Annet
Pensjonsparadokset
"Skal Oslo kommune klare seg i konkurransen med det private marked, Staten og nabokommunene må Oslo kommune ha noen konkurransefortrinn. Jeg tror ikke det er lurt at vi i dag kvitter oss med et slikt fortrinn: pensjon.
Byrådspartiene kjørte saken i gjennom på rekordfart i bystyret. Men å avvikle politikernes egne gullpensjoner hastet det ikke like mye med. Saken har versert i Rådhuset 4 - 5 år, og det ser ut til her har man all verdens tid.
Det er åpenbart urimelig at politikere skal ha kortere opptjeningstid og tidligere pensjonsalder enn alle andre i Oslo kommune," skrev jeg i et tilsvar som sto i Dagens Næringsliv lørdag.
Les Byrådens artikkel i DN
Og nedenfor er mItt svar fra DN 17. desember.
Pensjonsparadokset
Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)
Finansbyråd Kristin Vinje (Høyre) i Oslo begrunner i DN 15. desember hvorfor bystyreflertallet kutter i de ansattes pensjonsordninger.
I halvannet år har Byrådet jobbet med revisjon av pensjonsvedtekter for Oslo kommune, og det betyr også: i halvannet år har Byrådet hatt muligheter for å innlede reelt samarbeid og drøftinger med de ansattes organisasjoner. At Byrådet bevisst unnlot å gi arbeidstakersiden reell medinnflytelse gjennom diskusjoner, avveininger og råd er så langt jeg kan se et klart brudd på avtaleverket. Og det er en uklok arbeidsgiverpolitikk. Kommunen er avhengig av et konstruktivt samarbeid med de ansatte og deres tillitsvalgte. Man kan være saklig uenig, men det er viktig at avtalte spilleregler følges.
Oslo kommune har ikke økonomisk bærekraft til å opprettholde dagens pensjon, sier byråden. Det er vel samme begrunnelsen som ligger til grunn når sosial dumping er et betydelig problem i Norge, og som også rett som det er slår inn hos noen av kommunens leverandører.
Men det er et annet bærekraft-perspektiv som er viktigere: De nærmeste 10 - 20 år vil vi her i landet ha en betydelig økning i behovet for arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Sektoren vil bli et selgets marked.
Skal Oslo kommune klare seg i konkurransen med det private marked, Staten og nabokommunene må Oslo kommune ha noen konkurransefortrinn. Jeg tror ikke det er lurt at vi i dag kvitter oss med et slikt fortrinn: pensjon.
Byrådspartiene kjørte saken i gjennom på rekordfart i bystyret. Men å avvikle politikernes egne gullpensjoner hastet det ikke like mye med. Saken har versert i Rådhuset 4 - 5 år, og det ser ut til her har man all verdens tid.
Det er åpenbart urimelig at politikere skal ha kortere opptjeningstid og tidligere pensjonsalder enn alle andre i Oslo kommune.
(DN 17. des. 2011)
Les også Aftenposten aften torsdag (pdf)
Følg meg på Twitter
Få mine temamessige nyhetsbrev
Kommentarer
Det er en ting jeg ikke forstår som du sikkert kan forklare meg : Hvorfor skal en bussjåfør i det offentlige ha bedre pensjonsvilkår enn en bussjåfør i TimesExpressen eller et annet privat busselskap?
Håper du svarer - jeg lurer veldig på det.
Pensjon er bare en, av flere, faktorer i arbeidsvilkåren e. Er du f.eks. klar over at alle ansatte i Oslo kommune - til forskjell fra de fleste andre - har nettolønn (fratrukket pensjon) som grunnlag for f.eks. sykepenger og folketrygdgrunn lag? Har du regnet på hva det betyr av økonomiske tap?
Du kan jo like gjerne spørre: hvorfor skal sykepleiere hos Adecoo som jobber for kommune-Norge ha lavere lønn, enn sykepleiere som er ansatt i de samme kommuner?
Og du kan også spørre: hvorfor skal bussjåfører importert fra baltiske land bli grovt underbetalt i forhold til sine norske busssjåfør-koll eger?
Hvorfor er det forskjell på offentlige og private vilkår?
Kunne du tenke deg at de offentlige ansatte fikk vilkårene til de private?
Hvorfor skal man ha mer anstendighet og bedre pensjon fordi sjefen heter staten og betaler med skattepenger fremfor av penger tjent?
vi kan ikke påvirke lønns- og arbeidsvilkår i Polen eller Spania, men vi kan bestemme at i Norge skal det gjelde norske lønnsvilkår, slik de er framforhandlet og fastsatt i tariffavtaler. vi kan si at vi ikke vil ha sosial dumping
De ansatte i offentlig sektor har sine fagforeninger som forhandler frem resultat på vegne av dem.
Det er også i privat sektor, som industri, men ofte skjeldnere.
Det jeg ser på som problem og vil drøfte, Ivar, er at om man har en del av tjenestene (som bussjåfør) som har lavere lønn og bedre pensjon fra sin arbeidsgiver. Og så har man en annen med høyere lønn og lavere pensjonsforplik telser for arbeidsgiver.
Er det mulig å konkurrere på forskjeller?
Nei, det er ikke det.
Det er der du kommer inn og vil ha minst mulig konkurranse.
Jeg tror - som jeg sa i går - at det er systemet som er feil. Utfordringene for det offentlige er større enn det som kan løses innenfor de muligheter som er i dag.
Da må vi se på systemet. Og, skal man ha mest mulig tjenester så må flest mulig tilby de tjenestene. Man kan ikke si at "om du vil kjøre buss så må du jobbe offentlig på våre vilkår".
Derfor tror jeg det er et stort problem at vilkåerene er så forskjellige at man ikke kan konkurrere.
Har du noen tanker om det?
Telenor hadde monopol og hadde på 90 tallet flere ukers leveringstid på telefon hjem til folk.
Så kom konkurransen og prisene falt. Og tilbudet utvidet seg.
Det samme på mobilmarkedet.
Da Norwegian kom så begynte de å fly på strekningen SAS var alene om. Det som skjedde var at tilbudene på de strekningene ble bedre og prisene falt.
Det er mange mange mange eksempler på konkurranse gir bedre tilbud, Ivar. Du kommer ikke unna det.
Men- man må ha fokus. Om det viktigste er at de ansatte i SAS skal tjene mest mulig så er konkurranse feil. For, da tjener ikke SAS nok til å betale mest mulig.
Man må nesten bestemme seg for hvorfor man skal ha konkurranse. For brukerne eller for de ansatte.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.