Annet
Folk flest fortjener en god kulturpolitikk
"I den nordiske modellen har det offentlige et stort ansvar for fellesgodene, der kultur er et lite - men viktig – offentlig gode. Og det er vi alle, folket, som gjennom skattesystemet finansierer den delen av kulturlivet som er offentlig finansiert. Og det er folket som både har råd og anledning til å oppleve, oppdage og bli beriket av kunsten. Folket finansierer og folket konsumerer.
Men det er ikke sikkert at det vil bli gjort slik i framtida. Regjeringen ønsker at færre offentlige kroner skal gå til kulturlivet, og at kulturlivet i stedet skal skaffe sine midler fra private velgjørere og næringsliv. Jeg er ikke imot private penger, tvert imot, privatpersoner og næringsliv bidrar med midler som gjør det mulig for mange kunstnere og kunstinstitusjoner å realisere prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Det jeg er redd for er at kunsten etter hvert vil bli avhengig av disse midlene, og at vil innrette seg etter hva giverne av disse pengene ønsker eller liker.
Jeg er også redd for at kunst for barn og unge taper i kampen om sponsorkronene og i kampen om de offentlige midlene. Og jeg er redd for at kulturens viktigste opplæringsarena – kulturskolene – blir salderingspost når kulturbudsjetter krymper og skattelettene øker.
Det jeg derimot ikke er redd for er folkets vilje til å hegne om fellesgodene. Jeg tror at folk flest ønsker en robust kulturpolitikk som gir gode offentlige kulturinstitusjoner, et variert kulturtilbud i hele landet og gode kulturskoler med tilbud til alle barn og unge som ønsker en plass.
Å finansiere og understøtte kulturlivet og kulturaktiviteter til folk flest er litt av en kunst. Jeg vil oppfordre alle til å huske på det når det skal stemmes den 11. september. Folk flest fortjener en ny regjering," skriver Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon, blant annet.
Les hele hans artikkel under "les mer."
Folk flest fortjener en god kulturpolitikk
Av Hans Ole Rian, forbundsleder for Musikernes Fellesorganisasjon
Alle i vårt langstrakte land skal få oppleve god kultur. Dette koster. Derfor har flere partier på Stortinget programfestet at minst en prosent av statsbudsjettet skal gå til kultur. Det har ikke de blå-blå partiene som sitter i regjering gjort. For meg er dette et tydelig signal om at regjeringen ikke prioriterer dette feltet høyt nok og jeg mener dette er en av mange gode grunner til å skifte ut dagens regjering. Folk flest fortjener en god kulturpolitikk.
I Norge har vi en lov som heter åndsverkloven. Loven sikrer kunstnere og kulturarbeidere betaling for det de skaper. Den blå-blå regjeringen ønsket å forandre åndsverksloven nå i vår. De ville forandre den på en slik måte at vi kunstnere skulle få mye mindre igjen for kunsten vi skaper. Andre ville selvfølgelig tjene på en slik omlegging, slik som de store medieselskapene, TV-selskapene og kabelselskapene. Dette er selskap som går med store overskudd og der eierne tar ut millioner.
Heldigvis greide vi i kunstnerorganisasjonene å stoppe dette lovforslaget. Mange partier på Stortinget gjorde en stor innsats sammen med oss for å få utsatt lovbehandlingen. For meg er det nok en god grunn til å skifte ut dagens regjering.
På Den Norske Opera & Ballett jobber det noen veldig dedikerte dansere og sangere. Slitasjen er stor, mange sliter med skader. I likhet med en del andre yrker har de en ordning med særaldersgrenser: de må gå av før den ordinære aldersgrensen og får en liten pensjon fram til vanlig pensjonsalder. Men dagens regjering ønsker å frata dem denne avtalen. Dette fremstår for meg ikke bare som et angrep på disse kunstnerne. For meg er dette et angrep på et helt sentralt prinsipp i norsk arbeidsliv, et prinsipp hele den norske arbeiderbevegelsen har kjempet intenst for i alle år; retten til pensjon når kravene i arbeidslivet gjør at en ikke kan fortsette i yrket sitt. Jeg er dessverre redd for at neste skritt på denne veien er andre yrkesgrupper med tilsvarende særaldersgrenser, slik som sykepleiere, politi, brannmenn og flygere. Mange partier på Stortinget er uenige med dagens regjering i denne saken. For meg er det enda en god grunn til å skifte den ut.
I den nordiske modellen har det offentlige et stort ansvar for fellesgodene, der kultur er et lite - men viktig – offentlig gode. Og det er vi alle, folket, som gjennom skattesystemet finansierer den delen av kulturlivet som er offentlig finansiert. Og det er folket som både har råd og anledning til å oppleve, oppdage og bli beriket av kunsten. Folket finansierer og folket konsumerer.
Slik gjøres det nasjonalt, og slik gjøres det lokalt. Men det er ikke sikkert at det vil bli gjort slik i framtida. Regjeringen ønsker at færre offentlige kroner skal gå til kulturlivet, og at kulturlivet i stedet skal skaffe sine midler fra private velgjørere og næringsliv. Jeg er ikke imot private penger, tvert imot, privatpersoner og næringsliv bidrar med midler som gjør det mulig for mange kunstnere og kunstinstitusjoner å realisere prosjekter som det ellers ikke ville blitt noe av. Det jeg er redd for er at kunsten etter hvert vil bli avhengig av disse midlene, og at vil innrette seg etter hva giverne av disse pengene ønsker eller liker.
Jeg er også redd for at kunst for barn og unge taper i kampen om sponsorkronene og i kampen om de offentlige midlene. Og jeg er redd for at kulturens viktigste opplæringsarena – kulturskolene – blir salderingspost når kulturbudsjetter krymper og skattelettene øker.
Det jeg derimot ikke er redd for er folkets vilje til å hegne om fellesgodene. Jeg tror at folk flest ønsker en robust kulturpolitikk som gir gode offentlige kulturinstitusjoner, et variert kulturtilbud i hele landet og gode kulturskoler med tilbud til alle barn og unge som ønsker en plass.
Å finansiere og understøtte kulturlivet og kulturaktiviteter til folk flest er litt av en kunst. Jeg vil oppfordre alle til å huske på det når det skal stemmes den 11. september. Folk flest fortjener en ny regjering.