Annet
Mellomrommene
Jeg har utfordret Bitten Schei, som gjestelogger, til å skrive om sosialt entrepenørskap, og hun skriver bl.a: "Som velger innser jeg at tema som Empowerment, sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon ikke vil stå i partiprogrammene i høstens valgkamp. Jeg tror også at programmene stort sett vil følge i de samme sporene som ved forrige valg. Vi mennesker er i liten grad designet for endring, selv om endringer vil føre til det bedre for oss. I stedet tar vi i bruk autopiloten vår, og reproduserer adferd, inklusiv negativ adferd. Inntil krisen kommer, og vi må tenke nytt, utenfor boksen.En ny velferdsforståelse, som innebærer samme eller mindre service fra kommunen, samtidig med mere tilfredse innbyggere, betyr et skifte av fokus fra klientrollen til Empowerment eller brukernes egne ressurser. Det må fokuseres på menneskets potensialer og ikke dets begrensninger. Alle mennesker har noe å bidra med til samfunnet og fellesskapet. Hjelp til selvhjelp må skapes for å se potensialet og oppmuntre mennesker til å skape aktiviteter de kan utvikle seg i. Utstøting fra arbeidslivet bunner for mange i noe mer enn bare mangelen på en arbeidsplass," skriver hun.
Les hele hennes blogginnlegg under.
Mellomrommene
Av Bitten Schei
Sosial entrepenør i Mother Courage
Kommunevalg
Som velger innser jeg at tema som Empowerment, sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon ikke vil stå i partiprogrammene i høstens valgkamp. Jeg tror også at programmene stort sett vil følge i de samme sporene som ved forrige valg. Vi mennesker er i liten grad designet for endring, selv om endringer vil føre til det bedre for oss. I stedet tar vi i bruk autopiloten vår, og reproduserer adferd, inklusiv negativ adferd. Inntil krisen kommer, og vi må tenke nytt, utenfor boksen. Er det noen tegn på krise i sikte?
Mer velferd til alle vil stå i fokus. Men det er tydelig at offentlige sektor står overfor så store utfordringer at de tradisjonelle løsningsmetoder ikke lenger er tilstrekkelige. Behovet for velferdsytelser er stigende, og vil fortsatt være stigende i mange år fremover, samtidig som ressursene er nedadgående (finanser og arbeidskraf ).
Velferdskommunen
Hovedaktøren i velferdssamfunnet er kommunene. Det norske kommunale selvstyret er godt egnet til å skape den lokale velferdsmobiliseringen som vi trenger for å lykkes med alle de utfordringene som kommer. I produksjon og fordeling av sosiale omsorgsgoder står de ansatte som er plassert lengst ned i det hierarkiske system nærmest brukerne, utfordringene og problemene slik det fremstår i det daglige liv. Men den enkelte ansatte har begrenset mulighet til på eget initiativ å gripe inn i situasjonen ettersom alle beslutninger om endring tas på et høyere nivå i systemet.
Kommunene sliter med å oppfylle alle krav, standarder og forventninger, både fra innbyggerne og fra staten. Hvordan skal de klare å løse alle økende lovpålagte oppgaver med stadig mindre budsjetter? Det er blant annet et problem å rekruttere nok fagfolk. Behovet synes umettelig, men løser profesjonaliseringen egentlig problemene våre, for eksempel når sosial isolasjon blant eldre og psykiske lidelser i yngre aldersgrupper seiler opp som nye store helseutfordringer? Egner kommunene seg med sine forutsigbare rutiner og sitt rigide topp styrte byråkrati til å løse de komplekse utfordringene vi står overfor?
Sosial kapital på gyngende grunn
I kommunene bor alle typer mennesker med ulike behov. Det er ennå lav arbeidsledighet. Men det er andre tall som gir grunn til bekymring. Tre av ti nye uføretilfeller skyldes oppsigelser. Ifølge Nav er 57 prosent av uføretrygdede mellom 18 og 39 år borte fra yrkeslivet fordi de sliter med psykiske plager. Det er økende andel unge med psykiske problemer - spesielt jenter. En av tre uførepensjonerte har psykiske lidelser som hovedårsak. Innvandrere møter store utfordringer med hensyn til inkludering. 650.000 mennesker er utenfor arbeidslivet der aldersgruppen 18-25 andel øker voldsomt. Høyt frafall på skolen, spesielt blant gutter. Høyeste overdosedødsfall i Europa. Høye selvmordstall blant unge. Høye tilbakefallstall for unge lovbrytere. Mobbing på skolen, vold i hjemmet. Økende avstand mellom ungdoms – og besteforeldre generasjonen.
Med så mange marginaliserte grupper, produseres det sosial ulikhet og utenforskap til de demokratiske institusjonene. Mange vil mangle en stemme gjennom legitime kanaler. Systemet er konstruert for å håndtere volum, ikke å håndtere enkeltmennesker med spesielle behov, og de er det nå mange av. Den sosiale kapitalen er på gyngende grunn. Det er behov for nye løsninger for å unngå en demokratisk ubalanse.
Empowerment
Hvordan tar vi ansvar for våre egne liv? -Det store ukjente kontinent i vår tid er menneskets ukjente, ukartlagte og ubrukte indre ressurser. Men vi er ikke født med evnen eller kunnskapen til å utvikle og bruke disse. Mennesket er ulik mange andre skapninger. Vi er lærende vesener avhengig av hjelp. Våre nærmeste er heller ikke alltid de klokeste veiviserne. De har heller ikke lært. "Empowerment" er et fag og ikke en medfødt egenskap. Vi kan alle foredles og styrkes. Og uten kunnskap kan man lett undertrykkes. (Inge Ås, Iliana akademiet )
En ny velferdsforståelse, som innebærer samme eller mindre service fra kommunen, samtidig med mere tilfredse innbyggere, betyr et skifte av fokus fra klientrollen til Empowerment eller brukernes egne ressurser.
Det må fokuseres på menneskets potensialer og ikke dets begrensninger. Alle mennesker har noe å bidra med til samfunnet og fellesskapet. Hjelp til selvhjelp må skapes for å se potensialet og oppmuntre mennesker til å skape aktiviteter de kan utvikle seg i. Utstøting fra arbeidslivet bunner for mange i noe mer enn bare mangelen på en arbeidsplass.
Fravær av møteplasser
Møteplassene er forsvunnet som dekker behov for samvær mellom mennesker. I dag er kjøpesentrene de nye møteplassene. Vi må finne fram til nye og kreative rom for samhandling og samvær, på tvers av samfunnets mange skillelinjer. Det sosiale fellesskapet er et lim som er helt nødvendig for å skape felles identitet. Det må etableres et helt annet samspill mellom innbyggerne og de kommunalt ansatte, basert på gjensidig respekt. Målet er at innbyggerne får lyst til og mulighet for å bidra aktivt til fellesskapet. I stedet for at kommunen gir velferd til innbyggerne, så bidrar fellesskap og sosiale nettverk til at innbyggerne får dekket sine behov. Det er en bottom - up strategi basert på dialog, likeverd og gjensidig respekt, hvor det ikke snakkes til men med hverandre. Dagens byråkrati er altfor mye basert på at politikk og ordninger tres ned over hodene på folk, og at man ikke lytter til folks behov.
Brobyggere
Sosiale entreprenører er grasrotarbeidere som ser hullene i velferdssystemet. Og mange prøver å gjøre noe med det. Sosiale bedrifter som = Oslo, KREM, REHAB-piloten, Livsglede for Eldre, Mikrofinans Norge, Pixellus, Villa Solsiden, Forskerfabrikken, Pøbelprosjektet etc, henvender seg til ulike målgrupper, og bruker forretningsmessige verktøy for å løse sosiale mål. Disse har en høy grad av involvering av målgruppene, da sosiale entreprenører er svært lydhøre ovenfor målgruppens behov.
Det primære for en sosial entreprenør er å gjøre noe for andre. Da er det aller viktigst å måle effekten for brukerne og hvorledes tiltaket har forbedret deres situasjon. Det er det interaktive og relasjonelle samarbeidet som står i fokus. Sosiale entreprenører utvikler sosial kapital gjennom å involvere brukere og samarbeidspartnere på tvers av etater og lokalsamfunn der fokus er på eierskap til en visjon som alle kan bidra til ved å dele verdier og sette seg felles mål. Utvikling av sosial kapital er både metode og mål. Med få økonomiske ressurser kan det utrettes store endringer om pengene går direkte til enkeltpersoner og småbedrifter. Det arbeides på individnivå.
Sosial innovasjon
Det skjer en grunnleggende endring i samfunnet, en understrøm som driver frem en mengde mindre overflatestrømmer. En hovedtrend i dette er at menneskene blir mer selvstendige. Vi fjerner oss fra det autoritære. Vi godtar ikke lenger noe som sant og riktig bare fordi en eller annen autoritet har sagt det. Vi aksepterer ikke lenger ferdige ideologier eller teologier som blir servert oss. Politikere bør være lydhøre overfor hva som rører seg i understrømmene.
Radikal innovasjon kan gi bedre offentlige tjenester og spare store kostnader. Nøkkelen ligger i en total nytenkning om de tjenester det offentlige skal levere, ved å utnytte brukernes ressurser i løsningen av oppgavene. En enorm offentlig sektor kan, som en stor bedrift, ikke alltid finne de beste løsningene, så her finnes de muligheter for sosiale entreprenører til å starte organisasjoner og bedrifter innen utdanning, helse og omsorg. I Norge er kunnskap og informasjon om sosialt entreprenørskap fortsatt i en tidlig innledningsfase.
Pionerer
En sosial entreprenør er en forandringsaktør som ser sosiale mangler eller behov, og driver forretning med en sosial målsetting. De er indrestyrte, drevet av visjoner og verdier, har stayerevne og er risk takere. Mange viktige sosiale tiltak er i sin tid etablert av sosiale entreprenører; Røde Kors, Redd Barna, Amnesty, Bellona, Norges Sanitetsforening og Grameen Bank er noen. Dette er en trend som mange "doers" og kreative mennesker med brennende hjerter og pågangsmot vil bli med på. Det er ikke maksimering av profitt som står i fokus, men ønske om å få til en varig endring for mange mennesker og kloden. Virkemidler fra forretningslivet tas i bruk for å løse utfordringene.
Et supplement
Sosialt entreprenørskap er ikke outsourcing, privatisering av offentlig virksomhet, konkurranseutsetting, frivillighetsarbeid, markedspolitiske tiltak, gründervirksomhet eller noen form for utnyttelse av svakere grupper eller individers livssituasjon for egen vinnings skyld. De jobber i mellomrommene. De kan bidra som viktige samarbeidspartnere både med det offentlige og næringslivet, som etterhvert ser betydningen av å ta sosialt ansvar. Det er en vinn/vinn strategi der alle parter ser nødvendigheten av å gjøre ting sammen for å nå et mål.
Sosialt entreprenørskap kommer ikke i stedet for offentlige, ideelle eller private organisasjoners løsninger. I Storbritannia har sosialt entreprenørskap blitt kalt "den fjerde sektor", men det er ikke en egen sektor. Det er et ingenmannsland, eller kanskje bedre et "allemannsland", hvor den offentlige, ideelle og private sfære overlapper hverandre. I dette området hvor alle de tre sektorene kjenner at de kommer til kort, kan den sosiale entreprenøren finne nye løsninger.
Nettverkssamfunnet
Det offentlige kan vanskelig løse individets behov for sosiale relasjoner og vennskap. Å skape et inkluderende lokalsamfunn er alles ansvar. Rehabilitering tilbake til et "normalt" liv etter for eksempel psykiatrisk behandling, rusavvenning eller fengsel skaper store problemer. Mange har ingenting å komme tilbake til, og noen har heller ikke særlig god trening i å utvikle sosiale relasjoner. Et byråkratisk system kan ikke tilpasse seg et uformelt sosialt liv på noen særlig god måte, men det kan samarbeide med noen som kan det.
Fremtiden tilhører derfor nettverkssamfunnet, hvor det i langt større grad er samarbeid mellom det offentlige, det private (markedet) og frivillig sektor. Det blir for kortsiktig av f.eks markedet å tenke at løsningene på utfordringene ligger hos det offentlige og frivillig sektor, for det er helt klart at det sosiale er en forutsetning for et vel fungerende marked. Samtidig som erfaringene med all tydelighet viser at det offentlige ikke evner å løse alle de utfordringene de har politisk mandat for å løse.
Følg Ivar Johansen på Twitter eller Facebook