Åpenhet

KS-veileder om ytringsfrihet og varsling

KS-veileder om ytringsfrihet og varsling

Kommunesektoren forvalter fellesskapets ressurser og ivaretar viktige oppgaver. Det forutsetter stor åpenhet og god håndtering av varsler om kritikkverdige forhold, mener KS.

Åpenhet, god håndtering av kritikk og varsling av kritikkverdige forhold er viktig for kommunale virksomheters legitimitet til å forvalte fellesskapets ressurser. I en virksomhet med god ytringskultur er det mindre behov for å ta i bruk de særlige varslingsreglene som nylig trådte i kraft.

KS har utarbeidet den nye veilederen "Ytringsfrihet og varsling – veileder for kommuner og fylkeskommuner."

En del av grunnlaget for denne er forskingsrapporten Ytringsfrihet og varsling i norske kommuner og fylkeskommuner, som FAFO presenterte i vår. Den viser at mange kommuneansatte ikke varsler om kritikkverdige forhold av frykt for represalier. Rapporten viser også at en relativt stor andel, fire av ti, tror de vil bli møtt med uvilje av sjefen dersom de kommer med kritiske synspunkter om forhold på jobben. 

Jeg tror nok at Paul Leer-Salvesen, medlem av KSs etikkutvalg har rett når han sier: - Selv om vernet er blitt bedre, opplever vi en stadig større angst for å ytre seg, Han viste til at ansatte opplever at det de skriver om sin egen arbeidsplass må godkjennes av ledelsen eller informasjonsavdelingen.

Offentlighet i Oslo kommune: Kloke innspill fra presseorganisasjonene

Offentlighet i Oslo kommune: Kloke innspill fra presseorganisasjonene

I en henvendelse til Oslo bystyre kommer Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag med innspill til bystyrets behandling av byrådets forslag om å oppheve Oslo kommunes regler.

De tre organisasjonene skriver blant annet:

«Byrådet foreslår å oppheve regler om offentlighet i Oslo kommune ettersom de er utdaterte og flere av dem strider med gjeldende rett. Videre anbefaler Byrådet at det ikke lages nye regler om offentlighet. Begrunnelsen er at kommunen allerede har tilstrekkelig regler for innsyn og åpenhet gjennom offentlighetsloven og arkivloven slik at eget regelverk derfor vil bli en dobbeltregulering som vil kunne bidra til uklarhet og tolkningstvil. Målet er altså å forenkle saksbehandlingen.

På vegne av organisasjonene Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund vil vi legge fram et alternativt forslag.

I Byrådserklæringen s. 5 står det følgende:

«En forutsetning for et folkelig demokrati er åpenhet og at de politiske beslutningene ikke er for langt unna innbyggerne. Som hovedstad er Oslo vertsby for landets fremste demokratiske institusjoner, og de største nasjonale mediene. Samtidig er det et underskudd på lokal offentlighet om Oslo og det er for lite debatt om beslutningene som tas av bydelsutvalg og bystyre. For byrådet er det derfor viktig å styrke bydelene som politisk arena, gjøre informasjon om politiske prosesser mer åpent og allment tilgjengelig, og selv løfte politiske debatter ut til befolkningen.»

Man har altså et uttalt mål om at Oslo kommune – som «vertsby for landets fremste demokratiske institusjoner» - skal være mer åpen og allment tilgjengelig. Her ligger det føringer om at Oslo kommune skal være en foregangskommune når det kommer til åpenhet.»

Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og Norsk Journalistlag kommer med kloke, og konkrete, innspill til offentlighetsregler for Oslo kommune.

Les hele innspillet på linken nedenfor.

Trenger Oslo kommune egne regler for offentlighet?

Trenger Oslo kommune egne regler for offentlighet?

Nei, mener byrådet, og foreslår at dagens regler oppheves.

Regler for offentlighet i Oslo kommune (reglementet) ble vedtatt av bystyret i 2002. Reglementet ga presiserende og utfyllende bestemmelser for kommunen til den nå opphevede offentlighetsloven av 1970. Dagens lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (Offentleglova) trådte i kraft 01.01.2009.

Byrådet har gjennomgått reglementet, og foreslår at det oppheves.

Ett av formålene med Offentleglova var å gi økt innsyn i kommunesektoren. Byrådet mener at loven har tatt igjen kommunens reglement på dette området. Reglementet er også utdatert, siden det bygget på loven fra 1970. Byrådet mener en oppheving også vil videre bidra til sanering og forenkling av kommunalt regelverk.

For en som meg, som alltid har slåss for økt åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning, er det naturligvis nødvendig å gå grundig inn i denne saken når vi skal behandle den i bystyret.

Har byrådet rett i at Oslo kommune ikke trenger egne regler for offentlighet? Hva mener du?

Her og nå, NRK P1: Jeg var dagens gjest

Her og nå, NRK P1: Jeg var dagens gjest

Forleden dag var jeg dagens gjest i NRK P1s nyhetsmagasin Her og nå. Temaet var det som har vært en råd tråd i hele mitt politiske virke: Åpenhet.

På 70- og 80-tallet var hovedsaksfeltet forsvars- og sikkerhetspolitikk, som førte til en rekke rettsprosesser fordi daværende overvåkingspolitiet og toppledelsen i Forsvaret ønsket med maktmidler å forhindre f.eks. at jeg offenliggjorde og dokumenterte at  Norge var - og er - en etterretningsmessig stormakt med en rekke installasjoner på norsk jord, finansiert av amerikanerne.

Og for meg som bystyremedlem i Oslo har det vært naturlig å slåss for større åpenhet i de lokalpolitiske prosesser, som dokumentåpenhet, ansattes ytrngsfrihet, og åpnere beslutningsprosesser.

Folkevalgtbasen er en del av denne åpenhet, en oppslagsbase med kontaktinformasjon på rundt 1.600 nåværende og tidligere folkevalgte. Statsråder, ordførerere, stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer.

De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra innbyggerne representerer. De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker, som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud. I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten. Det var dette, og begrunnelsen for hvorfor jeg har folkevalgtbasen, jeg snakket om i "Her og nå" forleden dag.

Innskjerping: Velferdsetatens ansatte har selvsagt ytringsfrihet

Innskjerping: Velferdsetatens ansatte har selvsagt ytringsfrihet

«Faglig uenighet skal som hovedregel diskuteres internt.» Dette er beskjeden de ansatte i Velferdsetaten i Oslo kommune får som kjøreregler for «ytringer som medarbeider i VEL.»

Jeg mener er særs viktig for en opplyst samfunnsdebatt at fagfolk deltar med sine personlige synspunkter og erfaringer. Samfunnsdebatten ville bli vesentlig svekket dersom faglig uenighet innenfor et saksfelt skal holdes inne i de lukkede rom, og ikke være en del av den offentlige debatt. Ikke minst gjelder dette rusfeltet, hvor det vel er grunn til å si at det er få «vedtatte sannheter.»

Vi kan derfor ikke ha det sånn. Jeg har tatt opp dette med byrådet. I et brev til byrådsavdelingen skriver etatsdirektør Lilleba Fauske:

«Velferdsetaten er enig i at dokumentet Ivar Johansen viser til, ikke er heldig formulert. Vi kan forsikre om at kjørereglene for medarbeideres ytringer ikke er ment for å lukke debatten. Samtidig ser vi at vi har mye å hente på å formulere oss på en måte som unngår den slags tolkning. Velferdsetaten har allerede begynt å se på revisjon av retningslinjene, og den nye versjonen vil invitere våre medarbeidere til å delta i ordskiftet, samt tydeliggjøre skillet på egne meninger og når de uttaler seg på vegne av arbeidsgiver.»

Da blir den saken løst! Opplever folk problemer på egen arbeidsplass oppfordrer jeg til at de tar kontakt med meg.

Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet

Kommunene knebler de ansattes ytringsfrihet

51 prosent av kommunale ledere ønsker ikke at ansatte skal kritisere kommunen i media, delta i markeringer mot kommunen de jobber i eller ytre seg om forhold på arbeidsplassen.

Verst er det i kommuner som har rutiner for informasjonsflyt og har rutiner om hvem som kan uttale seg til journalister. Det kommer fram i en undersøkelse utført av Fafo, finansiert av Fritt Ord.

– Jeg er ikke overrasket over funnene. Det er tilsvarende i tidligere undersøkelser. Men det oppsiktsvekkende er de ambivalente følelsene ledere har til temaet, sier Sissel Trygstad, forskningssjef ved Fafo, til Avisenes Nyhetsbyrå.

Hvordan er situasjonen i din kommune? Skriv gjerne i kommentarfeltet nedenfor.

Det er en redselskultur for åpenhet i forvaltningen, sier riksrevisor

Det er en redselskultur for åpenhet i forvaltningen, sier riksrevisor

Åpenhet i offentlig sektor har ikke høy proritet i Justisdepartementet, under Fr.Ps ledelse: For nesten 2 år siden ba stortingsflertallet «regjeringen ta initiativ til at alle offentlige institusjoner og etater gjennomgår reglement og retningslinjer med sikte på å bedre åpenhet og innsyn i offentlig virksomhet.»

Nylig sendte Justisdepartementet denne anmodningen til de øvrige departementer:

«Som ledd i oppfølginga av stortingsvedtaket, ber vi med dette om at alle adressatar går gjennom interne reglement og retningslinjer som er knytt til openheit og innsyn. Dette kan til dømes gjelde rutinar i samband med innsynskrav, interne reglar for kva som skal gjevast ut, rutinar for journalføring osv.

Vi ber om at departementa formidlar denne førespurnaden til underordna eller tilknytte organ som ikkje står på adressatlista her. Alle adressatar bør vurdere om førespurnaden skal formidlast vidare til tilknytte sjølvstendige rettssubjekt som er eller kan vera omfatta av offentleglova.»

Som en konsekvens av dette fikk også landets kommuner, inklusive Oslo, en henvendelse. Og byrådet sender appellen videre til bydeler, etater og øvrige virksomheter. Virksomhetene skal rapportere tilbake til byrådet, og som derfor har mulighet til å rydde for større åpenhet.

Riksrevisor Per Kristian Foss var forleden ute og refset forvaltningen: «Det er en redselskultur for åpenhet i statsforvaltningen, mener riksrevisor Per-Kristian Foss. Departementer og statlig forvaltning bryter stadig loven. Riksrevisjonen har avdekket omfattende svikt i praktisering av reglene for arkivering av dokumenter og åpenhet i statsforvaltningen. - Det er ikke mindre alvorlig å bryte arkivloven enn å bryte straffeloven, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.»

Blogg - i folkets tjeneste

Blogg - i folkets tjeneste

Denne bloggen er viktig for meg i rollen som folkevalgt, først og fremst fordi den gir mulighet for dialog med dem som berøres av de beslutninger som fattes i Oslo bystyre: 

- Oppslag om pårørenes opplevelser ved sykehjem driftet av kommersielle velferdsprofitører fører til flere  henvendelser fra andre pårørende og ansatte ved sykehjem som forteller om sine erfaringer. Dette gir viktige innspill for å følge opp og forbedre sykehjemssektor og hjemmetjenester.  

- Oppslag om barnevern og rollen som Osloombudet fører f.eks til at en ung muslimsk jente i sin fortvilelse tar kontakt fordi barnevernet sender henne tilbake til foreldrene hvor hun mener hun blir utsatt for alvorlige trusler og overgrep. Jeg kobler inn administrativ og politiske ledelse i kommunen, som tar grep.  

- Oppslag med oversikt hvilke restaurant og utesteder i Oslo som har tariffavtaler for sine ansatte gir folk et verktøy for sine valg, for  selvsagt bør vi i forbrukerrolle velge steder som har ryddige lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte.  

- Oppslag om saker som er til politisk behandling gir folk mulighet for å påvirke sakene underveis i prosessen, og et bedre resultat. For de gode vedtak skapes ikke i de lukkede rom i Rådhuset, men i dialog med -og innspill fra - de mange brukere, ansatte og fagfolk ute i byen.  

- Og bloggen har selvsagt også et internasjonalt perspektiv. Som det heter; lokalpolitikken handler om hvordan vi skal leve, mens fred og internasjonal politikk handler OM vi skal leve.  

Bloggen er et åpenhetsprosjekt der jeg jobber i folkets tjeneste. 16.000 personer følger meg på Facebook, Twitter og LinkedIn, mens rundt 200.000 er innom bloggen i løpet av et år.

Velferdsetaten: Faglig uenighet skal forbli i de lukkede rom

Velferdsetaten: Faglig uenighet skal forbli i de lukkede rom

«Faglig uenighet skal som hovedregel diskuteres internt.» Dette er beskjeden de ansatte i Velferdsetaten i Oslo kommune får som kjøreregler for «ytringer som medarbeider i VEL.»

Det gis ingen nærmere utdypning av dette. Men er det noe jeg mener er særs viktig for en opplyst politisk debatt er at fagfolk deltar med sine personlige synspunkter og erfaringer. Samfunnsdebatten ville bli vesentlig svekket dersom faglig uenighet innenfor et saksfelt skal holdes inne i de lukkede rom, og ikke være en del av den offentlige debatt. Ikke minst gjelder dette rusfeltet, hvor det vel er grunn til å si at det er få «vedtatte sannheter.»

Fagfolk er uenige om sprøyterom, metadonbehandling, heroinassistert behandling, skadereduksjon, tvang/frivillighet, avkriminalisering og nedkriminalisering, for å nevne noe. Jeg er helt sikker på at de fleste syn er representert også blant Velferdsetatens ansatte. For meg er det selvsagt at ansatte innenfor etaten som i en konkret sak kom til en annen faglig konklusjon enn det som er etatens offisielle linje må ha anledning til å framføre dette i den alminnelige samfunnsdebatt, i fagtidsskrifter, debattmøter, kronikker og sånt.

Kommunalt ansatte gjennomfører selvsagt lojalt kommunens vedtak, men fagdebatt stopper jo ikke selv om bystyret eller etaten har konkludert. På mange måter er det de gode meningsbrytninger som bringer samfunnet videre, og ulike faglige syn har sin selvsagte plass her. Ja, jeg er særlig nysjerrig på, og vil lytte, til de som er motstrøms og har viktige motforestillinger.

Fra informasjon til toveis-kommunikasjon

Fra informasjon til toveis-kommunikasjon

Det skal utarbeides en kommunikasjonsstrategi for Oslo kommune, og som det heter:

"Oslo kommune skal etablere en overordnet kommunikasjonsstrategi som skal være førende og gjelde for hele kommunen. Kommunen har en informasjonsplikt overfor sine innbyggere gjennom Kommuneloven og Offentleglova. Kommunikasjons- og teknologifeltet har endret seg mye - det samme har innbyggemes forventninger til kommunikasjon med kommunen. Oslo kommune må møte disse forventningene og utvikle en ny kommunikasjonsstrategi for effektivt å etterleve egne plikter og legge til rette for god kommunikasjon med innbyggeme og øvrige målgrupper.

Kommunikasjonsstrategien vil angi overordnede kommunikasjonsmål for kommunen, underliggende delmål, identifisere retninger, prioriteringer og strategiske grep som skal til for å nå målene. Strategien skal synliggjøre hvilke operative verktøy, programmer og satsinger som kommunen må prioritere for best mulig måloppnåelse, og vil omhandle både ekstem og intem kommunikasjon."

Det er bra. Og så vil jeg legge til: Kommunikasjon er ikke enveis-greie, men handler også om hvordan innbyggerne kan være delaktige i, og bli hørt i de demokratiske beslutningsprosesser, og hvordan de på en enkel måte kan synliggjøre synspunkter og gi beskjeder om det kommunale tjenestetilbudet.

Hva savner du i hvordan kommunen kommuniserer med byens innbyggere?

Fra en opplyst offentlig samtale til skyttergravskrig

Fra en opplyst offentlig samtale til skyttergravskrig

Journalist Toralf Sandåker setter ord på det:"Åpne kommentarfelt skulle demokratisere den offentlige samtalen. ”Folk flest” kunne ytre seg like lett som tradisjonelle debattanter. I stedet fikk vi skyttergravskriger i de ”redaktørstyrte mediene”. I begynnelsen var de nesten alle anonyme eller psevdonyme. Intet problem, sa de som forsvarte den nyvunne ytringsmuligheten. Da er det bare flere som kommer til orde.

Men det gikk ikke lenge før problemene dukket opp. Tordenskjold sendte sine soldater, og det var særlig innvandrings-, rasisme- og islam-sakene som tok fyr og førte til grove overtramp på ytringsfriheten. Mange krevde å bruke de etablerte medienes kommentarfelter til å ytre hva de enn måtte ønske, så lenge det ikke var straffbart. Andre var ikke så nøye på det, heller. Redigering av kommentarer ble i enkelte kretser det samme som sensur. Hva skjedde?

Det er ennå mulig for mediene å ta tak i rorkulten og sette kursen. Det er selvsagt ikke snakk om å diktere ensrettede meninger, men den offentlige debatten bør bringes tilbake på det sporet den oftest hadde før de ytterliggående overtok: meningsbrytninger som gjorde at de fleste syn kom til orde, slik at både nye ideer og gode innspill ble hørt. Vi trenger ikke lenger å bivåne ekkokamrenes interne kjekling med redigerte medier som vertskap.

Det krever en mer aktiv røkting av kommentarer og nettdebatter, slik at hatretorikk og personhets forsvinner, og slik at meningsbrytningene blir mer saklige og mer representative for hva publikum totalt mener, og mangfoldet av verdier som er rotfestet i den norske offentligheten. Det kan føre like meningsberettigede, men kanskje mindre hardføre grupper tilbake på arenaen. Det kan f.eks. åpne for at flere kvinner våger å sette preg på debatten, dersom de vet at de ikke blir overfalt av kjønnsmotivert hets.

Spørsmålet er ikke så mye om mediene er venstre- eller høyrevridde som om mediene slipper til mangfoldet av meninger og interesser. I dagens polariserte debattklima blir det stadig vanskeligere å tro på. Vi trenger felles arenaer som det store flertallet føler seg hjemme i. Det er medienes ansvar å legge til rette for det, hvis de skal oppfylle sin samfunnsoppgave.

Den ”høyrevridde” Jan Arild Snoen sier det bedre inn de fleste i sin kommentar i Aftenposten 15. mars: Medierevisjonen: Mange ønsker bare å fortelle – og høre – den ene delen av historien."

Les hele teksten under "les mer."