Annet

Veien til profittfri velferd

Veien til profittfri velferd

Ny rapport fra De Facto.

Flere kommuner er godt i gang med å hindre kommersialisering av, og begrense privat profitt, i de skattefinansierte velferdstjenestene. I rapporten "Veien mot profittfri velferd – erfaringer fra fem storbyer" har Roar Eilertsen fra kunnskapssentret De Facto samlet erfaringer fra Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø. Her kartlegges hvilke tiltak de ulike byene har gjennomført og hvilke erfaringer sentrale aktører har gjort seg. Rapporten ser også på politiske og byråkratiske dragkamper rundt spørsmål som den kommunale friheten til å bestemme hvem som skal drive barnehager og omsorgstilbud. Handlingsrommet innen både nasjonalt og internasjonalt regelverk utforskes og beskrives i detalj gjennom konkrete saker.

På veien mot profittfri velferd kreves det både kommunale og nasjonale vedtak, politiske prioriteringer og i noen sammenhenger lovendringer.

En punktvis oppsummering av de viktigste konklusjonene fra de politikkomleggingene som er gjort i storbyene med rødgrønt flertall kan se slik ut, heter det i rapporten:

- Kommunene har frihet til selv å bygge ut og drive både barnehager og helse- og omsorgstilbud. Det er en effektiv måte å stenge de kommersielle aktørene ute og sikre at skattekronene går til velferd og ikke profitt.

- Dersom man skal stenge profittmulighetene i private barnehager, vil en endring av barnehageloven være det mest effektive tiltaket. En lov mot profitt i private barnehager, på linje med loven mot profitt i skolen, vil også åpne for at kun kommunale og ideelle barnehager kan prioriteres.

- Innenfor dagens lovverk bør det åpnes for at krav til ansattes lønns- og arbeidsvilkår, til pedagog- og bemanningsnormer, og til regler for tilskudd til private barnehager som sikrer at kun reelle utgifter til driften dekkes, gjøre at det ikke er noe igjen til profitt.

- Innenfor dagens lovverk for offentlige anskaffelser kan ideelle aktører prioriteres innenfor velferdssektoren dersom aktiviteten organiseres i tråd med reglene for såkalt «utvidet egenregi». Innenfor helse- og omsorgssektoren kan ideelle prioriteres dersom det er snakk om offentlig myndighetsutøvelse (barnevern og sykehjem).

- Handlingsrommet for å prioritere ideelle innenfor velferdssektoren må klargjøres gjennom forskrifter og veiledere fra nasjonale myndigheter.

Rapporten er særdeles nyttig for politikkutvikling både på lokal og nasjonalt nivå. Les sammendrag av rapporten under "les mer", samt last ned hele rapporten.

Sammendrag av rapporten

* Det offentliges kjøp av velferdstjenester fra private har et meget stort omfang. I denne rapporten konsentrerer vi oss i hovedsak om overføringene til private barnehager og kommunenes kjøp av helse- og omsorgtjenester fra private. I 2016 brukte norske kommuner hhv knapt 20 milliarder kr til kjøp av private barnehageplasser og ca 14 milliarder kr til kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private.

* På landsbasis er omtrent halvparten av alle plasser i private barnehager. I statistikkene skilles det ikke mellom kjøp fra kommersielle og ideelle aktører. Særlig innenfor barnehagefeltet er det en klar trend at en håndfull kommersielle konsern kjøper opp mindre aksjeselskaper og ideelle barnehager, og får en økende andel av markedet.

* I de fem storbyene Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og Bodø ble det ulike konstellasjoner av rødgrønt flertall etter kommunevalget i 2015. Vår gjennomgang viser at overføringer til private barnehager og kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private hadde følgende omfang i de fem byene i 2016:

Samlet kjøp fra private Andel av totale driftsutgifter

Mill kr Prosent

Oslo ca 7 000 13,2

Bergen ca 2 800 14,2

Trondheim ca 1 100 8,2

Tromsø ca 500 9,2

Bodø ca 300 8,8

I alle de fem byene har det det rødgrønne flertallet tatt inn i sine samarbeidserklæringer at de ønsker å stoppe kommersialiseringen av velferdstjenestene.

* Som andel av totalen utgjør plassene i private barnehager om lag 44 % i Oslo, 69 % i Bergen, 40 % i Trondheim, 56 % i Tromsø og 59 % i Bodø. I alle byene, med unntak av Trondheim, har andelen plasser i private barnehager økt i løpet av de siste fem seks årene (med knapt 4 % i Tromsø og Bodø, med 5 % i Bergen og med 6 % i Oslo). Det er plasser i kommersielle, ikke i ideelle, som øker. Oslo, Trondheim og Tromsø sier at de ikke vil gi støtte til nye, kommersielle barnehager. Bergens-byrådet har ikke dette i sin plattform, og i Bodø er det en uavklart strid om hvorvidt det skal inn i samarbeidsgrunnlaget.

* Kommersielle aktører (i Oslo) og borgerlige partier (i Trondheim) har klagd vedtak om å si nei til nye, kommersielle barnehager inn for fylkesmennene for såkalt «lovlighetskontroll» i forhold til barnehagelovens bestemmelser. Fylkesmennene (og Kunnskapsdepartementet) mener at dagens lov ikke gir rom for å nekte kommersielle aktører tilskudd med begrunnelsen at de er kommersielle.

* Kommunene kan si nei til nye kommersielle barnehager, dersom de bygger ut nok plasser selv (jfr fylkesmannens avgjørelse i klagesaken fra Oslo). Som nevnt mener Kunnskapsdepartementet og fylkesmennene (i Oslo og Akershus og Sør-Trøndelag) at loven ikke åpner for å prioritere ideelle aktører, og samtidig stenge kommersielle ute. Det foreligger ingen rettslig avklaring av dette, og det er uenighet blant jurister. Bare en endring av barnehageloven kan rydde bort all tvil.

* Selv om dagens barnehagelov gir kommunene handlingsrom til å nekte tilskudd til nye, kommersielle barnehager, er det mer uklart hva som kan gjøres for å stenge profittmulighetene i den halvparten av alle eksisterende barnehager som i dag er eid av private. Både Oslo og Trondheim prøver å stenge kranene ved å stille strengere krav til bemanning, lønns- og arbeidsvilkår, mv., samt å kontrollere at tilskuddene blir brukt i samsvar med gjeldende regelverk. Men det er uklart både hvor langt man kan gå i å stille krav, og hvordan kontrollene skal legges opp og gjennomføres. Det er nødvendig med et statlig regelverk som sikrer en reell gjennomføring av lovens krav om at offentlige tilskudd og foreldrebetalinger skal komme barna til gode.

* Dersom mulighetene til å ta ut profitt fra private barnehager skal stoppes effektivt, må barnehageloven endres. Det må innføres et generelt forbud mot profitt, på linje med det som gjelder i skolesektoren, og det må følges opp med en egen strategi for å fase ut de kommersielle barnehagene. Det kan gjøres ved for eksempel å innføre kommunal forkjøpsrett ved eierskifter, sikre at tomtene er regulert kun til barnehageformål, kreve at tomter og bygninger tilbakeføres til kommunen ved driftsopphold, en tidsavgrensning av tilskuddsperioden, e.l.

* Helse- og omsorgstjenester kan drives i egenregi av kommunene, uten at man har plikt til å lyse dem ut på anbud. Erfaringene fra Oslo viser også at ideelle kan prioriteres, dersom det er snakk om myndighetsutøvelse i de aktuelle tjenestene. Oslo har fått rettslig medhold i at kommersielle aktører kan stenges ute fra konkurranser om barnevernstjenester, og man har departementets støtte overfor ESA i at det samme gjelder for driftsavtaler for sykehjem. Både innen barnevernet (overfor mindreårige) og i sykehjemmene (overfor demente) kan det fattes tvangsvedtak, og tjenester med innslag av slik myndighetsutøvelse er unntatt fra EUs-/konkurranserettens regler om likebehandling av kommersielle og ideelle aktører.

* I både Oslo og Bergen har man nå en politikk for at sykehjem som drives av kommersielle aktører skal tilbake i kommunal eller ideell drift når eksisterende kontrakter utløper. Det er ingen private sykehjem verken i Trondheim, Tromsø eller Bodø, og i samarbeidsplattformene slås det fast at det ikke skal opprettes noen. I alle de fem storbyene slås det fast at nye sykehjem skal drives av kommunen eller ideelle aktører. I Bergen er deler av hjemmesykepleien rekommunalisert, og i Tromsø er det vedtak om å gjøre det når eksisterende kontrakter utløper.

* Helse- og omsorgstjenester kan forbeholdes ideelle aktører dersom det er snakk om myndighetsutøvelse, eller dersom driften av den aktuelle tjenesten organiseres innenfor regelverket for såkalt «utvidet egenregi». Der forutsettes det at kommunen har samme kontroll over virksomheten som over tilsvarende, kommunale virksomheter, at minst 80 % av inntektene kommer fra den offentlige oppdragsgiveren, og at det ikke er tillatt å ta ut utbytte eller andre verdier fra virksomheten. Stortinget har pålagt departementet å utarbeide en forskrift om hvordan, og i hvilken grad, ideelle kan prioriteres innenfor helse- og sosialsektoren. Pr august 2017 er denne ennå ikke presentert.


Kommentarer   

0 #1 Marcus Jacobsen 02-10-2017 19:54
"Veien til profittfri velferd" ja takk! Dårlig butikk! Privatisering kan kun motiveres typ med økt effektivitet og billigere og bedre tilbud for samfunnet i helhet. Og det er det jo ikke som innlegget nå hinter om og som mange sammeliknelser viser. Det har gått "religion" i privatiseringa spørmålet:) Der privatisering har blitt noe som man ikke kan ifrågesette eller regne lønnsomhet på, mener jeg da.

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode