Annet
Ideelle organisasjoner – fortsatt en bærebjelke i velferdssamfunnet
I dialog med politiske partier opplever vi at det er tverrpolitisk enighet om ideelle organisasjoners egenverdi i samfunnet, og at det også gjelder som tjenesteleverandør. Det synes derfor å være manglende oppfølging og gjennomføring av tverrpolitiske føringer fra storting og regjering. Dette setter oss i en fortvilet og vanskelig situasjon. Etter mitt syn trues viktige demokratiske prinsipper av at politiske vedtak ikke blir fulgt opp av de som er satt til å gjennomføre de, slik som helseforetakene og kommunene. Det haster med å sikre rammevilkårene for ideelle organisasjoner i denne sammenheng. Når et tilbud først er nedlagt vil det nesten være umulig å etablere på nytt. I slike tilfeller har etterpåklokskap ingen verdi.Jeg tar den tverrpolitiske enigheten på alvor. Men da må det føres en politikk som tydeliggjør at ideelle organisasjoner fortsatt er en av de viktigste bærebjelkene i vårt demokrati. At unge mennesker deltar i organisasjoner er en skole i demokrati. Myndighetene må sørge for rammevilkår som sikrer forutsigbarhet. Når det inngås avtale om tjenestetilbud må dette være langsiktige avtaler. En må huske på at ideelle organisasjoner er nettopp det – IDEELL – og ikke kommersiell," skriver Anne-Karin Nygård bl.a. som dagens gjesteblogger.
Ideelle organisasjoner – fortsatt en bærebjelke i velferdssamfunnet
Av Anne-Karin Nygård, generelsekretær i Norske Kvinners Sanitetsforening
Ideelle organisasjoner har lange tradisjoner i Norge, og det norske folk støtter opp gjennom medlemskap og frivillig arbeid. I 2004 var 84 % av innbyggerne medlem i minst en organisasjon og 60 % medlem i minst to organisasjoner (Kilde:Frivillighetsmeldingen).
Haugianerbevegelsen, som ble etablert på slutten av 1700-tallet, omtales som en av de tidlige folkebevegelser. Etter dette ser vi fremvekst av nye organisasjoner som arbeidet for fellesskapet, slik som Norges Vel i 1809 og sparebankene i 1823. Røde Kors ble etablert i Norge i 1863.
På denne tiden var det også en gryende bevissthet om kvinners livsvilkår og rettigheter. Norsk Kvinnesaksforening ble etablert i 1884, og like etter ble Norsk Landskvinnestemmerettsforening stiftet. Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) ble etablert i 1896. Det norske velferdssamfunnet er utviklet i samarbeid mellom offentlige myndigheter, ideelle organisasjoner og det private næringsliv. Sentralt i utviklingen av velferdssamfunnet står demokratiet. Bærebjelken i ett demokrati er allmenn stemmerett.
I 2013 skal vi feire at det er 100 år siden alle norske kvinner kunne stemme, takket være innsatsen fra ideelle organisasjoner, blant annet sanitetskvinnene. Fredrikke Marie Qvam, N.K.S. sin første leder, var samtidig leder av Norsk Kvinnesaksforening, Norsk Landskvinnestemmerettsforening. De første sanitetskvinnene jobbet for å få stemmerett ved folkeavstemmingen i 1905, men lykkes ikke. De samlet likevel inn nesten 270000 jastemmer fra kvinner for unionsoppløsningen, og stemmene ble overlevert stortingets president ved stemmetellingen. Å bruke stemmeretten er noe av det viktigste i et demokrati, og derfor har sanitetskvinnene en kampanje ved årets valg: "100 år i 2013 – bruk stemmeretten".
Ideelle organisasjoner har vært pionerer i utviklingen av helse-og sosialtilbud. Sanitetskvinnene er et godt eksempel på dette. De bygget blant annet tuberkulosesanatorium, helsestasjoner, revmatismesykehus, eldreinstitusjoner og sykehotell. Ideelle organisasjoner har også vist vei innen kunnskapsutvikling. Lovisenberg Diakonale Stiftelese startet sykepleierutdanning allerede i 1868. N.K.S. og Røde Kors fulgte etter, og etablerte utdanningstilbud for kvinner som ville bli sykepleiere. Ideelle organisasjoner med fokus på utvikling, og som har sterk gjennomføringsevne er de fremste eksempler på det som i dag omtales som sosiale entrepenører.
Ideelle organisasjoner har også lange tradisjoner i å samarbeide med offentlige myndigheter, både sentralt og lokalt. Hvilken rolle kan ideelle organisasjoner ha i ett av verdens rikeste land i 2011? Sanitetskvinnene har erfart at kvinnehelse er nedprioritert, og har derfor som formål å bedre kvinners livsvilkår og helse. Det er lite offentlige midler til forskning på dette området. Derfor bevilger N.K.S. ca 10 mill hvert år til forskning innen kvinners livsvilkår og helse. I tillegg fremmer vi årlig forskning- og utviklingsprosjekter som støttes med ca. 10 millioner kroner fra ExstraStiftelsen Helse og rehabilitering.
Når vi i dag vurderer hvilke kvinner som trenger oss mest, er det blant annet kvinner med minoritetsbakkgrunn. Derfor arbeider sanitetskvinner over hele landet med å invitere kvinner med minoritetskvinner inn i vårt fellesskap. Vi samarbeider med IMDi om integrering av kvinnelige flyktninger. En annen gruppe er unge jenter. N.K.S. arrangerer i samarbeid med skolene en annerledes skoledag for jenter i 9-klasse. Tittelen er "våg å velge- våg å være". En dag som har som formål å bidra til at jentene blir mer bevisst på egne valg, sette grenser og sitte i førersetet i eget liv. 15. september i år arrangerer vi sammen med Vålerenga mot rasisme en jentekonferanse for ca 400 jenter fra Oslo øst. Dette er noe av den rollen vi ser N.K.S. kan ha som Norges største kvinneorganisasjon.
Men hvilken rolle vil det offentlige Norge at de ideelle organisasjonene skal ha? Det offentlige har i de siste 50 år hatt økonomi som gjør at det etter hvert har "tatt" over velferdstilbudene. Hvordan ser de ulike politiske partier på ideelle organisasjoner i dagens Norge? Min opplevelse er at det er en holdning til at det er fint at vi er der, og at vi kan brukes når det trengs. Særlig ser man dette der ideelle organisasjoner er en del av tjenestetilbudet innen helse- og omsorgstjenester. Flere og flere institusjoner som eies og drives av ideelle organisasjoner, med avtale med offentlige myndigheter, er tvunget til å legge ned virksomheten. Årsaken er at rammevilkårene i avtalene ikke sikrer forsvarlig drift. Er det slik at det offentlige egentlig vil drive alt selv? Er kun ideelle organisasjoner gode ha i noen tilfeller ut fra akutte behov? Den siste tids praksis der ideelle organisasjoner sees på og behandles som en kommersiell aktør, er et trist vitnesbyrd om at offentlige myndigheter ikke lenger ser egenverdien i at ideelle organisasjoner er aktør på denne arenaen. Er dette tilfelle, er det bedre å være ærlig og si det.
N.K.S. er en av de største aktørene innen de ideelle organisasjoner når det gjelder tjenestetilbud. Vi mener vi fortsatt kan være pionerer, en spydspiss, et korrektiv og supplement til det offentlige. I skrivende stund er jeg på vei til 10-års jubileum for en av sanitetskvinnenes institusjoner Jæren DPS, N.K.S. En institusjon som Regjeringen fremhever som pioner på å utvikle tiltak som reduserer tvangsinnleggelser i psykiatrien. På samme måte har N.K.S. i 2010 etablert et nasjonalt nettverk for pårørende til rusavhengige. En gruppe som er i en vanskelig livssituasjon, og som det offentlige har lite å tilby.
Rett skal være rett – i dialog med politiske partier opplever vi at det er tverrpolitisk enighet om ideelle organisasjoners egenverdi i samfunnet, og at det også gjelder som tjenesteleverandør. Det synes derfor å være manglende oppfølging og gjennomføring av tverrpolitiske føringer fra storting og regjering. Dette setter oss i en fortvilet og vanskelig situasjon. Etter mitt syn trues viktige demokratiske prinsipper av at politiske vedtak ikke blir fulgt opp av de som er satt til å gjennomføre de, slik som helseforetakene og kommunene. Det haster med å sikre rammevilkårene for ideelle organisasjoner i denne sammenheng. Når et tilbud først er nedlagt vil det nesten være umulig å etablere på nytt. I slike tilfeller har etterpåklokskap ingen verdi.
Jeg tar den tverrpolitiske enigheten på alvor. Men da må det føres en politikk som tydeliggjør at ideelle organisasjoner fortsatt er en av de viktigste bærebjelkene i vårt demokrati. At unge mennesker deltar i organisasjoner er en skole i demokrati. Myndighetene må sørge for rammevilkår som sikrer forutsigbarhet. Når det inngås avtale om tjenestetilbud må dette være langsiktige avtaler. En må huske på at ideelle organisasjoner er nettopp det – IDEELL – og ikke kommersiell.
Mitt håp er fortsatt samarbeid slik at vi sammen kan heine om og videreutvikle vårt demokrati og velferdssamfunn, som vi alle den siste tiden har fått økt bevissthet rundt og er takknemlige for.
Kommentarer
Og så tror jeg nok jeg vet mer enn deg om "SV si rolle" i byråd i de 4 årene fra 1991 - som en som var innenfor - en deg som var utenfor. SVs innflytelse og gjennomslagkraf t er selvsagt avhengig av SVs styrke. Den bestemmer velgerne ved valg. Om noen ønsker MER SV-preg på politikken så kan det selvsagt bare oppnås ved å gi SV større makt og innflytelse.
politikk dreier seg om å gi og ta. i denne perioden var det bl.a. et prioritert arbeid å forhindre at svenske Swebus tok overfor busstrafikken i Oslo.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.