Annet

LO i Oslo utfordrer Oslo-partiene

LO i Oslo utfordrer Oslo-partiene

LO i Oslo ber Oslo-partiene besvare 43 spørsmål som er viktig for hvordan LO vil anbefale sine medlemmer å stemme. 2 av dem er:

"Forskjellen mellom gjennomsnittlig levealder er på opptil tolv år mellom Oslo øst og vest. Den generelle helsetilstanden er markant lavere på østkanten, eksempelvis er helsetilstanden for 40‐åringer på østkanten tilsvarende 60‐åringer på vestkanten. Om lag 18 prosent av de som lever i en barnefamilie i indre øst har inntekt under fattigdomsgrensa, antallet i ytre vest er i underkant av fem prosent. De som bor i Holmenkollåsen tjener seks ganger så mye som de i drabantbyene, og det er 15 ganger så høye formuer i og rundt Holmenkollåsen som på Bjørndal i Søndre Nordstrand."

Vil Oslopartiet aktivt arbeide for å utjamne levekårsforskjeller i Oslo, og i så tilfelle hvordan?

"Hvert år kuttes Oslos budsjett med millioner. Dette rammer bydeler, barnehager, skole, helse og eldreomsorg. For å stanse dette, øke inntektene og bedre det offentlige tjenestetilbudet må det innføres eiendomsskatt som samtidig bidrar til en mer rettferdig fordeling. Utredning fra et utvalg i Oslo Arbeiderparti viser at det er 252.446 boenheter i Oslo. Bunnfradrag på 3 millioner skattlegger 97.053 boliger og gir fullt innført over en milliard i inntekt til fellesskapet. LO i Oslo vil i tillegg innføre eiendomsskatt på næringseiendom."

Vil Oslo‐partiet innføre eiendomsskatt med sosial profil og bunnfradrag på tremillioner?

Det er viktige spørsmål LO i Oslo reiser. Les alle spørsmålene og premissene for dem.

 

Spørsmål fra LO i Oslo til de politiske partiene i Oslo ved kommunevalget 2015

 Rettferdig fordeling og helhetlig byutvikling

 

1)        Vil Oslopartiet aktivt arbeide for å utjamne levekårsforskjeller i Oslo, og i så tilfelle hvordan?

Forskjellen mellom gjennomsnittlig levealder er på opptil tolv år mellom Oslo øst og vest. Den generelle helsetilstanden er markant lavere på østkanten, eksempelvis er helsetilstanden for 40‐åringer på østkanten tilsvarende 60‐åringer på vestkanten. Om lag 18 prosent av de som lever i en barnefamilie i indre øst har inntekt under fattigdomsgrensa, antallet i ytre vest er i underkant av fem prosent. De som bor i Holmenkollåsen tjener seks ganger så mye som de i drabantbyene, og det er 15 ganger så høye formuer i og rundt Holmenkollåsen som på Bjørndal i Søndre Nordstrand.

2)        Vil Oslopartiet innføre eiendomsskatt med sosial profil og bunnfradrag på tremillioner?

Hvert år kuttes Oslos budsjett med millioner. Dette rammer bydeler, barnehager, skole, helse og eldreomsorg. For å stanse dette, øke inntektene og bedre det offentlige tjenestetilbudet må det innføres eiendomsskatt som samtidig bidrar til en mer rettferdig fordeling. Utredning fra et utvalg i Oslo Arbeiderparti viser at det er 252.446 boenheter i Oslo. Bunnfradrag på 3 millioner skattlegger 97.053 boliger og gir fullt innført over en milliard i inntekt til fellesskapet. LO i Oslo vil i tillegg innføre eiendomsskatt på næringseiendom.

3)        Vil Oslo-partiet gjennomføre en tillitsreform for og med de ansatte for bedre kommunale tjenester?

Vi trenger en kommune som tar arbeidsgiveransvaret på alvor, verdsetter faglig dyktighet og har tillit hos egne ansatte. En ny start for kommunens ansatte i form av en tillitsreform, som også nyttiggjør de positive erfaringene fra det landsomfattende modellkommuneprosjektet, vil gi et bedre offentlig tjenestetilbud.

4)        Vil Oslopartiet gå inn for en helhetlig byutvikling hvor folk har nærhet mellom bolig, arbeidsplass, barnehage, skole, kollektivtransport, tjenester og fritidstilbud?

Oslo by trenger en offentlig byplantenkning som et alternativ til dagens diktat fra sterke kapitalkrefter og markedet. Framskrivinger viser en befolkningsvekst på 200.000 innen 2030. For å unngå store vekstsmerter må befolkningsveksten skje innen en mer helhetlig plan og ses i en regional sammenheng.

5)        Vil Oslo-partiet forlenge Groruddalssatsingen etter 2016?

Dette spleiselaget mellom stat og kommune har bidratt med arbeidsplasser, velferds- og kulturtiltak samt bidratt til integrering. Ordningen skal fornyes og må videreføres.

Barnehage, skole og utdanning

 6)        Vil Oslo-partiet gå inn for gratis kjernetid for alle barnehager i Groruddalen, Søndre Nordstrand og Oslo indre øst?

Gratis kjernetid har vist seg å være et viktig virkemiddel for integrering og språkutvikling som starter allerede i 2-3-års alderen. En fjerdedel av unger som begynner på skolen har for dårlig språkkunnskaper til å kunne følge undervisningen. Tiltaket vil gjøre det mer attraktivt for foreldre å bo i Oslo øst og syd.

7)        Vil Oslo-partiet gå inn for en integrert og gratis aktivitetsskoleordning (AKS)?

Etter hvert som aktivitetsskolen blir en mer integrert del av skoledagen kan ikke ordningen lenger være foreldrefinansiert slik at noen blir utestengt fra tilbudet på grunn av økonomi. Langt flere barn på vestkanten enn østkanten benytter aktivitetsskolen. Aktivitetsskolen er et viktig bidrag til integrering av barn med ulik bakgrunn. Antall barn i AKS økte fra 30 til 140 på Tøyen skole når ordningen ble gratis.

8)        Vil Oslo-partiet gå inn for utbyttebegrensning for kommersielle barnehager og at grunnbemanningsavtalen også skal gjelde for disse?

Penger skal gå til velferd og ikke profitt. Allerede har private barnehager normalt lavere lønnsutgifter og dårligere pensjonsavtaler enn i det offentlige. Det forsterker kravet om at bemanningen må være like god som for offentlige barnehager.

9)        Vil Oslo-partiet sørge for at finansieringssystemet skal gi likeverdige økonomiske rammer ut i fra reelle driftskostnader ved den enkelte skole og gjeninnføre klassedelingstall?

Elevtallet har økt, men dette kompenseres ikke med tilsvarende økning i antall lærere eller i bevilgningene til skolen. Dagens finansieringssystem beregnes per elev og tar ikke i tilstrekkelig grad hensyn til ulike behov og varierende kostnader skolene imellom. Det slår spesielt uheldig ut på østkanten fordi det her er flere elever som trenger oppfølging blant annet grunnet manglende norskkunnskaper.

10)    Vil Oslopartiet gå inn for å oppfylle forskriften slik at elever som er i ferd med å lære norsk får opplæringen gitt både på norsk og på elevens morsmål?

Elever som er i ferd med å lære norsk trenger å få lærestoffet tilrettelagt slik at de får det på sitt morsmål eller annet språk de behersker godt inntil de kan tilstrekkelig norsk. Det er for mange språk representert til å kunne dekke alle, men det må gis undervisning på morsmålet til de største språkgruppene og der det ellers er mulig.

11)    Vil Oslopartiet sikre at skolen faktisk blir gratis ved å fjerne alle former for egenbetaling?

Det er viktig at det ikke blir et skille mellom de som har råd til å delta på alle aktiviteter, som for eksempel leirskoler, og de som ikke har råd.

12)    Vil Oslo-partiet kreve at bedriften har lærlinger i det arbeidsområdet anbudet gjelder ved offentlige kontrakter og sørge for at elever i større grad søker og fullfører yrkesfag?

Oslo kommune har skjerpet krav til egne virksomheter i 2014. Det må innskjerpes at bedriften har lærlinger i fagområdet anbudet gjelder. Rådgivningstjenesten må stimulere unge til å søke yrkesfag samtidig som alternative løp i yrkesopplæringen synliggjøres.

13)    Vil Oslopartiet gå inn for at Oslo kommune skal tilby gratis norskopplæring til arbeidsinnvandrere og innvandrerkvinner?

Det må være et mål at alle som oppholder seg i Norge i lengre tid lærer norsk for å kunne fungere best mulig i samfunnet. Retten til gratis norskopplæring er begrenset og gjør at mange ikke får anledning til å lære seg norsk. En ordning med depositum kan benyttes. Et samarbeid med næringslivet, gjerne med støtte fra det statlige programmet i www.vox.no, må benyttes. Et seriøst arbeidsliv er avhengig av at folk snakker samme språk.

Kultur og fritid

14)    Vil Oslo-partiet øke kapasiteten på idrettsanlegg over hele byen, som gjør at den organiserte idretten og publikum får et godt tilbud?

Oslo med sin befolkningsvekst og det flerkulturelle samfunnet har et behov for flere idrettsanlegg som kan brukes av den organiserte idretten og publikum. Bygging av anlegg som har idrettshall, svømmehall, ishall og uteanlegg vil være miljømessig positivt, da overskuddsvarme i en hall kan brukes til oppvarming i neste hall.

15)    Vil Oslopartiet gå inn for at deltakelse på musikk og kulturskolen blir et reelt tilbud til alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi?

Dette skal være tilgjengelig for alle interesserte, noe som også er viktig for rekruttering av kunstnere og yrker innen musikken.

16)    Vil Oslo-partiet sikre midler til lokale aktivitets- og kulturtilbud på fritidsklubber og ungdomshus?

Øvingsrom, teater-, musikk- og dansetilbud på fritidsklubber og ungdomshus er arenaer for kulturuttrykk på ungdommens egne premisser. Kulturformidlingen er et supplement til den mer organiserte aktiviteten på musikk- og kulturskole. Fritidsklubber og ungdomshus brukes ofte av de som ellers ikke deltar i annen organisert aktivitet. Dette er forebyggende arbeid mot ensomhet og marginalisering.

17)    Vil Oslopartiet videreføre dagens ordning hvor blant annet idretten, korps og andre grupper får bruke kommunale idrettsanlegg og skoler gratis, inkludert OPS-anlegg?

Bygging av skoler som offentlig privat samarbeid (OPS) gjør at kommunen ikke kan bruke skoler og idrettsanlegg utover det som står i leiekontrakten. Å gi gode kår for aktiviteter for barn og unge er blant annet positivt for økt integrering. Utendørs baner og plasser skal også være tilgjengelige for uorganiserte idrettsaktiviteter.

18)    Vil Oslo-partiet opprettholde bibliotek i nærmiljøet?

Lokale biblioteker er viktige møtesteder blant annet for barn, unge, arbeidsløse og eldre.

Arbeid og næring

19)    Vil Oslopartiet flytte godstrafikk fra vei til tog og redusere tungtrafikken ved å presse på for å videreutvikle Alnabruterminalen med statlige midler og sikre en framtidsrettet havneutbygging?

Terminalen gir mulighet til økt frakt av gods fra vei til jernbane for hele landet, da tre av de fire største godsekspeditørene ligger ”vegg i vegg” med jernbanen. Omkring 60 prosent av Oslos CO2 utslipp kommer fra veitrafikk. Alnabru sikrer og skaper nye arbeidsplasser der Bring (Posten) nå bygger ny terminal. Havna sikrer gods fra sjøveien til tog og omvendt og må ses i sammenheng med Alnabruterminalen. Det er avgjørende at varer kan fraktes kollektivt når befolkningen i Oslo-området planlegges å øke kraftig og at viktige arbeidsplasser beholdes og videreutvikles. Alnabruterminalen er i dag håpløst gammeldags og kapasiteten sprengt.  Signalsystemene har gått ut på dato. Sporbruken skjer mer eller mindre med manuelle anvisninger, hvor trailerne må vente i et svært gammeldags tidkrevende losse- og lastesystem. Det er nå risiko for at Alnabru Godsterminal forvitrer i påvente av nye utredninger og politiets utbygging, og tog vil da tape mot lastebiltransport.

20)    Vil Oslopartiet sikre arealer til næringsvirksomhet som for eksempel Alnabruområdet mellom E6 og Østre Aker vei?

Med økende innflytting trenger Oslo flere arbeidsplasser og nåværende næringsarealer må beholdes. Boligbygging tett på næringsvirksomhet som støyer er uheldig både for beboere og næringsvirksomhet som ofte blir utsatt for press for å flytte.

21)    Vil Oslo-partiet lette biltrafikken og bedre framkommeligheten i Groruddalen ved å igangsette Fossumdiagonalen, veiforbindelsen fra Trondheimsveien.

Denne strekningen er blant Oslos mest belastede, med boliger, skole og barnehager tett ved.

Faglige rettigheter og sosial dumping

22)    Vil Oslopartiet tilby de deltidsansatte i kommunen som ønsker det rett til heltid?

Mange arbeider deltid, men ønsker heltid. Dette vil sikre ansatte en tryggere hverdag og en inntekt å leve av og gjøre arbeidsplasser som sliter med rekruttering mer attraktive.

23)    Vil Oslopartiet ta initiativ til at kommunen i perioden 2015-2019 gjennomfører minst to forsøk med seks timers dag / 30 timers uke med full lønnskompensasjon?

Kortere arbeidstid gir den enkelte større muligheter til å delta både i arbeid og på andre arenaer i samfunnet og kan bidra til større samfunnsengasjement og utvidet demokrati. Kortere arbeidstid må også sees som en del av den nødvendige omstillingen mot et mer bærekraftig samfunn. I et likestillingsperspektiv hvor mange kvinner jobber ufrivillig deltid kan kortere arbeidstid brukes som et middel til å fordele arbeidet på en bedre måte. Kortere arbeidstid vil redusere både sykefravær og uføretrygding, da trivselen på jobb normalt øker.

24)    Vil Oslopartiet innføre solidaransvar for lønn og feriepenger for kommunen som byggherre, i tråd med dagens ordning for hovedentreprenør?        

Tiltaket vil kun gjelde der tariffavtalen er allmenngjort. Det vil bety at kommunen blir gjort medansvarlig for ubetalt lønn og feriepenger for sine direkte oppdragsgivere og føre til økt bruk av seriøse bedrifter.

25)    Vil Oslo-partiet prioritere bedrifter med tariffavtale ved inngåelse av offentlige kontrakter og kreve at kontrakter oppheves dersom de ansatte nektes å inngå landsomfattende tariffavtale etter norsk lov?

Tariffavtale er et effektivt virkemiddel mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og svart arbeid. Det gjør det lettere å iverksette vedtatte tiltak for et mer seriøst arbeidsliv.

Bolig og vedlikehold

26)    Vil Oslopartiet gå inn for å igangsette bygging av utleieboliger som leies ut til selvkostpris med Oslo kommune som byggherre?

Det er behov for mange flere utleieboliger og en ikke‐kommersiell boligsatsing. Dette vil hjelpe ungdom i arbeid og under utdanning til å få en bolig. Et kommunalt økonomisk ansvar gir mulighet til lav husleie, systematisk vedlikehold og beboermedvirkning dersom det samtidig organiseres som borettslag i samarbeid med boligkooperasjonen. I løpet av bystyreperioden bør det igangsettes bygging av 5.000 boliger.

27)    Vil Oslopartiet sikre tomter og infrastruktur slik at det kan bygges betydelig flere nye boliger ved å etablere et kommunalt tomteselskap?

Det er ønskelig med en politisk styrt byutvikling for å dekke de behov dagens og framtidas befolkning har når det gjelder tjenlige boliger, studentboliger, hensiktsmessig infrastruktur og et miljø- og helsemessig godt nærmiljø. Dette krever en jevn og planmessig boligbygging over flere år, uten at det truer etablerte områder til næringsvirksomhet og grønne lunger. Oslo kommune må som et minimum legge forholdene til rette for at dette kan skje til en overkommelig pris, både på vestkanten og østkanten. Et virkemiddel kan være at kommunen etablerer et kommunalt tomteselskap slik man har gjort i for eksempel Sandnes.

28)    Vil Oslopartiet sikre kommunale boliger over hele byen for mennesker med sosiale problemer og vanskeligstilte?

Det er viktig at det skaffes kommunale boliger i alle bydeler blant annet for å unngå opphopning av kommunale boliger kun i øst. I følge Boligbygg trengs det mer enn 2.000 kommunale boliger for å dekke behovet for de som trenger et kommunalt tilbud.

29)    Vil Oslo-partiet stanse uttak av utbytte fra kommunale leiegårder og i stedet bruke pengene på vedlikehold og boligtiltak?

Kommunen tar hvert år normalt ut et tresifret millionbeløp i utbytte. Kommunale boliger trenger sårt til vedlikehold og fornyelse.

Sosialpolitikk, rusomsorg og fattigdom

30)    Vil Oslopartiet forplikte seg til å innføre en minstenorm for økonomisk sosialhjelp i kommunen basert på SIFOs satser for standard husholdningsbudsjett?

SIFO (Statens institutt for forbruksforskning) lager husholdningsbudsjetter for et rimelig forbruk og innkalkulerer penger til deltakelse i sosiale aktiviteter og ferie. Dette bør være minstenormen for sosialhjelpssatsene. Reduserte forskjeller i inntekt kan også forebygge kriminalitet. Likhetsprinsippet er en ulovfestet rettsregel som stiller krav om at forvaltningsorganer som NAV ikke skal utøve sin skjønnsmessige avgjørelsesmyndighet på en måte som innebærer usaklig forskjellsbehandling av Oslo-borgerne. Det er i dag store reelle forskjeller mellom bydelene.

31)    Vil Oslopartiet forplikte seg til å øke bemanningen og kompetansen i barnevernet og at barnevernstiltak i størst mulig grad utføres i kommunal regi og med egne ansatte?

Antallet saker i barnevernet har økt de siste årene uten at bemanningen i bydelenes barnevernstjenester har økt tilsvarende. Mange bydeler løser behovet for økt bemanning med å leie inn private konsulent‐ og saksbehandlingstjenester for å overholde lovmessige frister. Faste ansatte hvor kompetansen bygges opp over tid vil bedre kvaliteten i barnevernet.

32)    Vil Oslopartiet styrke det kommunale tilbudet til rusavhengige?

Fra akuttavrusning til videre behandling er ventetiden lang. I denne fasen er det vanskelig å motivere rusavhengige til behandling, mange faller ut i løpet av ventetiden og takker så nei til gitt behandlingstilbud.

Helse og omsorg

33)    Vil Oslo-partiet gå inn for at de som har behov for sykehjemsplass får det og ikke i stedet bli tilvist omsorgsbolig?

En sykehjemsplass koster kommunen omkring det dobbelt av en omsorgsbolig. Med trang økonomi i bydelene ender det i hovedsak med at bydelene etablerer et dårligere tilbud i egen regi. Bemanningen er dårligere enn på sykehjemmene og det gir bydelen mulighet for å spare penger, mens sykehjemsplassene styres og prises av Sykehjemsetaten.

34)    Vil Oslo-partiet gå inn for tiltak for å sikre rekruttering av fagfolk til helse- og omsorgssektoren?

Det er et økende behov for faglærte innenfor denne sektoren for å øke kvaliteten på tjenestene. Ansatte som er ufaglærte må få muligheten til fagopplæring på arbeidsstedet.

35)    Vil Oslo-partiet gå inn for at helsetjenestetilbudet til beboerne i Oslo-øst styrkes?

Befolkningen i Oslo øst vokser samtidig som helsetjenestetilbudet er for dårlig. I forbindelse med innføringen av samhandlingsreformen og nedleggelsen av Aker Sykehus ble Groruddalens pasienter overført til Ahus hvor kapasiteten allerede er sprengt. Reformen bygger på at en større del av pasientens rehabilitering skal skje i nærmiljøet ved hjelp av kommune og bydel. Dette er ikke tilfelle i Oslo øst og det er behov for å styrke både kapasiteten og tjenestetilbudet.

Kollektivtrafikk

 36)    Vil Oslopartiet gå inn for å sikre nødvendig kommunal finansiering for å bygge ny Tbanetunnel gjennom sentrum og forlenge T-banen til Ahus og Fornebu?

Oslos befolkning vil øke. Krav til økt bruk av kollektivtrafikk krever større tunnelkapasitet for å kjøre flere ekstra avganger på tvers av byen i tillegg til andre tiltak. Store deler av Groruddalens befolkning sokner til Ahus.

37)    Vil Oslopartiet gå inn for å etablere parkeringsplasser i byens randsone ved de større innfartsveiene samt innføre rushtidsavgift?

Biltrafikken medfører store ulemper for Oslo både i form av forurensing, støy, utrygghet og redusert trivsel. Ved å etablere trygge parkeringsplasser og P‐hus i ytterkanten av Oslo ved innfartsveiene, kan de som skal inn til byen parkere bilen der og ta kollektivtrafikk resten av strekningen. Rushtidsavgift er et virkemiddel for å redusere trafikkbelastningen og i Stockholm ble trafikken redusert med 22 prosent. 

38)    Vil Oslopartiet gå inn for å bedre TTordningen gjennom at den blir en del av kollektivtilbudet?

TT‐ordningen er et tilbud for funksjonshemmede og eldre som ikke klarer å benytte kollektivtransport. En offentlig samordning kan gi et best mulig tilbud ved at kommunen selv har direkte ansvar og drift av TT‐ordningen. Funksjonshemmede må ha samme tilbud som funksjonsfriske som benytter kollektivtrafikk.

39)    Vil Oslo-partiet sikre et godt kollektivtilbud for de som arbeider skift og turnus?

De som arbeider skift eller starter og slutter når det ikke går vanlig offentlig kommunikasjon har ikke mulighet til å komme seg til og fra jobb uten å benytte privatbil eller taxi.

Privatisering, konkurranseutsetting og kommunens naturres-surser og infrastruktur

40)    Vil Oslopartiet gå i mot å selge eller privatisere Sporveien og deres underliggende selskaper som i dag driver kollektivtrafikk, rettigheter til vann, vann og avløpsnett, kraftverk og forsyning samt forbrennings/fjernvarmeanlegget på Klemetsrud?

Naturressurser og infrastruktur er goder som må være i felles eie. Hafslund gir i dag normalt et årlig utbytte i milliardklassen til Oslo kommune. Dette er penger som kan brukes til å gi innbyggerne kommunale tilbud, men i stedet hadde tilfalt private eiere dersom det hadde blitt privatisert. Det er viktig at kommunen både av økonomiske og miljømessig hensyn opprettholder egen energiproduksjon, styring med fjernvarmeanlegg og kollektivtrafikk.

41)    Vil Oslopartiet oppheve vedtaket om at nye barnehager hovedsakelig skal drives kommersielt, stanse ytterligere salg og konkurranseutsetting og bygge flere kommunalt drevne barnehager og forhindre at kommunale privatiseres eller selges?

En utredning fra De Facto viser at kommunen over tid minimum taper et tresifret millionbeløp på konkurranseutsetting og salg av barnehager. Årsaker er at nye barnehager normalt har lavere driftskostnader og at kommunen uansett sitter igjen med pensjonsforpliktelser ved konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting og salg av kommunale barnehager rammer barn, forelder og ansatte. Mange slutter i barnehagene og foreldrene må betale for barnas mat noe de ikke må i de kommunale barnehagene.

42)    Vil Oslopartiet stanse ordningen med offentlig privat samarbeid (OPS) i Oslo kommune ved at bygging, drift og vedlikehold av bygg og infrastruktur utføres av kommunen som byggherre?

OPS viser seg i praksis å bli dyrere blant annet fordi de private selskapene ved finansieringen ikke klarer å oppnå like gunstige vilkår som Oslo kommune. OPS undergraver kommunens langsiktige styring med egen økonomi. På lang sikt vil OPS derfor være dyrere enn kommunal finansiering.

 43)    Vil Oslo-partiet gå inn for å ta tilbake til kommunen (rekommunalisere) barnehager, sykehjem, helse- og omsorgstjenester, søppelhenting, drift av grøntanlegg, vei, renhold og renseanlegg når kontraktene utløper, slik at disse drives av kommunen eller ideelle organisasjoner?

Barn, unge og pleietrengende mennesker skal ikke være en del av et marked hvor private aktører skal konkurrere om å tjene mest mulig penger eller kunne ta ut overskudd til eierne. Tjenester må sikres en stabil og tilstrekkelig økonomi og der det brukes penger til faglig utvikling og kvalitet på tjenestene. I samarbeid med de ansatte vil kommunal drift være det beste for fellesskapet.