Åpenhet

Blogg - i folkets tjeneste

Blogg - i folkets tjeneste

Denne bloggen er viktig for meg i rollen som folkevalgt, først og fremst fordi den gir mulighet for dialog med dem som berøres av de beslutninger som fattes i Oslo bystyre: 

- Oppslag om pårørenes opplevelser ved sykehjem driftet av kommersielle velferdsprofitører fører til flere  henvendelser fra andre pårørende og ansatte ved sykehjem som forteller om sine erfaringer. Dette gir viktige innspill for å følge opp og forbedre sykehjemssektor og hjemmetjenester.  

- Oppslag om barnevern og rollen som Osloombudet fører f.eks til at en ung muslimsk jente i sin fortvilelse tar kontakt fordi barnevernet sender henne tilbake til foreldrene hvor hun mener hun blir utsatt for alvorlige trusler og overgrep. Jeg kobler inn administrativ og politiske ledelse i kommunen, som tar grep.  

- Oppslag med oversikt hvilke restaurant og utesteder i Oslo som har tariffavtaler for sine ansatte gir folk et verktøy for sine valg, for  selvsagt bør vi i forbrukerrolle velge steder som har ryddige lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte.  

- Oppslag om saker som er til politisk behandling gir folk mulighet for å påvirke sakene underveis i prosessen, og et bedre resultat. For de gode vedtak skapes ikke i de lukkede rom i Rådhuset, men i dialog med -og innspill fra - de mange brukere, ansatte og fagfolk ute i byen.  

- Og bloggen har selvsagt også et internasjonalt perspektiv. Som det heter; lokalpolitikken handler om hvordan vi skal leve, mens fred og internasjonal politikk handler OM vi skal leve.  

Bloggen er et åpenhetsprosjekt der jeg jobber i folkets tjeneste. 16.000 personer følger meg på Facebook, Twitter og LinkedIn, mens rundt 200.000 er innom bloggen i løpet av et år.

Velferdsetaten: Faglig uenighet skal forbli i de lukkede rom

Velferdsetaten: Faglig uenighet skal forbli i de lukkede rom

«Faglig uenighet skal som hovedregel diskuteres internt.» Dette er beskjeden de ansatte i Velferdsetaten i Oslo kommune får som kjøreregler for «ytringer som medarbeider i VEL.»

Det gis ingen nærmere utdypning av dette. Men er det noe jeg mener er særs viktig for en opplyst politisk debatt er at fagfolk deltar med sine personlige synspunkter og erfaringer. Samfunnsdebatten ville bli vesentlig svekket dersom faglig uenighet innenfor et saksfelt skal holdes inne i de lukkede rom, og ikke være en del av den offentlige debatt. Ikke minst gjelder dette rusfeltet, hvor det vel er grunn til å si at det er få «vedtatte sannheter.»

Fagfolk er uenige om sprøyterom, metadonbehandling, heroinassistert behandling, skadereduksjon, tvang/frivillighet, avkriminalisering og nedkriminalisering, for å nevne noe. Jeg er helt sikker på at de fleste syn er representert også blant Velferdsetatens ansatte. For meg er det selvsagt at ansatte innenfor etaten som i en konkret sak kom til en annen faglig konklusjon enn det som er etatens offisielle linje må ha anledning til å framføre dette i den alminnelige samfunnsdebatt, i fagtidsskrifter, debattmøter, kronikker og sånt.

Kommunalt ansatte gjennomfører selvsagt lojalt kommunens vedtak, men fagdebatt stopper jo ikke selv om bystyret eller etaten har konkludert. På mange måter er det de gode meningsbrytninger som bringer samfunnet videre, og ulike faglige syn har sin selvsagte plass her. Ja, jeg er særlig nysjerrig på, og vil lytte, til de som er motstrøms og har viktige motforestillinger.

Fra informasjon til toveis-kommunikasjon

Fra informasjon til toveis-kommunikasjon

Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune, og som det heter:

"Oslo kommune skal etablere en overordnet kommunikasjonsstrategi som skal være førende og gjelde for hele kommunen. Kommunen har en informasjonsplikt overfor sine innbyggere gjennom Kommuneloven og Offentleglova. Kommunikasjons- og teknologifeltet har endret seg mye - det samme har innbyggemes forventninger til kommunikasjon med kommunen. Oslo kommune må møte disse forventningene og utvikle en ny kommunikasjonsstrategi for effektivt å etterleve egne plikter og legge til rette for god kommunikasjon med innbyggeme og øvrige målgrupper.

Kommunikasjonsstrategien vil angi overordnede kommunikasjonsmål for kommunen, underliggende delmål, identifisere retninger, prioriteringer og strategiske grep som skal til for å nå målene. Strategien skal synliggjøre hvilke operative verktøy, programmer og satsinger som kommunen må prioritere for best mulig måloppnåelse, og vil omhandle både ekstem og intem kommunikasjon."

Det er bra. Og så vil jeg legge til: Kommunikasjon er ikke enveis-greie, men handler også om hvordan innbyggerne kan være delaktige i, og bli hørt i de demokratiske beslutningsprosesser, og hvordan de på en enkel måte kan synliggjøre synspunkter og gi beskjeder om det kommunale tjenestetilbudet.

Hva savner du i hvordan kommunen kommuniserer med byens innbyggere?

Fra en opplyst offentlig samtale til skyttergravskrig

Fra en opplyst offentlig samtale til skyttergravskrig

Journalist Toralf Sandåker setter ord på det:"Åpne kommentarfelt skulle demokratisere den offentlige samtalen. ”Folk flest” kunne ytre seg like lett som tradisjonelle debattanter. I stedet fikk vi skyttergravskriger i de ”redaktørstyrte mediene”. I begynnelsen var de nesten alle anonyme eller psevdonyme. Intet problem, sa de som forsvarte den nyvunne ytringsmuligheten. Da er det bare flere som kommer til orde.

Men det gikk ikke lenge før problemene dukket opp. Tordenskjold sendte sine soldater, og det var særlig innvandrings-, rasisme- og islam-sakene som tok fyr og førte til grove overtramp på ytringsfriheten. Mange krevde å bruke de etablerte medienes kommentarfelter til å ytre hva de enn måtte ønske, så lenge det ikke var straffbart. Andre var ikke så nøye på det, heller. Redigering av kommentarer ble i enkelte kretser det samme som sensur. Hva skjedde?

Det er ennå mulig for mediene å ta tak i rorkulten og sette kursen. Det er selvsagt ikke snakk om å diktere ensrettede meninger, men den offentlige debatten bør bringes tilbake på det sporet den oftest hadde før de ytterliggående overtok: meningsbrytninger som gjorde at de fleste syn kom til orde, slik at både nye ideer og gode innspill ble hørt. Vi trenger ikke lenger å bivåne ekkokamrenes interne kjekling med redigerte medier som vertskap.

Det krever en mer aktiv røkting av kommentarer og nettdebatter, slik at hatretorikk og personhets forsvinner, og slik at meningsbrytningene blir mer saklige og mer representative for hva publikum totalt mener, og mangfoldet av verdier som er rotfestet i den norske offentligheten. Det kan føre like meningsberettigede, men kanskje mindre hardføre grupper tilbake på arenaen. Det kan f.eks. åpne for at flere kvinner våger å sette preg på debatten, dersom de vet at de ikke blir overfalt av kjønnsmotivert hets.

Spørsmålet er ikke så mye om mediene er venstre- eller høyrevridde som om mediene slipper til mangfoldet av meninger og interesser. I dagens polariserte debattklima blir det stadig vanskeligere å tro på. Vi trenger felles arenaer som det store flertallet føler seg hjemme i. Det er medienes ansvar å legge til rette for det, hvis de skal oppfylle sin samfunnsoppgave.

Den ”høyrevridde” Jan Arild Snoen sier det bedre inn de fleste i sin kommentar i Aftenposten 15. mars: Medierevisjonen: Mange ønsker bare å fortelle – og høre – den ene delen av historien."

Les hele teksten under "les mer."

Kontakt din politiker

Kontakt din politiker

Regjeringsapparatet, stortingsrepresentanter, ordførere, bystyremedlemmer og andre politikere skal være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer.

De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra innbyggerne representerer, også ut over den de ressurssterke profesjonelle lobbyister representerer.

De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som det er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten.

Med bakgrunn i dette har jeg oppslagsbasen Folkevalgtbasen. Her finner du mailadresser og telefonnummer til mer enn 1.000 aktive folkevalgte sentralt og lokalt. Nøl ikke med å ta kontakt med dem dersom du har behov for det. De skal være tilgjengelig for deg.

Aktivistene

Aktivistene

Jeg har havnet på museum.

Som en del av fotojournalist Iffit Qureshi sin utstilling Aktivistene på Interkulturelt Museum på Grønland.

Museet presenterer utstillingen slik:

"Hva er prisen for å gå til kamp mot urettferdighet?

Møt 32 ildsjeler som har inspirert, mobilisert og brutt ned eksisterende fordommer i Norge.

Fotografen bak Humans of Oslo, Iffit Qureshi har portrettert de modige aktivistene."

Det er en ære å være valgt ut til denne forsamlingen med folk som Kim Friele, Arild Knutsen, Liv Jessen, Torild Skard, Per Fugelli, Bård Stensli, Marte W. Goksøyr, Safia Abdi Haase, Fakhra Salimi, Odd Einar Dørum m.fl.

Utstillingen anbefales.

 

Nei til digitalt grenseforsvar

Nei til digitalt grenseforsvar

Det statlige Lysne II-utvalget anbefaler regjeringen å innføre full overvåking av datatrafikken inn og ut av Norge. De mener trusselbildet gjør dette helt nødvendig, og at Etterretningstjenesten derfor trenger en slik adgang.

Datatilsynets Bjørn Erik Thon er krystallklar i sin advarsel:

"* Vi vil stå igjen med et datalager der også norske borgeres interne kommunikasjon er registrert.

* Datatilsynet mener at Lysne II-utvalgets forslag er i strid med både Den europeiske menneskerettskonvensjonen og den norske Grunnloven. Dermed er det ulovlig.

* Det er lett å forestille seg at det kan bli et sterkt press fra andre organer, særlig det alminnelige politiet, om å få tilgang til dataene.

Hvorfor er digitalt grenseforsvar et alvorlig angrep mot borgernes personvern? At E-tjenesten vil sitte med informasjon om svært mange nordmenn er i seg selv et problem, og det er naturligvis slik at de aller færreste utgjør en trussel mot samfunnet.

Fri kommunikasjon er en bærebjelke i et demokratisk samfunn, og den dagen vi tenker oss om før vi kommuniserer med et annet menneske har vi tapt en vesentlig samfunnsverdi. Dette er den såkalte nedkjølingseffekten, at vi lar være å kommunisere fritt. Også ytringsfriheten rammes. Datatilsynet har i flere undersøkelser vist at det er indikasjoner på nedkjøling i Norge etter Edward Snowdens avsløringer, selv om de avslørte forhold i andre land, og overvåkningen ble gjort av en fremmed myndighet. EU-domstolen har som nevnt slått fast i to rettsavgjørelser at storstilt datalagring kan «gi borgerne en følelse av å være under kontinuerlig overvåkning».

Og dette er kjernen i spørsmålet: Vil vi legge bånd på oss i vår kommunikasjon? Jeg frykter et ja, og særlig blant grupper som har særlig behov for å kunne kommunisere fritt og uten redsel; de annerledes tenkende, opprørerne, de lovlige avvikerne, snålingene, de med en annen seksuell legning eller politisk oppfatning. For ikke å snakke om advokater, journalister, varslere og kilder, som har et særlig behov for absolutt anonymitet," Bjørn Erik Thon, direktør i Datatilsynet blant annet.

Les hele hans tekst nedenfor.

Kommunalt eide HAV Eiendom: Åpenhet om forvaltning av fellesskapsverdier

Kommunalt eide HAV Eiendom: Åpenhet om forvaltning av fellesskapsverdier

HAV Eiendom AS er det kommunale foretaket Oslo Havn KFs datterselskap og driver med eiendomsutvikling i Bjørvika. HAV Eiendom AS har som formål å delta i byutviklingen i Bjørvika-området gjennom utvikling, utleie, kjøp og salg av fast eiendom i Bjørvika-området, samt å inneha eierinteresser i selskap som driver tilsvarende virksomhet. HAV Eiendom AS eier også brorparten av arealene i Bjørvika. Det utgjør i dag 156 dekar som kan utbygges med 570.000 m2 T-BRA.

Et kommunalt havneselskap (HAV) og statlige eiendomsselskap (ROM og OSU) er svært viktige byplaninstitusjoner i utviklingen av Fjordby-Oslo. Jeg mener offentligheten selvsagt bør ha innsyn i disse prosessene og hvordan felleskapets verdier forvaltes.

Ukeavisa Kommunal Rapport har utfordret Byrådet på dette, og byråd Geir Lippestad svarer: «Det følger av offentleglova § 2.2 at den ikke gjelder for selvstendige rettssubjekt som hovedsakelig driver i direkte konkurranse og på samme vilkår som private. Det er på det rene at HAV Eiendom AS er et selskap som driver i direkte konkurranse med og på samme vilkår som private. HAV Eiendom AS er derfor ikke omfattet av bestemmelsene i offentleglova. Hovedbegrunnelsen for dette er hensynet til at kommersielle selskaper med offentlig eierskap må ha samme rammevilkår som sine konkurrenter. Å pålegge dem å følge offentleglova vil både ha kostnadsmessige og forretningsmessige sider som vil gjøre det krevende å konkurrere i et marked.»

Formelt har byråden selvsagt rett, men resultatet bør allikevel bli annerledes. Pussig nok er de juridiske konstruksjonene slik at det er Havnestyret som må behandle spørsmål om Hav Eiendoms praktisering av åpenhet, og byråden oversender derfor saka til havnestyret for avgjørelse. Det er intet problem for rikets sikkerhet at Forsvaret omfattes av offentlighetsloven, på samme måte som det heller ikke for HAV Eiendom er noe konkurransemessig problem om selskapet selvvalgt bestemmer seg for å følge offentlighetsloven. Loven gir selvsagt unntak i forhold til rikets sikkerhet, samtidig som loven også gir unntak der offentlighet vil være til skade for selskapets konkurransesituasjon. Havnestyret bør derfor vedta: Offentligheten skal ha samme innsyn i HAV Eiendom som det gis Oslo Havn KF.

Trenger varsleres stemme

Trenger varsleres stemme

Fagfolk besitter en kunnskap de ikke bør ha anledning til å tie om, skriver Ina Lindahl Nyrud.

«Helsefolks ytringsfrihet er nødvendig for å få frem kritikk og meninger, særlig når det gjelder bruk og prioriteringer av fellesskapets ressurser. Det er et velferdsproblem dersom utsatte grupper mister sine faglige talspersoner i helsevesenet. Mangel på reell ytringsfrihet i Helse-Norge er til skade for oss alle. Åpenhet bør være en styrke, ikke en trussel.

FAFO presenterte i september i fjor urovekkende tall for måling av hvordan arbeidstakere mener «varslingseffekten» har sunket. Undersøkelsene viser at det generelt har blitt verre for varslere nå enn da liknende undersøkelser ble gjennomført i 2010.

Varsleres modige innsats koster. Vi har altfor mange saker som viser at varsling til mediene er kontroversielt og øker risikoen for sanksjoner. Fagfolk i helsevesenet forteller journalister at de blir kneblet av ledelsen dersom de setter søkelys på forhold som kolliderer med økonomiske mål. Paradoksalt nok har det utviklet seg en fryktkultur i en ressurssterk yrkesgruppe. Vi hører om helseansatte som ikke tør å si ifra om dårlig drift eller pasientbehandling.

Varsling dreier seg om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Slik ytringsfrihet er nødvendig for å få frem samfunnsviktig informasjon,» skriver Ina Lindahl Nyrud blant annet i tidsskriftet Sykepleien.

Les hele artikkelen nedenfor.

Annette Groth: Nett-troll

Annette Groth: Nett-troll

"Vi har lært oss et nytt ord.  Nett-troll.   Det har flere definisjoner.  Men for mange av oss er dette mennesker som utgyter voldsomt hat og stor forakt overfor andre mennesker.  Som ønsker det verste for dem de angriper.  Som bruker ord og uttrykk som de aller færreste av oss ville ta i vår munn.

Sitter de hjemme i sofakroken?  I sitt eget trygge hjem? Med vrange tanker som de ikke får utløp for?  Hater de virkelig de menneskene de angriper?  Eller er de mennesker som bare liker å fremkalle en hissig diskusjon, slik den opprinnelige definisjonen skal ha vært? Komme med meninger  som ingen andre har i den tråden du følger?  Meninger de ikke nødvendigvis har selv heller.  Men som de utbasunerer bare for å lage litt kvalm?

Uansett – det kalles hatprat.  Så utbredt at regjeringen nå har laget en strategi for å komme de hatefulle ytringene til livs. 

Noen tar tak i fenomenet.  Som den svenske journalisten Robert Aschberg som sporer opp nettroll  som ytrer seg anonymt og reiser rundt og intervjuer dem.  De er ikke spesielt høye i hatten når de skjønner hvorfor han kommer. Eller ta NRK-kollega Sidsel Wold, tidligere Midt-Østen-korrespondent – nå korrespondent i Istanbul.  Hun har måttet tåle mye netthets.  Men en dag begynte hun å ringe opp noen av dem som skrev hatefulle meldinger om henne.  Det blir det ofte stille i telefonen av.

Dere husker eventyret om Herreper ? Om katta som fikk trollet til å snu seg mot solen, slik at trollet sprakk. Det er ikke alle troll som sprekker når de kommer frem i lyset, men noen av dem gjør det.  Og bra er det. For selv om ytringsfriheten står sterkt så betyr trakassering og stygge ord at færre tør å delta i den offentlige debatten og si hva de mener.   Og det ville jo være synd," sa Annette Groth bl.a. i et kåseri i NRK P1+ forleden.

Les hele kåseriet nedenfor under "les mer."

Landssviker, idiot, dust.....

Landssviker, idiot, dust.....

Einar Skeivik har sendt meg denne melding på Messenger:

"Det ser ikke ut som om du har noen utdannelse /dannelse . Masse verv og assistentjobber. Derfor tilegner jeg deg heller ikke noen særlig form for kreditt. Noe så jævlig idiotisk kampsak har jeg aldri sett. Du er en faens landssviker og idiot. Si ifra deg alle verv. Du tjener ingen med dine meninger . Stopp NATO din jævla russerelsker. Hadde det ikke vært for NATO hadde du sannsynlig vært nødt for å spise flesk og brød . Gjør deg en tjeneste og deaktiver dine aktive roller . Alle vil tjene på det. Mest du."

Jeg har utfordret ham til å ta debatten her i åpent lende, og la ut hans melding på min Facebook-profil, hvor det skapte stor debatt.

Siri Gasmann-Brott sendte meg en tilsvarende melding:

"Du kommer med merkelig påstander. Ikke helt korrekte, heller. Din arroganse og manglende innsikt er vanvitttig. Ditt svulmende hat mot folk som tjener penger, og da snakker vi en helt grei familieinntekt, og ikke mer. Du hater alt og alle. Det beste av alt: DU ER EN DUST !!!! Du har glemt å skrive under OM, på din fb side: Du er landssvikdømt for offentliggjøring av klassifisert informasjon om NATOs radarsystemer LORAN C i Norge."

Og til dama som mener andre har "manglende innsikt" må jeg fortelle at Loran C ikke er noen NATO-installasjon, ikke er det noe radarsystem og jeg har heller ikke offentliggjort noe om Loran C. Tre feil, av tre mulige, er sterkt.

Jeg utfordret også henne til å ta debatten i åpenhet, og la ut også hennes melding på min Facebook-profil, hvor det skapte debatt.

Og det ser vel ut til at enkelte miljøer ikke tåler en åpen debatt om sikkerhetspolitiske spørsmål, men tyr raskt til grov utskjelling og stempling.

Forfatteren Bård Wormdal fikk f.eks. denne mailen fra Gerrit Løberg, tidligere sikkerhetssjef på Stortinget: "Jeg har sagt det før, i mine øyne er du en dust ! Du reagerer og taler for våre fienders og din egen sak, og ikke for Kongeriket ! Det vi snakker om er hellig for Norge, og hvis alt legges frem er det direkte galt ! Vår beredskap skal ikke være åpen for alle og enhver ! Hvis du ikke forstår det har du et vesentlig problem ! Du vil etter hvert kun ødelegge for deg selv og din mediakåthet !"