Annet

Kinomangfoldet trues

Kinomangfoldet trues

"Regjeringen foreslår å avskaffe konsesjonskravet for kinoer. Dermed kan vi se slutten på over hundre år med det særegne norske kinosystemet.

Opphevelsen vil også, en gang for alle, medføre at det ikke lenger kan settes noen som helst krav til bredde og kvalitet i kinoenes repertoarer.

Kinobransjen blir stadig mer dominert av multinasjonale selskaper med maksimalt fortjeneste som eneste motiv. Deres nyvunne frihet må ikke gå på bekostning av ytringsfrihet og ideelle filmkulturelle og kunstneriske målsettinger. Når myndighetene avregulerer tar de også på seg et større ansvar for å sørge for at det fortsatt finnes kinoer som har bredde og mangfold som viktige retningslinjer for sin virksomhet," skriver Jon Iversen, daglig leder i Norsk Filmklubbforbund, blant annet.

Les mer under "les mer."

 

Kinomangfoldet trues

Av Jon Iversen, daglig leder i Norsk Filmklubbforbund

Regjeringen foreslår å avskaffe konsesjonskravet for kinoer. Dermed kan vi se slutten på over hundre år med det særegne norske kinosystemet.

Opphevelsen vil også, en gang for alle, medføre at det ikke lenger kan settes noen som helst krav til bredde og kvalitet i kinoenes repertoarer.

Helt siden landets første kinolov ble vedtatt i 1913 har det vært krav om kommunal konsesjon for offentlig framvisning av film. Loven, som også innførte filmsensur, besto praktisk talt uforandret fram til vi i 1987 fikk en ny lov: Lov om film og videogram. Den nye loven medførte en viss liberalisering, men både sensur og konsesjonsplikt ble videreført. Loven omfattet dessuten den nye «farlige» videobransjen. På 2000-tallet er loven revidert flere ganger. Konsesjonsplikten for videohandlere er falt bort og grunnlovsrevisjonen i 2004 medførte også endringer i forhold til sensuren. Film for personer over 18 år skal ikke lenger forhåndssensureres. Eventuelle reaksjoner mot visning av film i strid med lov, f.eks. straffelovens bestemmelser om vold og pornografi, skjer nå gjennom anmeldelser og rettslig vurdering.

Det har alltid stått strid om kinoloven, selv om både sosialister og konservative i sin tid gikk inn for en streng lovgivning rundt film og kino. Borgerskapets moral skulle ikke besudles og arbeiderklassen måtte beskyttes mot filmens farlige virkninger. Uenighet ble det først da det viste seg at lovens bestemmelser kunne anvendes slik at private kinoer ble nektet konsesjon, mens kommunene selv tok hånd om kinodriften.

Det såkalte kommunale kinomonopolet har vært kontroversielt. Kommunene beriket seg på kinodriften og bygde rådhus og idrettshaller for pengene. De kommunale kinoene kunne med sin markedsmakt diktere prisen de betalte til produsentene for å vise film. Fint at en mindre del av kinoinntektene gikk ut av landet selvfølgelig, men også norske filmprodusenter tapte sannsynligvis på ordningen. Kinoene i Danmark og Sverige var for eksempel som oftest eid av produsentselskapene selv og alle inntekter kunne i praksis gå tilbake nye produksjoner. Mange mener det kommunale kinosystemet er grunnen til at norsk film bestandig har vært en lillebror i den nordiske filmproduksjonsfloraen.

Den positive siden ved det norske kinosystemet har vært at kommunale kinoer kunne ha flere tanker i hodet enn bare å tjene penger. Produksjonsselskapet Norsk Film AS ble startet etter initiativ fra Oslo Kinematografer og Kommunenes Filmcentral på 1930-tallet for nettopp å styrke norsk filmproduksjon. Folkeopplysningstanken sto lenge sterkt i det kommunale kinosystemet, og etter hvert ble også kunstnerisk kvalitet, kulturelt mangfold og et bredt repertoar viktig.

Helt fram til 2013, da Oslos kommunale kino ble solgt til danske Egmont Nordisk, var det kommunene som sto for den absolutt største delen av kinobesøket i Norge. I 2016 hadde de kommunale kinoenes markedsandel skrumpet til 57 %. Da medregnet kinoene i Bergen og Stavanger-området som er deleid av private. Utviklingen går nå fort i retning av ytterligere privatisering og de største kommersielle aktørene, SF Kino og Nordisk Film Kino, har åpenbart ekspansjonsplaner.

Vil opphevelsen av konsesjonsordningen få noen konsekvenser for den videre utviklingen i kinobransjen? Slik ordningen fungerer i dag, og med de begrensninger som grunnloven antakelig setter for konsesjonskravene, har den nok minimal betydning. I forhold til andre krav som settes til bygging og drift av virksomheter i Norge, krever ordningen minimalt med innsats fra kinoselskap og byråkrati. Likevel kan lovendringen selvsagt glimre på regjeringen skryteliste over forenklingstiltak.

De siste årene har de store bestselgerne fått en stadig større plass på kinoenes program. Digitaliseringen av kinoene gir både store og små kinoer mulighet for å sette opp nye filmer samtidig. Privatiseringen av kinoene har videre gitt de internasjonale kinokjedene større markedsmakt. Begge deler kan være en årsak til et snevrere repertoar. Avreguleringen av kinobransjen har gått gradvis og har skjedd under vekslende regjeringer. Medieutviklingen og en stadig mer internasjonal handelslovgivning har nødvendiggjort mange av endringene. Selv om ytringsfriheten til dels kan være styrket gjennom en del av denne prosessen er det imidlertid næringsfriheten som bokstavelig talt har profittert mest.

Kinobransjen blir stadig mer dominert av multinasjonale selskaper med maksimalt fortjeneste som eneste motiv. Deres nyvunne frihet må ikke gå på bekostning av ytringsfrihet og ideelle filmkulturelle og kunstneriske målsettinger. Når myndighetene avregulerer tar de også på seg et større ansvar for å sørge for at det fortsatt finnes kinoer som har bredde og mangfold som viktige retningslinjer for sin virksomhet.

(publisert i Dagsavisen)

 


Kommentarer   

+1 #1 Trine Eklund 25-08-2017 09:02
Trist at økonomi og konkuranse nok en gang frontes på bekostning av kvalitet og god filmkultur
+1 #2 Lars Kristian Stige 25-08-2017 11:55
Skulle man sikret kinomangfoldet, måtte man grepet inn før de internasjonale kinoselskapene som SF Kino gjorde sitt inntog på det norske markedet. Det hjelper lite med konsesjonskrav nå.

I Bergen overtok SF Kino den kommunale kinovirksomhete n for ca. et tiår siden. Man kan egentlig ikke si at filmutvalget har blitt så mye dårligere etter det - slik mange hadde spådd. Men «smale» kvalitetsfilmer som NRK-dokumentare n «Folket ved Fjorden» (Osterfjorden) vil vi neppe få flere av.

Ironisk nok - etter som den stikk i strid med forventningene, viste seg å bli en sor kassasuksess, og gikk på kinosenteret i Konsertpaléet i ca. et år før den ble tatt «av plakaten». Men det var det altså ingen som hadde trodd på forhånd. Så derfor vil vi neppe få flere slike kvalitetsfilmer på kinoene her i byen igjen.

Så skal man sikre kinomangfoldet, er veien å gå å tilbakeføre kinodriften til offentlig regi (ikke nødvendigvis kommunal). De internasjonale kinoselskapene kommer aldri til å satse på filmer de ikke forventer å tjene penger på.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode