Annet

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel

Frelsesarmeen engasjerer seg mot svart arbeid og sosial dumping.

«I Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel er vi opptatt av å arbeide med helheten, både forebygging og beskyttelse.

Har dere noen gang tenkt på at svart arbeid kan være porten inn til moderne slaveri? Ikke alle vet hva moderne slaveri er, ikke alle liker å snakke om moderne slaveri, men jeg gjør det og med frimodighet. Hvis vi som by skal kunne si at vi arbeider mot menneskehandel, ja da må vi arbeide mot svart arbeid, sosial dumping, tvangsarbeid og arbeidslivskriminalitet.

Bruken av svart arbeid er med på å forskyve vårt kompass om hva vi tenker er ok, hva vi vurderer som «innafor» og det får en katastrofal påvirkning på vårt samfunn,» sa Frelsesarmeens Petra Brooke sist uke på et seminar i regi av Velferdsetaten.

Les hele hennes innledning nedenfor.

 

Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel»

Av Petra Brooke, Frelsesarmeen, koordinator for Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel i Norge og på Island

Tittelen er «Den menneskelige prisen- fra sosial dumping til menneskehandel». Det indikerer at dette er et tema som beveger seg, en situasjon som kan bli verre, men også noe som vi alle på en eller annen måte kan relatere til.

Mange av de fattige tilreisende som kommer til Oslo løper stor risiko for å bli utnyttet i en eller annen form, det vet vi på grunn av erfaring fra alle de aktørene som arbeider med gruppen. Så jeg regner med at vi er enige i at dette er en sårbar gruppe. Jeg er opptatt av at sårbarhet ikke er det samme som hjelpeløshet, det betyr nemlig ikke at de ikke har ressurser eller muskler på kroppen. Men det er nettopp dette som øker deres sårbarhet for å bli unyttet i moderne slaveri. De er brukbare, de kan gjøre noe, yte noe og mange av dem er desperate. Kombinasjonen gjør dem sårbare, noen ganger veldig sårbare.

I Frelsesarmeens arbeid mot moderne slaveri og menneskehandel er vi opptatt av å arbeide med helheten, både forebygging og beskyttelse.

Har dere noen gang tenkt på at svart arbeid kan være porten inn til moderne slaveri? Men hva er moderne slaveri, hva tenker vi på, hvorfor blir vi provosert og hva har det med deg og meg å gjøre?

Ikke alle vet hva moderne slaveri er, ikke alle liker å snakke om moderne slaveri, men jeg gjør det og med frimodighet. Hvis vi som by skal kunne si at vi arbeider mot menneskehandel, ja da må vi arbeide mot svart arbeid, sosial dumping, tvangsarbeid og arbeidslivskriminalitet.

Moderne slaveri er et paraplybegrep som dekker ulike former for tvang og utnyttelse som er forbudt i henhold til internasjonale konvensjoner og arbeidstaker- og menneskerettigheter.

Slaveri defineres som; slavearbeid og praksis som ligner på slaveri, tvangsarbeid og menneskehandel. (ILO)

Innenfor det moderne slaveri-begrepet finner vi tvangsarbeid, tvangstjenester, tvangsgifte og tvunget prostitusjon. Den verste formen er menneskehandel, uansett utnyttelsesform.

Alle er enige om at vi ikke vil ha menneskehandel, men hva med svart arbeid og sosial dumping, det er liksom ikke så farlig, hvorfor er det slik?

Hvorfor er jeg opptatt av å arbeide mot svart arbeid? Jo, fordi bruken av svart arbeid er med på å forskyve vårt kompass om hva vi tenker er ok, hva vi vurderer som «innafor» og det får en katastrofal påvirkning på vårt samfunn.

Caritas var tidlig ute med å si at den lave lønnen som disse menneskene er villige til å arbeide for, og som vi akseptere at de arbeider for, undergraver det arbeidsvernet og de regler som vi anser som viktige.

Vet du hvor mye det svarte markedet, eller mer bestemt arbeidslivskriminalitet (joda, svart arbeid er faktisk kriminelt) koster det norske samfunnet i tapte skatteinntekter per år? 28 milliarder!

28 milliarder kroner går tapt, ifølge NHOs rapport om arbeidslivskriminalitet. Mesteparten av dette genereres i det private markedet, hos firmaer og hos deg og meg. Penger som Oslo som kommune kunne ha brukt på skoler, eldre, og alt annet som fortjener det. NHO foreslår som en av sine seks tiltak mot dette å sette opp en handlingsplan mot svart arbeid, men som med så mye annet, så begynner dette med deg og meg, og med en beslutning om å ikke bruke det.

Men dette er prisen i kroner og øre, hva med alle de mennesker som står bak denne enorme fortjenesten for de kriminelle, hva med de som har utført arbeidet? Hva er den menneskelige prisen?

Hvem er de moderne slavene i Oslo i dag?

Frelsesarmeen driver et Safe House for menn som er utsatt for tvangsarbeid et sted her i Oslo. De som kommer så langt at de faktisk får plass hos oss er de hvor det foreligger en mistanke om tvangsarbeid og menneskehandel. Vi får også inn mange for vurdering av saken, mange av dem faller utenfor definisjonen for menneskehandel, de passer ikke helt inn. Menneskehandel definisjonen er relativt smal, og det er flere elementer som skal være til stede, og for mange av dem vi møter, så er hovedproblemet definisjonen. De har reist hit frivillig og selv oppsøkt et arbeid på skyggesiden av samfunnet, og havnet i trøbbel.

Hvem er de?

De fleste er fra Europa. Vi har også menn hos oss fra utenfor Europa, men så langt er de fleste fra vår del av verden. Våre menn er mellom 20–60 år. Det finnes ikke noe lignende sted for kvinner ennå, så det er vanskelig å si noe om dem. Det vi vet mye om er prostitusjonsmarkedet, og det er i dag dominert av Østeuropeiske jenter, og skremmende lite blir gjort for denne gruppen. Ufrivillig prostitusjon er også en del av moderne slaveri-begrepet, men jentene blir oftere og fortere ofre for menneskehandel, i hvert fall så langt vi vet. I 2016 var det 262 ofre som tok imot hjelp som ofre for menneskehandel. Mange flere ble identifisert, men ville ikke, eller turte ikke ta imot hjelp. 59 av disse var menn utsatt for tvangsarbeid. Mørketallet er stort, og markedet i Oslo er stort. (KOM, 2018)

Hva jobber dem med?

Service, bygg og anlegg, transport og private tjenester. Du finner ofre for arbeidslivskriminalitet i alle deler av samfunnet, og arbeidsgiverne er kreative. De bruker midler som payback, falsk fakturering, konkurs og andre mekanismer for å skjule den kriminelle virksomheten, noe som gjør dem vanskelige å avsløre.

Mange er i ditt og mitt hus, som vaskehjelper, hushjelper, og vi vet jo alle at au pair-ordningen har blitt kraftig utnyttet i mange tilfeller.

Mange ofre er utnyttet av små private bedrifter, som vaskehaller og restauranter. Det er ikke nødvendigvis store og kompliserte nettverk som står bak, det holder med en grådig mann eller kvinne med et skjevt innstilt etisk kompass til menneskeverd og regler.

Hvorfor?

Er dette lykkejegere eller er det mennesker som prøver å bygge et liv, et slikt liv som mange av dere og jeg har. Er det urimelig å gjøre hva som helst for barna sine? Hva ville du ha gjort?

Fattigdom og ønsket om et bedre liv er hovedårsaken til hvorfor de er her, og hvorfor de ender opp i dårlige og farlige arbeidsforhold. Uansett om de kommer fra Europa eller utenfor Europa.

Norge er et destinasjonsland, et land med sterke «pull» faktorer. Vi lever godt, vi er lykkelige, vi har demokrati og vi har frihet. Det er utrolig egentlig, hvor få mennesker i denne verden som har disse godene.

Migrasjon er også en av årsakene. FN estimerer at det er ca. 65 millioner mennesker på flukt, og mange av dem befinner seg i Europa. Vi har barn som flyter rundt i Europa, familier som er desperate for å komme seg ut av flyktningleirer i Hellas, og er villige til å gjøre nesten hva som helst. Dette gjør dem ekstremt sårbare for utnyttelse. Mange unge menn, friske unge menn er på flukt, deres styrke, alder og helse gjør dem sårbare.

Hva er løsningen?

Vi må bestemme oss for hvorfor vi velger å hjelpe disse menneskene. Er det fordi vi vil være snille og vise barmhjertighet, eller fordi de faktisk har rett på det, at menneskeverd og rettferdighet er det som styrer våre valg.

Vi trenger en «modern slavery act» som de har i Australia snart og som UK har hatt siden 2015. Erfaringer tilsier at med en slik lov, vil vi kunne regulere markedet og hjelpe de som blir offer bedre. Dette er noe som vi sammen med andre kirker og forskingsinstanser nå begynner å lobbe for.

Vi trenger handlingsplaner, men ikke minst holdningsplaner for hvordan vi tenker rundt arbeid og hva som er ok. Bruken av svart arbeid må ned. Visste dere at jo mer vi tjener, jo mer går bruken av svart arbeid opp, det må vi gjøre noe med.

Mer ressurser til politi og andre myndigheter som har mandat til å gripe inn, jeg tror at vi bare har sett toppen av isfjellet og jeg gruer meg til den dagen vi faktisk ser hva som foregår i byen vår. Jeg tror også vi som NGO og hjelpeapparat bommer på ting, fordi vi trenger mer kunnskap, det gjør vi alle.

Debatten om disse menneskene er ikke en debatt om ressurser, det er en verdidebatt. Den menneskelige prisen er høy, alt for høy og kanskje det er på tide å tørke støv av noen gamle, gode etiske verdier som setter mennesket i sentrum, tanken at alle mennesker har en unik og ukrenkelig verdi.

Jeg tror vi må ta inn over oss at verden og Norge er i forandring, den er ikke så rosenrød som den var. Men jeg tror at vi i fellesskap, med et riktig kompass, kan finne gode løsninger for denne gruppen, og forhindre at mennesker betaler en høy pris for det.


Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode