Annet
Norsk arbeidsliv: "Ordna forhold" truet
Sterkere regulering av den ordinære arbeidsinnvandringen for å gi plass i arbeidslivet for de flyktningene som kan komme, spør Dag Seierstad.
"Bølgen av arbeidsinnvandring etter 2004 har bidratt til den sterke veksten i norsk økonomi – en vekst som holdt seg også etter at resten av Europa er lamma av dramatisk krise helt fra høsten 2008 til i dag.
Men samtidig rokker arbeidsinnvandringen ved kjerneverdier i det norske arbeidslivet – er konklusjonen i en stort anlagt undersøkelse fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå med Roger Bjørnstad som prosjektleder. Arbeidsinnvandringen fortrenger det rapporten kaller «konkurrerende nasjonal arbeidskraft», svekker lønnsveksten og øker lønnsforskjellene i de næringer og yrkesgrupper som påvirkes mest.
Det voldsomme innrykket av flyktninger vil dramatisere situasjonen i arbeidslivet ytterligere. Skal norsk arbeidsliv tåle enda større påkjenninger, vil det kreve langt sterkere tiltak mot alle former for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Siden Norge i dagens Europa fortsatt er ei øy av velstand og vekst i sysselsetting, kan det også tvinge fram behov for sterkere regulering av den ordinære arbeidsinnvandringen for å gi plass i arbeidslivet for de flyktningene som kan komme," skriver Dag Seierstad blant annet.
Les hele hans artikkel nedenfor under Les mer.
"Ordna forhold" truet
Av Dag Seierstad
Bølgen av arbeidsinnvandring etter 2004 har bidratt til den sterke veksten i norsk økonomi – en vekst som holdt seg også etter at resten av Europa er lamma av dramatisk krise helt fra høsten 2008 til i dag.
Men samtidig rokker arbeidsinnvandringen ved kjerneverdier i det norske arbeidslivet – er konklusjonen i en stort anlagt undersøkelse fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå med Roger Bjørnstad som prosjektleder. Arbeidsinnvandringen fortrenger det rapporten kaller «konkurrerende nasjonal arbeidskraft», svekker lønnsveksten og øker lønnsforskjellene i de næringer og yrkesgrupper som påvirkes mest.
De gruppene som har hatt størst problem med å finne fotfeste i det norske arbeidslivet, mennesker som av ulike grunner har nedsatt arbeidsevne, blir utkonkurrert av arbeidsinnvandrere som godtar å jobbe for lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.
Loven om allmenngjøring av tariffavtaler er det viktigste forsvarsverket mot denne formen for sosial dumping i Norge. Ei tariffnemnd – der NHO og LO er med – kan vedta at en tariffavtale skal gjelde for alle som jobber innafor en bestemt bransje, eventuelt begrensa til et distrikt spesielt utsatt for sosial dumping. Allmenngjøring av tariffavtaler har dempa utviklingen mot økende innslag av lav lønn, men har ikke klart å stanse den til tross for at det samtidig er innført mer effektive ordninger for kontroll og mottiltak for å sikre at allmenngjorte tariffavtaler faktisk overholdes.
Deler av norsk arbeidsliv har alltid vært utsatt for lavlønnskonkurranse fra utlandet. Men det har vært i forbindelse med import og eksport av varer og enkelte grensekryssende tjenester. Den store arbeidsinnvandringen etter 2004 har ført lavlønnskonkurransen inn på norsk grunn, rett inn i det norske arbeidslivet.
Mens sysselsettingen blant bosatte innvandrere har økt med nesten 170.000 sia 2007, har den gått ned i resten av befolkningen. Rapporten fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå stiller to spørsmål:
- Hvordan påvirker den omfattende arbeidsinnvandringen det norske arbeidslivet?
- Og hva skjer i bransjer der tariffavtalen er allmenngjort
Forskerne har tatt for seg de fire bransjene der tariffavtalene først ble allmenngjort: byggebransjen (2007), verkstedindustrien (2008), jordbruk og gartnerier (2010) og renhold (2011). De fleste arbeidsinnvandrerne fikk seg arbeid nettopp på bygg og anlegg og i renhold – og ofte til elendige lønns- og arbeidsvilkår. Aviser over hele landet slo opp om lange arbeidsdager og lønninger helt ned mot 15-20 kroner timen. «Sosial dumping» ble et begrep med svært så konkret innhold.
Rapporten slår fast at innvandringa har svekka lønnsveksten betydelig på bygg og anlegg og i renholdsbransjen, På bygg og anlegg er lønnsnivået så mye som 19 prosent lavere enn om en der hadde fulgt lønnsutviklingen ellers i arbeidslivet. Samtidig har lønnsforskjellene økt. Lønningene ble hengende særlig mye etter for dem som på forhånd hadde har den dårligste lønna. Både i verftsindustrien og i byggebransjen er forskjellen mellom de høytlønte og de lavtlønte dobla etter 2004.
Rapporten fastslår at allmenngjøringa demper denne utviklingen. Men arbeidsinnvandringen har likevel økt lønnsforskjellene mellom bransjer, mellom bedrifter i samme bransje og på den enkelte arbeidsplass. Loven om allmenngjøring av tariffavtaler ble vedtatt alt i 1993 – som LOs viktigste vilkår for å godta EØS-avtalen. Loven ble ikke tatt i bruk før i 2007 da byggfagoverenskomsten ble allmenngjort. Det skulle – i hvert fall på papiret – sikre at på byggeplassene skulle arbeidsinnvandrere ha tarifflønn.
Det var riktignok minstelønna i tariffavtalen som ble allmenngjort. Ofte kan det være stor forskjell på minstelønn og faktisk utbetalt lønn for norske arbeidstakere. Men viktigere er det at kontrollen svikter, at serien med mottiltak blir for veike, og at arbeidslivskriminaliteten sprer seg.
Arbeidsinnvandringa har også svekka produktivitetsveksten på byggeplassene og innen renholdet. Det er blitt mer lønnsomt å satse på billig arbeidskraft enn å investere i mer effektiv teknologi. Det er den såkalte frontfagsmodellen som inntil nylig har sikra en jamn og felles utvikling av lønningene i de ulike delene av arbeidslivet. Den modellen innebærer at eksportnæringene forhandler fram sine tariffavtaler først. Utfallet i de forhandlingene setter så rammene for hvor mye lønningene kan stige i andre bransjer og i offentlig sektor.
Arbeidsinnvandringen etter 2004 har ført til at frontfagsmodellen begynner å svikte. Rapporten fra Senter for lønnsdannelse og Statistisk sentralbyrå kaller det «urovekkende» at frontfagsmodellen nå er «retningsgivende for en stadig mindre del av arbeidslivet». Markedsutviklingen for de ulike yrkene og bransjene får større betydning for lønningene i stadig større deler av arbeidslivet.
Forskerne advarer mot at lønnsforskjellene kan komme til å øke enda mer og «at vi får en høyere arbeidsledighet enn hva dagens koordinerte lønnsdannelse har gjort mulig. Dersom frontfagsmodellen forvitrer, vil det kunne svekke eksportnæringenes konkurranseevne, og trolig også svekke produktivitetsutviklingen og omstillingsdyktigheten i arbeidslivet. Et slikt scenario ville være spesielt uheldig i en tid der oljevirksomheten fases ut og Norge må utvikle mye eksportrettede næringer.»
Det voldsomme innrykket av flyktninger vil dramatisere situasjonen i arbeidslivet ytterligere. Skal norsk arbeidsliv tåle enda større påkjenninger, vil det kreve langt sterkere tiltak mot alle former for sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Siden Norge i dagens Europa fortsatt er ei øy av velstand og vekst i sysselsetting, kan det også tvinge fram behov for sterkere regulering av den ordinære arbeidsinnvandringen for å gi plass i arbeidslivet for de flyktningene som kan komme.
(Klassekampen 7. november 2015)