Annet

Kunstplan for Oslo: Kommunen trenger en eiendomsstrategi

Kunstplan for Oslo: Kommunen trenger en eiendomsstrategi

Det sosiale foretaket Nedenfra Ideelt AS med innspill til Oslos kunstplan.  

Bystyret har bedt byrådet om å legge fram en kunstplan for Oslo, det vil si en helhetlig politisk strategi for det visuelle kunstfeltet:  "Byrådet bes legge fram en Kunstplan for Oslo, som omhandler infrastruktur, arbeidsplasser og visningsmuligheter for kunst. Planen bør inneholde vurderinger av samspillet mellom statlige, kommunale, private og ikke-kommersielle aktører innenfor kunstfeltet. Planen skal inneholde anbefalinger for hvordan Oslo videreutvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring."  

Byrådet er nå i en fase med dialog og innspill fra feltet. Det sosiale foretaket Nedenfra Ideelt AS har i den sammenheng satt fokus på behovet for lokaler og eiendomsstrategi.  

"Det er et stort og uomtvistet behov for areal for både produksjon og visning av kunst. Det kan synes som om Oslo kommune i dag mangler en smart strategi for denne type eiendomsutvikling. Dette er kostbart både for kommunen og for kunstfeltet. Og er en medvirkende årsak til at det oppleves som stadig vanskeligere å finne egnede areal for kunstnerisk virksomhet i Oslo.  

Nedenfra er overbevist om at store deler av befolkningen ser verdien av at offentlige midler brukes på å sikre et levende kunst- og kulturfelt som bidrar til personlige opplevelser og utviklingen av et sivilisert fellesskap. Men Nedenfra tror det er mindre velvilje i befolkningen til at skattepengene overføres til private eiendomsutviklere. Jo større andel av kulturmidlene som overføres til finans- og eiendomsaktører, jo mindre kunst og kultur får man per krone.  

På grunn av en manglende smart eiendomsstrategi for produksjon og visning av kunst og kultur er det likevel nettopp dette som skjer. En vanlig framgangsmåte er at man inngår en kontrakt med en privat utvikler for at utvikleren skal bygge og drifte et bygg som møter et kommunalt behov. Det er vanlig at man inngår kontrakter med løpetid på 30 år fordi dette da utløser muligheten til å søke om tippemidler, slik at kostnaden blir tatt på statlig framfor kommunalt nivå. Selv om man flytter deler av kostnaden ut av kommunen er det fortsatt offentlige midler som disponeres." Les hele deres innspill under "les mer."

Dette er innspillet fra Nedenfra:  

Nedenfra Ideelt AS er et sosialt foretak som jobber for å øke grad og nivå av medvirkning og samskaping i byutviklingen – med fokus på bolig og kultur.  

Gjennomgående for flere av de muntlige innspillene, både for nasjonal kulturmelding og Kunstplan Oslo, var behovet for areal. Det er et stort og uomtvistet behov for areal for både produksjon og visning av kunst. Det kan synes som om Oslo kommune i dag mangler en smart strategi for denne type eiendomsutvikling. Dette er kostbart både for kommunen og for kunstfeltet. Og er en medvirkende årsak til at det oppleves som stadig vanskeligere å finne egnede areal for kunstnerisk virksomhet i Oslo.  

Bakgrunnen for dette innspillet er en forståelse av at fordelingen av offentlige midler vil strammes inn framover. Norge sin storhetstid som oljenasjon er over. Oljepriser er fallende, og med et blikk på klimakrisen bør utvinningsvirksomheten fases ut. Noe som det også er i ferd med å etableres en politisk forståelse for. Vi ser også mot en kommende eldrebølge som vil legge ytterligere press på offentlige midler. Man kan anta at dette også vil påvirke offentlige overføringer til kunst- og kulturfeltet.   Byråd Rina Mariann Hansen vektla på innspillsmøte for Kunstplan Oslo at kunstfeltet er avhengig av skattepenger, og at man derfor også er avhengig av at folk flest, i form av skattebetalerne, forstår behovet for overføringer til kunstfeltet.  

Nedenfra er overbevist om at store deler av befolkningen ser verdien av at offentlige midler brukes på å sikre et levende kunst- og kulturfelt som bidrar til personlige opplevelser og utviklingen av et sivilisert fellesskap. Men Nedenfra tror det er mindre velvilje i befolkningen til at skattepengene overføres til private eiendomsutviklere. Jo større andel av kulturmidlene som overføres til finans- og eiendomsaktører, jo mindre kunst og kultur får man per krone.  

På grunn av en manglende smart eiendomsstrategi for produksjon og visning av kunst og kultur er det likevel nettopp dette som skjer. En vanlig framgangsmåte er at man inngår en kontrakt med en privat utvikler for at utvikleren skal bygge og drifte et bygg som møter et kommunalt behov. Det er vanlig at man inngår kontrakter med løpetid på 30 år fordi dette da utløser muligheten til å søke om tippemidler, slik at kostnaden blir tatt på statlig framfor kommunalt nivå. Selv om man flytter deler av kostnaden ut av kommunen er det fortsatt offentlige midler som disponeres.  

Med en moderat direkteavkastning (yield) på 7% vil leiekostnaden over 30 år være over det dobbelte av den reelle kostnaden. Halvparten av midlene som brukes på areal vil altså gå rett i foret som profitt for den private utvikleren.  

På toppen av dette vil eiendommen etter at en kunstaktør har betalt tomte- og byggekostnaden to ganger, sannsynligvis med offentlige midler, fortsatt tilhøre den private utvikleren.  

Etter 30 år i de samme lokalene vil en kunstaktør være etablert som en institusjon. Men med dagens måte å anskaffe areal til kunst og kultur vil framtiden til gjeldende aktør i en slik situasjon kunne avgjøres av de kommersielle prioriteringene til en privat utvikler. Det er for eksempel lett å se for seg at attraktivitet for et område øker over 30 år. Gjerne med kunst- og kulturtilbud som medvirkende årsak. Det vil da kunne oppleves som brutalt dersom eiendomsutvikleren gjør en normal forretningsmessig prioritering der bolig eller annen type næring gir større framtidig avkastning enn fortsatt kunstvirksomhet.  

Med en framtid som krever hardere prioritering av offentlige midler og bruk av skattepenger, framstår ikke dette nødvendigvis som den beste eiendomsstrategien for å sikre framtidig og langsiktig produksjon og visning av kunst og kultur i Oslo.  

En smart eiendomsstrategi bør inneholde følgende elementer.  

- Kartlegging av kostnader tilknyttet kunst- og kulturareal over tid. Slik at strategi og framtidige prioriteringer blir basert på helhetlig kunnskap  

- Kartlegging av kommunal eiendom som kan utvikles for kunst og kultur  

- Strategiske investeringer i eiendom for kunst og kulturareal  

-Tilrettelegging for at kunst og kulturaktører selv kan kjøpe og drifte egne areal  

- Stimulere til at stiftelser og andre ideelle aktører kan drifte kunst og kulturareal på en non-profit basis  

- Utforske nye og innovative modeller for offentlig – kulturelt samarbeid der man finner nye eierskaps- og driftsmodeller for kunst og kulturareal.


Kommentarer   

+1 #1 Riri Klingenberg Green 03-03-2018 10:27
Hei
Dikemark psykiatriske sykehus ligger ikke så langt fra Oslo. Det er under nedleggelse, er fredet av Riksantikvaren og forfallet er deprimerende. Jeg har selv hatt atelier der siden 2008 og vi er nå ca 30 kunstnere. Noen bygninger står helt tomme, noen brukes eller har vært brukt til asylmottak .Jeg foreslår at Oslo kommune, Ullevål universitetssyk ehus, Staten, Riksantikvaren og regulerende myndighet i Asker tar grep og lager et unikt kunstproduksjon s-senter på Dikemark. Her er det masse nedlagte verksteder som er svært egnet for kunstnere som ikke stiller store krav til standard ,og mange er villige til å ta i et tak mot rimelig forutsigbar leie!
+1 #2 Kjetil Skøien 04-03-2018 09:32
Oslo Kommune har alltid hatt en rekke bygg som står tomme i lengre eller kortere perioder, billedkunstnere og scenekunstnere har et enormt behov for arbeidslokaler, jeg forstår ikke hvorfor man ikke kan flytte inn i disse tomme lokalene ...mange ganger er det helt i orden å arbeide bare noen måneder, et halvt år eller mer på et sted, noen trenger store lokaler bare 1-2 måneder
Oslo Kommune må bli generøse med alle disse byggene som står tomme og samarbeide med Statsbygg om dette...f.eks. min gamle skole, Statens Kunstakademi i St.Olavs gate har stått delvis tomt i mange år....

hilsen Kjetil Skøien
0 #3 Heidi Øiseth 05-03-2018 23:16
Støtter dette fullt og helt. Vi / en hel bygning med kunstnere på Sinsen, som snart må finne nye lokaler , da boligbyggere tar over. Det betyr , at vi er i et rivningstruet bygg. Kunstnere må ta til takke med slike bygg, som man ikke kan leie ut til andre. Dette av økonomiske grunner. Det finnes heller ikke rom å oppdrive innenfor Ring 3 og med bomringpriser og tidspress( da de fleste kunstnere har to jobber).... blir det umulig å reise for langt ut. Det vil gå utover tiden til å skape kunst, eller at muligheten for dette arbeidet blir umulig. Det bygges flotte museer, klippes i røde bånd, kunstnere feires... hva feires, at de holdt ut, laget sin kunst i små kjellere.... og når kunsten er inne i galleriene, er det år, med år av jobbing dekket av kunstneren selv. Stipendene strekker ofte ikke til.
Jeg håper virkelig at kunst, som staten er så stolt av, bygger de flotteste hus til, en dag vil verdsettes som et yrke og ikke en hobby og at det er en lang vei for mange. Dette fordrer gode og trygge arbeidsforhold, slik det er nedfelt i arbeidsmiljølov en for andre arbeidere, men ikke kunstnere.
Veterinærhøyskolen står tom,
Skar gård i Maridalen har stått tom i 10 år
Nasjonalgalleriet, bør nå frigi noe rom til atelierer
Samtidsmuseet bør bli atelierer og visningssted
Myntgata i Kvadraturen står tom, flott til atelierer og nærhet til visningsstedene.
Nåværende Munch-museet, kan benyttes på samme måte.
Nye Deichman bibliotek, Nye Nasjonalmuseet og Munch-museet burde sette av rom til atelierer.
Tenk hvilken inspirasjon det ville være for kunstnerne.
Byen trenger liv og kunstnere jobber til alle døgnets tider.
Noe av dette må det da være en mulighet å gjennomføre.
Vh. Heidi Øiseth

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode