Åpenhet

Oslo kommune: Vær åpen-plakat

Oslo kommune: Vær åpen-plakat

Oslo kommune har oppdatert sin Vær åpen-plakat. Jeg sier ofte at Oslo kommune lenge hatt svært gode formuleringer på åpenhet og ansattes rett til å ytre seg. Problemet er at det er lang vei å gå fra vedtak til at en åpenhetskultur gjennomsyrer hele organisasjonen. En slik plakats viktigste funksjon er kanskje at ansatte kan vise til den dersom de kommer opp i diskusjoner og problemer med ytringsfrihet på sin arbeidsplass. Og.... hjelper ikke det kan det være en løsning å ta kontakt med meg.

Vær åpen

Oslo kommune skal være en åpen kommune som opptrer i samsvar med sine kjerneverdier brukerorientering, engasjement og respekt.

1. Åpenhetskultur i Oslo kommune

Oslo kommune vil videreutvikle og styrke det lokale folkestyret med åpenhet, gjennomsiktighet og god kommunikasjon. Forholdene skal legges mest mulig til rette for offentlighetens innsyn i den kommunale forvaltning.

2. Brukerorientering

Oslo kommune skal aktivt legge til rette for at byens innbyggere kan bidra i samfunnsdebatten og påvirke kommunens tjenester.

3. Redelighet

Informasjon fra Oslo kommune skal være korrekt og relevant. Ledere for virksomheter i Oslo kommune har rett og plikt til å gi opplysninger på virksomhetenes vegne og til å avklare hvilke andre ansatte som eventuelt kan uttale seg på virksomhetenes vegne.

4. Engasjement

Tillit ligger til grunn for styring og ledelse i Oslo kommune.

Kommunen ønsker at ansatte deltar aktivt i samfunnsdebatten, slik at deres kunnskap kan bidra til en opplyst debatt.

Kommunens ansatte må skille mellom uttalelser på egne vegne og på vegne av virksomheten.

Alle kommunens medarbeidere kan gi faktaopplysninger om eget arbeidsområde.

5. Respekt

Oslo kommune skal vise respekt for brukeres og ansattes personvern. Det skal ikke gis innsyn i lovbestemt taushetsbelagte opplysninger.

Inga Marte Thorkildsen: Ytringskultur i Osloskolen

Inga Marte Thorkildsen: Ytringskultur i Osloskolen

Byråd Inga Marte Thorkildsen og hennes to rådgivere Tarjei Helland og Anna Tresse har sendt en orienteringsmail til Oslo SVs medlemmer om dette temaet. I tråd med min åpenhetslinje deler jeg informasjonen her. Dette er jo informasjon som er nyttig for flere.

Kjære SVere!

Denne våren har det vært mye oppmerksomhet om ytringskultur i Osloskolen. Bare de siste ukene har flere enn 900 Oslolærere gitt uttrykk i avisene for at de ønsker en bedre ytringskultur. Denne debatten ønsker vi i SV velkommen.

Hvis skolen skal være god og trygg for alle elever, må både velgerne og vi politikere vite hva som fungerer og hva som må forandres. Det er en forutsetning at medarbeiderne våre i Osloskolen både tør, vil og opplever det som meningsfylt å delta i den offentlige, politiske debatten. De må oppleve at de blir hørt når de sier fra om alvorlige forhold, og at de faktisk får hjelp med det de sliter med. De må aldri oppleve at det å si fra er illojalt eller problematisk for skolens økonomi.

Denne debatten handler både om kultur og struktur. En god ytringskultur kan ikke bare vedtas – den må jobbes fram hver eneste dag. Samtidig tar vi også tak i de strukturene som hemmer god ytringskultur, som kombinasjonen av stykkprisfinansiering og karakterbasert opptak, og ensidig mål- og resultatstyring.

SV gikk til valg på en åpenhets- og tillitsreform i kommunen. Dette er et av våre aller viktigste oppgaver – også i Osloskolen. Dette er et tema vi bruker mye tid på. Både vi og de toneangivende organisasjonene er klare på behovet for en tillitsreform hvor medarbeidere får større profesjonelt handlingsrom, mer tid og frihet til å styre arbeidsdagen sin sjøl. Beslutninger og ansvar flyttes nedover i systemet til rektorer, lærere og elever i samarbeid.

Derfor:

- Har vi arrangert en konferanse om ytringskultur i bystyresalen med over 100 deltakere, som skal munne ut i noen felles prinsipper for en god ytringskultur i Osloskolen

- Skal vi fjerne stykkprisfinansieringen i videregående

- Setter vi ned et bredt kommunalt offentlig utvalg for å utrede alternativer til dagens karakterbaserte opptak, og få debatten ut i offentligheten

- Skal vi sikre at etatens styringssystem er i tråd med tillitsbasert styring og ledelse

Denne uken har media skrevet om et varsel mot leder av Utdanningsetaten Astrid Søgnen fra 2014. Det som er viktig for oss, og som er vårt ansvar, er situasjonen slik den er i dag. Når det kommer påstander i mediene om at det fortsatt er kritikkverdige forhold rundt arbeidsmiljøet i Utdanningsetaten, har vi bestemt at det skal gjennomføres en ekstern undersøkelse av arbeidsmiljøet i etaten. Vi trenger å sørge for at vi får bragt fakta på bordet om hvordan det egentlig står til.

Dersom dere har spørsmål eller innspill, så er det bare å ta kontakt med byrådssekretærene Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 976 85 690 og Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. mobil 454 50 111. 

Med vennlig hilsen

Inga Marte Thorkildsen

Tarjei Helland

Anna Tresse

Anine Kierulf: Omdømme- og markedstenkningen disiplinerende på ansatte

Anine Kierulf: Omdømme- og markedstenkningen disiplinerende på ansatte

"En side ved den tiltagende omdømmetenkningen som brer om seg i offentlig sektor, også i skolen, er at kritikk, motstemmer og uenighet i mindre grad fremelskes. For å si det mildt. At skolene konkurrerer om elevene, har en disiplinerende effekt på de ansatte. Blir det for mye fokus på det som ikke fungerer, rammer det skolens attraktivitet, dens «markedsverdi».

Vi har de siste årene sett skrekkeksempler på «kommunikasjonsstrategier» i Oslo-skoler som pålegger «fremsnakking» av skolen. «Utad står du fjellstøtt på det VI er enige om .» «Vil du påvirke, gjør du det gjennom stemmeseddelen.» Gjenklangen av 1930-tallets demokratiske sentralisme – «overalt offentlig skal vårt parti og dets menn omtales med den største begeistring» –   er påtrengende. Uansett gode hensikter: Slike virkemidler for styring av offentlig ansattes meninger og ytringer undergraver ikke bare den enkeltes ytringsfrihet –  og vår felles informasjonsfrihet, de er rett og slett uforenlig med reelt demokrati.

Man kan bli litt matt av metadebatter, men de kan, som denne saken viser, være svært viktige i seg selv. Fagfolks deltagelse i offentligheten har det med å ha denne effekten: de aktualiserer både konkrete og generelle problemer på en gang. Avledningen til metadebatter, eller andre debatter, påminner om en fundamental del av begrunnelsen for ytringsfriheten selv: Nettopp fordi vi ikke overskuer hvilke ideer ytringer avstedkommer, nettopp fordi vi ikke vet hvilke av dem som er «viktige», samfunnsmessig «nyttige» eller «nødvendige», bør vi være åpne for at de kan være det. Siden de kanskje kan vise seg å være svært viktige selv om de ikke er til å «kjenne seg igjen i», fremstår som «svartmaling» eller kan mistenkes for å være tuftet på en «agenda» vi ikke liker, bør vi vedvarende ønske et mangfold av dem velkommen.

«Mallkenes burde fremsatt sin kritikk på en litt annen måte», kan vi tenke. Men det er det ikke sikkert vi har rett i. Ytringer som overrasker, eller, som det heter «shock, offend or disturb», kan faktisk være av det gode – nettopp fordi de får oss til å stoppe opp, kanskje rynke brynene – og reflektere. Fordi de avstedkommer følelser som må formuleres, om det nå er gjenkjennelse eller opprørthet – eller kanskje en sterk trang til å si imot, slik Malkenes’ elever gjorde. Det er denne dynamikken vi beskytter ytringsfriheten så sterkt for å fremelske.

Om lærergjerningen uttrykte Malkenes i et portrett nylig: «Du blir utfordret på dine egne holdninger, for noen oppfører seg på et vis som gjør at du kanskje ikke liker dem. På en eller annen måte må du finne en måte å bli glad i alle ungene på.» Dette er et rørende lærerideal," sa Anine Kierulf bl.a. da Fritt Ords honnørpris ble tildelt Simon Malkenes i dag.

Les hele teksten nedenfor.

Åpen høring om ytringsfrihet i Oslo-skolen

Åpen høring om ytringsfrihet i Oslo-skolen

Bystyrets kultur- og utdanningskomite avholder åpen høring i Oslo rådhus i morgen, tirsdag 22. mai kl. 08:45 om ytringsfrihet i Osloskolen. Høringen er åpen for publikum, og strømmes på nett. Her kan strømmingen også høres i etterkant.

Åpning ved komiteleder Harald A. Nissen

Kl. 08:45-08:55  Fagdirektør Anine Kierulf, NIM

Kl. 08:55-09:05  Forskningssjef Sissel Trygstad, Fafo

Kl. 09:05-09:20  Spørsmål fra komiteen med flere

Kl. 09:20-09:35  Byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen

Kl. 09:35-09:45  Hovedverneombud Einar Osnes, Utdanningsetaten

Kl. 09:45-10:00  Direktør Astrid Søgnen, Utdanningsetaten

Kl. 10:00-10:30  Spørsmål fra komiteen med flere

Kl. 10:30-10:45  Pause

Kl. 10:45-11:00  Elevorganisasjonen Oslo ved leder Edvard Botterli Udnæs

Kl. 11:00-11:10  Mobbeombud Kjerstin Owren og Amanda Anvar fra Stopp Hatprat

Kl. 11:10-11:20  Elev- og lærlingombud Melinda Jørgensen

Kl. 11:20-11:35  Spørsmål fra komiteen med flere

Kl. 11:35-12:05  Pause (lunsj)

Kl. 12:05-12:20  Utdanningsforbundet Oslo ved fylkesleder Aina Skjefstad Andersen, Odd Erling Olsen og Marianne Krogh

Kl. 12:20-12:30  Skolelederforbundet Oslo ved leder Trond Nilsen

Kl. 12:30-12:40  Skolenes landsforbund Oslo ved fylkesleder Roger Vinje, nestleder Ellen Møller og Mette S. Walker

Kl. 12:40-12:50  Fagforbundet Oslo ved nestleder Vidar Evje

Kl. 12:50-13:00  Norsk Lektorlag Oslo ved politisk leder Rita Helgesen og fylkesleder Øystein Hageberg

Kl. 13:00-13:30  Spørsmål fra komiteen med flere

Kl. 13:30-13:40  Eventuelt oppfølgingsspørsmål til byråden

Kl. 13:40-13:45  Oppsummering og avslutning ved komiteledelsen

Inga Marte Thorkildsen: Osloskolen trenger mange som følger Simon Malkenes sitt eksempel

Inga Marte Thorkildsen: Osloskolen trenger mange som følger Simon Malkenes sitt eksempel

Byråden er tydelig: "Simon Malkenes, læreren på Ulsrud, har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen."

Og hun fortsetter:

"Mandag hadde vi historiens (?) første konferanse om ytringsfrihet i Osloskolen. Det er jeg ordentlig stolt av. Mange har gitt tydelig uttrykk for at de er glade for at vi tar denne debatten på alvor, at vi ikke bagatelliserer det bort med at mye tross alt er bra. For det er det, selvsagt! Vi har en knallbra skole, det skal vi være stolte av. Men det er ikke derfor vi har vært gjennom over to måneder med hard debatt om ytringskultur og ytringsfrihetens kår, med en drøss opprop fra lærere og andre som opplever at de ikke blir hørt. Etter konferansen kan ingen si at vi ikke har et problem i Osloskolen. Det har vi, svært mange har understreket det. Og vi bør ta det som en utfordring vi skal finne ut av - sammen.

Det er ikke bare i skolen, eller i Osloskolen, at det er et problem at folk blir møtt for lite ydmykt eller at det på ulike måter signaliseres at det ikke er ønskelig med kritikk og søkelys på det som er problematisk. Det skjer dessverre i store deler av offentlig sektor - og det kan undergrave velferdsstaten og demokratiet, og skape større skiller i befolkninga. At det skjer i utdanningssektoren, som skal utdanne barna våre til å bli deltakere i demokratiet, tenke kritisk og forstå at deres stemme teller, er på mange måter ekstra alvorlig. Derfor er jeg glad for at prosessen med å åpne opp er ordentlig i gang.

Mandag gikk også Fritt Ords honnørpris til Simon Malkenes, læreren på Ulsrud som på mange måter starta det hele. Han har i mange år satt problemer under debatt og bidratt til opplysning og kunnskap. Jeg håper mange andre følger etter. Også - og ikke minst - når det er ubehagelig for oss på toppen," skriver byråd Inga Marte Thorkildsen.

Utdanningsforbundet: Det er ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket

Utdanningsforbundet: Det er ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket

Leder for Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, var tydelig på vegne av sine medlemmer i Osloskolen på byrådets konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"Min påstand er at vi ikke har en ytringskultur eller et ytringsklima i dag. Ytringsfrihet- JA. Men et klima for ytringer- NEI. Til det er det for få som ytrer seg og for få som deltar i det offentlige ordskiftet om Osloskolen. Det er heller ingen opplevelse blant våre medlemmer om at ytringer er ønsket."

Og Utdanningsforbundet kom også med en direkte utfordring til byråden relatert til Simon Malkenes sin sak: "Så vil jeg stoppe litt opp ved rektors adgang til å gi tilrettevisninger til lærere som ytrer seg kritisk. I dag er det slik at denne adgangen ligger innenfor rektors styringsrett og ikke kan påklages av den ansatte. tilrettevisningene kan i prinsippet bli liggende i personalmappen for evig tid. Slike tilrettevisninger oppleves av mange, som en straff og en sanksjon. Mitt spørsmål er om denne suverene adgangen til rektor, i seg selv er et hinder for en åpenhetskultur og en kultur hvor ytringer er ønsket,- jeg opplever at denne adgangen til gi tilrettevisninger på sett og vis er et paradoks i diskusjonen om å utvikle en trygg ytringskultur. Jeg ber byråden vurdere om rektors mulighet il å gi tilrettevisninger på kritiske ytringer bør fjernes," sa hun blant annet.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Redaktørforeningens Arne Jensen: Uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til

Redaktørforeningens Arne Jensen: Uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til

Norsk Redaktørforenings Arne Jensen sa bl.a. dette på gårsdagens konferanse i Oslo Rådhus:

"Rapporter og stikkprøver fra andre deler av landet tyder på at angsten for den frie meningsbrytning, angsten for det politisk ukorrekte, angsten for alt som kan skade skolens «omdømme» er så sterk at den båndlegger lærere over hele landet, den båndlegger lærere på en slik måt og i et slikt omfang at vi mister viktige stemmer i det offentlige ordskiftet, og den båndlegger lærere på en slik måte at vi bryter med de prinsippene som er helt avgjørende for at demokratiet vårt skal fungere. For mange skoleetater – som andre etater og forvaltningsenheter – fremstår det nå ofte som uklart om det er viktigst å bygge et godt omdømme eller viktigst å fylle de samfunnsoppgavene man er satt til.

Det vi må erkjenne er at ytringsfriheten bringer med seg mye ubehag. Vi er nødt til å akseptere ytringer vi ikke liker. Vi må lære oss å leve med de ubehagelighetene ytringsfriheten fører med seg. De er ikke de politisk korrekte synspunktene som trenger vern, eller de som det er lett å få sympati for. Det er de ukorrekte, ubehagelige, provoserende ytringene som trenger et sterkt vern. For dersom vi begynner å innskrenke dem, så vil vi over tid ende opp med en ytringsfrihet som er så snever at den mister sin verdi som demokratisk fundament," sa han blant annet.

Les hele hans innlegg nedenfor.

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Astrid Søgnen: Trygt å lære - trygt å ytre seg

Utdanningsdirektør Astrid Søgnen:

"Alle som arbeider i Osloskolen, skal som andre borgere, ha ytringsfrihet, og de ansatte skal erfare en positiv og sunn ytringskultur. Når noen sier fra om at de ikke opplever det slik, har vi et problem, som vi tar på største alvor.

Man skulle jo tro at et så velregulert system, med så mange kloke folk, ledere og tillitsvalgte, ville fange opp reaksjoner, meldinger om at ytringsklima ikke er godt nok. Men slik er det ikke, viser det seg.  Dette må vi erkjenne og ta innover oss. Både vi og organisasjonene har omtrent ikke hatt slike saker på vårt felles bord. Vi vet at saker løses lokalt, intet bedre, men uansett må vi gå grundigere inn i dette.

Vi har et problem når noen opplever at de ikke har et godt ytringsklima på arbeidsplassen. Det er vi blitt minnet på i det siste, og slik vil vi ikke ha det. Jeg vet at jeg har alle lederne i Osloskolen med meg på det. Vi må bare få vite om det, slik at vi kan bistå skolene og støtte opp om en positiv utvikling," sa direktør for Utdanningsetaten Astrid Søgnen på konferansen om ytringskultur i dag.

Les hele hennes innlegg nedenfor.

Simon Malkenes: Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur

Simon Malkenes: Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur

Simon Malkenes fikk i dag - svært velfortjent - Fritt Ords honnørpris.

– Han har mer enn de aller fleste gjort en stor innsats for å skape en kritisk debatt om norsk skole og Oslo-skolen spesielt. De siste månedene vi har hatt en sjelden og viktig diskusjon on ytringskulturen i Oslo-skolen, sier Knut Olav Åmås, direktør i Fritt Ord til NRK.

I en pressemelding skriver Fritt Ord at Malkenes får prisen gjennom å løfte frem negative følger av fritt skolevalg og finansieringsordninger, bidratt til å rette søkelyset mot hvor vanskelig det er å ytre seg fritt og kritisk om problematiske sider ved skolepolitikk og skoleledelse.

I dag innledet han på konferanse i Oslo Rådhus om ytringskultur i Oslo-skolen.

Hør hans innledning ved link nedenfor.

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

Inga Marte Thorkildsen: Åpenhet er bunnplanken

En tydelig byråd Inga Marte Thorkildsen på dagens konferanse om ytringskultur i Osloskolen:

"For å få en god skole for alle, må alle som bryr seg om skolen føle at deres stemmer og synspunkter er velkomne, også de kritiske. Elever må oppleve det. Lærere må oppleve det. Foreldre og foresatte må oppleve det. Skoleledere må oppleve det. Og journalister må oppleve at de får tilgang til informasjon som gjør deres samfunnsoppdrag mulig.

I dagens Osloskole er det mange som opplever at klimaet for debatt og kritisk tenking er for dårlig. Det må vi erkjenne for å komme videre.

Byrådet gikk til valg på å gjennomføre en tillitsreform i Oslo kommune. Skolen er intet unntak. Det jobbes på alle nivåer nå for å endre måten kommunen styres og ledes på. Som erfaringene fra andre steder som har gjennomført en tillitsreform viser: En reform av denne dimensjonen er ikke gjennomført over natta. Du kan ikke bare vedta den, en slik forandring krever systematisk og målretta arbeid over lang tid, sterk vilje og engasjement. Det krever en ny form for kompetanse. Det krever at det er lov til å gjøre feil.

Byrådet har store ambisjoner. Vi skal endre strukturer som kan hemme ytringsfriheten, fordi hensynet til økonomien settes foran hensynet til åpenhet og debatt. Derfor skal vi endre stykkprisfinansieringen, og vi skal sette ned et utvalg som skal drøfte alternativer til karakterbasert skolevalg. Vi gir større tillit til skolene og deres faglige skjønn. Derfor har vi gjort osloprøvene og de skriftlige halvtårsvurderingene frivillige. Sist, men ikke minst: Vi har gitt etaten i oppdrag å endre på måten etaten leder og styrer skolene på. Vi skal over fra kontroll til skoleutvikling, fra konkurranse basert på kvantitative mål, til større vekt på samarbeid om utfordringer som ikke alltid lar seg måle ved hjelp av tall.

Vi er helt tydelige: Det skal bli enklere for folk i skolen å bli hørt, både når det gjelder gode ideer og forslag til løsninger, og når det gjelder problemene de strever med. Som vold, et problem mange skoler har, men som mange lærere opplever at de ikke får god nok hjelp til å takle. Dette må vi gjøre noe med," sa byråden blant annet. Les hele hennes åpningsinnlegg nedenfor.

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Konferanse om ytringskultur i Osloskolen

Mandag formiddag bør du være tilstede i Oslo Rådhus, dersom du er opptatt av ytringsfrihet og ytringskultur i Osloskolen. Da arrangerer byrådet åpen konferanse om ytringskultur i Osloskolen. Den starter kl. 08.30 og avsluttes kl. 11.30. Detaljert program her.

Temaene som belyses er:

- Hvordan kan hensynet til ytringsfrihet og hensynet til elevenes personvern leve side om side i Osloskolen? Anine Kierulf, Norges nasjonale insitutusjon for menneskerettigheter

- Elevstemmen i en ytringskultur, mobbeombud Kjerstin Owren og Elev- og lærlingombud Melinda Jørgensen

- Erfaringer med systemkritikk og ytringskultur, lærer Simon Malknes, Ulsrud Videregående Skole

- Ytringsfrihet og ytringsvett i skoleverket, rektor Kjell Hauge, Kuben Videregående Skole

- Debattklimaet i Osloskolen, Edvard Botterli Udnæs, leder for Elevorganisasjonen i Oslo

- Trygt å lære - trygt å ytre seg, Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten

- Korte innlegg fra Hovedverneombudet i Utdanningsetaten, Skolelederforbundet, Utdanningsetaten, Norsk Redaktørforening og Oslo kommunale foreldreutvalg.

- Åpen diskusjon på rundt en time.

Byråd Inga Marte Thorkildsen åpner og avslutter konferansen. Konferansen mandag vil bli streamet på https://oslo.kommunetv.no/. Her vil det være mulig å følge konferansen direkte, og også til å se konferansen i etterkant.