Annet

Lønnsom likestilling

Lønnsom likestillingHvis far er hjemme i perm, øker mors lønn, viser forskningen. Derfor er tredelt foreldrepermisjon et av de viktigste grepene for å minske lønnsgapet mellom kvinner og menn, skriver Tora Aasland og Kristin Halvorsen.


Lønnsom likestilling

Av Tora Aasland, konstituert barne-, likestillings- og inkluderingsminister, og Kristin Halvorsen, kunnskapsminister.


Regjeringen har nylig lagt fram norgeshistoriens første stortingsmelding om likelønn, «Likestilling for likelønn». Vi vet at likestilling mellom kvinner og menn bidrar til lønnsutjevning. Derfor må vi gjøre noe med de strukturene i samfunnet som hindrer likelønn mellom kjønnene. Meldingen viser hvordan.

Norge lever ikke av olje og gass, men av folks hoder og hender. Av kompetente og driftige kolleger - kvinner og menn som skal tjene like mye for arbeid av lik verdi. Slik er det ikke i dag. Vi har ikke likelønn i Norge - i gjennomsnitt tjener kvinner omtrent 85 prosent av det menn gjør. Fremdeles vil en kvinnelig ingeniør eller sykepleier tjene tilnærmet likt sin mannlige kollega. Men mellom kjønn, på gruppenivå, er det annerledes; menn har høyere timelønn enn kvinner.

Norge er på verdenstoppen når det gjelder kjønnslikestilling. Samtidig velger ungdom fortsatt kjønnstradisjonelle utdanninger. Kvinner jobber mer deltid enn menn. Og kvinner sakker akterut i arbeidslivet etter foreldrepermisjon. Meldingen skal gi Stortinget mulighet til å drøfte hvordan likestillingspolitikken kan bidra til utjevning av lønnsforskjeller etter kjønn.

Strategien er tredelt:

Rett til likelønn
Kjønnsbalanse
Likestilte foreldre

Kvinner og menn i samme virksomhet har rett til lik lønn for samme arbeid og arbeid av lik verdi. Derfor foreslår vi lønnsstatistikk etter kjønn og stillingsgrupper på arbeidsplasser over en viss størrelse for at man skal kunne sammenligne. Statistikkene skal være tilgjengelige for alle, ikke bare for tillitsvalgte.

Vi ønsker også at arbeidsgiver skal opplyse om lønn ved mistanke om lønnsdiskriminering. Det betyr at hvis du mistenker at du er forbigått av kolleger, kan du be om å se lønnen deres. Dette vil skape større åpenhet om lønn på arbeidsplassen, og vil på lang sikt minske lønnsgapet.

Lønnsforskjellene starter allerede i utdanningsløpet og vi ønsker å bryte tradisjonelle utdanningsvalg. Vi vil for eksempel ha flere menn i barnehagene og flere kvinner i realfagene. Vi vil ha flere menn inn i lærerutdanning, og en jevnere fordeling av menn og kvinner i akademia og forskning.

Deltid er også en av grunnene til at kvinner har lavere timelønn enn menn. Det meste av deltid er valgt, og det har bidratt til høy sysselsetting blant kvinner. Likevel er ufrivillig deltid utbredt i mange typiske kvinneyrker.

Regjeringen vil prioritere de som ønsker seg bort fra deltidsarbeid, mot større stillingsbrøk. Vi vil se på nye måter å tenke turnus på i helseforetakene, og måter å redusere deltidsarbeid på i kommunene.

Kvinners fravær fra jobb etter fødsel påvirker lønnsutviklingen deres. Det er ikke riktig at kvinner skal måtte ta hele byrden med en svakere lønnsutvikling fordi de er hjemme med barna. Derfor ønsker vi en tredeling av foreldrepermisjonen; én til mor, én til far, og den siste delen til begge. Hvorfor er dette så viktig? Jo, fordi det blant annet viser seg at fars tid med barnet påvirker mors inntekt i større grad enn vi har vært klar over.

Ved Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering i Uppsala spurte man 17.000 svenske familier, og et av funnene var at for hver måned pappa er i permisjon, øker mammas fremtidige årsinntekt med cirka syv prosent. Effekten er til og med større enn en tilsvarende reduksjon av mors egen del av foreldrepermisjonen.

Det kan se ut som om foreldrepermisjon får langsiktige konsekvenser; når far tar større del i foreldrepermisjonen, fortsetter familien å dele på hjemmearbeidet etter permisjonen. Dette har positiv effekt på mors lønn. En annen mulig tolkning er signaleffekten; hvis kvinner kommer tilbake til jobb tidligere enn forventet, er det et positivt signal til arbeidsgiveren - som igjen innebærer høyere lønn.

Og vi har arbeidsgiverne med oss: Kristin Skogen Lund, president i NHO, vil ha tredeling fordi det fremmer kvinners deltakelse i arbeidslivet samt at ujevn fordeling av permisjonstiden ødelegger for kvinners karriere- og lønnsutvikling.

For å sikre jevnere deltakelse i arbeidslivet av begge kjønn, vurderer vi også å lovfeste plikten til å dekke lønn under ammefri med en time daglig i barnets første leveår. Ordninger som gjør at mor lettere kan kombinere jobb og amming, vil gjøre at hun og far kan dele foreldrepengeperioden mer likt.

Regjeringens mål er å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Vi skal ha lik lønn for arbeid av lik verdi, og meldingen viser hvordan vi skal komme dit. Likestillingen er svært lønnsom for Norge. Det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.

(Dagens Næringsliv 14. desember 2010)


Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook

Si din mening ved mail  til Kristin Halvorsen eller Tora Aasland