Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert fredag 22. mai 2015 03:36

Brukermedvirkning er underordnet den ideologiske salgs-politikken.

Politikk og samfunnsliv preges av så mange vakre honnørord, som passer godt i festtaler. Brukermedvirkning er et av disse. Det høres jo så flott ut. Brukerne skal få medvirke i utformingen av tjenester, eller som her: i utviklingen av et byrom og boliger. Men det finnes jo mer forpliktende begreper, som brukermakt, eller forbrukermakt. Det innebærer å flytte makt fra forvaltningen og over til den enkelte innbygger eller grupper av innbyggere. Jeg trodde de borgerlige partier her i bystyret egentlig var nærmere til å ville ha brukermakt, mer enn brukerinnflytelse.

Men når jeg ser byrådets opptreden vedrørende utvikling av Hauskvartalet til et byøkologisk kulturkvartal og friområde blir jeg i tvil om hva byrådet mener med brukermedvirkning. Plutselig en dag opplevde beboerne at gården og boligen de bor i er lagt ut for salg. Svært sentrale premisser for realisering av reguleringsplanen er lagt inn i salgsprospektet, uten noen som helst drøfting eller informasjon i forhold til brukerne.

Flertallet i Oslo bystyre vedtok onsdag - reelt sett - at salg og privatisering er viktigere enn brukermedvirkning. Les hele mitt innlegg i bystyret under "les mer."

Oslo bystyre 20. mai 2015

Ivar Johansen, SV

Sak: Innbyggerforslag: Trekk samvirket Vestbredden Vel Vel – Hausmannsgate 40) ut av salgspakken av Hauskvartalet

Ordfører,

Politikk og samfunnsliv preges av så mange vakre honnørord, som passer godt i festtaler.

Brukermedvirkning er et av disse. Det høres jo så flott ut. Brukerne skal få medvirke i utformingen av tjenester, eller som her: i utviklingen av et byrom og boliger. Men det finnes jo mer forpliktende begreper, som brukermakt, eller forbrukermakt. Det innebærer å flytte makt fra forvaltningen og over til den enkelte innbygger eller grupper av innbyggere. Jeg trodde de borgerlige partier her i bystyret egentlig var nærmere til å ville ha brukermakt, mer enn brukerinnflytelse.

Men når jeg ser byrådets opptreden vedrørende utvikling av Hauskvartalet til et byøkologisk kulturkvartal og friområde blir jeg i tvil om hva byrådet mener med brukermedvirkning. I reguleringsplanens formålsparagraf er det understreket at det skal legges til rette for at «utviklingen er basert på LA 21-prinsipper med stor grad av brukermedvirkning.» Daværende byråd Øystein Sjøtveit ga i et notat til finanskomiteen av 16. august 2010 en god veiledning i hvordan dette kan skje.

Men så legges brukermedvirkningen til side. For et absolutt minstekrav i brukermedvirkning må vel at brukerne spørres om sitt syn, og at de får komme med sine innspill, før forvaltningen beslutter? Plutselig en dag opplevde beboerne at gården og boligen de bor i er lagt ut for salg. Svært sentrale premisser for realisering av reguleringsplanen er lagt inn i salgsprospektet, uten noen som helst drøfting eller informasjon i forhold til brukerne.

Dette er et klart brudd på bystyrets vedtak i reguleringsplanen. Brukermedvirkning skulle selvsagt omfatte hele prosessen. I salgsprospektet er det foretatt mange sentrale veivalg som brukerne har synspunkter på, og hvor det de facto forelå flere alternativer.

Denne saken viser igjen at der brukermedvirkning kommer i konflikt med den ideologisk forankrede anbuds- og privatiseringspolitikken så er det brukerinnflytelsen som må vike. Vi ser det samme på sykehjems-sektoren. Når også det siste – av 4 – sykehjem i bydel Grorud til høsten skal overtas av private, nå Attendo, begrenses brukernes valgfrihet, slik at det ikke lenger finnes noe kommunalt alternativ i bydelen. Ønsker man kommunalt sykehjem tvinges man til å flytte ut av sitt nærmiljø og bostedsbydel. I festtalene snakkes det om valgfrihet, men valgfrihetsmulighetene reduseres for ideologien.

For SVs del ser vi nå at om bystyret mener alvor med brukermedvirkning så må vi ta noen skritt tilbake i prosessen. Vi foreslår at eiendommene forblir i kommunal eie, og at reguleringsplanens mål om et byøkologisk kulturkvartal utvikles i et samarbeid mellom kommunen, beboere, brukere og eksterne samarbeidspartnere. At eiendommene fortsatt eies av kommunen, betyr ikke dette at konseptet ikke skal realiseres gjennom privat partnerskap. Det kan f.eks. være både boligkooperasjonen eller profesjonelle eiendomsutviklere, men brukermedvirkning skal være et absolutt som ligger i bunn. Og altså eierskapet.