Annet

Lederskap må også utvikles

Lederskap må også utvikles

Et lokalsamfunn er avhengig av lokale ildsjeler som tar del i utviklingen av sitt eget lokalsamfunn. Men kommunen og bydelen kan legge til rette for det, mener bydelsdirektør Tore Olsen Pran i bydel Alna.

"- Idretten har gitt meg mye mer enn jeg har gitt den, sa Groruddølen Sajandan Rutthira da han ble kåret til årets ildsjel under idrettsgallaen på Lillehammer 9. januar. Han takket også kollegene sine, idrettsklubbene og Groruddalen, og var svært beskjeden på egne vegne da han mottok prisen. Sajandan hadde ingen grunn til å være beskjeden. Han har lagt ned en imponerende innsats i lokalsamfunnet og prisen er virkelig vel fortjent. Samtidig er det flott å se at Sajandan er så bevisst på sammenhengene i et lokalsamfunn. Han har forstått at dess mer han gir, dess mer får han tilbake.

På individnivå er det en viktig erkjennelse. Men er den ikke også viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn? Er det ikke slik at den sosiale bærekraften øker når flere enkeltindivider erkjenner at deres innsats betyr noe? Og kan kommuner og bydeler legge til rette for å styrke slik utvikling av sosial bærekraft?" spør bydelsdirektøren.

Les hele hans artikkel nedenfor.

 

Lederskap må også utvikles

Av Tore Olsen Pran, bydelsdirektør i bydel Alna

 

Et lokalsamfunn er avhengig av lokale ildsjeler som tar del i utviklingen av sitt eget lokalsamfunn. Men kommunen og bydelen kan legg til rette for det, mener bydelsdirektøren.

- Idretten har gitt meg mye mer enn jeg har gitt den, sa Groruddølen Sajandan Rutthira da han ble kåret til årets ildsjel under idrettsgallaen på Lillehammer 9. januar. Han takket også kollegene sine, idrettsklubbene og Groruddalen, og var svært beskjeden på egne vegne da han mottok prisen.

Dess mer du gir, dess mer får du tilbake

Sajandan hadde ingen grunn til å være beskjeden. Han har lagt ned en imponerende innsats i lokalsamfunnet og prisen er virkelig vel fortjent. Samtidig er det flott å se at Sajandan er så bevisst på sammenhengene i et lokalsamfunn. Han har forstått at dess mer han gir, dess mer får han tilbake.

På individnivå er det en viktig erkjennelse. Men er den ikke også viktig for utviklingen av et godt lokalsamfunn? Er det ikke slik at den sosiale bærekraften øker når flere enkeltindivider erkjenner at deres innsats betyr noe? Og kan kommuner og bydeler legge til rette for å styrke slik utvikling av sosial bærekraft?

Kan bydelen legge til rette?

For snart ti år siden startet vi «Områdeløftet» på Furuset. En satsning gjennom Groruddalssatsningen der målet var å løfte et område gjennom flere fysiske og sosiale tiltak, og der både Oslo kommune, Husbanken og bydelen bidro med ressurser. Å etablere fysiske tiltak, som parker, utsmykning og bygninger, er lett og få til. Det er konkret, enkelt å forstå og vi kan måle sluttresultatet. De store utfordringene ligger i å skape gode koblinger mellom dette fysiske og det sosiale miljøet rundt. Kommuner og bydeler er lite egnet til å eie lokal stolthet. Kommunen kan legge til rette, men det er lokale aktører som idrettslag, velforeninger og ressurspersoner som må spille den aktive rollen i å utvikle lokalsamfunnet og ta del i prioriteringen av hvilke tiltak som skal realiseres. Det er deres eierskap til eget lokalmiljø som i neste omgang er den beste forsikringen mot ødeleggelser, forsøpling og dårlig sosialt miljø.

Vi trenger lokale ildsjeler

I områder som på Furuset, der en stor andel av befolkningen er innvandrere, kan det være utfordrende å mobilisere førstegenerasjons innvandrere til deltakelse i tradisjonelle "norske" lokale styrer og stell. Det gjelder enten det er snakk om styrer i borettslag, idrettslag, trener i fotballklubben eller andre oppgaver. Strukturen er fremmed og språk kan ofte være en hindring. Lokalsamfunnet er imidlertid avhengig av et visst antall lokale ledere for å kunne være bærekraftig og velfungerende. Mangel på lokale samfunnsledere gjør samfunnet mer sårbart og den sosiale kapitalen reduseres. Dersom møteplasser, idrettsaktiviteter og andre fritidstilbud forsvinner mister vi også de sosiale nettverkene, som igjen gir grunnlaget for å skape vennskap og tillit mellom mennesker med ulik bakgrunn og etnisitet. Slik tillit mellom mennesker er vår viktigste kapital i det norske samfunnet og grunnlaget for dagens velferdsstat. Utvikling av tillit er også hovednøkkelen for kunne gjennomføre nødvendige omstillinger fremover og for å lykkes med integreringsarbeid.

Unge ledere på Furuset

Kan lokalt lederskap utvikles? Sajandan, og flere med han i Groruddalen, er bevis på at det nytter med investeringer i lokal ledelse. Mange av dem har gått «Alnaskolen», som Furuset idrettsforening har fått midler til å utvikle i flere år. Alnaskolen ble startet i 2008 og er et opplæringsprogram for unge kvinner og menn i alderen 15 – 25 år, som har, eller ønsker å ha en lederrolle i lokalmiljøet innenfor idrett, fritidsaktiviteter og frivillig arbeid for øvrig. Opplæringen gjennomføres ved å kombinere teori og praksis, og deltakerne blir blant annet kurset i samfunnskunnskap, gründervirksomhet, konflikthåndtering og førstehjelp, og får praktisk trening som ledere på kulturarrangementer, ungdomsklubber og som idrettstrenere. Målet er å gi ungdommene nødvendig kompetanse til å ivareta aktuelle funksjoner og roller på en god måte.

Styrking av sosial kapital

Resultatet er mer enn 180 unge ledertalenter har fått opplæring og trening i samfunnsledelse, og mange av dem har gått inn som trenere eller ledere i de lokale ungdomsklubbene. Hver og en av disse unge talentene, ofte med innvandrerbakgrunn, har tilegnet seg ny kunnskap, økt selvtillit og lagt et godt grunnlag for å klare seg bra i lokalsamfunnet fremover. Samtidig er lokalsamfunnet betydelig styrket og har selv skaffet seg en rekke ledere som brenner for å styrke dette samfunnet ytterligere.

Samlet sett har satsningen styrket den sosiale kapitalen, økt tillit mellom mennesker som bor i området, bedret integreringen og gjort lokalsamfunnet mer robust. Det gir økt bærekraft langt utover hva en fysisk investering kan skape.

Gode forbilder

På samme måte som vi gleder oss over idrettsutøvernes prestasjoner må vi glede oss over lederprestasjoner. I idretten må man starte tidlig og satse på bredde i ung alder for å få frem toppene. Det samme må vi gjøre når vi utvikler våre fremtidige ledere. Ikke alle blir en Axel Lund Svindal eller en Sajandan Rutthira. Men gode forbilder styrker rekrutteringen og øker den sosiale bærekraften.