Annet
Anette Trettebergstuen: En slank, ålende gaselle i skinny jeans?
Guro Sibeko setter fokus på journalistikk som reduserer kvinner til et sex-objekt:
"Vidar Kvalshaug har intervjua Anette Trettebergstuen. Jeg lenker ikke, for jeg syns ikke du skal gidde å klikke. Spoiler: Anette er smart og dyktig og gravid og opptatt av kultur og kunstnerøkonomi. Hun gjør en særs god figur. Journalisten, derimot, beskriver Anette som ”en gaselle i ulveland”, og skriver at ” Hun sitter her, ennå strak i ryggen, ennå ikke tynget av livet i den raske politiske fila og det faktum at hun skal føde i mai. Fortsatt slank, et årvåkent blikk over en hals av afrikansk høyde og eleganse og med skarpe skulderkuler.” Vi får også vite at hun har ” ålet seg i skinny jeans gjennom selskapslivet i to tiår”
Vidar skjønner ikke hvorfor dette er problematisk – han har intervjua menn og skrevet om deres magre kropper og skallethet, nemlig. Han virka ikke interessert i å lære noe, heller, men sånn i tilfelle noen andre, for eksempel noen andre som av og til skriver ting og ikke har lyst til å være komplette rasshøl som aktivt hindrer kvinner og melaninrike i å ta plass i verden, tenkte jeg at jeg skulle ta meg tid til å forklare problemet her.
Det ville vært helt greit å skrive at Anette sliter med å få plass til de latterlig lange beina sine på fly. Det er helt greit å diskutere om den gravide magen er objektivt stor eller bare plagsom, du kan godt nevne at hun ikke har øreflipper eller at panna hennes er høy hvis du finner det interessant. Det er altså helt greit å skrive at folk har kropp. Det som ikke på noen måte er greit, er å beskrive en politisk stjerne som et sex-objekt. Når Vidar beskriver en av våre dyktigste kvinnelige politikere som en slank, ålende gaselle i skinny jeans, reduserer han henne til et seksuelt objekt. Sånn gir han beskjed til alle verdens kvinner om at prestasjonene deres aldri vil kunne fri dem fra seksuell objektifisering. Vil du som kvinne delta i offentligheten, er det prisen du må betale. Det er en pris veldig mange ikke orker, og det er (sammen med seksualiserte trusler, trakassering og vold, blant annet) en av grunnene til at offentligheten består av færre kvinner enn menn.
Så til den afrikanske halsen. Jeg mener – hva faen er det? Har alle afrikanere lang hals? Det virker kanskje som et uskyldig uttrykk som først og fremst er egna til å vise journalistens tanketomhet, men ideen om at ”det afrikanske” finnes er bakgrunnen for veldig mange av de mikroaggresjonene afrikanere må leve med. Afrika er ikke et land. Alle afrikanere ingenting som helst. Vi er allerede drittlei av å måtte håndtere en million stereotypier – skal vi nå måtte leve med kommentarer om hvorvidt halslengden vår er afrikansk nok? Jeg mistenker for øvrig at Vidar egentlig har hatt et bilde av giraffkvinner i hodet. I så fall snakker han om en skikk som finnes i enkelte kulturer i Afrika men oftere i Asia og som har like mye med de fleste afrikanere å gjøre som bruderov har med Vidar. Og Kanskje høres det levelig ut å skulle leve med at folk rundt deg omtaler ”europeisk bruderov”, men forestill deg å leve et sted der alle slags negative eller merkelige og for deg helt fremmede skikker ble omtalt som ”europeiske” og at du dermed ble tvunget til å forsvare eller kritisere dem og stadig møtte fordommer som at "mannen din har vel kidnappet og voldtatt deg og sånn har du blitt gift for sånn gjør man det i Europa har jeg hørt”? Det blir slitsomt. Og det er da forbanna unødvendig? Hvis du noen gang skal skrive noe for offentligheten – kan du gi teksten din en liten ekstra titt og spørre deg sjøl om du bidrar til objektifisering av kvinner og/eller støtter eller lager fordommer mot grupper av mennesker? Vær så snill?"