Annet
Grünerløkka: Skal pengene bestemme?
"Det er fordømt trist at Sultan har blitt presset ut av en grådig hushai fra Frogner. Det jeg uansett trøster meg med, er barndommens lærdom fra søndagsskolen: Det nåløyet som hushaier og andre pengeknugere må gjennom før de slipper inn i himmelen, er svært trangt!
- Sultan har blitt utkonkurrert, hevder Høyres Heidi Nordby Lunde, og viser til matevarekjedenes bugnende grønnsaksdisker. Nei, det blir for enkelt, Heidi. Hvis det bare er markedet og pengene som skal bestemme, blir det ikke en eneste nærbutikk igjen på Grünerløkka. Og vi som bor her, vil faktisk ikke ha det. Men det er politikere som du og jeg, som kan gjøre noe med det," skriver Per Østvold, bydelspolitiker i bydel Grünerløkka.
Grünerløkka:
Skal pengene bestemme?
Av Per Østvold
- Sultan har blitt utkonkurrert, hevder Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde i et intervju i Osloby 1. mars. Hun vil ikke være med på noen klagesang over at enda en nærbutikk forsvinner på Grünerløkka. Men er det bare pengene som skal bestemme hvordan byen vår skal utvikles?
Grünerløkka har forandret seg totalt siden jeg flyttet til bydelen tidlig på 1970-talet. Da var Løkka – altså den delen av bydel Grünerløkka som alltid har hett Grünerløkka – fortsatt en småby i byen. Jeg kjente betjeningen i mange av nærbutikkene. Og når jeg oppsøkte uterestauranten på Olaf Ryes plass for å ta en pils eller to etter jobb, kunne jeg være sikker på at jeg kjente nesten alle som satt der.
Men Grünerløkka hadde også en annen side. Bydelen hadde mange gamle boliger med svært dårlig standard. Utedo eller «klaskedo» i oppgangen var ikke uvanlig. Og noen kvartaler var helt forslummet, og ble etter hvert revet. Byfornyelsen på østkanten, som bystyret tok initiativ til på slutten av 1970-tallet, bidro til en helt nødvendig oppgradering av mange boliger. En helt annen sak var at den ble for dyr for mange, slik at det noen år senere ble nødvendig med en gjeldssanering.
Gentrifisering
I 1995 var finanskrisa over i Norge, oljepengene hadde begynt å komme inn, og Norge stod foran en oppgangskonjunktur. Det året kjøpet jeg min andre leilighet på Nedre Grünerløkka – en ganske ny OBOS-leilighet på vel 70 m2 som jeg fikk prutet ned til 185 000 kroner. Prisen var omtrent halvparten av det opprinnelige innskuddet som den forrige eieren betalte da leiligheten var ny. Omtrent samtidig startet gentrifiseringen av Grünerløkka, altså det sosiale og økonomiske fenomen som består i at gamle arbeiderklassestrøk blir overtatt av unge og mer velstående befolkningsgrupper.
I dag er Grünerløkka bydelen for de unge og hippe – caffe latte-generasjonen med god utdanning og grei økonomi som tilbringer mye av fritida på cafe og som elsker det pulserende utelivet. Selv er jeg for gammel til å tilhøre caffe latte-generasjonen, men også jeg liker å treffe venner på Espresso House eller over en flaske rødvin på en av bydelens utallige restauranter. Det er nettopp dette jeg liker ved Grünerløkka. Jeg vil ha det beste av alt – både småbyens sjarm og storbyens mange tilbud.
Fordømt trist
Det er fordømt trist at Sultan har blitt presset ut av en grådig hushai fra Frogner. Det jeg uansett trøster meg med, er barndommens lærdom fra søndagsskolen: Det nåløyet som hushaier og andre pengeknugere må gjennom før de slipper inn i himmelen, er svært trangt!
- Sultan har blitt utkonkurrert, hevder Høyres Heidi Nordby Lunde, og viser til matevarekjedenes bugnende grønnsaksdisker. Nei, det blir for enkelt, Heidi. Hvis det bare er markedet og pengene som skal bestemme, blir det ikke en eneste nærbutikk igjen på Grünerløkka. Og vi som bor her, vil faktisk ikke ha det. Men det er politikere som du og jeg, som kan gjøre noe med det.
Politiske valg
Som lokalpolitiker på Grünerløkka må jeg på hele tida ta standpunkt til saker som har betydning for befolkningens trivsel og bovilkår. Hvilke åpningstider skal skjenkestedene ha i boliggatene? Skal vi tillate at det åpnes en uterestaurant i en bakgård hvor mange har sine soveromsvinduer? Skal Markveien være gågate eller bilgate? Må parkeringsplasser vike for å gjøre plass til et nytt sykkelfelt? Skal blokkene på Løren ha 10 eller 5 etasjer?
Jeg vil tro at de fleste vil være enige i at det er politikerne som må kunne bestemme i disse sakene, ikke boligutbyggerne og pengemakta. Men hva med omregulering fra butikk til serveringssted – fra Sultan til Espresso House?
Jeg mener at bystyret kan vedta reguleringsplaner med begrensninger på antall serveringssteder. Men jeg sier ikke at det er enkelt å lage slike planer – rett og slett fordi områder hele tida er under utvikling. Poenget mitt er at politikere ikke kan fraskrive seg ansvar, slik Heidi Nordby Lunde gjør.
Så vil kanskje noen tro at jeg ønsker at de lokale bydelsutvalgene (bydelsstyrene) skal bestemme i reguleringssaker. Men det ønsker jeg ikke. Hvis alle slike saker hadde blitt avgjort lokalt, hadde vestkantens Høyre-politikere sagt nei til ethvert asylmottak, enhver rusinstitusjon og alle sosialboliger vest for Akerselva. Det er gode grunner til at det er bystyret som har ansvaret for helheten i byen.