Min første ”datajobb” i 80- åra var som datarådgiver for Den Norske forfatterforeni ng. Den andre var som datatolk på Forsøksgymnaset . Her hadde vi et par råflinke datafolk og noen engasjerte spesialpedagoge r. Men lærerne forsto ikke riktig hva data kunne gjøre for dem og datafolka var usikre på de pedagogiske behov. Siden jeg kunne litt om begge deler, var min jobb å bedre kommunikasjonen mellom datafolk og brukere. Senere fikk LO gjennom regler for innføring av data på arbeidsplasser. De ansatte skulle være med i selve utprøvingsfasen for at det ferdige produkt skulle dekke behova til folka på golvet. For å gi mitt korte subjektive sammendrag av avtalen ble det ulovlig å innføre data hvis ikke datatolker hadde vært brukt for å sikre de ansatte reell innflytelse. Hver gang jeg leser om en ny statlig eller offentlig etat som går på million eller milliardsmell etter mislykka datainnføringer , lurer jeg på hvor mange milliarder samfunnet kunne spart ved at byråkratene respekterte fagbevegelsen nok til å følge LO- avtalen.

Sunt folkevett sier at man skal kjøpe dataprogrammer som har virket før andre steder og tilpasse dem til virksomheten gjennom grundig studie av hvilke behov de skal dekke for brukerne på golvet. Byråkrater og politikere kjøper derimot ofte de dyreste, nyeste og mest glitrende og kompliserte produktene. Da Oslo Kommune kjøpte inn programmet SATS til skoleadministra sjon, fikk mange sekretærer psykiske vansker. For programmet kunne gjøre mange fine ting de ikke trengte, mens noen daglige hverdagsgjøremå l var nesten umulig å få til. Innkjøpende instans hadde ikke tatt framtidige brukere med på råd. Ingen datatolker ble engasjert.
Når det gjelder Sporveien i Oslo fikk byråkratrene valget mellom et forholdsvis enkelt program som hadde vært brukt i flere byer i årevis og et mye mer avansert program som aldri var blitt prøvd i praksis. Man lot være å sjekke om disse ekstrafunksjone ne var noe man trengte og kjøpte det mest avanserte, kompliserte, glinsende nye. Og så har det gått år etter år uten at noe virket. Hvorfor respektere avtalen med LO hvis vi kan tape kommunale millioner ved å forakte fagbevegelsen?

Jeg kjøper på en institusjon som samarbeidet med gamle Aetat. Siden mange av våre brukere får hjelp av Aetat ba vi etaten orientere om det nye dataprogrammet sitt. Foredraget minnet litt om et pinsevennmøte. Programmet var så dyrt og komplisert at det helt sikkert ville virke uten feil fra første stund. Og siden programmet ville forenkle virksomheten hadde man alt begynt å redusere antall personale. Både som LO medlem og It-ansvarlig på jobben frøs jeg nedover ryggen. Nye dataprogrammer virker aldri perfekt med en gang. Første versjonen av Windows XP hadde vel 15.000 bugs/småfeil. All LO-erfaring sier at man må øke, ikke redusere antall ansatte når nye programmer blir innført siden i en overgangsperiod e må kjøre dobbelt opp. Jeg spurte også om ansatte i Aetat aktivt hadde fått være med å tilpasse programmet til sin hverdagsbruk, men spørsmålet ble visst ikke fortstått. Hvorfor spørre uvitende brukere om kompliserte datagreier?
Som ventet medførte innføringen mye kaos, folk som ikke fikk dagpenger etc.
Noe lignende skjedde da Forsvaret så opp mange av sine dyktige økonomer, fordi de hadde fått et system fra Siemens som helt sikkert ville virke fra dag en selv om de ansatte ikke hadde fått prøve det ut grundig på forhånd. For det er ikke slik at det største, nyeste og dyreste er alltid best. Det er bedre med en sykkel enn en tanks hvis du skal ned på hjørnet etter lettmelk. Politikere og byråkrater må bruke mer tid på å finne ut hvilke behov programmet skal dekke i brukernes hverdag og la en datatolk formidle disse behovene fra golvet i bedriften til de eksterne datafolka.

Min konklusjon er: Slutt å sløs med felleskapets penger. Vis respekt for datatolker og avtalen med fagbevegelsen.

Byrådet får alt annet enn hederlig omtale på denne saken i teknisk ukeblad også:
www.tu.no/it/article209874.ece

"Føkka opp skikkelig" er et begrep som samler seg på tunga. Det får en til å tenke på den gangen

Det har vært skrevet mye om ansvaret til byråkrater og politikere i denne saken, og jeg er enig i at inkompetansen har vært ganske tydelig her. IT bransjen og konsulentforeta kene som har tjent (og fremdeles tjener) mye penger på systemer som ikke virker bør imidlertid få sin del av kritikken. IT bransjen har en lang vei å gå når det gjelder brukerfokus, dvs spesielt den delen som retter seg mot offentlig sektor. Man hører ofte at ingen systemer kan gardere mot brukerfeil. Dette argumentet holder ganske enkelt ikke når det er sluttbrukeren som betaler. For nettbanker og ikke minst nettbutikker har det derfor tvunget seg frem en langt større fokus på at løsningene skal fungere for dem som skal bruke dem. Jeg ser derfor frem til at både IT bransjen og de som tar beslutningene i offentlig sektor forstår at det til syvende og sist er noen som skal bruke systemene.

Flott engasjement. Du har min fulle støtte.