Annet
Tenker mens andre vasker
Dette var overskriften på et oppslag i Klassekampen i går. "Lederne i Norges store tenketanker, Kristin Clemet, Cathrine Sandnes og Marte Gerhardsen, debatterer jevnlig økt ulikhet. Det får de tid til fordi de har vaskehjelp," het det i avisa. Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV, kommenterer dette slik:
"De spør om Norge er i ferd med å bli Kuwait light siden "stadig flere får huset vasket av andre" (og kjøper andre tjenester). Saken velger Klassekampen å illustrere med tre kvinnelige ledere av tenketanker som har vaskehjelp hjemme, med tittelen "tenker mens andre vasker". Med det kan vi konkludere med at
1) kvinner får ikke til å tenke hvis vi også må gjøre husarbeid eller vice verca
2) som kvinne er det ekstra ille å ha vaskehjelp, for det forventes at din plass er ved skurebøtta. (La meg her bare minne om at at de tre mannlige partilederne på venstresida i norsk politikk ikke er med i saken).
Men det andre aspektet er den enorme moraliseringa som Klassekampen legger for dagen. De mener åpenbart det er galt å kjøpe tjenester du kunne gjort selv, og særlig ille er det å ha vaskehjelp. Hvis du først skal moralisere over folks pengebruk, hvor er da moraliseringa over folk sine utallige weekendturer med fly og stadige nye klær og elektroniske dingser? For miljøet er det da vitterlig bedre at folk kjøper personlig trener enn en tur til London.
En legitim debatt er definitivt lønnsnivået til ulike grupper i samfunnet, men i Norge er vi jo så heldige at den brede middelklassen stort sett har noe penger til overs, som enten går til vaskehjelp, takeaway eller ferieturer. Skal vi på venstresida nå være forplikta til å mene at vaskehjelp er verre enn en god middag på restaurant?
Det er interessant å se på om vi i Norge får en underbetalt gruppe arbeidere som driver tjenesteyting, og som stort sett består av (arbeids)innvandrere. Da tror jeg debatten framover vil være tjent med at vi ser på virkemidlene for å sikre et anstendig arbeidsliv, framfor å moralisere over hva folk (og kvinner) bruker pengene på.
For ordens skyld, jeg merker meg at "reparasjon av klær" er på lista til Klassekampen. Derfor kan jeg føle meg litt truffet av saken, da jeg leverer jevnlig klær til reparasjon ettersom det det å sy klær både er en kvalifikasjon jeg ikke har og jeg foretrekker det framfor å kjøpe nye klær. Jeg har ikke vaskehjelp, men jeg har tenkt (!) på dette innlegget da jeg vaska leiligheta i dag."
Hva tenker du om dette?
Kommentarer
Kaski har et poeng i at dette er moralisering over hvordan våre kjære middelklassedam er bruker sine penger. Der hun tar feil er når hun mener at: "Det er interessant å se på om vi får en gruppe som driver tjenesteyting, og som stort sett består av (arbeids)innvan drere.. " Du skal være bra bortblåst i din egen middelklassetåk e for ikke å se at vi alt er der i dag!! Kom gjerne med forslag for å bidra til at disse får ordna arbeidsforhold, og ei anstendig lønn, men ikke forsøk å fortell meg at vi IKKE er der i dag!!
Ja, det bør vi. Evt kan du vaske huset til vaskehjelpen din.
Klasseperspektivet på en slik sak som flere her er innen på er: Hvem er det som betaler for å få få gjort daglige oppgaver i hjemmet (om det er husarbeid, barnepass, matlaging eller annet). Les: hvem er det som har råd til å ha tjenere?
Hvem er tjenerne? Hva er deres arbeidsvilkår, lønn, arbeidstid, pensjon osv.
Selvsagt er det en del som kjøper slike tjenester som kanskje har gjennomsnittslø nn og som av ulike årsaker (egen, barns helse mm) velger dette. Det kan også være en ren prioritering: de bruker penger på dette istendenfor på andre tjenster, ferireiser, restaurantbesøk eller hva som helst.
Får de som utfører tjenesten en rimelig lønn er det selvsagt ikke noe å moralisere over. Dette med lønna er imidlertid komplisert som andre berører her og det er lett å trå feil.
Det kan derfor ofte selv i slik tilfelelr være grunn til en viss kritikk av valget som er gjort, ikke minst for personer som mener å kjempe for vanlige folks interesser. Det kan selvsagt også være taktisk uklokt å gjøre et slikt valg når man hevder å stå på vanlige folks side.
For det er ikke vanlige folk som har råd til dette og det kommer det aldri til å bli så lenge klassesamfunnet eksisterer.
Og vi er allerede der, som en påpeker: I denne bransjen er det mange kritikkverdige forhold, svart arbeid, luselønn, lange arbeidsdager, dårlige arbeidsforhold og pensjon hva er det?
Og hva bør da venstresidas linje være: Å bekjempe denne utviklingen av klassesamfunnet!
Da er ikke en begrunnelse at en får mer tid til å debattere holdbar, det er en elitistisk argumentasjon. Det er så viktig at jeg debatterer....S like holdninger mobiliserer ikke akkurat massene!
Det er selvsagt kritikkverdig å ha et perspektiv her som går på kvinner, men hovedlinja blir den samme om det hadde vært 3 kvinner og 3 menn som var trukket fram i saken (og hvorfor er f.eks. ikke tidligere Rødt leder, mannen til en av de nevnte kvinnene, eller alle deres menn, like framtredende i artikkelen?).
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.