Annet

Krisa rammer fattigfolk

Krisa rammer fattigfolkDet er vel et års tid siden George Monbiot skrev at vi må kanskje få en økonomisk krise for å få til en mer rettferdig og fornuftig økonomisk politikk. Og krise er det blitt.

Det gode er at den uinnskrenkede markedsliberalismen er død, og med den også oppfatningen om at det er spekulantene og pengeflytterne som virkelig skaper verdier. Indirekte vil det øke respekten for vanlige folk, de som virkelig skaper verdiene. Men krisa er nok i ferd med å bli mye større enn Monbiot ønsket seg. Mange av oss har moderat medfølelse med de norske aksjespekulantene. Det verste ved krisa er hvordan den rammer fattige land. Den rammer også mange vanlige mennesker i rike land, skriver Hans Olav Fekjær.


Krisa

Av Hans Olav Fekjær


Det er vel et års tid siden George Monbiot skrev at vi må kanskje få en økonomisk krise for å få til en mer rettferdig og fornuftig økonomisk politikk. Og krise er det blitt. Her er noen tall for hvordan det er gått med de aller største og viktigste:

- Verdens største forsikringsselskap, AIG, har siste halvannet år mistet 99,5 % av sin markedsverdi.
- Verdens største bank, Citibank, har mistet 98 % av sin markedsverdi.
- Verdens største meglerfirma, Merrill Lynch, gikk konkurs og ble kjøpt opp.
- Verdens største industriselskap, General Electric, har tapt 85 %.
- Verdens den gang største bilprodusent, General Motors, har mistet 95 %.

Det er enorme tall. Jeg har hentet dem fra
http://www.commondreams.org/view/2009/03/15

Vi har trolig bare sett begynnelsen av krisa, for når firmaer går over ende mister de ledige mye kjøpekraft og vi får en dominoeffekt som varer lenge. Ved krakket i 1929 tok det halvannet år før aksjekursene nådde bunnen. Nå bør vi trolig starte denne tidsregningen fra september, da Lehman Brothers gikk over ende og fikk dominobrikker til å rase.

Det gode er at den uinnskrenkede markedsliberalismen er død, og med den også oppfatningen om at det er spekulantene og pengeflytterne som virkelig skaper verdier. Indirekte vil det øke respekten for vanlige folk, de som virkelig skaper verdiene. Men krisa er nok i ferd med å bli mye større enn Monbiot ønsket seg.

Mange av oss har moderat medfølelse med de norske aksjespekulantene. Det verste ved krisa er hvordan den rammer fattige land. Den rammer også mange vanlige mennesker i rike land. Av mine amerikanske slektninger, som hovedsakelig er arbeidsfolk, har noen av de yngre mistet arbeidet og flere av de eldre har mistet det meste av pensjonene, som der normalt er plassert på børsen og er avhengig av kursene. Det verste er ikke at noen har måttet avlyse planlagt besøk til Norge, det er verre at de må skaffe seg små, dårlige og billige boliger.

USA møter krisa med vanvittig store støttepakker som finansieres ved lån, i form av statsobligasjoner som kjøpes av Kina. Forleden sa Kinas statsminister at han er bekymret for USAs evne til tilbakebetaling. Og i disse tider kan ingen andre enn Kina tenkes å kjøpe dem. Hvis Kina slutter å lånefinansiere USA, går USAs myndigheter dundrende konkurs, med ubeskrivelige ringvirkninger.

USA sender nå råvarer til Kina som produserer industriprodukter av dem. Kina fungerer da slik kolonimaktene gjorde, USA har inntatt kolonienes rolle.