Annet
Digital grensesetting
Forsvarets E-tjeneste ønsker seg kanskje den mest omfattende overvåkningen gjennomført av norske myndigheter noen sinne.
"Forsvarets etterretningstjeneste ønsker utvidede fullmakter til avlytting og overvåkning av kommunikasjon sendt over fiberoptiske kabler. Det formuleres, vagt, en problemstilling om at 95% av trafikken som går inn og ut av Norge går over fiberoptiske kabler, og at den militære etteretningen ikke kan se hva som foregår i mye av dette. Forsvaret ønsker åpenbart utvidet tilgang til å avlytte flere, kanskje alle, kabler som går inn og ut av landet.
Ingen være i tvil om hva det er snakk om: Forsvaret ønsker å overvåke all kommunikasjon inn og ut av Norge, inkludert men ikke begrenset til telefoni, SMS, Facebook, Snapchat, Tinder, Office 360, Google docs, Skype, vitenskaplige og medisinske data.
Det vil finnes uendelig mange formål der informasjonen som samles inn vil kunne gi litt nytte. Samtidig er det her snakk om kanskje den mest omfattende overvåkningen gjennomført av norske myndigheter noen sinne. Dersom det ikke formuleres soleklare og ubrytelige prinsipper som både i dag og for fremtiden begrenser hva dataene kan brukes til, da er vi redd for at konsekvensene kan bli svært ubehagelige for den liberale rettstaten vi lever i. Det er akkurat denne typen dyptgripende overvåkning av borgernes private gjøren og laden som gir totalitære regimer sin makt. Norge ønsker nå å bygge opp de tekniske ferdighetene til å utføre slik overvåkning, det er derfor maktpåliggende at det settes inn solide og prinsippielle sikringstiltak for å passe på at de betydelige risikoene dette innebærer holdes i sjakk. Kall det gjerne digital grensesetting."
Les hele uttalelsen fra Elektronisk Forpost Norge under "les mer."
Digitalt grenseforsvar - Digital grensesetting
Uttalelse fra Elektronisk Forpost Norge (EFN)
Vi har lest Forsvarsdepartementets tekst og forsøker oss på en tolkning av den.
Det brukes forsiktige ord, men dette er viktige saker:
“Digitalt grenseforsvar” er såvidt vi kan forstå kodeord for at Forsvarets etterretningstjeneste skal gis utvidede fullmakter til avlytting og overvåkning av kommunikasjon sendt over fiberoptiske kabler. Det formuleres, vagt, en problemstilling om at 95% av trafikken som går inn og ut av Norge går over fiberoptiske kabler, og at den militære ettertreningen ikke kan se hva som foregår i mye av dette. Forsvaret ønsker åpenbart utvidet tilgang til å avlytte flere, kanskje alle, kabler som går inn og ut av landet. Det understrekes imidlertid at man ikke ønsker å lete etter andre typer informasjon enn man allerede gjør i dag, man ønsker bare fler kilder. Utvalgets mandat er så å påpeke problemstillinger i forhold til slik utvidet tilgang til avlytting og overvåkning, da spesielt fokusert rundt tilleggsgevinster utvidet overvåkning og avlytting kan gi, begrensninger gitt ut fra grunnlovens § 102 og flere internasjonale konvensjoner (FN-konvensjonen, EUs personverndirektiv m.m)
EFN er selvsagt fornøyd med at det settes ned et utvalg for å utrede denne viktige problemstillingen. Imidlertid må ingen være i tvil om hva det er snakk om: Forsvaret ønsker å overvåke all kommunikasjon inn og ut av Norge, inkludert men ikke begrenset til telefoni, SMS, Facebook, Snapchat, Tinder, Office 360, Google docs, Skype, vitenskaplige og medisinske data. Alt dette vil bli tilgjengelig for innsyn og analyse for den militære etterningstjenesten. I trafikken som går inn og ut av landet vil det utvilsomt finnes nyttig informajon bl.a. om pågående cyberangrep, imidlertid er det og liten tvil om at den aller største delen av trafikken vil være helt normal trafikk mellom helt normale mennesker som gjør helt normale ting. Det er alment kjent at etteretningstjenester “handler” data seg imellom. Det er imidlertid ukjent for almenheten hvordan dette foregår i detalj.
Det er grunn til å mistenke at råmaterialet som kan fanges inn gjennom fibrene som går inn og ut av Norge også kan brukes som handelsvare overfor andre lands etterretningstjenester. Fra Snowden-dokumentene er vi kjent med at amerikanske NSA brukte britiske GCHQ til å spionere på amerikanere. NSA hadde ikke lov til å spionere på amerikanere, men det har GCHQ, og siden NSA har lov til å utveksle informasjon med GCHQ fikk de innsyn i amerikaneres kommunikasjoner uten å selv måtte avlytte dem. Man kan anta at GCHQ fikk betalt i typer av etterretning de selv ikke lett kunne få tak i. Tilsvarende type tilbud om bytte av etterretningsmateriale vil vi anta at det norske E-tjenesten får, og vi vil anta at utvidet avlytting vi kunne gi dem mer materiale å byttehandle med. Rammene for hvordan slik byttevirksomhet skal foregå er ikke eksplisitt nevnt i utvalgets mandat, men vi håper inderlig at det vil være et tema på møtene.
En ting som står i utvalgets mandat er at de skal være spesielt oppmerksomme på formålsglidning. Det er vi enige i. Vi har til dags dato ikke sett en eneste type datainnsamling hvor formålet for innsamlingen over tid viste seg å være eneste bruksområde. Ett eksempel er fotobokser som opprinnelig ment kun å brukes til å identifisere overtredelser av vegtrafikkloven. Det tok ikke lang tid før bilder fra fotobokser ble brukt som bevis også i andre saker (tyveri, med bilde av tyvegods på taket i en bil som kjørte for fort var første sak). Et annet eksempel er rettsmedisinsk institutts DNA-register ble opprettet for å lagre profiler på personer som er dømt, men registeret ble brukt til å lagre også data om personer som hadde vært mistenkte eller på annet vis under vurdering.
Det fundamentale problemet utvalget er nødt til å stri med er derfor dette: Det vil finnes uendelig mange formål der informasjonen som samles inn vil kunne gi litt nytte. Samtidig er det her snakk om kanskje den mest omfattende overvåkningen gjennomført av norske myndigheter noen sinne. Dersom det ikke formuleres soleklare og ubrytelige prinsipper som både i dag og for fremtiden begrenser hva dataene kan brukes til, da er vi redd for at konsekvensene kan bli svært ubehagelige for den liberale rettstaten vi lever i. Det er akkurat denne typen dyptgripende overvåkning av borgernes private gjøren og laden som gir totalitære regimer sin makt. Norge ønsker nå å bygge opp de tekniske ferdighetene til å utføre slik overvåkning, det er derfor maktpåliggende at det settes inn solide og prinsippielle sikringstiltak for å passe på at de betydelige risikoene dette innebærer holdes i sjakk. Kall det gjerne “digital grensesetting”.