Åpenhet

Hemmelighold i Oslo kommune: Lærdom etter en Tingretts-dom

Hemmelighold i Oslo: Lærdom etter en Tingretts-dom

Jeg håper Oslo Tingretts enstemmige frifinnelsesdom av Bjørnar Moxnes kan få noen viktige konsekvenser. Tingretten er krystallklar på at Moxnes ikke brøt sin taushetsplikt.

Først og fremst: At et nytt politisk flertall i bystyret nå gjør Oslo kommune til en kommune hvor det praktiseres maksimal åpenhet, også på sykehjemssektoren. Arbeidsmiljølovbrudd, bemanning og kvalitetsbrudd skal være offentlig på både kommunale og private sykehjem.

Dernest: Bystyret skal aldri mer benytte kriminalisering som virkemiddel for å sverte andre bystyrekolleger. Politiske debatter føres i åpenhet i folkevalgte organer og i offentlighet, og føres ikke over til rettssalene.

Bystyret vedtok 5. mars 2014: «Bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes politianmeldes for å ha brutt straffeloven § 121, ved å ha publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.» Her var det ingen tvil; bystyreflertallet legger til grunn at taushetsplikten er brutt og at det er publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt. Oslo Tingrett mener bystyret tok feil, og jeg er glad for at jeg/SV stemte i mot anmeldelse.

Og til sist: Bystyret kan ikke servilt si hopp, hver gang Kommuneadvokaten gir en anbefaling. Det finnes advokater på begge sider i rettssalene, og begge har saklige argumenter for sitt syn.

Bystyrets finanskomite behandlet offentlighet for Kommunerevisjonens rapport i møte 6. nov. 2013. I en omfattende merknad argumenterte jeg for at flere opplysningene som var unntatt fra offentlighet ikke kunne være taushetspliktige opplysninger. I ettertid ser jeg at Oslo Tingretts dom støtter mitt syn.

Jeg foreslo (sammen med Fr.P) i samme møte at finanskomiteen på selvstendig grunnlag skulle foreta en offentlighetsvurdering: «Bystyrets sekretariat gjennomgår Kommunerevisjonens rapport og gir sin faglige anbefaling overfor finanskomiteen.» Ingen støtte å få fra Høyre, Ap og Venstre. Hadde finanskomiteens partier støttet mitt syn, og aktivt gått inn i saken, kunne vi unngått politianmeldelse og den etterfølgende rettssaken.

Jeg valgte selv underveis større grad av åpenhet enn det Kommunerevisjonene og bystyrets finanskomite ønsket. Dagen etter finanskomiteens møte offentliggjorde jeg en versjon av rapporten som kommunen ønsket skulle være hemmelig. Kommuneadvokaten konkluderte i en senere uttalelse at «jeg kan ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans.»

Kampen for en åpnere kommune fortsetter.

Sykehjemskvalitetsavvik: Byrådet aksepterer - motvillig - åpenhet

Sykehjemskvalitetsavik: Byrådet aksepterer - motstridig - åpenhet

Jeg utfordret byrådet til å praktisere samme grad av åpenhet om kvalitetsavvik ved sykehjemmene som Trondheim kommune. Litt motvillig imøtekommer nå byrådet min utfordring.

I et omfattende notat til bystyrets helse- og sosialkomiite, som svar på spørsmål fra meg, skriver byrådet blant annet:

"Åpenhet om kommunens tjenester og forvaltning er et bærende prinsipp; i kommunens regelverk, i lovverket – og i enhver demokratisk tradisjon. Innsyn forebygger feil og bidrar til forbedring og tillit. Men åpenheten har også sine grenser, og viktigst er personvernhensynet, både til vern om dem som mottar tjenester og for de ansatte. 

Sykehjemsetatens vurdering i denne saken har vært at det skal være åpenhet om hovedtallene i etatens interne avvikssystem, men ikke innsyn i enkeltdokumenter som ligger lagret i systemet, som dokumenterer de enkelte, detaljerte feilmeldingene som er meldt inn fra etatens ansatte, om alle rutineavvik, både egne og andres.

På tvers av mange prinsipielle hensyn har jeg kommet til at det likevel skal gis innsyn i enkeltdokumentene; dvs de deler av dokumentasjonen som ikke er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Jeg må konstatere at kommunen nå utsettes for massiv kritikk om manglende åpenhet om enkeltsaker. Det er altså ikke konkrete hendelser og feil som er tema. Det er min vurdering at det ikke er mulig å imøtekomme denne kritikken på annen måte enn ved å åpne for offentlig innsyn – innenfor de rammer loven setter. Det er avgjørende i min vurdering at ikke brukere, beboere, pårørende og ansatte møtes med feilopplysninger om hvordan Oslos eldreomsorg fungerer."

Les hele notatet nedenfor. Dette er et godt resultat. Men jeg synes det er påfallende at byrådet også i denne saken først praktiserer åpenhet når jeg  - og andre - utfordrer kommunen. Åpenhet er slett IKKE et bærende prinsipp i Oslo kommune.

Som folkevalgt ønsker jeg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til byens befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt. Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. En del av disse sakene havner som klagesaker, og avslag omgjøres hos Fylkesmannen eller Helsetilsynet, eller havner hos Sivilombudsmannen eller Helse- sosial om eldreombudet. Det løser seg ofte for de mest ressurssterke.

Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelle press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos de som er avhengig av tjenestene.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer opprør blant brukerne av kommunens tjenester.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer sivil ulydighet blant byens innbyggere.

Dette snakker jeg om i en video.

Hemmelighetene i Oslo rådhus

Hemmelighetene i Oslo rådhus

Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum utfordrer på Oslo kommune og hemmelighold. Jeg svarer på utfordringen, og sier blant annet:

Jeg har en fortid fra en kamp for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg har ved flere anledninger offentliggjort informasjon den militære og politiske ledelse ønsket å hemmeligholde, ikke av hensyn til rikets sikkerhet, men fordi offentliggjøring ville synliggjøre at Norge var – og er – betydelig mer sentral i NATO og USAs krigsstrategi enn det forsvarspolitikere ønsket at det norske folk skulle få vite. Jeg har derfor tilbragt svært mye tid i rettssalene, og har også tilbragt et par måneder i Oslo kretsfengsel.

Men en ting skal forsvarsledelsen ha: Bevisstheten rundt åpenheten er i dag større hos Forsvarets toppledelse enn i Oslo Rådhus. Oslo kommune er i dag en av landets mest lukkede kommuner.

Jeg har gjennom politiske initiativ fått på plass mange vedtak som har flyttet viktige grenser her. Men så lenge vi har en politisk ledelse som egentlig reelt sett ikke ser verdien av åpenhet vil det fortsatt være nødvendig med en vaktbikkje i Oslo bystyre som sloss for åpenhet.

Hør på intervjuet med Kjersti Løken Stavrum, og mitt svar.

Jeg sloss for åpne politiske prosesser og en åpen forvaltning.

Jeg ønsker meg mer ulydighet og mer opprør

Jeg ønsker meg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til Oslos befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt. Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. En del av disse sakene havner som klagesaker, og avslag omgjøres hos Fylkesmannen eller Helsetilsynet, eller havner hos Sivilombudsmannen eller Helse- sosial og eldreombudet. Det løser seg ofte for de mest ressurssterke.

Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelt press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos dem som er avhengig av tjenestene.

Dette skrev jeg blant annet om i Dagbladet i går. Les hele artikkelen nedenfor.

Stortingets overtramp

Stortingets overtramp

"I hui og hast vedtok Stortinget å innskrenke lokaldemokratiet i kommuner med parlamentarisk styre. Det er neppe i tråd med Grunnlovens paragraf om informasjons- og ytringsfrihet," skrev redaktørforeningens Arne Jensen og h.r.adv. Pål Lorentzen tidligere denne uka. Og dette er nyttige refleksjoner som gjerne kan gjentas.

De skrev bl.a.: "Mandag 8. juni 2015 vedtok Stortinget en viktig endring i offentlighetsloven; kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan nå unnta fra offentlighet sakslister og saksfremlegg fra forberedende møter i kommune-, by- og fylkesråd. Lovendringen innebærer - dersom den skjønnsmessige adgang benyttes - at saker langt på vei vil kunne hemmeligholdes frem til innstilling om vedtak i kommune-, by- og fylkesråd foreligger.

I et parlamentarisk system vil sakene da i praksis være avgjort, også i de tilfeller hvor det endelige vedtak treffes i by-/kommunestyre eller fylkesting. Denne konsekvens av reformen med parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner er den motsatte av den opprinnelige begrunnelsen for reformen, nemlig å styrke folkestyret i kommunene."

Les hele Dagbladet-kronikken på linken nedenfor.

Kommunale foretak: Byrådsleder snur i åpenhet om styremøter

Kommunale foretak: Byrådsleder snur i åpenhet om møtedatoer

Byrådslederen avslutter illojalt hemmelighold.

Lovgiver, Stortinget, har vedtatt at styremøter - og saksdokumentene - i kommunale foretak skal være åpne. Men de fleste kommunale foretak i Oslo har, med byrådslederens støtte, praktisert hemmelighold: Ingen aktiv offentliggjøring verken av møtedatoer eller saksdokumentene.

Kommunaldepartementets ledelse har vært enig med meg i at Oslo kommune praktiserer illojalt hemmelighold, og utfordret kommunen til å endre praksis. Men byrådslederen har stått på hemmelighold. Jeg har stått på at praksisen må endres, og har vært beredt til å presse fram en avstemning i bystyret om spørsmålet. Vi snakker tross alt her om hvordan kommunen forvalter fellesskapets verdier, og ikke noen politikeres privatøkonomi.

Byrådslederen bøyer nå av, og et notat til bystyrets finanskomite konkluderer slik: "Byråden vil nå be eiendomsforetakene, herunder foretaket for kultur- og idrettsbygg fra 01.07.2015, om at også de gjør sine møter kjent på en hensiktsmessig måte på hjemmesidene." Da er den saken løst, kanskje. Jeg sier kanskje, for vil de lojalt også offentliggjøre hva som skal behandles på møtene, og legge ut de offentlige saksdokumentene?

Offentlige kartdata bør være gratis

Offentlige kartdata bør være gratis

Onkel Skrue var vel relativt god til å passe på pengebingen sin, men særlig verdiskapning bidro han vel neppe til.

Å gjøre kartdata gratis tilgjengelig legger til rette for at terskelen blir lavere til at nyskapere kan bruke disse til å utvikle nye, digitale tjenester. Resultatet blir flere, og bedre, tjenester for innbyggerne og med tiden økte skatteinntekter. At kartdata koster mye penger fører til at de ikke blir brukt i mange sammenhenger der de ville være nyttige. Samlet sett blir dette et tap for samfunnet. Innsamlingen og vedlikehold av dataene er like dyre uavhengig av antall brukere. Samfunnsmessig får man mer igjen for pengene jo flere som bruker dataene. Betalingskrav hindrer innovativ verdiskaping,sa jeg blant annet i siste bystyremøte.

Jeg, og SV, ble stående relativt alene om følgende forslag: «Plan- og kartdatabasene gjøres gratis tilgjengelig for alle.» Kun støtte fra Rødt. Les mer under "les mer."

PST-beslag hos filmskaper: Demokratiske verdier er truet

PST-beslag hos filmskaper: Demokratiske verdier er truet

Kildevern og ytringsfrihet viker i kampen mot terror.

Mandag gjorde Politiets sikkerhetstjeneste (PST) beslag hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen. Rolfsen jobber med en dokumentar om ekstremisme og Ubaydullah Hussain. Razziaen skjedde i sammenheng med pågripelsen av en 18 år gammel nordmann i Gøteborg. Flere har reagert på PSTs framgangsmåte.

Med «kampen mot terror» har det oppstått et nytt rom for å gå på akkord med grunnleggende demokratiske verdier i Norge, sier jeg til avisa: – I kampen mot terror ser det ut til at en del viktige perspektiver som kildevern og ytringsfrihet må vike. Norske verdier er truet, sier jeg blant annet til avisa Klassekampen i dag.

Offentlige kartdata: Høyre mener vi fortsatt skal betale

Offentlige kartdata: Høyre mener vi fortsatt skal betale

Onkel Skrue var vel relativt god til å passe på pengebingen sin, men særlig verdiskapning bidro han vel neppe til.

Staten har etterhvert på en del områder vært relativt offensive i å frigjøre data, og gjøre informasjon gratis tilgjengelig for innbyggerne. Vi kan være lykkelig for at Oslos Onkel Skrue, byrådspolitikerne, ikke har styrt på nasjonalt nivå. Da hadde nok fortsatt Lovdata eller meteorologiske data bare vært tilgjengelig for dem som har tilstrekkelig betalingsevne. Yr.no ville aldri vært etablert.

Byrådet (bestående av Høyre og Venstre) anbefaler bystyret å vedta at Plan- og bygningsetatens kartdata fortsatt skal være informasjon publikum betaler for, men noen få unntak: ikke-kommersielle ideelle aktører og kommersielle aktører på noen vilkår. Men oss, som "bare" er menige innbyggere har vær så god og betale. Onkel Skrue-perspektivet slår inn, mens jeg nok vil mene at denne type offentlig informasjon skal være gratis tilgjengelig for alle. Betalingskrav hindrer verdiskaping. Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering. Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare. Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet.

Høyre gikk til valg på å «frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem," så her er bare to muligheter. Høyre gir blaffen i sine valgløfter eller Venstre har motsatt seg dette i byrådet. Det siste, at åpenhetspartiet Venstre mener dette, tror jeg ikke noe på. Så da er det Høyre-byrådene som anbefaler sine partifeller i bystyret å sette partiets valgløfter til side.

Stortingsflertallet vil gjøre byrådets lovstridige hemmelighold lovlig

Stortingsflertallet vil gjøre byrådets lovstridige hemmelighold lovlig

Det er konsekvensen av et forslag som nå er framsatt på Stortinget.

Denne uka har stortingsrepresentantene Ingjerd Schou (H), Helge Andre Njåstad (Frp), Geir S. Toskedal (Kr.F), Ola Elvestuen (V) og Jorodd Asphjell (Ap) fremmet forslag i Stortinget om å endre Offentlighetsloven. De foreslår at sakslister og dokumenter som skal opp i byrådets forberedende møter skal være unntatt offentlighet. De 5 partiene utgjør et flertall på Stortinget.

Jeg sloss i enhver sammenheng for større åpenhet i forvaltning og politiske beslutningsprosesser, ikke minst i kommuner som har innført en parlamentarisk styringsform. Konsekvensen av byrådsordningen i Oslo, Bergen og Tromsø har desidert ført til mer lukkede politiske prosesser, og er en viktig grunn til at jeg ikke anbefaler denne styringsform.

Jeg mener imidlertid at, som en konsekvens av byrådsordningen, må byrådene/byrådskollegiet kunne ha en saksforberedelse og diskusjon seg i mellom uten at offentligheten titter dem i kortene. En byråd må kunne sende fram et notat til sine byrådskolleger for drøfting, uten at dette skal være offentlig. Vel å merke i saker der byrådet selv ikke beslutter, men sender sak fram til bystyret til avgjørelse.

Dette standpunkt fra min side forutsetter imidlertid at byrådet opptrer konsekvent, og behandler alle bystyrerepresentanter likt. Det kan ikke være slik at byrådsnotater anses som organinterne – og unntatt fra offentlighet – dersom SVs gruppeleder ber om dem, samtidig som f.eks. Høyres gruppeleder regelmessig får oversendt byrådsnotater og utkast til byrådssaker. Loven må praktiseres likt overfor alle bystyrets medlemmer. Av samme grunn kan selvsagt heller ikke – som nå – de tre gruppelederne fra byrådspartiene systematisk delta i byrådskonferanser hvor de samme dokumentene drøftes. Fortsetter byrådet en slik selektiv praktisering av loven vil selvsagt dette måtte bringes inn overfor Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Jeg tror ikke denne saken får sin endelige løsning ved at Stortinget vedtar det forslag som nå foreligger.