Annet

Kunstplan for Oslo: Kommunen trenger en eiendomsstrategi

Kunstplan for Oslo: Kommunen trenger en eiendomsstrategi

Det sosiale foretaket Nedenfra Ideelt AS med innspill til Oslos kunstplan.  

Bystyret har bedt byrådet om å legge fram en kunstplan for Oslo, det vil si en helhetlig politisk strategi for det visuelle kunstfeltet:  "Byrådet bes legge fram en Kunstplan for Oslo, som omhandler infrastruktur, arbeidsplasser og visningsmuligheter for kunst. Planen bør inneholde vurderinger av samspillet mellom statlige, kommunale, private og ikke-kommersielle aktører innenfor kunstfeltet. Planen skal inneholde anbefalinger for hvordan Oslo videreutvikles som internasjonal kunstby med lokal forankring."  

Byrådet er nå i en fase med dialog og innspill fra feltet. Det sosiale foretaket Nedenfra Ideelt AS har i den sammenheng satt fokus på behovet for lokaler og eiendomsstrategi.  

"Det er et stort og uomtvistet behov for areal for både produksjon og visning av kunst. Det kan synes som om Oslo kommune i dag mangler en smart strategi for denne type eiendomsutvikling. Dette er kostbart både for kommunen og for kunstfeltet. Og er en medvirkende årsak til at det oppleves som stadig vanskeligere å finne egnede areal for kunstnerisk virksomhet i Oslo.  

Nedenfra er overbevist om at store deler av befolkningen ser verdien av at offentlige midler brukes på å sikre et levende kunst- og kulturfelt som bidrar til personlige opplevelser og utviklingen av et sivilisert fellesskap. Men Nedenfra tror det er mindre velvilje i befolkningen til at skattepengene overføres til private eiendomsutviklere. Jo større andel av kulturmidlene som overføres til finans- og eiendomsaktører, jo mindre kunst og kultur får man per krone.  

På grunn av en manglende smart eiendomsstrategi for produksjon og visning av kunst og kultur er det likevel nettopp dette som skjer. En vanlig framgangsmåte er at man inngår en kontrakt med en privat utvikler for at utvikleren skal bygge og drifte et bygg som møter et kommunalt behov. Det er vanlig at man inngår kontrakter med løpetid på 30 år fordi dette da utløser muligheten til å søke om tippemidler, slik at kostnaden blir tatt på statlig framfor kommunalt nivå. Selv om man flytter deler av kostnaden ut av kommunen er det fortsatt offentlige midler som disponeres." Les hele deres innspill under "les mer."

Dette er innspillet fra Nedenfra:  

Nedenfra Ideelt AS er et sosialt foretak som jobber for å øke grad og nivå av medvirkning og samskaping i byutviklingen – med fokus på bolig og kultur.  

Gjennomgående for flere av de muntlige innspillene, både for nasjonal kulturmelding og Kunstplan Oslo, var behovet for areal. Det er et stort og uomtvistet behov for areal for både produksjon og visning av kunst. Det kan synes som om Oslo kommune i dag mangler en smart strategi for denne type eiendomsutvikling. Dette er kostbart både for kommunen og for kunstfeltet. Og er en medvirkende årsak til at det oppleves som stadig vanskeligere å finne egnede areal for kunstnerisk virksomhet i Oslo.  

Bakgrunnen for dette innspillet er en forståelse av at fordelingen av offentlige midler vil strammes inn framover. Norge sin storhetstid som oljenasjon er over. Oljepriser er fallende, og med et blikk på klimakrisen bør utvinningsvirksomheten fases ut. Noe som det også er i ferd med å etableres en politisk forståelse for. Vi ser også mot en kommende eldrebølge som vil legge ytterligere press på offentlige midler. Man kan anta at dette også vil påvirke offentlige overføringer til kunst- og kulturfeltet.   Byråd Rina Mariann Hansen vektla på innspillsmøte for Kunstplan Oslo at kunstfeltet er avhengig av skattepenger, og at man derfor også er avhengig av at folk flest, i form av skattebetalerne, forstår behovet for overføringer til kunstfeltet.  

Nedenfra er overbevist om at store deler av befolkningen ser verdien av at offentlige midler brukes på å sikre et levende kunst- og kulturfelt som bidrar til personlige opplevelser og utviklingen av et sivilisert fellesskap. Men Nedenfra tror det er mindre velvilje i befolkningen til at skattepengene overføres til private eiendomsutviklere. Jo større andel av kulturmidlene som overføres til finans- og eiendomsaktører, jo mindre kunst og kultur får man per krone.  

På grunn av en manglende smart eiendomsstrategi for produksjon og visning av kunst og kultur er det likevel nettopp dette som skjer. En vanlig framgangsmåte er at man inngår en kontrakt med en privat utvikler for at utvikleren skal bygge og drifte et bygg som møter et kommunalt behov. Det er vanlig at man inngår kontrakter med løpetid på 30 år fordi dette da utløser muligheten til å søke om tippemidler, slik at kostnaden blir tatt på statlig framfor kommunalt nivå. Selv om man flytter deler av kostnaden ut av kommunen er det fortsatt offentlige midler som disponeres.  

Med en moderat direkteavkastning (yield) på 7% vil leiekostnaden over 30 år være over det dobbelte av den reelle kostnaden. Halvparten av midlene som brukes på areal vil altså gå rett i foret som profitt for den private utvikleren.  

På toppen av dette vil eiendommen etter at en kunstaktør har betalt tomte- og byggekostnaden to ganger, sannsynligvis med offentlige midler, fortsatt tilhøre den private utvikleren.  

Etter 30 år i de samme lokalene vil en kunstaktør være etablert som en institusjon. Men med dagens måte å anskaffe areal til kunst og kultur vil framtiden til gjeldende aktør i en slik situasjon kunne avgjøres av de kommersielle prioriteringene til en privat utvikler. Det er for eksempel lett å se for seg at attraktivitet for et område øker over 30 år. Gjerne med kunst- og kulturtilbud som medvirkende årsak. Det vil da kunne oppleves som brutalt dersom eiendomsutvikleren gjør en normal forretningsmessig prioritering der bolig eller annen type næring gir større framtidig avkastning enn fortsatt kunstvirksomhet.  

Med en framtid som krever hardere prioritering av offentlige midler og bruk av skattepenger, framstår ikke dette nødvendigvis som den beste eiendomsstrategien for å sikre framtidig og langsiktig produksjon og visning av kunst og kultur i Oslo.  

En smart eiendomsstrategi bør inneholde følgende elementer.  

- Kartlegging av kostnader tilknyttet kunst- og kulturareal over tid. Slik at strategi og framtidige prioriteringer blir basert på helhetlig kunnskap  

- Kartlegging av kommunal eiendom som kan utvikles for kunst og kultur  

- Strategiske investeringer i eiendom for kunst og kulturareal  

-Tilrettelegging for at kunst og kulturaktører selv kan kjøpe og drifte egne areal  

- Stimulere til at stiftelser og andre ideelle aktører kan drifte kunst og kulturareal på en non-profit basis  

- Utforske nye og innovative modeller for offentlig – kulturelt samarbeid der man finner nye eierskaps- og driftsmodeller for kunst og kulturareal.