Åpenhet

Kontakt din politiker

Kontakt din politiker

Regjeringsapparatet, stortingsrepresentanter, ordførere, bystyremedlemmer og andre politikere skal være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer.

De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra innbyggerne representerer, også ut over den de ressurssterke profesjonelle lobbyister representerer.

De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som det er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten.

Med bakgrunn i dette har jeg oppslagsbasen Folkevalgtbasen. Her finner du mailadresser og telefonnummer til mer enn 1.000 aktive folkevalgte sentralt og lokalt. Nøl ikke med å ta kontakt med dem dersom du har behov for det. De skal være tilgjengelig for deg.

Aktivistene

Aktivistene

Jeg har havnet på museum.

Som en del av fotojournalist Iffit Qureshi sin utstilling Aktivistene på Interkulturelt Museum på Grønland.

Museet presenterer utstillingen slik:

"Hva er prisen for å gå til kamp mot urettferdighet?

Møt 32 ildsjeler som har inspirert, mobilisert og brutt ned eksisterende fordommer i Norge.

Fotografen bak Humans of Oslo, Iffit Qureshi har portrettert de modige aktivistene."

Det er en ære å være valgt ut til denne forsamlingen med folk som Kim Friele, Arild Knutsen, Liv Jessen, Torild Skard, Per Fugelli, Bård Stensli, Marte W. Goksøyr, Safia Abdi Haase, Fakhra Salimi, Odd Einar Dørum m.fl.

Utstillingen anbefales.

 

Nei til digitalt grenseforsvar

Nei til digitalt grenseforsvar

Det statlige Lysne II-utvalget anbefaler regjeringen å innføre full overvåking av datatrafikken inn og ut av Norge. De mener trusselbildet gjør dette helt nødvendig, og at Etterretningstjenesten derfor trenger en slik adgang.

Datatilsynets Bjørn Erik Thon er krystallklar i sin advarsel:

"* Vi vil stå igjen med et datalager der også norske borgeres interne kommunikasjon er registrert.

* Datatilsynet mener at Lysne II-utvalgets forslag er i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og den norske Grunnloven. Dermed er det ulovlig.

* Det er lett å forestille seg at det kan bli et sterkt press fra andre organer, særlig det alminnelige politiet, om å få tilgang til dataene.

Hvorfor er digitalt grenseforsvar et alvorlig angrep mot borgernes personvern? At E-tjenesten vil sitte med informasjon om svært mange nordmenn er i seg selv et problem, og det er naturligvis slik at de aller færreste utgjør en trussel mot samfunnet.

Fri kommunikasjon er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og den dagen vi tenker oss om før vi kommuniserer med et annet menneske har vi tapt en vesentlig samfunnsverdi. Dette er den såkalte nedkjølingseffekten, at vi lar være å kommunisere fritt. Også ytringsfriheten rammes. Datatilsynet har i flere undersøkelser vist at det er indikasjoner på nedkjøling i Norge etter Edward Snowdens avsløringer, selv om de avslørte forhold i andre land, og overvåkningen ble gjort av en fremmed myndighet. EU-domstolen har som nevnt slått fast i to rettsavgjørelser at storstilt datalagring kan «gi borgerne en følelse av å være under kontinuerlig overvåkning».

Og dette er kjernen i spørsmålet: Vil vi legge bånd på oss i vår kommunikasjon? Jeg frykter et ja, og særlig blant grupper som har særlig behov for å kunne kommunisere fritt og uten redsel; de annerledes tenkende, opprørerne, de lovlige avvikerne, snålingene, de med en annen seksuell legning eller politisk oppfatning. For ikke å snakke om advokater, journalister, varslere og kilder, som har et særlig behov for absolutt anonymitet," Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Kommunalt eide HAV Eiendom: Åpenhet om forvaltning av fellesskapsverdier

Kommunalt eide HAV Eiendom: Åpenhet om forvaltning av fellesskapsverdier

HAV Eiendom AS er det kommunale foretaket Oslo Havn KFs datterselskap og driver med eiendomsutvikling i Bjørvika. HAV Eiendom AS har som formål å delta i byutviklingen i Bjørvika-området gjennom utvikling, utleie, kjøp og salg av fast eiendom i Bjørvika-området, samt å inneha eierinteresser i selskap som driver tilsvarende virksomhet. HAV Eiendom AS eier også brorparten av arealene i Bjørvika. Det utgjør i dag 156 dekar som kan utbygges med 570.000 m2 T-BRA.

Et kommunalt havneselskap (HAV) og statlige eiendomsselskap (ROM og OSU) er svært viktige byplaninstitusjoner i utviklingen av Fjordby-Oslo. Jeg mener offentligheten selvsagt bør ha innsyn i disse prosessene og hvordan felleskapets verdier forvaltes.

Ukeavisa Kommunal Rapport har utfordret Byrådet på dette, og byråd Geir Lippestad svarer: «Det følger av offentleglova § 2.2 at den ikke gjelder for selvstendige rettssubjekt som hovedsakelig driver i direkte konkurranse og på samme vilkår som private. Det er på det rene at HAV Eiendom AS er et selskap som driver i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. HAV Eiendom AS er derfor ikke omfattet av bestemmelsene i offentleglova. Hovedbegrunnelsen for dette er hensynet til at kommersielle selskaper med offentlig eierskap må ha samme rammevilkår som sine konkurrenter. Å pålegge dem å følge offentleglova vil både ha kostnadsmessige og forretningsmessige sider som vil gjøre det krevende å konkurrere i et marked.»

Formelt har byråden selvsagt rett, men resultatet bør allikevel bli annerledes. Pussig nok er de juridiske konstruksjonene slik at det er Havnestyret som må behandle spørsmål om Hav Eiendoms praktisering av åpenhet, og byråden oversender derfor saka til havnestyret for avgjørelse. Det er intet problem for rikets sikkerhet at Forsvaret omfattes av offentlighetsloven, på samme måte som det heller ikke for HAV Eiendom er noe konkurransemessig problem om selskapet selvvalgt bestemmer seg for å følge offentlighetsloven. Loven gir selvsagt unntak i forhold til rikets sikkerhet, samtidig som loven også gir unntak der offentlighet vil være til skade for selskapets konkurransesituasjon. Havnestyret bør derfor vedta: Offentligheten skal ha samme innsyn i HAV Eiendom som det gis Oslo Havn KF.

Trenger varsleres stemme

Trenger varsleres stemme

Fagfolk besitter en kunnskap de ikke bør ha anledning til å tie om, skriver Ina Lindahl Nyrud.

«Helsefolks ytringsfrihet er nødvendig for å få frem kritikk og meninger, særlig når det gjelder bruk og prioriteringer av fellesskapets ressurser. Det er et velferdsproblem dersom utsatte grupper mister sine faglige talspersoner i helsevesenet. Mangel på reell ytringsfrihet i Helse-Norge er til skade for oss alle. Åpenhet bør være en styrke, ikke en trussel.

FAFO presenterte i september i fjor urovekkende tall for måling av hvordan arbeidstakere mener «varslingseffekten» har sunket. Undersøkelsene viser at det generelt har blitt verre for varslere nå enn da liknende undersøkelser ble gjennomført i 2010.

Varsleres modige innsats koster. Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner. Fagfolk i helsevesenet forteller journalister at de blir kneblet av ledelsen dersom de setter søkelys på forhold som kolliderer med økonomiske mål. Paradoksalt nok har det utviklet seg en fryktkultur i en ressurssterk yrkesgruppe. Vi hører om helseansatte som ikke tør å si ifra om dårlig drift eller pasientbehandling.

Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Slik ytringsfrihet er nødvendig for å få frem samfunnsviktig informasjon,» skriver Ina Lindahl Nyrud blant annet i tidsskriftet Sykepleien.

Les hele artikkelen nedenfor.

Annette Groth: Nett-troll

Annette Groth: Nett-troll

"Vi har lært oss et nytt ord.  Nett-troll.   Det har flere definisjoner.  Men for mange av oss er dette mennesker som utgyter voldsomt hat og stor forakt overfor andre mennesker.  Som ønsker det verste for dem de angriper.  Som bruker ord og uttrykk som de aller færreste av oss ville ta i vår munn.

Sitter de hjemme i sofakroken?  I sitt eget trygge hjem? Med vrange tanker som de ikke får utløp for?  Hater de virkelig de menneskene de angriper?  Eller er de mennesker som bare liker å fremkalle en hissig diskusjon, slik den opprinnelige definisjonen skal ha vært? Komme med meninger  som ingen andre har i den tråden du følger?  Meninger de ikke nødvendigvis har selv heller.  Men som de utbasunerer bare for å lage litt kvalm?

Uansett – det kalles hatprat.  Så utbredt at regjeringen nå har laget en strategi for å komme de hatefulle ytringene til livs. 

Noen tar tak i fenomenet.  Som den svenske journalisten Robert Aschberg som sporer opp nettroll  som ytrer seg anonymt og reiser rundt og intervjuer dem.  De er ikke spesielt høye i hatten når de skjønner hvorfor han kommer. Eller ta NRK-kollega Sidsel Wold, tidligere Midt-Østen-korrespondent – nå korrespondent i Istanbul.  Hun har måttet tåle mye netthets.  Men en dag begynte hun å ringe opp noen av dem som skrev hatefulle meldinger om henne.  Det blir det ofte stille i telefonen av.

Dere husker eventyret om Herreper ? Om katta som fikk trollet til å snu seg mot solen, slik at trollet sprakk. Det er ikke alle troll som sprekker når de kommer frem i lyset, men noen av dem gjør det.  Og bra er det. For selv om ytringsfriheten står sterkt så betyr trakassering og stygge ord at færre tør å delta i den offentlige debatten og si hva de mener.   Og det ville jo være synd," sa Annette Groth bl.a. i et kåseri i NRK P1+ forleden.

Les hele kåseriet nedenfor under "les mer."

Landssviker, idiot, dust.....

Landssviker, idiot, dust.....

Einar Skeivik har sendt meg denne melding på Messenger:

"Det ser ikke ut som om du har noen utdannelse /dannelse . Masse verv og assistentjobber. Derfor tilegner jeg deg heller ikke noen særlig form for kreditt. Noe så jævlig idiotisk kampsak har jeg aldri sett. Du er en faens landssviker og idiot. Si ifra deg alle verv. Du tjener ingen med dine meninger . Stopp NATO din jævla russerelsker. Hadde det ikke vært for NATO hadde du sannsynlig vært nødt for å spise flesk og brød . Gjør deg en tjeneste og deaktiver dine aktive roller . Alle vil tjene på det. Mest du."

Jeg har utfordret ham til å ta debatten her i åpent lende, og la ut hans melding på min Facebook-profil, hvor det skapte stor debatt.

Siri Gasmann-Brott sendte meg en tilsvarende melding:

"Du kommer med merkelig påstander. Ikke helt korrekte, heller. Din arroganse og manglende innsikt er vanvitttig. Ditt svulmende hat mot folk som tjener penger, og da snakker vi en helt grei familieinntekt, og ikke mer. Du hater alt og alle. Det beste av alt: DU ER EN DUST !!!! Du har glemt å skrive under OM, på din fb side: Du er landssvikdømt for offentliggjøring av klassifisert informasjon om NATOs radarsystemer LORAN C i Norge."

Og til dama som mener andre har "manglende innsikt" må jeg fortelle at Loran C ikke er noen NATO-installasjon, ikke er det noe radarsystem og jeg har heller ikke offentliggjort noe om Loran C. Tre feil, av tre mulige, er sterkt.

Jeg utfordret også henne til å ta debatten i åpenhet, og la ut også hennes melding på min Facebook-profil, hvor det skapte debatt.

Og det ser vel ut til at enkelte miljøer ikke tåler en åpen debatt om sikkerhetspolitiske spørsmål, men tyr raskt til grov utskjelling og stempling.

Forfatteren Bård Wormdal fikk f.eks. denne mailen fra Gerrit Løberg, tidligere sikkerhetssjef på Stortinget: "Jeg har sagt det før, i mine øyne er du en dust ! Du reagerer og taler for våre fienders og din egen sak, og ikke for Kongeriket ! Det vi snakker om er hellig for Norge, og hvis alt legges frem er det direkte galt ! Vår beredskap skal ikke være åpen for alle og enhver ! Hvis du ikke forstår det har du et vesentlig problem ! Du vil etter hvert kun ødelegge for deg selv og din mediakåthet !"

Nedre Grefsen: Vi må bygge byen sammen

Nedre Grefsen: Vi må bygge byen sammen

Klart uakseptabelt at lokalbefolkningen ikke ble informert om utbyggingsplanene i Oslos kommuneplan.

Oslo får 10.000 nye innbyggere hvert år. Fortetting er nødvendig for å skaffe nok boliger til en akseptabel pris. Vi må sørge for å regulere nok tomter. Som innbyggere må vi tolerere endringer, men gode bomiljøer får vi først og fremst ved at vi involverer lokalbefolkningen. De har kloke innspill til utnyttelsesgrad, grøntområder og utformingen av lokalmiljøet. Kommunen og beboerne må eie utbyggingsprosessene sammen. Man skal ikke kunne si: Har ikke peiling på hva som skjer. Dette er noe de styrer med nede i Rådhuset.

Det å sikre at vi bygger byen sammen er viktig og nødvendig, sa jeg blant annet i siste bystyremøte vedrørende planene for utbygging i Nedre Grefsen-området.

Les hele innlegget under "les mer."

Kommunelovutvalget: Flertallet skal bestemme hva velgerne får vite

Kommunelovutvalget: Flertallet skal bestemme hva velgerne får vite

Om Kommunelovutvalget får det som de vil: Flertallet skal bestemme hva velgerne får vite om vanskelige politiske prosesser. Det er det som i andre sammenhenger kalles «demokratisk sentralisme», sier professor Jan Fridthjof Bernt.

"Det betyr i praksis at når det gis innsyn i interne saksdokumenter fra administrasjonen, vil de folkevalgte være avskåret fra å meddele videre til noen – herunder både partikolleger, media og velgere – hva som står i disse dokumentene, selv om det er tale om opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt etter Forvaltningsloven eller annen lovgivning. Og det gjelder selv om den folkevalgte ikke selv har bedt om å få se disse dokumentene. Et flertall kan dermed i praksis nærmest gjøre kolleger som er i mindretall, til gisler for avgjørelser de er uenige i, fordi de ikke kan fortelle sine velgere hvorfor det stemte imot vedtaket, når dette skyldes det de har fått greie på ved slikt innsyn. Hvis rådmannen i stedet hadde gitt slik informasjon muntlig i møte, ville det ikke vært taushetsplikt.

For en del år siden hadde vi en diskusjon om hvorvidt folkevalgte kunne pålegges taushetsplikt om bestemte forhold, ved vedtak av kommunestyret. Enden på denne diskusjonen ble at departementet trakk et forslag om en viss adgang til på gi slike pålegg, idet man viste til at folkevalgte ikke kan instrueres av andre folkevalgte om hvordan de skal ivareta sine forpliktelser overfor velgerne. Det vi nå ser, er en ganske klar omkamp om dette spørsmålet; flertallet skal bestemme hva velgerne får vite om vanskelige politiske prosesser. Det er det som i andre sammenhenger kalles «demokratisk sentralisme». Ønsker vi virkelig et slikt kommunaldemokrati?" spør professor Jan Fridthjof Bernt.

Les hele hans tekst nedenfor, under "les mer."

Kunnskap er makt

Kunnskap er makt

Det er ingen tvil: Kunnskap er makt! Kunnskap gir grunnlag for innflytelse og påvirkning, og er som oftest en forutsetning for at du kan ivareta interessene til deg og dine. Makthavere er ikke nødvendigvis alltid i front for å informere om saker som ligger til behandling, da dette kan gi saken et annet resultat av det noen ønsker.

Jeg redigerer denne bloggen i et folkeopplysningsperspektiv. Informerer om viktige saker som er til behandling, forteller om hva jeg selv tenker og gjør, og ikke minst: gir plass til ytringer og innspill fra folk som ellers ikke har så lett for å komme til orde i den offentlige debatt. Det betyr at jeg ikke nødvendigvis alltid er enig i synspunktene som fremmes, men at temaet som reises er viktig.

Skal folk kunne mobilisere mot svekkelse – eller uklok endring - av helse- og velferdstilbudet er det viktig at fagfolk (enten de er fagutdannet eller fått sin fagkompetanse som brukere av tjenestene) tidlig blir informert om hva som skjer, og kan ytre seg.

Jeg ser dette av og til kan være vanskelig å se. For et par uker siden la f.eks. ut et oppslag med Jan-Erik Tørres, beboer ved Blindernveien Rehabiliteringssenter, som er bekymret for Velferdsetatens planer for institusjonen. Samtidig la jeg til hva jeg antar er Velferdsetatens synspunkter. Dermed har brukere og ansatte mulighet til å engasjere seg, og gjennom dette påvirke de ideer som måtte foreligge, og som kanskje kan bli endret på grunnlag av at jeg bidro til en åpen debatt.  Åpenhet og offentlighet er bra!

Jeg er alltid i folkets tjeneste.

KS-initiativ fra meg: Nei til fengslingsstraff for folkevalgte som bryter taushetsplikten

KS-initiativ fra meg: Nei til fengslingsstraff for folkevalgte som bryter taushetsplikten

"Ivar Johansen (SV) foreslo at KS' hovedstyre skulle avvise nye straffereaksjoner for brudd på taushetsplikten, men forslaget falt med KS-leder Gunn Marit Helgesens (H) dobbeltstemme," skriver Kommunal Rapport fredag.

Mitt forslag i KS sitt hovedstyre torsdag hadde denne tekst: "KS kan ikke se at innføring av utvidet innsynsrett for folkevalgte skaper behov for å innføre straffereaksjoner ut over det som i dag eksisterer."

Jeg fremmet det samme forslaget også i KS sitt landsstyre fredag, hvor forslaget fikk 19 stemmer, men det var ikke tilstrekkelig for å få flertall.

Jeg er på linje med Justisdepartementet, som i sin høringsuttalelse advarer mot forslag om utvidet taushetsplikt, da de mener forslaget åpner for at kommuneansatte får råde over politikernes ytringsfrihet. Presseorganisasjonene står også samlet i kritikken mot kommunelovutvalgets forslag om å pålegge politikere taushetsplikt om offentlige opplysninger.

Men KS ser det annerledes. Les mine øvrige forslag under "les mer."