Annet

Detaljer

Overordnet kategori: Temaer

Kategori: Annet

Publisert onsdag 28. september 2016 10:00

I dag klokka 12:00 la det rødgrønne byrådet frem sitt første hele budsjett. Det er et historisk budsjett med mange nye satsninger både i rød og grønn retning. Oslo SV har fått gjennomslag for våre hovedsaker. Budsjettet gir mye bysosialisme. Det gir håp for at vi i framtida kan gi folk i Oslo mulighet til å leve gode og trygge liv uavhengig av hvor de bor og hvilken bakgrunn de har. Sammen med Ap og MDG skaper vi nå en grønnere, varmere og skapende by med plass til alle.

Særlig synes jeg disse 4 sakene er viktig:

- Utvidelse av gratis halvdagsplass i aktivitetsskolen

- Vi leverer på Tøyen-avtalen: Penger til å bygge nytt Tøyenbad, byggestart 2019

- Sterk satsning på klima og kollektivtrafikk - elbusser i Oslo i 2017

- Hjemmebesøksprogrammet Nye familier i fire nye bydeler

Du kan lese mer om Oslo-budsjettet nedenfor, under "les mer." Og ikke minst: På denne nettsiden.

Bystyret skal nå behandle budsjettforslaget, og det vil sikkert kunne skje endringer til det bedre. For behandlingen i finanskomiteen vil jeg svært gjerne ha innspill fra alle som har synspunkter eller konkrete forslag.

EN GRØNNERE, VARMERE OG SKAPENDE BY MED PLASS TIL ALLE

Mennesker med ulik bakgrunn skal ha like muligheter til å leve gode liv i Oslo. Vi legger derfor til rette for tidlig innsats ved å utvide tilbudet med hjemmebesøk fra svangerskapet av, bygger flere barnehageplasser og ansetter flere lærere i skolen. Vi legger også til rette for at det skapes flere arbeidsplasser og bygges tryggere nærmiljø i byen vår. Vår største byutviklingsoppgave er å legge til rette for nok boliger samtidig som vi reduserer de sosiale forskjellene. Kollektivtrafikken og sykkel-veinettet bygges ut for å styrke transporttilbudet, redusere luftforurensingen og bedre nærmiljøet.

En grønnere by

Byrådets mål er at Oslo skal bli Europas miljøhovedstad. Det innebærer at klimautslippene må halveres innen 2020 og utslipp av nitrogenoksid (NOx) skal reduseres med 60 prosent innen 2022. (Utslipp av NOx bidrar til luftveissykdommer, dannelse av ozon nær bakken og sur nedbør.) Gjennom dette budsjettet settes det inn klimatiltak i alle sektorer. Dette arbeidet skal ikke overlates til noen andre, et annet sted eller til en annen tid. Oslos innbyggere skal oppleve et levende bilfritt byliv, flere grøntområder, renere luft, flere sykkelveier og enda bedre kollektivtransport.

Historisk klimabudsjett

Byrådet legger i år for første gang frem et eget klimabudsjett for Oslo kommune (se kapittel 2) som består av 42 tiltak. Klimabudsjettet vil bidra til å redusere Oslos klimautslipp fra 1,4 millioner tonn i 2013, til 600 000 tonn CO2-ekvivalenter innen 2020. (CO2-ekvivalent er en enhet som brukes i klimaregnskap og tilsvarer effekten en mengde CO2 har på den globale oppvarmingen over en gitt periode, vanligvis 100 år). Tiltakene som gir størst utslippskutt er et forutsatt statlig forbud mot oljefyr fra 2020, karbonfangst- og lagring på Klemetsrudanlegget, samt tiltak for å redusere utslippene fra biltrafikk, bygg og anlegg og varetransport.

Byrådet vil gjøre det lettere for innbyggerne å ta klimavennlige valg. Derfor trapper vi opp støtten til utfasing av oljefyr, energisparetiltak, bytte til rentbrennende vedovner, og piloter som støtte til utslippsfri anleggsdrift etc. Byrådet foreslår derfor 60 millioner i tilskudd til klima- og energifondet i 2017. Byrådet foreslår også 55,3 millioner på driftsbudsjett til klimaetaten i 2017 for å gjennomføre klimastrategien. Etaten er fagmiljøet i klimapolitikken og ble opprettet i juli 2016.

Det største enkeltutslippet av CO2 i Oslo kommune kommer fra forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Byrådet jobber aktivt for å sikre at staten velger renseanlegget på Klemetsrud som pilotprosjekt for karbonfangst og -lagring. Det er avgjørende for å nå målet om 50 prosent reduksjon i Oslos klimautslipp innen 2020.

Bilfritt byliv

Byrådet vil ha en mer levende by. En by hvor menneskene, ikke bilen, står i sentrum – hvor det er mer plass til barn som leker, grønne pustehull, sykkelveier, utekonserter og skateramper. Byrådet har derfor opprettet prosjektet Bilfritt byliv. Målsettingen er å skape bedre bymiljø og økt byliv, og at sentrum gjøres bilfritt innenfor Ring 1 i løpet av bystyreperioden. For 2017 er det satt av 26,5 millioner på driftsbudsjettet til arbeid med dette prosjektet, og en investeringsramme på 20 millioner. En universelt utformet by må også være en del av planen for et bilfritt byliv.

Taktskifte for kollektiv, sykkel og gange

Å sykle er et kinderegg. Det er bra for folkehelse, klima og tidsbruk. Byrådets mål er at andelen hverdagsreiser øker fra 8 prosent til 16 prosent innen 2020. Derfor har vi startet jobben med å anlegge 60 kilometer sykkelvei, sykkelfelt og bilfrie gater. Byrådet foreslår i 2017 en videre opptrapping av driftsmidler for sykkelveinettet. De siste ti årene ble det i gjennomsnitt bygget 1,5 kilometer i året. I år bygges det 11 kilometer. I 2017 blir det bygget 10 kilometer kombinert med et større arbeid for sykkelpassasjer, kryss og sykkelhotell.

For bedre nærmiljø og klima vil byrådet vil redusere bilbruken i Oslo med 20 prosent i løpet av bystyreperioden. Vi starter innfasing av utslippsfri kollektivtransport med de første el-bussene på Oslos veier i 2017. For å styrke kollektivtilbudet foreslår vi også en realvekst i driftstilskuddet til kollektivtransporten med 79,5 millioner til 1,84 milliarder i 2017.

Gjennom reforhandlet avtale om Oslopakke 3 er det sikret en betydelig vekst i inntekter til å finansiere ny infrastruktur for kollektivtransporten. I 2017 starter arbeidet med nytt signal- og sikringsanlegg på t-banen. Opprusting av trikkenettet fortsetter. Forprosjekt for Fornebubanen er igangsatt, og planlegging av ny sentrumstunnel på t-banen er i gang. I økonomiplanperioden vil også 93 prosent av bompengene som skal brukes i Oslo, til sammen om lag 8 milliarder, gå til satsing på kollektiv, sykkel og gange.

Renere Indre Oslofjord

Det skal bli tryggere og triveligere å bruke øyene i Oslofjorden. Byrådet fortsetter derfor arbeidet med å rydde opp i Indre Oslofjord og å legge bedre til rette for friluftsliv på og rundt øyene. Byrådet foreslår at det til sammen settes av 300 millioner til å sikre det gamle avfallsdeponiet på Langøyen i økonomiplanperioden. Halvparten av dette finansieres over renovasjonsgebyrene, og arbeidet settes i gang i 2017.

En varmere by

Barn og familier som trenger støtte skal få det så tidlig som mulig i livet. Folk som trenger hjelp for å klare seg i hverdagen skal få tidlig og nødvendig bistand slik at de kan bo trygt hjemme. De som mottar hjelp skal ha god innflytelse på tjenestenes innhold ut fra hva som er viktig for dem i deres livssituasjon. Byrådets mål er at Oslo skal være en trygg by å bo i for alle. Enkeltmenneskers opplevelse av ensomhet og utenforskap skal reduseres og levekårsforskjeller skal utjevnes.

Tryggere å bo hjemme

Vi lever stadig lengre, og det er bra. Samtidig blir det en stadig større andel eldre. Stadig flere ønsker å bo hjemme, så lenge de kan bo trygt og ha et meningsfylt liv. Etterspørselen etter langtidsplass på sykehjem er synkende. Derfor ønsker vi å styrke tjenestene som gjør det mulig for eldre å bo hjemme lenger med 100 nye årsverk i 2017.

Dette kommer i tillegg til de 100 årsverkene vi la inn i tilleggsinnstillingen i 2016. Dette utgjør 200 av de 500 årsverkene i økonomiplanen til tjenester som skal bidra til at eldre kan bo trygt hjemme.

For å gjøre bydelene bedre i stand til å yte god eldreomsorg foreslår vi i tillegg å styrke bydelsøkonomien med totalt 439 millioner i økonomiplanperioden, herav 29 millioner i 2017, 110 millioner i 2018 og 150 millioner i 2019 og 2020. Dette skjer ved at byrådet foreslår å tilbakeføre deler av de kuttene til bydelene som er innarbeidet i vedtatt økonomiplan fra det forrige byrådet.

Vi foreslår også å legge inn investeringsmidler til 100 nye leiligheter i små bogrupper for mennesker med kognitiv svikt. Byrådet setter i tillegg av 10 millioner i 2017 til tiltak innenfor prosjektet Aldersvennlig by. Tiltakene skal legge til rette for at det skal bli enklere for eldre å kunne bevege seg rundt i byen, og å bruke kommunens tjenester på en god måte.

For at også de som bor på institusjon skal få det bedre, settes det av om lag 6 millioner for å styrke kvaliteten på sykehjemmene. Målet er at sykehjemmene skal bli mindre institusjonspreget, og i større grad oppleves som et hjem for beboerne. Midlene som settes av skal utløse kreativitet og engasjement, og bidra til positiv endring for både beboere, pårørende og medarbeidere.

Tidlig innsats allerede fra svangerskapet

Barn som utsettes for omsorgssvikt i tidlig alder får ofte problemer senere i livet. Det er derfor viktig å jobbe forebyggende. Vi vil bidra til å skape en trygg og god start på barndommen. Byrådet ønsker derfor å satse på det nyutviklede hjemmebesøksprogrammet Nye familier (tidligere Nye mødre), og trapper opp satsingen fra tre bydeler i 2016 til syv bydeler i 2017. Helsesøstre ved helsestasjonen i de utvalgte bydelene gjennomfører hjemmebesøk fra svangerskapet og inntil barnet er 2 år ved behov. Den samme helsesøsteren vil også følge opp familien ved ordinære helsekontroller.

Styrking av skolehelsetjenesten

Helsestasjonen er den viktigste forebyggende helsetjenesten for barn og unge. Skolehelsetjenesten er viktig for barn og unge i skolen. Byrådet mener det er behov for å styrke skolehelsetjenesten, og foreslår å øke bevilgningen med 5 millioner hvert år i økonomiplanperioden.

Tillitsbasert ledelse og åpenhetskultur

Byrådet ønsker å styrke samhandlingen mellom ledelse og ansatte, og vil sikre en bedre bruk av medarbeideres kompetanse. Byrådet ønsker å involvere innbyggerne i utviklingen og kvalitetssikringen av tjenester. Det vil gi en mer effektiv bruk av kommunens ressurser og bedre tjenester til innbyggerne. Byrådet vil arbeide for mer åpenhet, tilgjengelighet og styrket offentlighet, slik at innbyggerne får bedre forståelse for hvordan kommunen forvalter fellesskapets verdier.

En skapende kunnskapsby

Barn og ungdom i Oslo skal få en utdanning som gjør dem i stand til å lykkes i sine egne liv. Derfor skal barn over ett år skal få tilbud om en trygg barnehageplass som legger fundamentet for videre læring og mestring. Det skal bli mer læring i osloskolen og flere skal få lyst til å søke seg til yrkesfagene. Innsatsen for de som har utfordringer skal settes inn så tidlig som mulig i skoleløpet. Oslo skal spille på lag med byens kunnskapsmiljøer og være en motor for verdiskaping og teknologiutvikling.

3000 nye barnehageplasser

Oslo er det fylket i Norge som har lavest barnehagedekning, og dekningsgraden er lavest i bydeler med høy andel innvandrerbarn. Byrådet har som mål at det skal etableres 3000 nye barnehageplasser innen 2019, og for 2017 er det satt av midler til 784 nye barnehageplasser. Byrådet har også lagt frem en strategi for kompetanse og rekruttering og en ny oslostandard for systematisk arbeid med språk. Vi setter av 74,5 millioner i 2017 til oppfølging av dette arbeidet. Vi utvider også tilbudet om gratis kjernetid i barnehagen i bydelene i Groruddalen.

Tidligere innsats i skolen

Byrådet fortsetter å styrke laget rundt de yngste elevene. Fra skolestart 2016 har seks osloskoler blitt styrket med fem lærerstillinger hver. I tillegg gis skolene ekstra støtte fra et tidlig innsats-team med fem erfarne lærere. I 2017 foreslår byrådet å utvide lærersatsningen, og setter av midler til ytterligere 35 nye lærere på 1.–4. trinn for å øke lærertettheten på de laveste trinnene. Dette kommer i tillegg til de 35 nye lærerne vi la inn i tilleggsinnstillingen for 2016 og kommer i tillegg til statlige midler til flere lærere på 1.–4. trinn, tilsvarende 85 stillinger, og de 600 til 700 lærerne byrådet planlegger å ansette hvert år som følge av vekst i elevtall.

Yrkesfagreform

Bare én av fem elever søker yrkesfag i Oslo, og vi klarer ikke å utdanne nok fagarbeidere til å bygge byen videre. Byrådet legger derfor frem en yrkesfagreform, blant annet for å få flere til å velge yrkesfaglig utdanning. I budsjettet for 2017 er det foreslått satt av 5,6 millioner til å gjennomføre de første tiltakene i yrkesfagreformen.

Mer penger til Osloskolen

I 2011 bestemte høyrebyrådet at Osloskolene bare skulle få kompensert 80 prosent av kostnadene for alle nye elever. I forrige byrådsperiode betyr det at Osloskolen ble tappet for nær 300 millioner kroner. Det tilsvarer nesten 4.000 kroner per elev. Allerede etter tre uker i kontorene la vi frem tilleggsinnstillingen vår og økte kompensasjonen med 5 prosent, men det spises opp av elevtallsveksten. Med en estimert økning neste år på rundt 2000 nye elever, vil snittbeløpet skolene får per elev i Oslo fortsatt gå ned. Vi har i budsjettet lagt inn en økning i budsjettet for grunnskolen med 317,2 millioner kroner frem mot 2020 og 114,8 millioner kroner i videregående opplæring. Økningen omfatter både vekst i antall elever og økt demografikompensasjon.

Kvalitetsløft i Aktivitetsskolen

Byrådet vil gi Aktivitetsskolen (AKS) i Oslo et kvalitetsløft, og la våren 2016 frem en egen strategi for utvikling i AKS. Økt kommunal finansiering gir økt deltakelse, som igjen kan gi et økonomisk handlingsrom for aktivitetsskolene til å utvikle seg i tråd med byrådets AKS-strategi. Byrådet fortsetter derfor opptrappingen av den kommunale finansieringen av AKS med 41 millioner på skoler med særlig lav deltakelse. Det innebærer at også skoler i bydel Bjerke kan gi tilbud om gratis kjernetid i AKS til elever på 1. trinn fra skolestart 2017. I tillegg utvides satsingen til å gjelde både 1. og 2. trinn i bydelene Alna, Stovner, Grorud og Søndre Nordstrand.

By-økologisk innovasjonssenter

Byrådet setter av 4 millioner til å etablere et by-økologisk innovasjonssenter. Dette blir et kunnskaps- og innovasjonssenter og et møtested for bærekraftig byliv og arbeid med klimavennlig byutvikling. I 2016 startet arbeidet med å planlegge et byøkologisk innovasjonssenter, som skal vise frem Oslo som klimavennlig miljøby, utgjøre et kunnskaps- og innovasjonssenter og fungere som et møtested for arbeid med klimavennlig byutvikling og bærekraftig byliv.

Digitalisering og velferdsteknologi

Oslo kommune skal lede an i arbeidet med digitalisering og bruk av velferdsteknologi ved å tilby smartere, mer samordnende og universelt utformede tjenester. Vi skal bli enda bedre til å fange opp innbyggernes behov for digitale tjenester. Byrådet vil gjennomføre testing av velferds-teknologi i omsorgsboliger, med sikte på å bli ledende på bruk av dette. Byrådet vil høsten 2016 legge frem sak om hvordan bruk av læringsteknologi kan gi mer og bedre læring for alle elever i osloskolen.

En by med plass til alle

Ulike mennesker med ulik bakgrunn, økonomi og alder skal kunne bo og leve gode liv i Oslo. Flere og bedre boliger må bygges, nye områder skal oppgraderes og et variert arbeidsmarked må etableres i ulike deler av byen. Enda flere barn og unge skal ha mulighet til en aktiv fritid og arenaer å utfolde seg på gjennom kultur, frivillighet og idrett.

Økt tempo i boligbyggingen

Byrådet ønsker en klimavennlig byutvikling, og vil legge til rette for at flere boliger kan bygges høyere, tettere og langs kollektivknutepunkt. Lav boligproduksjon gjennom mange år, stor tilflytting og lavt rentenivå er noen av årsakene til det høye prisnivået på boliger. I gjennomsnitt har det de siste årene blitt regulert ca. 2.600 boliger (nøyaktig tall er 2512 i snitt fra 2011 til 2015). Byutviklingen skal i hovedsak skje innenfra og ut, i stasjonsnære områder og ved kollektivknutepunkt. Transformasjon er Oslos store arealreserve, og hovedvekten av nye boliger vil byrådet realisere gjennom de store transformasjonsområdene.

Byrådet ønsker å øke dette tallet vesentlig fremover. Byrådet foreslår å sette av 10 millioner i 2017 og 20 millioner årlig i resten av planperioden, for å øke takten på regulering av boliger. Forslaget åpner også for at kommunen kan drive mer aktiv kommunal boligplanlegging.

Knapphet på arealer gjør det til en ekstra stor utfordring for kommunen å skaffe nok tomter til sosial og teknisk infrastruktur. Byrådet vil legge til rette for at barnehager, skoler, idrettsanlegg og annen infrastruktur er på plass når folk flytter inn i nye store boligområder. Derfor økes potten for kommunens strategiske tomtekjøp til 600 millioner i året.

Boliger for alle

Byrådet vil ha en balansert byutvikling med variasjon i boligtyper og -størrelser over hele byen. Også nyankomne asylsøkere og flyktninger skal få muligheten til å ha en trygg og god bosituasjon. Vi har satt av 200 nye boliger for flyktninger og vanskeligstilte i økonomiplanperioden.

Inkludering i arbeidslivet

Arbeidsledigheten i enkelte bydeler og blant enkelte grupper har stabilisert seg på et for høyt nivå. Noen bydeler har like høy arbeidsledighet som Sørvest-landet. Byrådet vil få flere som står utenfor inn i arbeid, gjennom tiltak i samarbeid med blant annet næringsliv og kommunens arbeidsmarkeds-bedrifter. Det foreslås avsatt 10 millioner årlig til dette. Tiltakene skal sørge for at arbeidsledige får muligheter og mestring, erfaring og kompetanse som kan føre til varig arbeid.

Byrådet vil styrke arbeidet mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Overfor tjenesteleverandører og entreprenører vil vi stille krav om faste ansettelser, faglig kompetanse og språk. Dette underbygger et organisert arbeidsliv. Byrådet vil innføre en oslomodell for et anstendig arbeidsliv, etablere en heltidskultur og øke antall lærlinger.

Forsterkning av områdesatsinger

Oslos innbyggere skal ha tillit og tilhørighet til det norske samfunnet, blant annet for å unngå fremvekst av parallellsamfunn. Byrådet ønsker å forsterke og etablere nye områdesatsinger i områder med særlige levekårsutfordringer. Groruddalssatsingen og Tøyenløftet skal ta utgangspunkt i lokalbefolkningens egne ønsker og behov. Det er foreslått satt av 235 millioner i økonomiplanperioden til en videreføring av Groruddalssatsingen, herav 55 millioner i 2017 og 60 millioner årlig i 2018-2020. Det foreslås også at det settes av 10 millioner i 2017 til en satsing i området Grønland/Vaterland.

Økt satsing på idrett og friluftsliv

Oslo har Norges laveste dekning for idrettsanlegg blant fylkene. Byrådet vil derfor bygge og rehabilitere flere idrettsanlegg, slik at barn har gode muligheter til fysisk aktivitet. Samtidig vil byrådet tilrettelegge for gode friluftslivsopplevelser, der folk bor. Sammen med budsjettet legger byrådet frem en behovsplan for idrett og friluftsliv. Det skal investeres 4,1 milliarder i idrettsanlegg i kommende økonomiplanperiode, og det settes av 120 millioner ekstra til en satsing på friluftsliv. Det settes blant annet av midler til bygging av Lillomarka Arena, Bestumkilen ro- og padlebane, Grorud flerbrukshall, fire nye kunstgressbaner og rehabilitering av fem kunstgressbaner.

Byrådet øker også takten og ferdigstiller landhockeybane/ kunstisbane på Voldsløkka, Sagene klubbhus, Lambertseter flerbrukshall og Ekeberg servicebygg. I tillegg etableres det nye bad på Tøyen og Stovner, begge med planlagt byggestart i 2019. Åpningstidene ved Holmlia bad, Vestkantbadet og Tøyenbadet skal utvides.

Det settes også av midler til opprustning av Hovedøya og Langøyene, og en rekke populære turveier, som langs Ljanselva, og strekningen Grinda-Sognsvann. Turveier skal skiltes og merkes bedre, både i Marka og i boligområder. Det opprettes en tilskuddordning hvor bydelene kan søke kommunen om tilskudd til benker, bord og griller for utplassering i bydelenes parker og nærmiljø.