Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert torsdag 27. november 2014 04:05

I 2011 kunne vi lese om Konstali Helsenor AS: "Utviklings- og kompetanseetaten har hevet rammeavtalen med umiddelbar virkning f.o.m. 15. april 2011. Konstali Helsenor AS ble varslet om hevingen samme dag." Bakgrunnen var en revisjonsrapport fra BDO som viste mange, og gjentatte, brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Men på tross av dette: Oslo Kommune kjøpte allikevel i 2012 vikartjenester fra Konstali Helsenor AS for 9 millioner kroner. Det er grunn til å spørre: Hvordan kan Oslo kommune fortsette, selv etter en oppsigelse med umiddelbar virkning, å kjøpe tjenester fra et firma som viser mange og gjentatte brudd på arbeidsbestemmelsene?

Oslo kommune kjøpe i fjor vikartjenester fra tilsammen 45 ulike vikarbyråder.  Oslo kommune har inngått rammeavtaler med 18 vikarbyråer, fordelt på 5 avtaleområder. Rammeavtaler/samkjøpsavtaler med et begrenset antall leverandører er viktig pga 1) det lovmessige kravet om anbud, 2) krav til faglighet 3) hindre sosial dumping og brudd på arbeidsmiljøloven og 4) best mulig pris. Hvordan er det da allikevel mulig at kommunen har så stort volum på leveranser fra vikarbyråer utenfor rammeavtalen?

Oslo kommune kjøpte i 2013 vikartjenester for hele 271 millioner kroner. Dette er svært mye penger, og kunne gitt mange faste stillinger. Innenfor særlig pleie- og omsorgssektoren er forutsigbarhet, kontinuitet og langsiktighet i behandlingen en særs viktig kvalitetsfaktor. Vikarer vil, pga at man kommer kjapt inn og forsvinner kjapt ut, ikke besitte den samme kompetanse som lang/lengre tilstedeværelse gir. Er byrådet trygg på at det innenfor de respektive sektorer og virksomheter er foretatt en nøye vurdering av sammenhengen mellom faste stillinger og vikarer, slik at en reduserer vikarbehovet til et minimum?

Ja, de spørsmålene har jeg bedt byrådet skriftlig besvare overfor bystyret.