Annet

Advokater vil bruke boikott i kampen mot sosial dumping

Mye svart i renholdsbransjen

Boikott av useriøse bedrifter som bedriver sosial dumping kan være et godt alternativ til ulike former for forbud mot bemanningsbransjen. Det mener flere forretningsadvokater tilknyttet firmaet Kvale, som har skrevet en analyse om ulike juridiske virkemidler for å bekjempe sosial dumping i det norske arbeidsmarkedet.

I en lengere juridisk drøfting skriver de bl.a.:

"Virksomheter eller fagforeninger som mener de blir skadelidende av utenlandske selskaper som bedriver sosial dumping i Norge, har mulighet for å iverksette boikott mot det utenlandske selskapet.Boikott er i boikottloven § 1 definert som: «en oppfordring, avtale eller liknende tiltak som for å tvinge, skade eller straffe noen tar sikte på å hindre eller vanskeliggjøre en persons eller virksomhets økonomiske samkvem med andre.»

Virksomheter eller fagforeninger kan altså for eksempel oppfordre andre til ikke å handle med vedkommende virksomhet, forsøke å hindre at de får leveranser osv. For at en boikott skal få tilsiktet effekt og virke som et pressmiddel, er det antakelig nødvendig for en privat virksomhet å alliere seg med andre – for eksempel foreninger på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden.

Før man går til det skritt å iverksette boikott, bør imidlertid bedrifter kontakte sin arbeidsgiverorganisasjon eller advokatforbindelse, mens ansatte kontakter sin fagforening. En boikott må vurderes nøye, og følge visse lovfestede spilleregler, slik at man ikke kommer i erstatningsansvar.

Boikott reguleres i hovedsak av boikottloven fra 1947. Noe av det mest sentrale i vår sammenheng, er at en boikott ikke må ha et rettsstridig formål og at boikotten skal varsles på forhånd overfor den som skal boikottes (boikottadressaten), jf. boikottloven § 2 bokstav a) og d).

Dersom det kan fremlegges bevis for at boikottadressaten bedriver sosial dumping i strid med norske regler, vil en boikott av selskapet normalt anses som rettmessig. Etter at varsel er gitt, kan boikottoppfordrer også fremlegge boikottspørsmålet for tingretten, for å få en forhåndsvurdering av om en boikott kan anses rettmessig. I denne sammenheng kan boikottoppfordrer i noen tilfeller hente inn beviser mot boikottadressat etter tvisteloven kapittel 28 (bevisinnhenting utenfor rettssak), hvis det er fare for at bevisene på sosial dumping kan gå tapt. Det kan senere være en stor fordel å kunne dokumentere at det på tidspunktet for iverksettelsen av boikotten for eksempel ikke fantes lovmessige arbeidskontrakter, at timelister viser brudd på arbeidstidsreglene eller at lønnsslipper viser brudd på allmenngjøringsloven m/forskrifter.

Allmenngjøringsloven § 14 gir arbeidstaker- eller arbeidsgiverorganisasjoner med innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 en utvidet adgang til å iverksette boikott for å fremtvinge at vedtak om allmenngjøring følges opp."

Les hele drøftingen deres på link nedenfor. Og: Det er vel ikke nødvendigvis et spørsmål om enten/eller, men både/og? Boikott, kombinert med forbud.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode