Annet
Erling Borgen: Hvor kommer hatet mot Ap og Gahr Støre fra?
En tydelig Erling Borgen:
"Hvorfor er hatet mot AP og Jonas Gahr Støre så voldsomt i enkelte kretser? Hvor kommer hatet fra? Hva bunner det i? Hvorfor er det så voldsomt? Norges tidligere justisminister uttalte at Gahr Støre er uegnet som statsminister. På nettsteder heter det at Gahr Støre mistenkeliggjør annerledes tenkende og at AP står for mindre åpenhet og humanitet. På Document.no leser jeg: ” Støres inntog i Arbeiderpartiet er litt som islams inntog i historien. Begge etterlater seg en ørken.”
Gjennom to år har jeg arbeidet med en dokumentarserie for NRK om Einar Gerhardsen og om fremveksten av det moderne Norge. Da Gerhardsen vokste frem som politiker på 1920-taller var han en rødglødende kommunist. Han ble arrestert og fengslet for å ha oppfordret fattigfolk til å stjele mat fra de rike. Norge var et samfunn med dramatiske sosiale og politiske konflikter.Sannheten i dag er at det er liten forskjell på AP og H. De to partiene er som oftest enige i viktige politiske spørsmål: NATO, EU, EØS og bruk av Norges olje-formue. AP og H er pragmatiske partier som har inngått politiske forlik om klima, skatt og innvandringspolitikk. Senest i går sto de to partiene side om side i stortinget i ACER-spørsmålet.
I 2015 fredet til og med Giske asylpolitikken til FrP og Listhaug: ”Jeg synes Listhaug og regjeringen i stor grad viderefører hovedlinjene i Stoltenberg-regjeringens og Solberg-regjeringens flyktning- og asylpolitikk.” APs nye innvandringspolitiske talsmann snakker som om han representerer FrP.
Hvorfor denne forakten mot AP og Gahr Støre? Som internasjonal journalist har jeg rapportert fra hele verden. I mine samtaler og intervjuer har politikere, menneskerettighetsaktivister, advokater og mennesketyper av alle slag sett på meg og sagt:” Du er fra Norge. Heldige du. Norge – verdens forbilde med demokrati, blandingsøkonomi og en gigantisk olje-formue som sikrer gratis skole og gratis medisinsk hjelp for alle”. Derfor har det vært sterkt å bivåne den siste tids rasende politiske debatt i Norge, der det kan synes som om de politiske alternativene er demokrati eller diktatur. Jeg har sett noen diktaturer preget av sensur, tortur, massegraver, korrupsjon og brutal undertrykkelse. De minner lite om Norge.
Da den hjerteskjærende filmen om Utøya hadde premiere i Oslo 3. mars, ble det etterpå holdt en mottakelse i Nobels Fredssenter. Ingen fra den norske regjeringen var tilstede. Jonas Gahr Støre holdt en praktfull tale uten manus. Det var en tale full av fortvilelse og blottet for partipolitiske angrep. Etterpå sto jeg få meter unna ham. Han så sørgmodig ut. Han var litt for tynn. Åpenbart sliten. Jeg tenkte: Hvor lenge orker du dette, Jonas Gahr Støre?" skriver Erling Borgen.
Kommentarer
Mange er redd for en globalisert verden, vi har i dag.. der høyre siden ser mest på investorene og pengemakten, og venstresiden ser mest på menneskene og den multikulturelle utvekslingen mellom mennesker.. Så er det enklere å rette sitt angst fylte hat i mot det de ser, enn å rette det i mot en finansverden de ikke kjenner til.
«Sannheten i dag er at det er liten forskjell på AP og H».
Høyre har holdt fast på sine kjerneverdier og rendyrket dem, og slik holdt grepet på sine kjernevelgere ved å være tydelige. Er det lite forskjell på Ap og H i dag, så er det fordi Ap har beveget seg mot Høyre. Ap har dermed sviktet sine kjernevelgere ved å bevege seg bort fra sine kjerneverdier, og oppfattes som utydelige og upålitelige.
Jeg antar at det utløser sterke følelser hos mange tidligere Ap-velgere som føler seg sviktet av de som skulle ivareta deres interesser, og i stedet har misbrukt den tilliten de er vist gjennom stemmeseddelen til å føre en annen politikk enn velgerne har forutsatt.
Nå er det kanskje velgerne som har fulgt med dårlig, siden de ikke har fått med seg høyredreiningen i Ap, men selv om man har fått det med seg, så er det vel såpass mange av Aps opprinnnelige kjernevelgere som føler et slags eierskap og en slags tilhørighet med Arbeiderpartiet som gjør at det fortsatt gjør vondt når man opplever at «selveste» Arbeiderpartiet i så stor grad svikter arbeiderklassen .
Der er det hatet mot Arbeiderpartiet kommer fra.
Dette betyr ikke at det er fullt mulig å være saklig uenig med AP, skuffet, sinna, etc. Dette er noe annet enn det som menes med "hatet mot AP", som er et fenomen som jeg syns er etterhvert både lett gjenkjennelig og virkelig skummelt, selv om jeg aldri har stemt AP.
RSS feed for kommentarer til dette innlegget.