Statnett SFs anlegg «Smestad transformatorstasjon».  Anlegget har en samlet grunnflate på ca. 1 050 kvm, og er en betongkonstruksjon med ca. 525 kvm grunnflate i to etasjer. Anlegget ligger ca. 45 meter under overflaten.

Men dette er jo ikke det eneste fjellanlegget Oslo kommune disponerer, og som har stått tomt i mange år.

Ta f.eks. fjellanlegget under Holmenkollbakken. Tyskerne bygde ut første del av anlegget under krigen som hovedkvarter for flystyrkene i Norge og Finland. Det ble så brukt som alliert hovedkvarter rett etter krigen og deretter tatt i bruk av det norske forsvaret. Fra 1954 ble Holmenkollen norsk luftforsvars-hovedkvarter. I 1972 ble Forsvarskommando Sør-Norge (FKS) opprettet og plassert i Holmenkollen-anlegget, hvor det var i 15 år. I 1987 ble så anlegget tatt over av Heimevernet, som hadde områdekontor for noen HV-områder og lager i bygningene oppe på bakken. En mindre del av fjellanlegget ble det "hemmelige" krigshovedkvarteret for SOFA, Stor-Oslo Forsvarsavsnitt.

Oslo kommune disponerer i dag det tomme 5-etasjers fjellanlegget i Holmenkollen. Gradvis forfaller det mer og mer. På det meste jobbet 100 mennesker her inne. Kommunen bør snarest mulig kvitte seg med Holmenkollen-anlegget til noen som kan benytte det til fornuftige formål. Om nødvendig: gi det bort.