Åpenhet

Gratis kartdata: Utrolig treig byråd

Gratis kartdata: Særs defensivt av byrådet

Etter mer enn 3 år ser det ut til at Oslo Høyre ikke vil innfri sitt valgløfte.

Da Oslo Høyre vedtok sitt forpliktende valgprogram for denne bystyreperioden sloss nåværende finansbyråd Eirik Lae Solberg (Høyre) igjennom at Oslo Høyre overfor velgerne skulle forplikte seg til å arbeide for at Oslo kommune skal «frigi offentlige data, som kartdata, slik at hvem som helst kan bruke dem.»

Siden har Høyres byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen konsekvent sloss for å forhindre at Høyre oppfyller sin kontrakt med velgerne. Sist når bystyret 21. nov. 2012 behandlet mitt forslag om at «Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett.» Eller sagt med andre ord: jeg heiet på Høyres standpunkt.

Men det kunne utrolig nok Høyre, og byrådspartiene, ikke støtte. I stedet måtte bystyret vedta et utvannet vedtak «Byrådet bes komme tilbake med en sak om hvorledes data fra Plan- og bygningsetaten kan gjøres best mulig tilgjengelig for publikum, herunder en vurdering av de økonomiske og praktiske konsekvensene ved å gjøre kartdata gratis.»

Men selv dette er ikke det er byutviklingsbyråd Bård Folke Fredriksen i stand til å sende fram til bystyret. Etter 27 måneder sitter han fortsatt og ruger på saken. Jeg må tydeligvis igjen minne byrådet på bystyrets vedtak, og byrådspartiets løfter overfor velgerne. Sist jeg purret på dette lovte byråden at sak skulle foreligge for bystyret i løpet av 4. kvartal i fjor. Men, det skjedde jo slett ikke. Fortsatt venter bystyret på saken. Jeg antar at det ligger an til at Høyre bryter sine valgløfter på dette feltet.

Å gi offentligheten gratis tilgang til grunndata gir betydelig verdiskapning, og er særs innovativt.  Det er overraskende at byrådet kan være så defensive på dette.

Få tilsendt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert

Få tilsendt nyhetsbrev, og hold deg oppdatert

Meld deg på nyhetsutsendelsene.

Som folkevalgt er det særs viktig for meg å være i aktiv dialog med fagmiljøer, organisasjonsliv og andre interesserte om de saker som er til behandling eller burde vært tatt opp - i Oslo bystyre, hovedstyret i KS eller andre fora jeg er aktiv.

Med jevne mellomrom sender jeg derfor ut saker på "høring" for å innhente synspunkter eller sender ut nyhetsbrev om saker som er til behandling. Gjennom dette driver jeg et folkeopplysningsarbeid som egentlig kommunen selv burde stått for. Alt for ofte opplever jeg at miljøer som blir berørt av en sak som er til behandling hører om denne første gang ved informasjon jeg sender ut.

I min rolle som folkevalgt er de innspill og kommentarer jeg på dette måten får inn helt uunnværlig.

Ønsker du å få tilsendt slike nyhetsbrev? Gå da inn på denne linken, og kryss av for de saksområder som interesserer deg.

Oslo kommune: Åpne møter, men "hemmelig" når de er

Oslo kommune: Åpne møter, men "hemmelig" når de er

Hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles, spør jeg i en artikkel i dagens VG:

Kommunale foretak skal forvalte fellesskapsverdier, med de selvsagte konsekvenser dette har for verdigrunnlag og drift. Det er annerledes å drive en kommune enn børsnoterte selskaper som Hagens Orkla eller Røkkes Aker ASA. En av forskjellene er at folkevalgstyrt kommune skal praktisere maksimal åpenhet. Presse og byens innbyggere skal kunne titte kommunen i kortene på hvordan felleskapsinteressene forvaltes.

I sak etter sak har nasjonale myndigheter måttet påtvinge Oslo kommune en åpenhet bystyreflertallet egentlig ikke har ønsket. SV har f.eks. ved flere anledninger foreslått at kommunale foretaks styremøter skal være åpne, med selvsagte unntak for forretningshemmeligheter og sånt. Bystyreflertallet har sagt nei. Men lovgiver har grepet inn og endret kommuneloven slik at styremøter i kommunens foretak skal være åpne.

I den situasjonen opptrer kommunen illojalt, og undergraver lovens intensjoner. For hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles.

Statssekretær Jardar Jensen (H) i Kommunaldepartementet er krystall-klar: Man oppfyller ikke lovens forutsetning om åpne møter dersom de kommunale foretakene ikke offentliggjør møtedatoer og saksliste. Høyres byrådsleder Stian Berger Røsland nekter å etterkomme dette. Oslo er – og vil være - en av landets mest lukkede kommuner, og vil nasjonale myndigheter ha det annerledes må Høyre/Venstre/Kr-F-byrådet pålegges dette ved lov.

Kommunal Rapport: Oslo den minst åpenhetsvennlige kommunen

Oslo-dom fra Kommunal Rapport: Oslo den minst åpenhetsvennlige kommunen

Oslo inntar førsteplassen som den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet.

Ukevisa Kommunal Rapport, utgitt av KS, er på lederplass krystall-klar i sin kritikk av Oslo kommune: "Nok en gang kan Kommunal Rapport slå fast at Oslo kommune tolker lovverket knyttet til offentlighet feil. Denne gang er det Justisdepartementets lovavdeling som påpeker det de fleste andre kommunner ser ut til å ha forstått: Det ligger ingen automatisk taushetsplikt rundt de notatene kommuneadvokaten sender fra seg til andre deler av kommunen.

At et slikt spørsmål i det hele tatt må videre til landets øverste eksperter på offentlighet, skulle være unødvendig. Men det kan synes som om Oslo kommune er i ferd med å innta en klar førsteplass i den lite attraktive konkurransen om å være den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet."

Og de skriver: "Slike holdningher egner seg dårlig i den samme kommunen som oftest er involvert i korrupsjonssaker i Kommune-Norge. (..) Da bare forsterkes inntrykket av politiske ledere og toppbyråkrater som ikke tar nok hensyn til en vesentlig forutsetning for det fungerende demokrati: Eiernes muligheter til kontroll og innsyn må være reell." Og det er innbyggerne som er de egentlige eierne av kommunen.

Her er det en formidabel avstand mellom teori og praksis. I festtalene, f.eks. byrådets åpenhetsplakat, heter det: "Oslo kommune vil utvikle et lokalt folkestyre med åpenhet og god kommunikasjon. Derfor skal forholdene legges mest mulig til rette for offentlighetens innsyn i den kommunale forvaltning. Dokumenter og opplysninger skal i minst mulig utstrekning unntas fraoffentlighet i Oslo kommune."

Sånn kan altså byrådspolitikerne fra Høyre og Venstre preike, mens virkeligheten altså er at Oslo kommune er i ferd med å innta en klar førsteplass i den lite attraktive konkurransen om å være den minst åpenhetsvennlige kommunen i landet.

Hemmelige Oslo: Denne gangen smekk over fingrene fra Justisdepartementets lovavdeling

Hemmelige Oslo: Denne gangen smekk over fingeren av Justisdepartementets lovavdeling

Byrådets generelle hemmelighold av Kommuneadvokatens uttalelser er lovstridig, sier Justisdepartementet.

Byrådet mener at Kommuneadvokatens råd i den politiske beslutningsprosessen - som et prinsipp - skal være hemmelige, da disse omfattes av advokaters generelle taushetsplikt. Derfor har de blant annet nektet offentligheten innsyn i hvorfor Kommuneadvokaten mener bemanningen ved byens sykehjem er en forretningshemmelighet.

Men nå har Justisdepartementets lovavdeling uttalt seg, og konkludert med at byrådets standpunkt er gal forståelse av loven. Lovavdelingen minner om at "Kommuneadvokaten i Oslo er ein eigen etat underlagt byrådsleiaren sitt kontor, og etaten gjev bistand i juridiske spørsmål både på byråd- og byrådssida. Kontoret tek av elles av oppgåver knytte til kommunal forvaltning og representerer kommunen i saker for domstolane. Mykje av rådgjevinga skjer som ledd i den kommunale sakshandsaminga, og ho omhandlar delvis tilhøve som kunne vore handsama av juristar i kommunale organ."

Lovavdelingens drøftinger er omfattende, men med klare konklusjoner: "Når klienten er eit offentleg eller offentleg kontrollert organ, vil det vera fleire legitime interesser inne i biletet enn behovet for fortruleg dialog. Dette behovet må vegast mot dei generelle omsyn bak offentleglova - som demokrati, rettstryggleik, offentlig kontroll med forvaltninga og å skape tillit til forvaltninga - jf. offentleglova § 1. Desse grunnleggende omsyna gjer seg gjeldande også når det omhandler advokatråd offentlege organ får.

Etter vår oppfatning kan det såleis ikkje stillast opp noko prinsipp om at advokatråd skal vurderast på ein annen måte enn andre råd som kan vere omfatte av unntakshøvet etter § 15 andre ledd. Dei nemnde momenta som kan tilseie behov for unntak fra innsyn for advokatråd, vil utgjere ein del av den vanlege vurderinga av om det ligg føre tilstrekkeleg behov for unntak."

For å si det krystallklart: Byrådets hemmeligholdsiver er - også her - lovstridig.

Kommunaldepartementet ber Oslo om mer åpenhet

Kommunaldepartementet ber Oslo om mer åpenhet

Kommunaldepartementets ledelse er enig med meg i at Oslo kommune praktiserer illojalt hemmelighold. - At man ikke krever at foretak kunngjør sine møter, skyldes en feil ved utarbeidelsen av lovteksten, opplyser nå statssekretær Jardar Jensen (H) til ukeavisa Kommunal Rapport.

– Da loven ble vedtatt, ble det ikke eksplisitt sagt at møtene skulle kunngjøres på en hensiktsmessig måte. Her har det nok vært en glipp som har gått gjennom hele systemet, uten at noen reagerte på det, sier Jensen. Han understreker likefullt:

– Intensjonen med lovendringen var at møtene i de kommunale foretakene skal være gjenstand for den samme åpenheten som møter i folkevalgte organer.

Men selv om det ikke eksplisitt står i loven, mener vi at intensjonene med lovens regler om åpne møter tilsier at både møtetidspunkter og sakslister for styremøter i de kommunale foretakene blir offentliggjort på forhånd. Dersom vi ser behov for det, vil vi endre lovens ordlyd for å få dette på plass, sier statssekretæren.

Jeg har her på bloggen, i bystyret og til Kommunal Rapport argumentert for at det er en logisk følge av hovedregelen om åpne møter at møtene også må annonseres. – Hva hjelper det at styremøtene er åpne når foretakene ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være, har jeg tidligere uttalt til Kommunal-Rapport.no.

Høyres statssekretær i Kommunaldepartementet støtter meg og er klar i sin beskjed til Oslo kommune:

– Jeg synes de bør annonsere møtetidspunktene og sakslisten på forhånd, slik man gjør i andre kommunale utvalg og organer.

Illojalt hemmelighold om styremøter i kommunale foretak

Illojalt hemmelighold om styremøter i kommunale foretak

Hemmelig når foretaksstyrene har sine møter, og hva som skal behandles.

Mot bystyreflertallets ønske har lovgiver (Stortinget) bestemt at møter i kommunale foretaksstyrer skal være åpne.

Men i den situasjonen opptrer så kommunen illojalt, og undergraver lovens intensjoner. For hva hjelper det at styremøtene er åpne når alle foretakene, med et unntak: Oslo Havn, ikke forteller offentligheten når styremøtene skal være? Og langt mindre forteller hvilke saker som skal behandles. Og la meg da avlegge en visitt til byrådspartiet Venstre: På nasjonalt nivå har partiet som oftest vært i front når det gjelder maksimal åpenhet i offentlig sektor. Men hva hjelper et slikt prisverdig grunnsyn når partiet i byråds-maktposisjon praktiserer det motsatte?

Les mitt innlegg i siste bystyremøte nedenfor.

Bibliotekene som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale

Bibliotekene som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale

Professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus om hvorvidt Deichmanske bibliotek bør låne ut lokalene til aktører som er rasistiske og bedriver hatpropaganda. Begge "sider" tar feil, sier han.

"Bibliotekenes rolle som uavhengig møteplass og arena for offentlig samtale er åpenbart ikke så enkel å håndtere. Det er behov for prinsipielle og begrepsmessige avklaringer med hensyn til hva denne rollen egentlig skal bety og hva som skal være bibliotekenes særlige ansvar med i arbeidet for å etablere en bærekraftig offentlig sfære. Det siste eksemplet i så måte er debatten i forbindelse med Lars Vilks foredrag på Deichmanske bibliotek.

Deichmanske biblioteks nye sjef Kristin Danielsen kom som vi husker i hardt vær i slutten av oktober fordi biblioteket leide ut lokaler til Document no. Document.no hadde engasjert Lars Vilks til å holde et foredrag om Dan Parks – en kunstner som mange vil hevde er rasistisk og bedriver hatpropaganda.

Utgangspunktet for debatten var biblioteklovens reviderte formålsparagraf. Danielsens kritikere mener åpenbart at ved å slippe til Vilks og Document.no, framstår ikke Deichmanske bibliotek som en nøytral og uavhengig debattarena. Danielsen argumenterer for at det nettopp er i samsvar med det nye samfunnsoppdraget å slippe alle syn til – også Vilks’ og Document.no sitt syn," skriver professor Ragnar Audunson ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Men begge parter i debatten tar feil, hevder han, i det som er en viktig prinsipiell debatt. Les hele hans artikkel nedenfor.

Kommunale foretak: Lovstridig lukkethet

Kommunale foretak: Lovstridig lukkethet

Åpenhet har ikke de varmeste forsvarere hos flertallet i Oslo bystyre.

Flere av kommunens virksomheter er organisert i kommunale foretak, med egne styrer: Omsorgsbygg Oslo KF, Undervisningsbygg Oslo KF, Oslo Havn KF, Karea Oslo KF og Boligbygg Oslo KF. På tross av at de kommunale foretakene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet er det begrenset hva slags innsyn innbyggerne skal få. Begge de to styreorganer i foretakene skal - mener finanskomiteens flertall - holde i sine møter uten at innbyggerne eller media kikker dem i kortene: I den gjeldende, bystyrevedtatte, forskrift for forsøk med foretaksmøte i foretakene heter det at "Foretaksmøtet er lukket, i likhet med foretakenes styremøter, jf. kommuneloven § 68 nr. 5."

I siste møtet i bystyrets finanskomite foreslo jeg at "foretaks- og styremøter skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller av vedtak etter annet ledd". Men de øvrige partier i finanskomiteen (Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet) avviste forslaget. Dette på tross av at de gjeldende forskrifter er lovstridige. Stortinget har foretatt av lovendring som gjør at styremøter i kommunale foretak som hovedregel skal være åpne. Kommunelovens § 68 nr. 5 er opphevd, og endringen trådte i kraft fra 1. juli i fjor.

Det er grunn til å tro at det dermed heller ikke finnes lovhjemmel for at foretaksmøtene holdes for lukkede dører, og at den alminnelige bestemmelsen om møteoffentlighet i kommunelovens § 31 også vil gjelde for foretaksmøtene. Som Kommunal- og regionaldepartementet skrev i et rundskriv til landets kommuner i fjor: "Lovendringen skjer på bakgrunn av at det ikke synes å være behov for en så vid adgang til å lukke møtene. Det er også departementets vurdering at åpenhet i kommuner, som foretakene er en del av, er med på å skape tillit til kommunal virksomhet og styre lokaldemokratiet."

Bystyret skal sluttbehandle mitt forslag i første bystyremøte, og jeg har bedt byrådet (se under "les mer") begrunne et slikt fortsatt lovstridig hemmelighold.

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Osloskolens ledere: Hold kjeft, eller forlat skolen

Dette er en formulering hentet fra referat fra et seksjonsmøte for samfunnsfagsseksjonen ved Ulsrud Videregående Skole i begynnelsen av forrige uke:

"Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet. Dersom man er mot, kan man ikke jobbe som leder i Osloskolen. Ledelsen opplever at målstyringen fungerer godt og blir utført på en klok måte fra leddet over med direktør og områdedirektør."

Uttalelsen var fra assisterede rektor Anne Merete Laache, og hun har selv godkjent denne del av referatet.

Det er grunn til å merke seg formuleringen: "Ledelsen er bundet av prinsippene for målstyring, og kan ikke melde misnøye med dette oppover i systemet."

Selvsagt er skolens ledelse bundet av overordnede vedtak, enten de er fattet av statlige myndigheter, Oslos politiske ledelse eller etatsledelse. Men ønsker vi en Osloskole der skoleledere "ikke kan melde misnøye oppover i systemet?" Som selv ikke internt kan si i fra om et vedtaks uheldige konsekvenser, eller fremme konstruktive forslag til forbedringer?

I formålsparagrafen til Opplæringsloven heter det blant annet: "Elevane og lærlingane skal lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst. Dei skal ha medansvar og rett til medverknad." Dersom ikke lærere og lokale ledere - internt - selv kan leve opp til denne lovformulering står Osloskolen overfor et alvorlig problem. Da klarer ikke etatsledelsen å skille mellom lojalitet og blind lydighet.

Jeg har bedt byrådet skriftlig overfor bystyret besvare følgende spørsmål: "Anser byrådet det klokt - og en ønskelig situasjon - at  skoleledere i Utdanningsetaten ikke kan melde misnøye med målstyringssystemet oppover i systemet?"

Hemmelige Oslo: Byrådet sloss for hemmelighold

Hemmelige Oslo: Byrådet sloss for hemmelighold

Byrådet vil for enhver pris forhindre at Kommuneadvokatens uttalelse om hemmelighold rundt sykehjemsbemanning blir offentlig kjent:

I et 12-siders dokument, oversendt Fylkesmannen for Oslo og Akershus, kommenterer byrådet den klage jeg har framsendt om byrådets hemmeligholdelse av uttallelsen. Og byrådet hemmeligholder også den uttalelsen, eller sagt med andre ord:

a) byrådet vil hemmeligholde bemanningssituasjonen ved byens sykehjem

b) byrådet vil hemmeligholde Kommuneadvokatens uttallelse om hemmelighold av sykehjemsbemanningen

c) byrådet vil hemmeligholde hvorfor Kommuneadvokatens uttalelse må hemmeligholdes.

Jeg skal ikke lage en klagesak også av det siste, men byrådet burde vite at det finnes intet i byrådets uttalelse til Fylkesmannen som gir hjemmel for å unnta uttalelsen fra offentlighet etter Offentlighetslovens § 13, "opplysningar som er underlagde teieplikt."

Jeg velger å legge dokumentet ut her, slik at mine blogglesere selv kan bedømme dette.