Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert tirsdag 26. april 2016 03:28

Klar beskjed fra  mangeårig tillitsvalgt i Orkla, Stein Stugu.

«Orkla truer nå tre viktige produksjonsanlegg i Norge med nedlegging. Det møter fortjent og godt begrunnet motstand, både når det gjelder Gimsøy Kloster (som er vedtatt nedlagt), Idun Rygge og Ello i Kristiansund.

Orklas enestående markedsposisjon i Norge er knyttet til en desentralisert produksjonsstruktur med sterke lokale røtter. Selv om det kanskje er en million eller to å spare på drift ved nedleggelse, så skal det ikke store tap i markedsposisjoner til for at vinninga går opp i spinninga og vel så det.

Hvordan bedriftsnedleggelser påvirker markedet er et viktig spørsmål. Orkla har i dag særdeles sterke markedsposisjoner både i saftmarkedet (Gimsøy), sennep/ketchup (Rygge) og hudpleie/såpe m.m. (Lillleborg/Ello). Markedsposisjonene er en svært viktig årsak til at produktene fra disse tre anleggene gir konsernet god inntjening. Spørsmålet er da om konkurrentene vil utnytte Orklas sviktende lokale og nasjonale forankring til å flytte fram sine posisjoner. Selv små markedstap vil trolig koste konsernet vesentlig mer enn det er å spare på utflagging av produksjonen. Selv fra et snevert kostnadsperspektiv er utflagging sannsynligvis risikosport.

Utover de rene bedriftsøkonomiske betraktningene har også Orkla et samfunnsansvar, noe konsernet liker å vektlegge. Tradisjonelt har konsernet vektlagt at en ikke bare skal ta hensyn til aksjonærers avkastning, men også til ansatte, lokalmiljøet og kunder. En bredere tilnærming enn aksjonærers snevre økonomisk interesser.

Så får vi se om det nå Stein Erik Hagen-kontrollerte Orkla er villig til å ta dette samfunnsansvaret på alvor. Nå står han og konsernet overfor nok et viktig veiskille, « skriver Stein Stugu blant annet.

Les hele hans tekst under «les mer.»

Orkla må ta et samfunnsansvar

Av Stein Stugu

Orkla truer nå tre viktige produksjonsanlegg i Norge med nedlegging. Det møter fortjent og godt begrunnet motstand, både når det gjelder Gimsøy Kloster (som er vedtatt nedlagt), Idun Rygge og Ello i Kristiansund.

Som gammel Orklatillitsvalgt med erfaring fra flere slike kamper så kan kanskje noen betraktinger basert på gamle erfaringer være av interesse.

Jeg ser Orklas ledelse argumenterer med at det er nødvendig med effektivisering for å klare seg i konkurransen. Om det er nødvendig er et spørsmål om hvor høye kostnadene er i forhold til inntjening. Historisk har Orkla svært gode marginer, særlig i Norge. Som en gammel Orkladirektør (Jebsen) sa, Norge er et utmerket land å selge i, ikke fullt så lett å produsere i. Spørsmålet er da hvor høyt kostnadsnivået på de tre nevnte produksjonsanleggene er? Og er ikke Orklas sterke forankring med produksjon i Norge en vesentlig årsak til konsernets sterke markedsposisjon?

Gimsøy Kloster var truet med utflagging til Sverige på slutten av 1990-tallet. Da ble nedlegging stanset, fordi det knapt var noe å hente i form av reduserte driftskostnader. Siden den gang er anlegget ytterligere effektivisert. I fjor (i følge media) ble det investert for 20 millioner kroner på anlegget. Visste ikke Orkla hva de gjorde? Jeg ville tro at de gjorde det, og at investeringene var svært lønnsomme. Hvordan er det da mulig at konsernet kan vedta nedleggelse bare noen måneder seinere?

Dette er spesielt interessant fordi Orklas enestående markedsposisjon i Norge også er knyttet til en desentralisert produksjonsstruktur med sterke lokale røtter. Selv om det kanskje er en million eller to å spare på drift ved nedleggelse, så skal det ikke store tap i markedsposisjoner til for at vinninga går opp i spinninga og vel så det.

Et tidligere eksempel på det er nedleggelsen av Tou Bryggeri. Tou ble nedlagt mens Orkla også var inne på eiersida i Ringnes-konsernet. I rene driftsutgifter var det tilsynelatende et tosifret millionbeløp å spare på sentralisering av produksjonen. Men tapte markedsposisjoner og forsterket priskonkurranse medførte at Ringnes trolig tapte, til dels mye, på nedleggelsen, selv om driftskostnadene gikk ned. Nedleggelsen betød f.eks. at det oppstod lokale konkurrenter som neppe hadde sett dagens lys uten de markedsmulighetene nedleggelsen av Tou skapte.

Hvordan bedriftsnedleggelser påvirker markedet er et viktig spørsmål. Orkla har i dag særdeles sterke markedsposisjoner både i saftmarkedet (Gimsøy), sennep/ketchup (Rygge) og hudpleie/såpe m.m. (Lillleborg/Ello). Markedsposisjonene er en svært viktig årsak til at produktene fra disse tre anleggene gir konsernet god inntjening. Spørsmålet er da om konkurrentene vil utnytte Orklas sviktende lokale og nasjonale forankring til å flytte fram sine posisjoner. Vil ikke nedlegging av Gimsøy være en gavepakke til Lerum, hvis de evner å utnytte den? Og en utvidet åpning for Heinz i det norske markedet for ketchup? Tilsvarende gjøre det enklere for Colgate og L’Oreal å utfordre Lilleborg/Ellos dominerende posisjon? Selv små markedstap vil trolig koste konsernet vesentlig mer enn det er å spare på utflagging av produksjonen. Selv fra et snevert kostnadsperspektiv er utflagging sannsynligvis risikosport.

Utover de rene bedriftsøkonomiske betraktningene har også Orkla et samfunnsansvar, noe konsernet liker å vektlegge. Tradisjonelt har konsernet vektlagt at en ikke bare skal ta hensyn til aksjonærers avkastning, men også til ansatte, lokalmiljøet og kunder. En bredere tilnærming enn aksjonærers snevre økonomisk interesser.

Så får vi se om det nå Stein Erik Hagen-kontrollerte Orkla er villig til å ta dette samfunnsansvaret på alvor. Nå står han og konsernet overfor nok et viktig veiskille.