Åpenhet

Kommunale foretak: Lovstridig lukkethet

Kommunale foretak: Lovstridig lukkethet

Åpenhet har ikke de varmeste forsvarere hos flertallet i Oslo bystyre.

Flere av kommunens virksomheter er organisert i kommunale foretak, med egne styrer: Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Oslo Havn KF, Karea Oslo KF og Boligbygg Oslo KF. På tross av at de kommunale foretakene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet er det begrenset hva slags innsyn innbyggerne skal få. Begge de to styreorganer i foretakene skal - mener finanskomiteens flertall - holde i sine møter uten at innbyggerne eller media kikker dem i kortene: I den gjeldende, bystyrevedtatte, forskrift for forsøk med foretaksmøte i foretakene heter det at "Foretaksmøtet er lukket, i likhet med foretakenes styremøter, jf. kommuneloven § 68 nr. 5."

I siste møtet i bystyrets finanskomite foreslo jeg at "foretaks- og styremøter skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter annet ledd". Men de øvrige partier i finanskomiteen (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet) avviste forslaget. Dette på tross av at de gjeldende forskrifter er lovstridige. Stortinget har foretatt av lovendring som gjør at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal være åpne. Kommunelovens § 68 nr. 5 er opphevd, og endringen trådte i kraft fra 1. juli i fjor.

Det er grunn til å tro at det dermed heller ikke finnes lovhjemmel for at foretaksmøtene holdes for lukkede dører, og at den alminnelige bestemmelsen om møteoffentlighet i kommunelovens § 31 også vil gjelde for foretaksmøtene. Som Kommunal- og regionaldepartementet skrev i et rundskriv til landets kommuner i fjor: "Lovendringen skjer på bakgrunn av at det ikke synes å være behov for en så vid adgang til å lukke møtene. Det er også departementets vurdering at åpenhet i kommuner, som foretakene er en del av, er med på å skape tillit til kommunal virksomhet og styre lokaldemokratiet."

Bystyret skal sluttbehandle mitt forslag i første bystyremøte, og jeg har bedt byrådet (se under "les mer") begrunne et slikt fortsatt lovstridig hemmelighold.

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Dette er en formulering hentet fra referat fra et seksjonsmøte for samfunnsfagsseksjonen ved Ulsrud Videregående Skole i begynnelsen av forrige uke:

"Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen. Ledelsen opplever at målstyringen fungerer godt og blir utført på en klok måte fra leddet over med direktør og områdedirektør."

Uttalelsen var fra assisterede rektor Anne Merete Laache, og hun har selv godkjent denne del av referatet.

Det er grunn til å merke seg formuleringen: "Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet."

Selvsagt er skolens ledelse bundet av overordnede vedtak, enten de er fattet av statlige myndigheter, Oslos politiske ledelse eller etatsledelse. Men ønsker vi en Osloskole der skoleledere "ikke kan melde misnøye oppover i systemet?" Som selv ikke internt kan si i fra om et vedtaks uheldige konsekvenser, eller fremme konstruktive forslag til forbedringer?

I formålsparagrafen til Opplæringsloven heter det blant annet: "Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad." Dersom ikke lærere og lokale ledere - internt - selv kan leve opp til denne lovformulering står Osloskolen overfor et alvorlig problem. Da klarer ikke etatsledelsen å skille mellom lojalitet og blind lydighet.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Anser byrådet det klokt - og en ønskelig situasjon - at  skoleledere i Utdanningsetaten ikke kan melde misnøye med målstyringssystemet oppover i systemet?"

Hemmelige Oslo: Byrådet sloss for hemmelighold

Hemmelige Oslo: Byrådet sloss for hemmelighold

Byrådet vil for enhver pris forhindre at Kommuneadvokatens uttalelse om hemmelighold rundt sykehjemsbemanning blir offentlig kjent:

I et 12-siders dokument, oversendt Fylkesmannen for Oslo og Akershus, kommenterer byrådet den klage jeg har framsendt om byrådets hemmeligholdelse av uttallelsen. Og byrådet hemmeligholder også den uttalelsen, eller sagt med andre ord:

a) byrådet vil hemmeligholde bemanningssituasjonen ved byens sykehjem

b) byrådet vil hemmeligholde Kommuneadvokatens uttallelse om hemmelighold av sykehjemsbemanningen

c) byrådet vil hemmeligholde hvorfor Kommuneadvokatens uttalelse må hemmeligholdes.

Jeg skal ikke lage en klagesak også av det siste, men byrådet burde vite at det finnes intet i byrådets uttalelse til Fylkesmannen som gir hjemmel for å unnta uttalelsen fra offentlighet etter Offentlighetslovens § 13, "opplysningar som er underlagde teieplikt."

Jeg velger å legge dokumentet ut her, slik at mine blogglesere selv kan bedømme dette.

"Stein i skoen." Barnehagelærere i offentlig debatt

Stein i skoen. Barnehagelærere i offentlig debatt

En profesjon trenger medlemmer som kan tenke og kommunisere kritisk. Men truer barnehagelæreres lojalitet til ledelse, budsjett og system ytringsfriheten?

Mari Aune har i sin masteroppgave intervjuet tre barnehagelærere ansatt i Oslo kommune. Og som Mari Aune skriver i en artikkel i tidsskriftet Barnehagefolk: "De tre har ytret seg om enkelte forhold de anser som kritikkverdige. Uavhengig av hverandre beskriver de en ledelse som tydelig viser at deres offentlige engasjement ikke er ønsket. De blir kalt inn «på teppet» på grunn av sine ytringer og opplever uthenging og trusler fra bydelsadministrasjonene som krever en sterkere lojalitet til ledelsen og virksomheten."

"Barnehagelærerne ønsker å gi barna en stemme, og fremstår som talerør for barna som ikke har samme muligheten til å tale egen sak. Dette forankres i profesjonsetikk og barnehagelærernes mandat om å handle slik de anser som det beste for barna, vurdert utfra sin faglige kunnskap, praktiske erfaring og barnefaglige kompetanse. Gjennom faglig, profesjonelt skjønn og en etisk bevissthet skaper de en form for motmakt og fremtrer, slik jeg ser det, som barnas ambassadører. Det er en forutsetning å ha kunnskap om lovverket og strukturer barnehagen inngår i for å stå fram som aktør på barnehagefeltet. Slik jeg ser det, kan kritisk refleksjon være en innfallsvinkel til å forsøke å identifisere disse strukturene, men også bidra til å utfordre bestemte holdninger og kunnskapssyn som råder innenfor barnehagesektoren," skriver Mari Aune blant annet i nedenstående artikkel.

Les hennes artikkel under "les mer."

Oppmuntrer ikke til "en opplyst offentlig samtale"

Tre av fire kommuner i Akershus opererer i strid lovverket når det gjelder innsyn og åpenhet.  De kommunale reglementene preges gjennomgående av liten vilje til åpenhet, og mer av merkevaretenking og et ønske om at kommunene skal tale utad med en stemme. Det viser en fersk undersøkelse gjennomført på initiativ fra Oslo Redaktørforening. Undersøkelsen blir presentert og debattert på et åpent møte på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo torsdag 23. oktober kl 17.

Oslo Redaktørforening har undersøkt kommunikasjonsreglementer, etikkregler og regler for innsyn i 22 kommuner i Akershus, Oslo kommune samt Akershus fylkeskommune. I hele 17 av 22 kommuner mangler man et lovpålagt reglement for folkevalgtes innsynsrett eller har et reglement som ikke er i tråd med gjeldende rett. Til tross for dette fremhever flertallet av kommunene ordet åpenhet som en av sine kjerneverdier eller faneord.

- Resultatet er oppsiktvekkende - særlig når det gjelder innsynsrett for folkevalgte. Men også når det gjelder ansattes ytringsfrihet har flere kommuner regler som er høyst tvilsomme, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening. Han etterlyser en mer offensiv tilnærming til åpenhet og offentlighet. I undersøkelsen var det langt mellom de kommunene som strakk seg lenger enn offentlighetslovens minimum.

Oslo kommune får ståkarakter, hva gjelder det formelle regelverket. Problemet rundt hemmelighold i Oslo er ikke mangel på godt regelverk og vakre programformuleringer. Problemet er manglende samsvar mellom teori og praksis.

Håndbok i politisk innflytelse

Håndbok i politisk innflytelse

Viktige råd for lobbyvirksomhet og politisk innflytelse, og i motsetning til First House: Gratis.

Som Hilde skriver: Samfunnet kan forandres med politikk. Opplever du en politisk resignasjon rundt deg, kan det komme av manglende informasjon om hvilke muligheter som finnes. Vårt norske politiske system er åpent og bygget på gjensidig tillit. Stortinget er et av Europas mest åpne for besøk utenfra. Adgang til informasjon er, med enkelte unntak, godt utviklet. Det ligger gode forutsetninger til grunn for påvirkning og dersom de mangler, kan de lages.

Du kan forandre verden gjennom politikk dersom du arbeider i et felleskap og setter av nok tid til det. Dersom du har en forventning om at det kan gjøres helt alene på en formiddag, bør den forventningen blåses ut som et stearinlys. Hilde Miasey har vært politisk aktiv i et tiår. I den tida har hun med økende uro møtt mange mennesker som opplever å ha avstand til politikk. Hun har også møtt folk som jobber i vårt politiske system med en nedlatende holdning til vanlige folks kunnskapsnivå om politikk.

Hilde har derfor gitt ut "Håndbok i politisk innflytelse" for å stive opp selvtillitheten til alle dem som synes politikk er viktig, men likevel i overkant av hva dere tror det er mulig å delta i. Vår styreform er basert på at vi som folk styrer oss selv, men dette er bare sant dersom det praktiseres. Dessuten finnes det noen beslutningstakere som trenger å få skrubbet vekk arrogansen sin av et folk som kjenner sin makt og innflytelse.

Håndboka Hilde har gitt ut har ambisjon om  å hjelpe til med nettopp det. Følg linken nedenfor.

Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokat-utredning: Knusende kritikk fra juss-professor

Byrådets hemmelighold av Kommuneadvokat-utredning: Knusende kritikk fra juss-professor

Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt med knusende dom over byrådets hemmelighold av Kommuneadvokatens juridiske utredning om hvorfor sykehjemsbemanning må være en forretningshemmelighet: "Kommunens avslag på innsynsbegjæringen i denne saken bygger på en uriktig lovforståelse," skriver professor Bernt i sin faste spalte i ukeavisa Kommunal Rapport.

Han skriver blant annet: "Kommunen påberoper seg unntaket i § 13 for opplysninger underlagt taushetsplikt etter lov, men det blir galt. Nå er det ikke lenger spørsmål om Kommuneadvokatens personlige taushetsplikt, men om kommunen selv har en taushetsplikt om dette, og det har den åpenbart ikke." Les mer nedenfor.

Hemmelig begrunnelse for hemmelig sykehjemsbemanning: Jeg bringer saken inn for Fylkesmannen

Hemmelig begrunnelse for sykehjemsbemanning: Jeg bringer saken inn for Fylkesmannen

Ikke bare ønsker byrådet - og det borgerlige bystyreflertallet - å hemmeligholde hvordan bemanningen er ved byens sykehjem. De fastholder også at Kommuneadvokatens uttalelse i den sammenheng skal være hemmelig, begrunnet i at dette er taushetsbelagt informasjon. Jeg bringer nå dette inn for Fylkesmannen, og skriver i den sammenheng blant annet:

"Så må det være slik at advokaters taushetsplikt må forstås som en taushetsplikt for Kommuneadvokat-embetet på Kommuneadvokatens hånd for de råd de gir til en oppdragsgiver, og ikke kan forstås som en taushetsplikt for den som er mottaker av Kommuneadvokatens råd.

Byrådet og bystyret kan selv, etter å ha innhentet Kommuneadvokatens uttalelse, helt suverent offentliggjøre de råd de skriftlig har fått fra Kommuneadvokaten. Dette skjer relativt ofte, og skjedde sist vedrørende Kommuneadvokatens lovtolkningsuttalelse “Kommunale tilskudd til privat barnehagedrift - adgangen til å stille vilkår.

Dersom loven er å forstå slik at Kommuneadvokatens uttalelser er taushetsbelagt, vil bystyrets/byrådets tidvise offentliggjøring av disse vært straffbar.

Jeg kan ikke se at det foreligger særskilte grunner for å unnta fra offentlighet en lovtolkningsuttalelse på sykehjemssektoren, enn en tilsvarende uttalelse for barnehagesektoren."

Les hele min klage til Fylkesmannen nedenfor.

Fortsatt hemmelighold om sykehjemsbemanning i Oslo

Fortsatt hemmelighold om sykehjemsbemanning i Oslo

Det borgerlige bystyreflertallet mener sykehjemsbemanning i Oslo er forretningshemmeligheter.

Bystyret behandlet sist uke mitt forslag om åpenhet om sykehjemsbemanningen i Oslo. Jeg sa da blant annet:

"Det heter så vakkert i byrådserklæringen til det sittende byråd: «Byrådet vil legge vekt på å øke medbestemmelsen og valgfriheten for de som er brukere av kommunens tjenester.»  En av forutsetningene for at sykehjemsbeboere skal foreta valg er kunnskap om hva som skiller sykehjem A fra sykehjem B. Og da gjennom noe mer enn de glansede reklamebrosjyrer. En av de aller viktigste kvalitetsfaktorer er de ansatte. Både kvantitet og kvalitet. Tilgjengelighet på fysio- og ergoterapi, spesialsykepleiere, demenskompetanse osv. Og selvsagt: det hjelper lite å få vite den totale pleiefaktor på sykehjemmet, dersom vedkommende skal bo på en spesialavdeling for demens eller rus. Og kanskje er det god bemanning på dagen, men hva dersom det om natta bare er en sykepleier på 50 beboere?"

Men det borgerlige bystyreflertallet sa nei. Dette må være hemmelig! Hvordan skal vi da kunne varsle om avvik, spør Sykepleierforbundet.

Ukeavisa Kommunal Rapport konkluderte slik om bystyrets behandling: "Tenk deg at det var hemmelig hvor mange elever det er i en klasse, eller hvor mange assistenter det er i barnehagen? Slik skal det være på sykehjemmene i Oslo, mener flertallet av kommunestyrepolitikerne. Tallene for antall sykepleiere på nattevakt finnes, men de blir ikke publisert – verken for kommunalt eide eller private sykehjem. Det er synd. Det er riktignok ikke unikt, for det publiseres veldig lite informasjon om vårt siste stopp før døden – annet enn på veldig overordnet nivå."

Vakthunden. Et portrettintervju i tidsskriftet Sykepleien

Vakthunden. Et portrettintervju i tidsskriftet Sykepleien

Sykepleierforbundets tidsskrift, Sykepleien, har i siste nummer et lengere portrettintervju med meg, som begynner slik:

"Ivar Johansen – på Wikipedia har han fått benevnelsen (politiker) etter navnet sitt. Ikke fordi han lever av å være politiker. Han lever for politikk. Etter manges mening i dag kanskje landets mest kjente helsepolitiske lokalpolitiker.

Jobben hans er å være kontorsjef i Gyldendal Norsk Forlag. Det er mindre kjent. På minuttet avtalt tid kommer han. Vi møtes på Kaffebrenneriet på hjørnet av Universitetsgata/Kr IV gate i Oslo. Med utsikt mot det juridiske fakultet. Et fagfelt han har blitt godt kjent med gjennom sitt politiske arbeid.

I år er det femti år siden han som 14-åring deltok i sin første valgkamp. Den gang for Arbeiderpartiet. I forbindelse med folkeavstemmingen om norsk EF-medlemskap i 1972 tok han avskjed med sosialdemokratiet. Ikke med politikken. Han tok bare et steg til venstre – til SV. Der befinner han seg fortsatt. Som bystyrerepresentant i hovedstaden.

Selv om mange i dag forbinder Ivar Johansen med helse og sosial, er det på et helt annet område han først ble kjent. Nemlig for graving i norsk etterretningsvirksomhet på 70-tallet."

Artrig å lese om seg selv, sett gjennom andres briller.

Hemmelige Oslo: Byrådet bryter arkivforskriften

Hemmelige Oslo: Byrådet bryter arkivforskriften

Byrådet unnlater å føre dokumenter inn i postjournal.

Jeg spurte byrådet: "Gis noen bystyremedlemmer/bystyregrupper tilgang til utkast til byrådsdokumenter før disse er avgitt?"

Byrådslederen svarer blant annet dette i notat til bystyrets finanskomite: "Gruppelederne for byrådspartiene gis tilgang til utkast til byrådssaker mens disse er til behandling i byrådskonferansene."

Men enhver som går til byrådets postjournal vil se at disse oversendelsene ikke blir journalført. Ved denne type oversendelser utenfor organet oppstår journalføringsplikt, jfr. arkivforskriften § 2-6.

Jeg har derfor stilt følgende oppfølgingsspørsmål byrådslederen skal besvare overfor bystyrets finanskomite:

"Jeg kan ikke se at noen slike oversendelser er oppført i byrådets postjournal for utsendte dokumenter, og ber om byrådslederen opplyse om man mener det foreligger en unntaksbestemmelse som fritar byrådet fra journalføringsplikt."