Annet
Arbeidstidsordninger med bærekraft?
Det vi liker å kalle "egne valg" er overrasket sterkt påvirket av den sosiale virkeligheten vi lever i. Valget av deltid er et valg som koster dyrt, og som bør ses på i større sammenheng, skriver organisasjonspsykolog og seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Nina Amble.Det er tre mulige arbeidstidsordninger med bærekraft, sier Amble.
Mer rigidiserende: Økt helgefrekvens, eller bruk av langvakt i helg.
Mer fleksibeliserende: Pusleturnus.
Og hun ser at alle tre alternativene kan være i konflikt med arbeidsmiljøloven.
Friske innspill, som egger til debatt. Men hva som bør være svarene er det sikkert uenighet om.
Hva mener du?
Les hennes PowerPoint-er (ved problemer; lagre på egen maskin, og hent opp derfra)
Les hennes kronikk
Kommentarer
Noe annet er det å bruke deltid i positiv retning, her mangler det mye på å gi deltidsarbeiden de fulle pensjonsrettigh eter.
Det er NHO som styrer arbeidslivet og Arbeidstilsynet i dag, arbeidslivet er overmodent for å renske ut de servile mellomledere som kutter budsjettene i sin vei mot toppene.
Det er klart at samfunnet taper store penger på at folk ikke jobber 100%.
Samtidig er det en bevisst politikk fra regjeringen å ikke ha 100% stillinger. Blant sykepleiere for eksempel er det sjeldent å se 100% stillinger. Og - det er ikke så rart. Det er i perioder i døgnet mye å gjøre som f.eks. ved frokost og middag, og man trenger ikke folk på jobb i 8 timer for å servere frokost. Som eksempel.
Derfor er deltid et nødvendig onde.
Når John sier at de ikke bør få full pensjon så er det forsåvidt rettferdig det. Det skal lønne seg å jobbe. Men - John og andre bør spørre seg om det skal straffe seg å bli f.eks. sykepleier hvor man da ikke kan få 100% stilling og da heller ikke 100% pensjon.
Jeg mener - vi trenger dem selv om vi ikke trenger dem 100%, ikke sant ?
Til slutt John. De som koster mest er de som ikke jobber i det hele tatt og dermed blir minstepensjonis ter. De koster oss altså en lav pensjon og har ikke betalt noe inn. Det er enda dyrere. Det er mange grunner til at folk ikke jobber.
Det jeg ønsker å sette lys på nå er førjulsnyhetene om fattigdom i Norge. Antall barn som er under fattigdomsgrens en har fordoblet seg under de rødgrønne.
Jeg sier ikke at noen andre hadde klart det vesentlig bedre for problematikken er stor og tar lang tid å rette opp i. Blant gruppene barn som opplever fattigdom er gruppen barn av innvandrere sterkt økende.
Dette er ikke så rart. Regnestykket for fattigdom er jo en %-sats av gjennomsnittlig inntekt. De etnisk norske har opplevd en besteforeldrege nerasjon da det var vanlig at far jobbet og mor var hjemme. Dette har endret seg helt. Nå er det normen at begge jobber.
I mange av de familiene som kommer får ikke mor lov til å lære norsk i mange tilfeller. Hun får ikke lov til å ta utdannelse kanskje. Og hun får ikke ta seg jobb. Og - jeg er ikke rasist - men se dere om. Hvor mange kvinnelige tyrkiske taxisjåfører ser du ? Noen damer solgt deg kebab noen gang ?
Eller hvordan er det i klesbutikker ?
Det er ikke ofte vi ser dem i arbeid.
Derfor kan man ikke forvente noe annet enn at disse barna er i fattigdom. Om bare far jobber har man da langt lavere inntekt enn snittet. Og om ingen er i jobb sier det seg selv.
Derfor må det kanskje legges opp til mer gulrøtter for å lære norsk og jobbe.
Og man må begynne med deltid.
Sorry - Ivar - jeg vet du ikke liker deltid. Men, utfordringene er nye og store. Og de blir enorme om vi ikke tar raske grep. For forskjellslande t øker om vi ikke gjør noe her.
Derfor : Vær gjerne prinsipielt mot deltid og tvang. Men - vi må se litt på hva det er som virker av forskjellige tiltak. Og hva det er som IKKE har virket til nå.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.