Annet
Er Oslo kommune på rett vei på IKT-sektoren?
Etter at Byrådet har sølt bort flere hundre millioner på gale beslutninger og dårlig styring på kommunens IKT-organisering inviterer Byrådet bystyret til en drøfting ved å sende fram en redegjørelse for hva som er foretatt av arbeid, hvilke tiltak som planlegges og hvordan kommunens IKT-midler disponeres:"Dagens sentrale IKT-infrastruktur er til dels utdatert og ivaretar ikke kommunens helhetlige behov, verken teknisk eller funksj onelt. Dette hindrer mulighet for videreutvikling av tjenester inkl elektroniske tjenester til brukerne. I tillegg har kommunen utfordring med forvaltning og drift av et enormt mangfold av lokalt utstyr. Ulike typer av PC'er og skrivere fordyrer driftskostnadene når det gjelder service, vedlikehold og forbruksmateriale. For å ivareta helheten i kommunens infrastruktur gjennomføres tiltak rettet mot standardisering, oppgradering og økt fleksibilitet i kommunens sentrale infrastruktur. Investeringstiltakene skal sikre stabil drift og ytelse i årene fremover, hindre reduksjon av kommunens tjenesteproduksjon og sikre grunnlag for å effektivisere kommunen."
Dette skriver Byrådet blant annet. Er dette dekkende for situasjonen, og er retningen klok? Jeg tar gjerne i mot innspill.
Les byrådsaken IKT-infrastruktur i Oslo kommune (pdf)
Les byrådsaken Status IKT i pleie- og omsorgssektoren (pdf)
Bystyrets finanskomite skal forberede saken for bystyret. Fortell dem hva du mener.
Les hos Digi.no
Kommentarer
Kimen til problemene du beskriver, ligger i at vi lever i et forbrukssamfunn . Siden alt handler om å forbruke, ikke foredle og beholde noen som fungere, vil utgiftene på IKT hele tiden stige. Man kan lese om skriverprodusen ter som legger inn elektronisk datostempling på produkter, slik at de slutter å virke før tiden, med mindre man er storforbruker. Slik vil aldri de som har markedsmakten uttrykke sin misnøye, det er kun små foretak og enkeltindivider som rammes.
Videre kan man se at offentlige organer sliter med noe av det samme. De får ingen stordriftsforde l på viktige områder. En PC som leveres i dag, leveres garantert ikke om tre måneder, og om den fortsatt finnes, er det gjort små endringer som gir store problemer. Dette er forbrukssamfunn et.
Det man kunne gjøre i offentlig forvaltning, var å stille meget strenge krav på dette området. Man kunne si følgende:
Vi har valgt X PC som plattform for våre arbeidsstasjone r. Vi skal ha nøyaktig samme revisjon som X PC revY. Dersom det blir foretatt endringer, skal dette være avklart og teste av oss på forhånd. Vi forventer at dette produktet kan leveres de kommende Z antall år. Dersom leveransen uteblir, krever vi en reduksjon av kontrakten, som tilsvarer vår kostnad for å lage en stabil plattform på det produktet som erstatter X PC.
For å nå et slikt mål, må man først innse at det er endringer som koster. Det er ikke IT som sådan. Det er det faktum at vi bytter verktøy hele tiden. Tenk om en snekker skulle bytte hammer hver gang det kom en ny spiker. Hvor mange hamre ville han da sitte med til slutt. Han ville bruke mer tid på å velge den riktige hammeren, enn på å jobbe. Dette er hovedproblemet med IKT i våre dager.
Den dagen man innser at løsninger må ha en lang levetid for å lønne seg, da vil man høste nytte av alle nyvinningene.
Det blir som å ikke velge Brother skrivemaskin som standard, men i stedet velge A4-ark og norsk språk som standardkrav, og så godkjenne en begrenset liste med skrivemaskiner som håndterer A4-ark og de særnorske tegnene. Da er en ikke bundet opp mot en enkelt leverandør og kan utnytte konkurransen mellom produsenter og leverandører til å få tilgang til bedre produkter eller lavere kostnader.
Innkjøpskompetanse er alfa og omega i en slik prosess, og det betyr at kommunen må ha egen kompetanse på hva de trenger innen IT. Der jeg jobber sikrer vår erfaring og kompetanse at vi både vet hva vi trenger fra leverandørene, og enklere kan forstå konsekvensene av ulike valg leverandørene gjør.
Det viktigste dere så kan gjøre er å kaste ut Microsoft og alle
proprietære standarder. All informasjon må kunne flyte fritt, og mottaker av filer må slippe å ha spesialprogramm er for å åpne det som publiseres av en annen.
Velg kun programmer som holder seg til åpne, frie standarder som enhver kan bruke uten å måtte kjøpe spesial-lisense r fra store selskaper som Oracle, Microsoft, IBM osv. IKKE velg leverandører, velg STANDARDER! Så er det opp til leverandørene å tilpasse seg deres valgte standard!
Det neste dere bør prioritere er SSO - eller Single Sign On - sikker og enkel innlogging én gang ett sted, slik at brukerne slipper å forholde seg til et mylder av bruker-ID-er og passord. Innloggingen må være såpass sikker at man kan kryptere og sende konfidensiell informasjon mellom brukere av systemene - uten å gå veien om normal postgang eller bud.
Dere bør også velge løsninger utviklet med moderne, åpne verktøy som JAVA, og ikke .NET eller annen teknologi som et stort selskap sitter med sin klamme hånd rundt. Det blir alltid vedlikehold og spesialtilpasni nger, og om dere har valgt en løsning basert på JAVA, som er det mest utbredte og anerkjente utviklingsspråk et, blir det enkelt å finne personell som kan gjøre endringer.
Dere bør også overdimensjoner e nettkapasiteten - sparer dere penger her nå, vil dere måtte oppgradere hele infrastrukturen om få år. Datamengden og behov for båndbredde øker dramatisk år for år, og stor båndbredde åpner for uante muligheter når det gjelder å utveksle data mellom etater - tenk telepresens, sending av store digitale dokumenter osv.
Dette vil både gi et bedre tilbud på kryss av etatene, billigere løsninger (helhetlig perspektiv), og noen som kan holde konsulenter og kontraktører i ørene, slik at en kan gjennomskue dårlige tekniske løsninger, oversalg og lignende.
Legg ikke alt i 3 kurver som krever komplett oppgradering på både server og klientsiden ved neste korsvei.
Sørg for at serversiden ikke legger bindinger på klientene og vice versa.
Mange går i dag ut fra skolebenken med mye kunnskap om systemering, systemmodelleri ng og programvareutvi kling, bare for å erfare at mange bedrifter heller velger å tilpasse bedriften hylleprogramvar e (one-size-fits-all).
Utfordringene for IT-avdelinger i årene fremover er ikke å sette opp og installere servere, men å skape IT-systemer som gir bedriften merverdi. Systemintegrasj on er her et stikkord.
La de ansatte slite med gamle pc'er og bytt KUN de som er ødelagt. Det er snakk om skattebetalerne s penger her.
Windows 2003 kan en ha i mange år enda. Windows XP er helt grei. Don't change a winning team. Bare tull å bytte ut hele tiden. Ikke hør på de som analyserer og sier at det er dyrere å drifte gamle systemer. Bullshit. Med en IT avdeling som kan systemene og som kjenner hver minste detalj i serverne så har du en organisme som vil fortsette å eksistere så lenge du gir den lønn og pleie.
Det må dog ikke nødvendigvis være IT-folk som står for spekk av systemer. Det er derimot et ufravikelig krav at disse menneskene har dybdekunnskap om bransjen bedriften opererer i.
Eksempel. En bedrift bestemmer seg for å sette ut maildriften, for eksempel kan man få billige Exchange kontoer på 1 GB, i skyen, pr bruker. Da kan det være fort gjort å glemme at det er så mye mer: For eksempel ønsker noen seg også en kortversjon av sin e-postadresse, hva koster det? Noen travle selgere trenger mer plass enn 1 GB for eksempel 2 GB, mange trenger ulike Public folders på flere GB. (Typisk brukt til support, men nå må de kanskje bytte ut det med et dyrt supportsystem? Synd at ingen tenkte på det før avtalen ble inngått...) Eller hva om man trenger å få opprettet noen ressurser (møterom osv slik at folk kan booke i kalender). Koster det noe ekstra? Eller hva med nye distribusjonsli ster. Koster det noe ekstra? Eller hva når noen har klart å slette alle sine mail... Var backup med i avtalen? OBS koster det 20 000 å få tilbake mailene... OBS Active Sync og mail på mobil kostet 500 000 ekstra for alle ansatte - obs det var vi ikke klar over OSV. Hvordan er det med support og svartid? Hvordan er det med oppetid? Hvor store mail kan man sende og motta 10 MB eller 20 MB? Hvordan er hastigheten? OSV. Hvis noen tullinger uten kompetanse skal kjøpe inn løsninger kommer de til å bli rundlurt (igjen)...
2) IKKE sats på freeware, slik som f.eks. Bærum kommune har gjort. Riktignok "sparer" man penger til lisenskostnader , men utgiftene til konsulenter blir skyhøye. Hver gang det kommer en liten endring i f.eks. Windows, må freeware-løsnin gen oppgraderes for å "henge med". Det blir fort MEGET kostbart. Om man har en lisensiert løsning, er oppgraderinger inkludert i vedlikeholdskostnadene.
3) Sørg for at dere har god intern kompetanse; både rent IT-teknisk og i forhold til prosjektstyring
4) Ta med mennesker med kompetanse innen endringsledelse i prosjektgruppen , og ta på alvor at det ikke bare er systemene som skal endres, men også måter mennesker arbeider på. Uten et meget godt fundament av endringsledelse , hjelper det ikke hvor bra løsningene blir i fremtiden, hvis dere ikke evner å mobilisere menneskene som faktisk skal bruke de nye løsningene. Medarbeiderne må bli MEDarbeidere og gode ambassadører av de nye systemene; ikke motarbeidere.
Før man i det hele tatt ser i retting teknologi, bør man skaffe seg en god og grundig forståelse av dataene - både analoge og digitale data - og relasjonene mellom disse. Et lite eksempel: Et referat er gjerne linket opp mot et møte, som igjen er linket opp mot et sett personer. Alt dette er data. En reiseregning er linket opp mot en reise, som kanskje igjen er linket opp mot et eksternt referat? Den er i alle fall linket opp i mot en person og en utbetaling…
Dette er bare noen veldig få banale eksempler, og det finnes veldig enkle teknikker for å modellere dette, og for å skaffe seg en komplett oversikt så bør så mange som mulig involveres i kartleggingen (og tro meg, det er ikke behov for IT-kompetanse for å forstå modelleringen).
Når man har fullstendig oversikt over dataene, så må man se på hvilke prosesser man i dag har (prosessmodelle ring). Hvilke prosesser er f.eks. involvert i en reiseregning? Noen har bestemt at reisen skal utføres og noen har foretatt reisen. Det er regler for hvordan reiseregningen skal fylles ut og alle ledd av dens behandling frem til selve utbetalingen.
Når man kjenner dataene og prosessene så kan man se på disse i sammenheng. En prosess jobber gjerne med data. Og man kan ofte allerede her se mulige gevinster ved å enten endre på måter man jobber på eller hvordan man organiserer dataene og tilgangen til disse. Uansett har man her et godt utgangspunkt til å skrive en kravspesifikasj on for hva man ønsker at systemet skal løse.
…og først her begynner man å se på teknologi...
** Definisjonen av "infrastruktur" i dokumentet er forvirrende. For her står det: "IKT-infrastruk tur omfatter både programvare, nettverk og maskinvare (servere, pc'er, skrivere mv)." Ok. Hva er det infrastruktur ikke omfatter da? Hva er det som er igjen? For meg er programvare IKKE en del av infrastrukturen (med mindre det er mail og en del helt andre grunnleggende programvare det er snakk om).
Videre i dokumentet bruker man begrepet "basis programvare" hvilket høres riktigere ut. Uansett. Dette synes jeg er noe man bør avklare veldig raskt før man setter i gang med prosjektet.
** Som flere påpeker, er det viktig med at kommunen har den nødvendige bestiller-kompe tansen hos seg som er med i gjennomføringen av prosjektet. Jeg skriver litt om dette her: Hvordan utvikle Oslo kommunen til kompetent bestiller av IKT-løsninger: gulay-kutal.blogspot.com/2010/10/hvordan-utvikle-oslo-kommunen-til.html
** "Skyer" er inn nå. Jeg kan ikke nok om det, men jeg ser at noen skriver noen negative sider ved det. Det er nok riktig. Man må uansett være obs på hva skytjenestene inneholder og hva som kommer i tillegg. Leverandørnærhe t er nok et tema man bør vurdere.
** Man bør satse på løsninger som løser utfordringer med ulik klientplattform hos den enkelte bruker. Altså løsninger som kjører fint på ulike OS, ulike browsere osv. Terminalserver- løsninger, skyløsninger og programvare som ikke krever installasjon av klientprogramva re kan være noen veier å velge mellom.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.