Annet
Audun Lysbakken: Myter og mangfold i Groruddalen
"Det er gått et halvt år siden jeg var på tur til Groruddalen, og mye vann har rent i Alnaelva siden den gang. Gjennom vinteren har vi sett ting på trykk som er svært ulikt mitt inntrykk av dalen og av folk som bor der. For Groruddalen er ikke bare Groruddalen. Bydelene Alna, Grorud, Bjerke og Stovner danner en svært mangfoldig del av byen hvor de aller, aller fleste lever gode liv.Groruddalssatsingen er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å forbedre miljø- og levekårene. I disse dager markerer vi at satsingen snart har kommet halvveis. Mye bra arbeid gjøres, og vi opplever kraft og engasjement fra groruddølene selv. Dette er veldig bra.
De aller fleste av de ca. 130 000 som bor her, er ressurssterke mennesker som lever i gode boområder. Likevel har vi utfordringer. Gjennom Groruddalssatsingen kan vi være med på å utløse enda mer lokalt engasjement, i tillegg til at vi tar tak i de enkeltområdene som har utfordringer knyttet til levekår," skriver statsråd Audun Lysbakken blant annet.
Myter og mangfold i Groruddalen
Av Audun Lysbakken, (SV)
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Mangfold. Det er gått et halvt år siden jeg var på tur til Groruddalen, og mye vann har rent i Alnaelva siden den gang. Gjennom vinteren har vi sett ting på trykk som er svært ulikt mitt inntrykk av dalen og av folk som bor der. For Groruddalen er ikke bare Groruddalen. Bydelene Alna, Grorud, Bjerke og Stovner danner en svært mangfoldig del av byen hvor de aller, aller fleste lever gode liv.
Groruddalssatsingen er et samarbeid mellom Oslo kommune og staten for å forbedre miljø- og levekårene. I disse dager markerer vi at satsingen snart har kommet halvveis. Mye bra arbeid gjøres, og vi opplever kraft og engasjement fra groruddølene selv. Dette er veldig bra. Groruddalen er mangfoldig. De aller fleste av de ca. 130 000 som bor her, er ressurssterke mennesker som lever i gode boområder. Dette må også komme frem. Under folkemøtet på Rommen skole i fjor traff jeg svært mange som hadde viktige erfaringer rundt det å leve i et mangfoldig samfunn og å skape gode, lokale fellesskap. Likevel har vi utfordringer. Gjennom Groruddalssatsingen kan vi være med på å utløse enda mer lokalt engasjement, i tillegg til at vi tar tak i de enkeltområdene som har utfordringer knyttet til levekår.
Ambisiøs satsing
Satsingen forutsetter at stat, kommune og innbyggere trekker sammen og skaper gode synergier. Det er et mål for satsingen at flere mennesker i utsatte grupper skal delta i arbeidslivet. Vi har innført gratis kjernetid i barnehager til fire- og femåringer, og foreldre får også tilbud om norskundervisning. At folk som bor her kan norsk er helt grunnleggende, og ofte en nødvendighet for å komme inn i arbeidslivet. Men det er selvsagt også viktig i den daglige kontakten med naboer, andre foreldre, voksne og barn i frivillige organisasjoner. Når vi ikke kan snakke med hverandre, gror misforståelser og mistenksomhet lett. I tillegg er styrking av frivillige organisasjoner og frivillig arbeid som bidrar til deltagelse og inkludering en viktig del av satsingen. Uten medvirkning og engasjement fra dem som bor her, kommer vi ikke i mål.
Klasse, ikke kultur
Enkelte engster seg for at for mange fra noen av de 148 landene i dalen skal klumpe seg sammen, og splitte befolkningen inn i innvandrere og ikke-innvandrere. Jeg vil heller si dette: Det er tydelig sammenfall mellom folks sosioøkonomiske status og inntekt, og hvor de bor. Det er ikke innvandrerandelen som er årsak til utfordringene i et område, men levekår. Og vi som samfunn skal gjennom bl.a. tilrettelegging av tjenestetilbud sikre at alle har det bra der de bor - uavhengig av hvem som bor der.
Noen av de heteste temaene i diskusjonen omkring bokonsentrasjon av innvandrere har handlet om skolesituasjonen. Det er ingen entydige funn som viser at andelen elever med innvandrerbakgrunn i seg selv bidrar til at undervisning og skolehverdag blir dårligere. Igjen handler det om levekår. Foreldres utdanningsnivå og tilknytning til arbeidsmarkedet påvirker barnas skoleresultater.
Flytteplaner
Noen planlegger utflytting fra dalen, og forteller at barn som har lyst hår og spiser salami på brødskiven blir mobbet. All mobbing er forkastelig, men debatten handler om levekår. Det er ikke bare «hvite» nordmenn som flytter ut av disse enkeltområdene. Mange familier med innvandrerbakgrunn gjør det samme.
De beste resultatene i Groruddalssatsingen finner vi i barnehagesektoren. Gratis kjernetid er en suksess. Før satsingen i 2007 gikk ca.
60 prosent av fire- og femåringene i bydel Grorud i barnehagen. I dag er tallet 90. Og de aller fleste som begynte på Ammerud skole i fjor, hadde gått i barnehagen. Dette er bra. Vi setter nå i gang en større evaluering for å lære mer og for å kunne bruke kunnskapene andre steder. På jobbfronten har vi et stykke lenger å gå. Jeg vil utfordre Oslo kommune og lokalt næringsliv til å bidra enda mer slik at flere kommer i jobb.
Trives i dalen
Prosjektet Ny Sjanse, som mitt departement bidrar med, har vist at det nytter. Innvandrere som i lengre perioder har levd på sosialhjelp, har kommet i arbeid når forholdene legges til rette. Det er bra for den enkelte, for næringslivet og for miljøet i dalen. Vi trenger mer av den slags.
Forskning om Groruddalen viser at beboerne i stor grad trives der de bor. Nesten åtte av ti synes naboforholdene og de sosiale forholdene i nærmiljøet er gode. De opplever ikke mer problemer og kriminalitet i nærmiljøet sammenlignet med resten av Oslo. Flertallet har stor grad av flerkulturell kontakt. Likevel er det ting å ta tak i, og Groruddalssatsingen viser at vi gjør det.
(Aften 26. april 2011)
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook