Annet
NTL Sentralforvaltningen: Nei til EUs vikarbyrådirektiv
"NTL Sentralforvaltningen mener at en økende bruk av vikarer og midlertidig ansatte ikke gir “et mer fleksibelt arbeidsliv”, slik det uttrykkes i begrunnelsen for direktivet. Det er nok av muligheter i dagens bestemmelser til å ansette midlertidig og bruke vikarer ved behov. Vi mener også at økt bruk av innleid arbeidskraft reelt sett ikke skaper flere arbeidsplasser. Vi får bare et ekstra ledd mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, ett ledd som skal tjene penger som isteden kunne vært plusset på arbeidstakernes lønninger. Det skaper bare flere arbeidstakere med svake rettigheter og løs tilknytning til arbeidslivet. Dette er klart i strid med LOs målsetning for det norske arbeidsmarkedet. "
Les hele uttalelsen under.
NTL
Møllergt. 10,
0179 Oslo
20.10.2010
HØRING OM KONSEKVENSER AV Å INNFØRE EUs VIKARBYRÅDIREKTIV I NORSK LOV
NTL Sentralforvaltningen viser til Arbeidsdepartementets høringsnotat om konsekvenser av å innføre Vikarbyrådirektivet i norsk lov. Europaparlamentet vedtok direktivet 19. november 2008 og landenes implementeringsfrist er 5. desember 2011.
NTL Sentralforvaltningen er svært skeptisk til innføring av dette direktivet.
Direktivet er todelt og skal, på den ene siden, beskytte innleide arbeidstakere og sikre at når disse er utsendt til en innleievirksomhet, skal vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår minst tilsvare de samme vilkår de ville hatt om de hadde vært ansatt for å utføre de samme arbeidsoppgavene i innleievirksomheten.
På den andre siden skal direktivet også bidra til å anerkjenne vikarbyråer som arbeidsgivere og etablere rammer for anvendelse av innleid arbeidskraft.
NTL Sentralforvaltningen går imot bruk av vikarbyråer og innleide arbeidstakere og er kritisk til denne todelingen, som vi ser på som en unødvendig sammenblanding.
Direktivet er et minimumsdirektiv. Det innebærer at det ideelt sett ikke er noe hinder for å ha bestemmelser i lovgivning eller i tariffavtale som er gunstigere for arbeidstakerne. Men vikarbyrådirektivets bestemmelser må tolkes i lys av de to formålene nevnt over, og det setter opp strenge begrensninger for adgangen til å benytte inn- og utleie av arbeidskraft. Direktivets artikkel 4.1 sier at: ”Forbud mot og restriksjoner i anvendelsen av vikararbeid kan kun begrunnes i allmenne hensyn til især beskyttelse av vikaransatte og krav til sunnhet og sikkerhet på arbeidsplassen eller i behovet for å sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.”
Det underslås i departementets høringsnotat at et av direktivets mål også er “å utvikle fleksible former for arbeid”.
Departementet problematiserer ikke hva direktivet vil bety for de tariffavtalene som har bestemmelser som regulerer bruk av innleid arbeidskraft eller som har hjemler om forhandlings- eller drøftingsrett i slike situasjoner. Departementet diskuterer ikke om dette er å anse som restriksjoner i hht direktivet, og dermed forbudt, og hvordan dette i så fall vurderes.
NTL Sentralforvaltningen mener at alle som arbeider i Norge skal omfattes av tariffavtaler, og vil uansett forsvare tariffavtalebestemmelser som begrenser bruk av vikarbyråer og innleide arbeidstakere.
Likeverdige arbeids- og ansettelsesvilkår for arbeidstakere i vikarbyråer.
Direktivet er et skritt i riktig retning for å bedre de fast ansatte i vikarbyråers rettigheter. Med krav til for eksempel lønn på linje med ansatte i innleievirksomheten, vil det forhåpentlig bli mindre attraktivt å bruke innleid arbeidskraft.
NTL Sentralforvaltningen støtter bestemmelser som bedrer og styrker de ansattes rettigheter uavhengig av om de er ansatt i vikarbyrå/bemanningsselskap eller i en hvilken som helst annen virksomhet. Vi kan ikke godta direktiv, forskrifter eller andre bestemmelser som svekker arbeidstakeres rettigheter.
I dag har de ansatte som er fast ansatt i vikarbyråer for å leies ut, de samme rettigheter som andre ansatte i Norge. Dette reguleres av for eksempel Arbeidsmiljølovens § 10-6 om overtidsbetaling, § 14-5 om skriftlig ansettelsesavtale og kap. 15 om oppsigelsesvern. De ansatte i vikarbyråers rettigheter kan, etter vår mening, sikres bedre ved å styrke dagens lovverk og forskrifter. Vi behøver derfor ikke et EU-direktiv for å oppnå dette.
Direktivet gir dessuten bare rett til det som kalles vesentlige arbeids- og ansettelsesvilkår fastsatt i lov, forskrift og tariffavtale når det gjelder arbeidstidens lengde, overtid, pauser og hvileperioder, nattarbeid, ferie, helligdager og fridager og lønn. Det er en svakhet at denne oppramsingen er uttømmende, slik at for eksempel ikke pensjonsrettigheter kan inkluderes. Departementet sier imidlertid i sitt høringsnotat, når det gjelder lønn, at for å sikre likebehandling må mer enn grunnlønn omfattes, for eksempel overtidsbetaling, ferielønn, nattillegg, kost, losji og arbeidstøy samt lønn på offentlige helligdager.
Dette er utmerket.
Direktivet får bare anvendelse hvis det er inngått en arbeidsavtale mellom arbeidstakeren og en virksomhet som har som formål å drive utleie og bare når vedkommende faktisk er leid ut for å utføre midlertidig arbeid.
Det er en svakhet at det ikke også omfatter ansatte i virksomheter som har et annet formål enn utleie av arbeidskraft, men som leier ut arbeidstakere av og til.
Høringsnotatet problematiserer heller ikke det faktum at det i virkeligheten er mange omgåelser av lov og forskrift i dag. Tallene fra høringsnotatet sier at av de som arbeider i vikarbyrå for å leies ut er 16 % fast ansatt med garantilønn mellom oppdrag, mens 20 % er fast ansatt uten slik garantilønn. 43 % er midlertidig ansatt uten garantilønn, 21 % er ikke ansatt i det hele tatt. Dvs. at flertallet ikke er fast ansatt. Disse arbeidstakerne vil ikke få bedre rettigheter som en følge av dette direktivet.
Vi vet også at virksomheter allerede i dag tester vikarbyråansatte og innleide arbeidstakere før de tilbyr dem ansettelse, i stedet for å bruke prøvetid.
NTL Sentralforvaltningen mener at en økende bruk av vikarer og midlertidig ansatte ikke gir “et mer fleksibelt arbeidsliv”, slik det uttrykkes i begrunnelsen for direktivet. Det er nok av muligheter i dagens bestemmelser til å ansette midlertidig og bruke vikarer ved behov. Vi mener også at økt bruk av innleid arbeidskraft reelt sett ikke skaper flere arbeidsplasser. Vi får bare et ekstra ledd mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, ett ledd som skal tjene penger som isteden kunne vært plusset på arbeidstakernes lønninger. Det skaper bare flere arbeidstakere med svake rettigheter og løs tilknytning til arbeidslivet.
Dette er klart i strid med LOs målsetning for det norske arbeidsmarkedet.
NTL Sentralforvaltningen er i tvil om konsekvensene av at ikke direktivets krav til arbeids- og ansettelsesvilkår gjelder arbeidstakere som er omfattet av EUs Utsendingsdirektiv, som omhandler arbeidstakere som leies ut til tjenesteyting over grensene i EU. Deres rettigheter er i dag regulert bl.a. i Arbeidsmiljølovens § 1-7 og en forskrift som bl.a. stiller krav til arbeidsmiljøet, vern mot diskriminering, permisjonsrettigheter og rett til arbeidsavtale.
Anerkjennelse av vikarbyråer som arbeidsgivere og rammer for anvendelse av innleid arbeidskraft.
NTL Sentralforvaltningen er enige med departementet at topartsrelasjonen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker er av stor betydning for det norske arbeidsmarked, og vi vil tilføye, det norske samfunnet. Vi er også helt enige i at “dette vil utfordres på en negativ måte av økt omfang av trepartsrelasjoner”. Det er problematisk at det kommer et nivå mellom arbeidstakere og arbeidsgivere, og som i tillegg også skal betraktes som arbeidsgiver.
Bemannings- eller vikarbyråbransjen har eksplodert de siste årene både mht antall ansatte og de yrkene bransjen tilbyr. I 1993 var det 5.000 sysselsatte i vikarbyråene, i 2007 var tallet 40.000. Bransjen er følgelig allerede for stor og dette direktivet, vil åpne for enda flere byråer som leier ut enda fler vikarer.
Dette kan ødelegge vårt relativt velorganiserte arbeidsliv som i hovedsak baserer seg på fast ansatte i den virksomheten disse har sitt arbeid. Vi frykter et arbeidsliv hvor det er større åpning for og stadig flere som er midlertidig ansatt. Dette vil være arbeidstakere som ikke vet hva de har krav på eller ikke våger å fremme krav av frykt for å miste jobben. Av samme grunn vil mange være tilbakeholdne med å organisere seg. Fagbevegelsen vil svekkes og vi vil få gradvis mer utrygge ansettelsesforhold og svekkede rettigheter for alle arbeidstakere i Norge. I ytterste konsekvens vil trepartssamarbeidet og den norske modellen kunne settes i fare.
I 2005 ble forbudet mot midlertidige ansettelser i Arbeidsmiljøloven (AML) opphevet av den daværende Bondevik-regjeringen. Da den rødgrønne regjeringen kom til makten ble endringene av AML reversert, og den rød/grønne regjeringen har fått på plass en styrking av lovens § 14-9 ved at arbeidstakere med få unntak skal ansettes fast og at ledelse og tillitsvalgte skal drøfte bemanningen. Vi er ikke i tvil om at en annen regjering, ved et ev. regjeringsskifte, vil benytte muligheten til å svekke Arbeidsmiljøloven, med alvorlige konsekvenser for alle arbeidstakeres rettigheter og stillingsvern. De som ikke har fast ansettelse vil rammes ekstra hardt.
I følge § 14-12 pkt 2 kan det avtales mellom partene om tidsbegrenset innleie fra virksomhet som driver innleie hvis det finnes tariffavtale, men etter de samme kriterier som i § 14-9, dvs bl.a. når arbeidsoppgavene skiller seg fra det som regulært utføres i virksomheten og når arbeidstaker er vikar for en annen. Departementet sier i høringsnotatet at de ikke tror direktivet vil sette § 14-12 i fare.
NTL Sentralforvaltningen er i tvil om dette, men forutsetter at departementet har rett, og vi vil uansett gå imot å endre Arbeidsmiljøloven som følge av dette direktivet eller av andre grunner.
Et økende antall midlertidige og færre fast ansatte vil gjøre det tvilsomt om det faktisk vil være en tariffavtale og tillitsvalgte i innleiebedriften til å inngå avtale om behovet for innleie. Departementet problematiserer heller ikke hvilke rettigheter ansatte fra vikarbyrå har i tilfeller hvor en innleier ikke har noen fast ansatte og kun bruker innleid arbeidskraft. Det er sannsynlig at ansatte i slike tilfeller ikke vil våge å kreve sine rettigheter og det er naivt å tro at det vil være tariffavtaler og fagforeninger til å ivareta dette på slike arbeidsplasser.
NTL Sentralforvaltningen forutsetter at forskrift om bemanningsselskaper/vikarbyråer som trådte i kraft 1. januar 2009 ikke berøres av Vikarbyrådirektivet. Denne forskriften hjemler en obligatorisk melde- og registreringsordning, og pålegger alle foretakene å registrere seg hos Arbeidstilsynet og oppfylle forskriftens vilkår om bl.a. økonomisk sikkerhet og representant for ledelsen i Norge. Det er i dag forbudt å bruke bemanningsselskaper/vikarbyråer som ikke er registrert.
NTL Sentralforvaltningen vil argumentere for at vår ansettelsesstruktur med relativt lite bruk av midlertidig ansatte, fungerer godt og at den tryggheten norske arbeidstakere har i kraft av Arbeidsmiljøloven reelt sett bidrar til høy fleksibilitet og omstillingsdyktighet i norsk arbeidsliv.
Vi behøver ikke et EU-direktiv for å oppnå dette.
Hva kan gjøres for å begrense skaden ved innføring av direktivet?
Primært ønsker NTL Sentralforvaltningen at regjeringen skal bruke reservasjonsretten mot å innføre Vikarbyrådirektivet i norsk lov.
Sekundært må lov- og avtaleverk styrkes før innføring slik at en kan møte de forutsigbare skadene direktivet vil medføre.
LO må ta initiativ til en grundig gjennomgang av direktivets konsekvenser for arbeidsmiljølovens § 14-12 (jfr 14-9) og gjeldende tariffavtaler når det gjelder bestemmelser for å forhindre eller begrense bruk av vikarbyråer og innleid arbeidskraft.
Kretsen av søksmålsberettigede for inndriving av lønn må utvides.
Hvis likeverdighet mht lønn skal være reell må vikarbyrået som arbeidsgiver få innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos innleier. De tillitsvalgte i både vikarbyrå og hos innleiebedriften må få innsynsrett i både vikarbyrå og innleiebedriftene og må gis adgang til å få pådømt krav ved underbetaling.
Det ideelle hadde vært om det ble åpnet for kollektiv søksmålsrett. De som er ansatt i vikarbyråer har i liten grad reell mulighet eller styrke til å gå til sak for å oppnå eller bedre sine rettigheter.
De ansatte i vikarbyråer må ha krav på lønn mellom oppdrag, så kalt garantilønn, dvs. en fast månedslønn. Dette må gjelde uavhengig av likebehandlingsprinsippet i direktivet mht bl.a. lønn. Dette prinsippet gjelder uansett bare når arbeidstakeren faktisk er leid ut.
NTL Sentralforvaltningen støtter departementets presisering av lønnsbegrepet i denne sammenhengen.
LO må kreve at solidaransvar innføres, slik at innleier er ansvarlig for lønnen til alle som arbeider i virksomheten, også de som er innleid, selv om de egentlig er ansatt i et vikarbyrå.
Det må innføres sanksjoner mot de vikarbyråene som bryter sine forpliktelser overfor de som er ansatt for å leies ut, for eksempel ved at de strykes fra det offentlige registeret over vikarbyråer/bemanningsforetak, slik at det blir forbudt å benytte disse.
NTL Sentralforvaltningen stiller spørsmål ved hvor reelt det er at dette er et minimumsdirektiv og om det faktisk kan vedtas bedre rettigheter for arbeidstakerne etter at direktivet er implementert.
Vi viser i denne forbindelse til ESAs innsigelser mot krav til lønns- og arbeidsforhold for anbud ved offentlige innkjøp, hvor ESA faktisk godtar krav som allerede er resultat av allmenngjøring av tariffavtaler, lov eller forskrift.
LO må derfor presse regjeringen til å få vedtatt lover og forskrifter samt kreve flere tariffavtaler allmenngjort, for å sikre de ansattes rettigheter og regulere vikarbyråbransjen før direktivet ev blir implementert i norsk lov i desember 2011.
I tillegg må LO intensivere arbeidet med å organisere de ansatte i vikarbyrå/bemanningsselskaper.
Med hilsen
Bjørn Halvorsen (s) leder
Lill Sæther (s) 2. nestleder
Kommentarer
usikker tilværelse for ansatte. Får bl a ikke mulighet for lån til bolig hvis en er vikar eller midlertidig ansatt.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.