Bystyreflertallet sa nei til en ryddigere bygge- og anleggsbransje

Bystyreflertallet sa nei til en ryddigere bygge- og anleggsbransjeBystyrets borgerlige flertall sa nei til mitt forslag om at Oslo kommune i praksis i skal ha null-toleranse for sosial dumping og kreve ryddige lønns- og arbeidsvilkår for alle leverandører innenfor bygge- og anleggsbransjen, uansette kontraktsstørrelse. Gjennom dette sa de i praksis også nei til de sterke appeller om aktiv handling fra den seriøse del av bygge- og anleggsbransjen i Oslo.
Les mitt forslag
Mitt innlegg i bystyret:

Oslo bystyre 27. august 2008
Ivar Johansen, SV

Sak 310 Privat forslag fra Ivar Johansen (SV) vedrørende sosial dumping/lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter

Ordfører;

Jeg merker meg at borgerligheta i dette bystyret ikke skjønner hvor alvorlig situasjonen er for den seriøse del av bygge- og anleggsbransjen i Oslo. For den seriøse håndverksbedriften som har sine skatte- og avgiftsforhold i orden, som holder faget i hevd gjennom lærlingeordning og som gir sine ansatte en normal tarifflønn.

Oslo Håndverks- og industriforening har gitt oss svært tydelige beskjeder om at deres medlemsbedrifter blir utkonkurrert av useriøse spekkhoggere med frynsede skattemoral og som underbetaler sine ansatte fra Polen, Latvia eller tilsvarende steder. Konsekvensen er at de seriøse håndverksbedriftene gradvis må gi opp. Oslo kommune har et betydelig medansvar dersom vi foretrekker bedrifter a la Langemyhr foretrekkes framfor de seriøse.

Den seriøse bygge- og anleggsbransjen trygler om tiltak fra det offentlige. Og la meg sitere fra hva Oslo Håndverks- og industriforening sier i en henvendelse til finanskomiteen:

”Det som ikke slutter å forundre oss er den ofte kortsiktige måten det offentlig som byggherre handler. En gjenganger blant mange av våre medlemmer er innholdet av rammeavtalene som inngås mellom våre medlemsbedrifter og aktører som Omsorgsbygg og Undervisningsbygg. Mange av disse avtalene krever nesten umennesklig mye av bedriften, ofte så mye at begge parter (under hånden) er klar over at kravene ikke lar seg innfri, men undertegner i den forvisning om at ”det ordner seg vel”. Når timeprisen i rammeavtalen skal dekke både håndverker, opplæring, servicebil, verktøy samt uttrykning til alle døgnes tider, så fører det til at man nærmest blir tvunget til å ta i bruk metoder som ikke tåler dagslys.

Det bekymrer oss at offentlige innkjøpere tilsynelatende ikke vektlegger fagkunnskap, kun pris, og dermed utsetter sin arbeidsgiver, det vil si Oslo kommune, for dårlig kvalitet på den leverte tjenesten. Over tid ser vi veldig ofte at den laveste prisen blir den dyreste. I tillegg kan det virke som offentlige innkjøpere i verste fall oppmuntrer til ulovligheter ved sitt ensidige fokus på pris.”

Det tydeligste svaret fra kommunen ville være at vi som innkjøper av bygge- og anleggstjenester kun kjøper fra de som har ordnede lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Er det ikke det som Høyre og Fr.P. kaller å bruke sin markedsmakt som storkunde? Det borgerlige flertall her i bystyret skjønner ikke alvoret, og svarer: det blir for komplisert å kreve dette. De sier; det skaper ”uklarhet” for våre leverandører å si at alle, uansett kontraktens størrelse, skal ha orden i eget hus. 

Hælledussen, sier jeg. Det ville jo være det tydeligste budskapet av alle. Når for eksempel Venstre i sitt Osloprogram skriver at de vil ”skape et godt næringsklima, spesielt for små og mellomstore bedrifter”, viser i alle fall denne saken at de svikter når vi kommer til den konkrete realisering. Da nekter de å lytte til de krystallklare appellene fra Oslos næringsliv.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode (3 tall)