Annet
Oslo kommunes energiselskap: Sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt
I bystyret i går behandlet vi Oslo kommunes organisering av sitt engasjement på energisektoren.
Offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv.
Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.
Flertallet i Oslo bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Dette i motsetning til SV som i sak om kommunens eierskap i energisektoren mente at Oslos energiselskap måtte ha sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt.
Les mitt innlegg i bystyret under "les mer".
Oslo bystyre 20. juni 2018
Ivar Johansen, SV
Sak Restrukturering av Oslo kommunes eierskap i energisektoren
Ordfører,
Offentlig kontroll med strømnett og energiforsyning er viktig ut fra et overordnet samfunnsansvar og et forvaltningsperspektiv.
Energiforsyningen står helt sentralt i det moderne samfunn. Om strømforsyningen stopper opp, kan det meste gå galt, - så vel i næringsliv, helsevesen, som i våre private hjem. Hvis en potensiell indre eller ytre fiende skulle ønske å lamme det norske samfunn, trenger han ikke først og fremst å bruke raketter, soldater eller terrorhandlinger. Klarer han å lamme el-forsyningen vil det meste av Oslo stoppe fullstendig opp.
Flertallet i dette bystyre mener hovedmålet med kommunalt eierskap i energisektoren er "å få avkastning på kommunens tidligere investeringer i form av et høyt og mest mulig forutsigbart utbytte.» Dette i motsetning til SV som i sak om kommunens eierskap i energisektoren mente at Oslos energiselskap måtte ha sektorpolitiske formål, og ikke maksimal profitt.
Høyresida reiser en helt legitim debatt om markedsmakt og en eventuell uheldig løsning dersom kommunens eierskap i E-Co og Hafslund fører til for tett samarbeid og kontroll av hele verdikjeden: både produksjon og distribusjon. Dette er en debatt som hadde vært mer reell å ta ved forrige korsvei, når Oslo kommune kjøpte seg opp som eneeier i Hafslund.
Jeg har skrevet kronikker i Dagens Næringsliv og andre steder, om det uheldige dersom store karteller tar kontroll over hele verdikjeden. Sist var dette aktuelt når det borgerlige bystyreflertallet solgte Oslo Kino. «Tilfredsstillende pris,» var eneste krav fra kommunens side, og helt uten å skjele til kulturpolitikk og markedsmakt. Dermed endte man ut i at Egmont-eide Nordisk Film tok over. Egmont er et stort multinasjonalt mediakonsern som er inne i hele verdikjeden; TV, aviser, forlag, filmproduksjon, distribusjon, bokhandlere m.v. Det da borgerlige byrådet sørget for sterkere markedskonsentrasjon.
Energisektoren er i store og raske endringer, og fra SVs side tror vi fellesskapets interesser er best ivaretatt ved å samle kompetansen i ett miljø. Dette er mulig å gjøre uten å komme i konflikt med lovens krav til tydelige funksjonelle skiller mellom nett- og produksjonsvirksomhet.
Det byrådet her foreslår med å opprette et morselskap som underleggende selskaper ligger under er jo relativt normal organisering i næringslivet. Jeg kjenner selv bokbransjen, hvor jeg jobbet i praktisk talt hele mitt yrkesliv. Gyldendal ASA er moderkonsernet, og under ligger selskaper som Gyldendal Norsk Forlag og bokhandlerkjeden Ark. Produksjon distribusjonsselskaper ligger i samme morselskap. Og Gyldendals bøker konkurrerer med øvrige forlag om salgsprofilering i bokhandlerkjeden. Der er det ingen preferanse for eiernes bokutgivelser.
Fra SVs side tror vi det er klokt å organisere kommunens eierskap i energisektoren på samme måte.