Annet
Når kartellene kan ta over kinopolitikken
Når en imidlertid beveger seg over på kultursektoren, ser plutselig de borgerlige byrådspartier ingen alvorlige motforestillinger mot at de største filmgigantene (produsenter og/eller distributører) har kontroll over hele verdikjeden. De mest sannsynlige kjøpere av Oslo Kino er store mediakonserner som er inne i hele verdikjeden; TV, aviser, forlag, filmproduksjon, distribusjon, bokhandlere m.v.
I den grad Byrådet i den teoretiske debatten snakker om fordeler av økt konkurranse, kan resultatet her bli et helt annet. Her kan det fort bli en gigantisk aktør som blir den dominerende aktør i hele det nordiske kinomarkedet, skriver jeg blant annet i en artikkel i Dagens Næringsliv i dag.
Når kartellene kan ta over kinopolitikken
Av Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo (SV)
Oslos borgerlige byråd bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil privatisere Oslo Kinematografer. Byrådet har foreslått overfor bystyret at Oslo kommune selger alle aksjene i det heleide Oslo Kino AS. Avskrellet generelt preik vil Byrådet selge til hvem som helst «såfremt kommunen kan få en tilfredsstillende pris» I den sammenheng framhever Byrådet «internasjonale aktører», og dermed åpner byrådspartiene også opp for å slippe internasjonal filmindustri inn på eiersiden. Mens en til nå har sett det som viktig å opprettholde delt kjøpmannskap (mellom kinodrift, distribusjon og produksjon), er byrådet ikke fremmed for at den internasjonale filmindustri skal sitte på begge sider av bordet og dermed ha kontroll over hele verdikjeden.
Hva er det som skjer i Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti? En ting er argumentasjon om konkurranse og marked. Den er i alle fall logisk, som en ideologisk tese. Men hittil har partiene i den sammenheng argumentert for at det er viktig med en reell konkurranse, hvor en må forhindre kartelldannelser og private monopoler. Av samme grunn argumenterer de for at det kommunale tjenesteapparatet må ha et klart skille mellom produksjon og salg.
Når en imidlertid beveger seg over på kultursektoren, ser plutselig de borgerlige byrådspartier ingen alvorlige motforestillinger mot at de største filmgigantene (produsenter og/eller distributører) har kontroll over hele verdikjeden. De mest sannsynlige kjøpere av Oslo Kino er det Bonnier-eide svenske SF Kino eller det Egmont-eide danske Nordisk Film. Begge er deler av store mediakonserner som er inne i hele verdikjeden; TV, aviser, forlag, filmproduksjon, distribusjon, bokhandlere m.v.
I den grad Byrådet i den teoretiske debatten snakker om fordeler av økt konkurranse, kan resultatet her bli et helt annet. Her kan det fort bli en gigantisk aktør som blir den dominerende aktør i hele det nordiske kinomarkedet. Aktører som kan bli kjøpt opp av internasjonale multinasjonale mediakonserner.
Dermed kan vi kanskje i framtida oppleve at de store internasjonale filmprodusenter – gjennom eierskap i Oslo Kino - selv beslutter hvilke filmer som skal ha preferanse på Oslokinoene. Og kanskje like viktig; definere rammene for hvilke konkurrerende selskaper og filmer som ikke skal ha prioritet. Krav til maksimal økonomisk avkastning gir de største kassasuksessene de beste mulighetene, på bekostning av de noe smalere filmene.
Når det gjelder energivirksomhet eller helse- og sosialspørsmål, er partiene krystallklare på at det bør være klare skiller for å kunne sikre uavhengighet og en reell konkurranse. Det er underlig at det borgerlige bystyreflertallet ikke ser behov for noen tilsvarende begrensninger på film- og kinopolitikkens område når det skal gis ordre om salg av Oslo Kinematografer. Så langt ser det ut til at byrådspartiene ikke er bekymret for kartelldannelser og at multinasjonale filmselskaper får kontroll over hele verdikjeden.
(trykket i Dagens Næringsliv 5. juni 2012 )
Følg meg på Twitter
Få tilsendt nyhetsbrev
Kommentarer
Kinoene har vært kommunale fordi det før var informasjonskan al til folket via Filmavisen.
Nå er den tiden over og folk får nyheter på papir, radio, tv, nett, mobil osv. Kino er nå underholdning uansett om den er bred eller smal.
Hvorfor er det da en kommunal oppgave å drive med dette ?
Rett ut : Er det viktigere å ha noen hundre millioner i kino enn å overføre de pengene til eldre, rus, skoler og kollektivt?
Fagfolkene i filmmiljøet gir en god begrunnelse for dette her
www.underskrift.no/.../
Men - neste gang du klager på rustilbudet så må du huske at du prioriterer kino høyere.
Anita. For det første må du lære deg forskjell på millioner og milliarder. Søknaden koster 150 millioner, ikke milliarder. For det andre er OL noe Oslo og Norge kan tjene penger på. Ikke bare i økt salg, taxibruk, trikk osv. Ikke bare i resturanter og mat, ei heller i fulle hoteller. Men også i turisme. Som Giovanni Henriksen som forelsket seg sånn i Norge....
Oslo har bedt regjeringen komme med en antydning på hva de kan tenke seg å hjelpe til med til et OL. Regjeringen er positiv til OL, men vil selvsagt ikke love noe.
Du kan godt snakke om å kaste bort penger - som f.eks. at man nå må bruke 4-500 millioner på å ruste opp et Munchmuseum man vet man ikke skal bruke. Og der... der får man ikke noe gjester, senger, resturantbesøk igjen!
Poenget er : Hva skal en kommune drive med? Er det ikke viktigere å løse primæroppgavene ? For de som liker smale filmer fins det filmklubber. Det er ikke å ta bort et filmtilbud at eier bytter navn. Tilbudet vil være der uansett OG man kan styrke primæroppgavene . Jeg sliter med å være mot det....
Du skriver at man først og fremst skal løse primæroppgavene . Det er relativt friskt å indefinere OL som en del av dette.
og synes ikke argumentene, bl.a. at summen fra salget skulle gå til VestNorsk filmproduksjon, var spesielt gode. At Norge selger flere billetter enn Finnland og Sverige er fordi de i et helkommersielt marked tilbyr det kunden vil ha, ikke fordi de tilbyr et kunstnerisk høyverdig filmtilbud til et smalt publikum. Komisk tankefeil. Man kunne heller ha talt antall filmer importert fra USA, og sett hvor mange publikummere de genererte, for å forstå tallmaterialet. Du bør kanskje velge hvilke kamper du skal kjempe, og hvorfor. Bedre å forlange at f.eks. 5% av salget skal gå til en kulturkino, og heller konsentrere seg om hva som bør være gode og naturlige (!) kommunale oppgaver. Det er rimelig corny at "sosialismen" skal forsvare Oslo Kinos amerikaniserte kommerstilbud.
Jeg er uenig med deg hvis du mener at det ikke er et offentlig ansvar å sikre et et ikke-profittbas ert teater, kino og operatilbud. Så vil det være et politisk ansvar å sørge for at disse får forsvarlige driftsvilkår til også å ivareta ikke-kommersiel le framføringer/op psetninger/visn inger. Og det er klart at med det borgerlige byrådets eierstrategi, hvor hovedmålsetting en for Oslo Kino er å gi maksimal økonomisk avkastning, gir en relativt kommers drift.
Det hadde vært fint om du eksemplifiserte hva du mener med et "ikke-profittba sert kinotilbud", det kan umulig være Oslo Kino du sikter til. Men du mener kanskje at et rødt byråd ville presset frem noe slikt ? Tenker du deg at vi skal redusere antall amerikanske filmer til fordel for andre filmer eller at de amerikanske filmene Oslos innbygger faktisk ser, ikke skal generere profitt ?
Oslo har 2 kinotilbud med ikkeprofittbase rt formål, Cinemateket og Oslo Dokumentarkino - og historisk har slike filmtilbud blitt hindret av nettopp Oslo Kinomatografers monpol(!), så her må du holde tunga rett i munnen. Jeg er for å bygge ut disse på alle måter, men i denne debatten må man kunne skille mellom skitt og kanel og ikke henfalle til vanetenkning basert på manglende faktakunnskaper .
Inga Marie sa med en gang hun ble minister at SV må slutte å være et nei parti.
Og det eneste jeg ser her på sidene til Ivar er nei til Munch. Nei til OL. Nei til veier. Ja til jernbane-men nei til å snakke om det. Nei til nye veier som vil løse opp i eksosen og redusere reisetid og lede gjennomgangstra fikken rundt.
Det eneste det er ja til er mer skatter og avgifter.
Er det rart dere er under sperregrensen?
Du skjønner - det koster penger å tjene penger!
OL og VM gir fantastiske muligheter for å eksponere landet. For fisken vår. For turismen, Hurtigruten, fjellheimen, ren natur og alt det vi kan tilby.
Lefse og rømmegrøt og Hallingkast. Dette må folk få vite for at de skal komme til Norge.
Vi kan lage reklamekampanje r som sendes globalt, men det blir reklame. Og folk går jo på do eller switcher når det er på.
Når det er isdans i OL ser amerikanere, Kinesere, Koreanere og Engelskmenn.
Når det er hopp og skiskyting ser Tyskerne og Østerikerne. Når det er alpint følger italienerne med.
Det er en enorm eksponering. Nå er tbanen til Holmenkollen ny. Hoppet er der. Det er alpinanlegg på Norefjell og rundt Lillehammer.
Langrenn er på plass.
Så mye ligger til rette. Og - med den veksten Oslo kommer til å få neste 20 år må det bygges mer idrettshaller.
Tenk - mye av dette må bygges uansett! Og da må vi si nei!
Ivar :
Når det gjelder inntektene - som jeg ser du egentlig er imot at kommunen skal ha - så mener jeg egentlig hva man kan få for salget....
Hvor mye er det du takker nei til ved å være mot et salg?
Har du tallene?
SV sier ja til et nybygg, framtidsrettet og toppmoderne Munchmuseeum på Tøyen.
SV sier ja til å bruke kommunale midler til breddeidrettsta k i Oslo, i samsvar med idrettens uttalte behov. Dere bystyreflertall et bruker 130 millioner bare på å utrede/forbered e en OL-søknad risler vi dette ut i helt konkrete idrettsprosjekt er i Oslo. Og vi får svært mye for pengene, jfr. finanskomiteens budsjettinnstil ling til Oslo bystyre, avgitt i går.
SV sier ja til en massiv utbygging av kollektivtrafik ken i Oslo, ved bl.a. å prioritere en nye tunnell gjennom sentrum, der andre partier motorveier.
SV sier på nasjonalt plan ja til en offensiv togsatsing, der andre partier prioriterer motorveier
sv.no/.../...
Ellers er sakene om breddetiltak i idretten og kollektivtrafik k inkludert kraftsatsing på tog aldeles ypperlig SV-politikk, i motsetning til den absurde misforståelse at Oslo Kinomatografer er en bevaringsverdig kulturinstitusj on.
Jeg merker meg at du unngår å svare på konkrete spørmål om dette, mens du trekker frem marginale unntak fra apotekverdenen som om det skulle være relevant - hvilket bare illustrerer hvor lite gjennomtenkt denne "kulturpolitikk en" er.
kurl.no/bBcD
Ja, jeg mener Oslo kommune ikke skal frasi seg sin mulighet til gjennom eierskap å påvirke en kulturinstitusj on som Oslo Kino. Et virkemiddel er f.eks. å slutte å ta utbytte, men koble dette til et krav knyttet til visning av den mer smale filmen, og som ikke er de store kassasuksessene .
Jeg ønsker utenlandske private aktører velkommen. Hvis kommunen ikke har råd til fortsatt å investere i et rikt kulturtilbud på kinofronten i Oslo lenger, så slipp til det private. Jeg ser ingen grunn til at kommunen skal stå for kinopolitikken i DAGENS samfunn og endring vi har sett
www.facebook.com/.../
Så skriver Ivar: "så du mener altså at når Oslo bystyre i 2000 vedtok å selge Ullevål Apotek og Aker Sykehusapotek, så solgte Oslo kommune virksomheter de ikke eide?"
Og så svarer du "nei, jeg mener det jeg skrev (!), at marginale unntak fra en 400 år gammel tradisjon med personlig apotekbevilgnin ger ikke er relevant verken for kjedevirksomhet en i apotekbransjen eller kinopolitikken i Oslo."
Du skrev at apoteker i Oslo aldri har vært kommunale. Du blir tatt i feil, og holder fast ved at det du skrev var riktig. Utrolig!
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.