Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert lørdag 19. juli 2014 03:00

Dette er hovedperspektivet i et forslag jeg har sendt fram til behandling i Oslo bystyre. Jeg foreslår at bystyret vedtar følgende:

1. Oslo kommune skal være en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av innovative tjenester fra sosiale entreprenører og supplement til kommunale tjenester. Kommunen ønsker å være en langsiktig partner for innovative miljøer og aktører, og bystyret ber byrådet utarbeide en strategi for hvordan dette kan gjøres.

2. Oslo kommune ønsker å stimulere til intraprenørskap i kommunens egne tjenester, og fremmer dette gjennom å skape en kultur for innovasjon, samt opplæring og aktiviteter for kommunens ansatte.

3. Oslo kommune vil stille seg positiv til deltagelse i forskningsprosjekter i samarbeid med sosiale entreprenører.

4. Oslo kommune vil arbeide for at Innovasjon Norge gir støtte både i form av etablererstipend og lån til bærekraftige ideer fra sosiale entreprenører gjennom en egen satsning på sosialt entreprenørskap.  

5. Oslo kommune ønsker å stimulere til sosialt entreprenørskap i skolen gjennom aktiviteter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oslo.

6. Oslo kommune ønsker å bidra til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap ved UIO.

Bystyrets finanskomite skal nå forberede saken for behandling av bystyret i plenum. Dette er et initiativ fra mine side, men forslaget kan sikkert både utvides og forbedres. Jeg tar derfor svært gjerne i mot innspill. Les hele begrunnelsen for forslaget under "les mer."

Privat forslag fra Ivar Johansen, på vegne av SV:

Oslo kommune må bli en foregangskommune på sosialt entreprenørskap

 Det vises til bystyrereglementets § 36, hvor det bl.a. heter:

”Medlem av bystyret kan fremsette private forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde. Forslag kan ikke stilles til saker som ligger til behandling i bystyrets organer, har samme innhold som et forslag som ennå ikke er behandlet eller som tidligere er behandlet i en av bystyrets komiteer i samme bystyreperiode uten å ha fått nødvendig tilslutning. I tvilstilfelle treffer forretningsutvalget avgjørelsen.”

På bakgrunn av dette fremmes et privat forslag som følger:

Sosialt entreprenørskap er et samlebegrep om innovative løsninger på sosiale utfordringer. Sosialt entreprenørskap kan foregå innen det offentlige, det private, eller i en organisasjon, men ofte innenfor en slags hybrid bedrift, en «sosial entreprenør». Innovasjonen står sentralt, suksess blir målt i hvor stor positiv innvirkning produktet eller tjenesten har på samfunnet, ikke i profitt. Men det er også viktig for en sosial entreprenør å forsøke å oppnå økonomisk bærekraft. Sosialt entreprenørskap er en viktig skaperkraft i samfunnet, og trenger god tilrettelegging fra politikerne. 

Sosialt entreprenørskap er ikke noe nytt fenomen. Sosiale entreprenører har opp gjennom tidene bygget institusjoner i samfunnet som vi nå tar for gitt. Allerede i 1896 tok Fredrikke Marie Qvam initiativ til å starte Norske Kvinners Sanitetsforening for å bedre forholdene når det gjaldt sanitetsutstyr og helsemateriell for hæren. NKS la grunnlaget for flere institusjoner som staten i dag har ansvaret for, som for eksempel sykepleierutdanning og helsestasjoner. I 1946 ble Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) etablert som en interesseorganisasjon for norske boligbyggelag for å fremme en sosial boligpolitikk. I dag forvalter de rundt 9 100 boligselskap med omlag 400.000 boliger over hele landet. SV viser til at Gatemagasinene, som =Oslo, som gir rusavhengige mulighet til å jobbe, er et velkjent eksempel på sosialt entreprenørskap i Oslo. Flere eksempler på sosiale entreprenørskapsbedrifter er: Epleslang, Forskerfabrikken, Trivselsleder, Pøbelprosjektet og Fretex.

Universitetet i Oslo har studieprogram i sosialt entreprenørskap og SV mener kommunen bør støtte opp om denne utdanningen. Det er nødvendig at Oslo satser på samarbeid og støtter opp under og benytter seg av forskning og kunnskap fra Universitetet i Oslo. Oslo kommune må jobbe aktivt for å styrke kompetansen på sosialt entreprenørskap og kommunen bør bidra til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap ved UIO.

SV viser til at det er vel anerkjent og bred politisk enighet om at entreprenørskap er viktig i utdanningen, blant annet gjennom Stortingsmelding nr. 22 om Ungdomstrinnet. EU-kommisjonen definerer entreprenørskap som én av åtte nøkkelkompetanser innenfor utdanningsområdet. I 2009 kom Kunnskapsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet med en felles handlingsplan for entreprenørskap i utdanning. I forordet står det at: «Opplæring i entreprenørskap gir elever og studenter mulighet til å bruke sin kunnskap og sine evner på utradisjonelle måter. Entreprenørskap i utdanningen kan fremme de praktiske læringsformene i en utdanningssituasjon, og slik bidra til økt læringsutbytte hos den enkelte. Dette er viktig for å sikre landet en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke som er avgjørende for vår innovasjonsevne og verdiskaping.»

SV viser til at Ungt Entreprenørskap i Oslo jobber på en spennende og dyktig måte med entreprenørskap i skolen gjennom blant annet Ungdomsbedrifter og Gründercamp. SV mener at Oslo kommune må stimulere til mer sosialt entreprenørskap i skolen, og gå inn i et tettere samarbeid med Ungt entreprenørskap i Oslo om dette.

SV viser til at en ofte brukt definisjon av sosial entreprenørskap er dette:    

«Sosialt entreprenørskap er entreprenørskap anvendt på sosiale eller samfunnsmessige utfordringer og problemer, og innebærer å løse disse på nye måter som kan skape varige forbedringer på viktige områder i samfunnet.

Begrepet har vunnet stor oppmerksomhet de siste ti årene, og har etter hvert også slått rot i Norge. Sosiale entreprenører arbeider innenfor en rekke områder, som helse, utdanning, fattigdom, miljø og klima og menneskerettigheter» (Ingstad 2010).

Mange arbeider innenfor helse- og sosialsektoren.  Drivkraften i sosialt entreprenørskap er å løse samfunnsproblemer, og det primære målet er sosial verdiskaping, ikke profittmaksimering. Inntektsgenerering er mer en nødvendig aktivitet og strategi for å oppnå hovedmålet. Et eventuelt overskudd vil som regel reinvesteres for å fremme formålet. Sosialt entreprenørskap blir ofte referert til som den fjerde sektor.»  (Avsnittet er hentet fra NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg)

Sosialt entreprenørskap har i det siste fått en fornyet interesse. Både i EU og OECD blir det arbeidet med å finne ut hvordan sosialt entreprenørskap og sosial innovasjon best kan fremmes. I Sverige har «det civila samhällets entreprenörskap» eller «samhällsentreprenörskap» og «socialt företagande» stått på dagsorden i flere år. I 2010 la regjeringen fram en handlingsplan for arbeidsintegrerende sosiale foretak, og lanserte samtidig en håndbok om samarbeidet mellom myndigheter og slike foretak. I Kommuneplanen for Oslo: «Oslo mot 2030 – Smart, Trygg og Grønn» skisseres det satsingsområder som alle vektlegger innovasjon og nytenking. Da er man avhengig av at byens befolkning gis opplæring i innovasjon og nytenking, og at dette vektlegges i kommunens prioriteringer. En satsing på sosialt entreprenørskap i Oslo vil også fremme innovasjon og nytenking generelt.

Å skaffe finansiering til aktiviteter og drift er en av de store utfordringene for sosiale entreprenører. Det finnes mange eksempler på gode sosiale entreprenører med innovative og samfunnsnyttige løsninger, men det har vært vanskelig for mange av dem å skape en lønnsomhet som gjør driften bærekraftig over år. Det har også vært vanskelig å øke omfanget og antallet gode prosjekter. En utfordring med offentlige støtteordninger er at støtten som gis ofte er kortsiktig. Når utviklingsprosjektet er ferdig stanser det opp.  Det bør derfor satses på virkemidler som sikrer mer langsiktige og stabile forutsetninger for sosiale entreprenører, som gjør det lettere å gå foran og drive utviklings- og nybrottsarbeid i Oslo. SV mener det er viktig å se på finansiering og støtte i ulike faser av bedriftens utvikling. Det er viktig både å ha finansiering i tidlig etablerings- og utviklingsfase, men også når virksomhetene er klare for å vokse ytterligere. Mange sosiale entreprenører trenger vekstkapital for å realisere potensialet til å skape gode samfunnsmessige resultater. Det er viktig med innovasjon, men det er også viktig å sikre at de løsningene som har vist at de fungerer sikres muligheter til å utvikle seg og vokse videre. SV ønsker at Oslo kommune går i dialog med Innovasjon Norge om denne utfordringen.

Det er nødvendig å øke oppmerksomheten og kunnskapsnivået om sosial innovasjon og sosialt entreprenørskap. Det må skapes kultur for å tenke nytt, etterspørre nye løsninger, og ønske velkommen til de som er innovative og opptatt av å skape sosiale endringer og forbedringer, enten dette er i en privat eller i en offentlig virksomhet. Det er nødvendig at Oslo kommune går foran som en foregangskommune og bevisst benytter seg av tjenester fra sosialt entreprenører. Det er utviklet mange gode løsninger, produkter og tjenester, som kan lette offentlig tjenesteproduksjon og være økonomisk lønnsomt for kommunen, men som ikke får innpass i det offentlige. Oslo kommune bør iverksette en strategi for at den prosessen kan gå lettere.

Kommunen bør også legge godt til rette for sosial innovasjon innen egen virksomhet, såkalt «intraprenørskap». Ofte er det slik at en virksomhets egne ansatte har gode løsninger på utfordringene de møter hver dag. Det kan være å gjøre ting på en annen og bedre måte, eller det kan være å utvikle nye produkter og tjenester. Å bidra til en god kultur for intraprenørskap handler om å ta de ansatte og deres organisasjoner på alvor. Men det handler også om fokus, opplæring og aktiviteter som fremmer innovasjon. Det må blant annet skapes en kultur som er åpen for endringsforslag fra de ansatte, og som er åpen for å prøve og feile. SV mener dette fremmer kreativitet og skaperglede, og kan åpne for spennende nye løsninger, som offentlig sektor er avhengig av. Ved å lytte til de ansatte, gi dem tillitt og stimulere til sosialt intraprenørskap skaper man også spennende arbeidsplasser i offentlig sektor, der de ansatte trives og blir. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt for kommunen og viktig for utvikling av morgendagens velferdsløsninger til alle som bor og lever i Oslo. SV mener kommunen bør utarbeide en intern strategi som har til hensikt å fremme intraprenørskap innen kommunens egne virksomheter.

SV mener en sterk satsning på sosialt entrepenørskap og intraprenørskap vil gjøre Oslo til en mer spennende, innovativ, lærerik og nytenkende by.

 Forslag til vedtak:

1. Oslo kommune skal være en foregangskommune ved å legge til rette for og benytte seg av innovative tjenester fra sosiale entreprenører og supplement til kommunale tjenester. Kommunen ønsker å være en langsiktig partner for innovative miljøer og aktører, og bystyret ber byrådet utarbeide en strategi for hvordan dette kan gjøres.

2. Oslo kommune ønsker å stimulere til intraprenørskap i kommunens egne tjenester, og fremmer dette gjennom å skape en kultur for innovasjon, samt opplæring og aktiviteter for kommunens ansatte.

3. Oslo kommune vil stille seg positiv til deltagelse i forskningsprosjekter i samarbeid med sosiale entreprenører.

4. Oslo kommune vil arbeide for at Innovasjon Norge gir støtte både i form av etablererstipend og lån til bærekraftige ideer fra sosiale entreprenører gjennom en egen satsning på sosialt entreprenørskap.  

5. Oslo kommune ønsker å stimulere til sosialt entreprenørskap i skolen gjennom aktiviteter i samarbeid med Ungt Entreprenørskap Oslo.

6. Oslo kommune ønsker å bidra til at det etableres et nasjonalt kompetansesenter for sosialt entreprenørskap ved UIO.