Åpenhet

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Stortinget må si nei til regjeringens tankepoliti

Det er høyst problematiske sider ved å gi politiet lov til å hacke.

"Smak på ordet 'dataavlesing'. Det høres nesten tilforlatelig ut. Hvorfor pakke det inn med bomull? Bak denne sekkebetegnelsen finner vi ønsket om å innføre de mest inngripende overvåkningsmetodene i Norges historie.

Regjeringen ved justisminister Anders Anundsen (Frp) ønsker å gi grønt lys til et ekstremt inngripende og kontroversielt tvangsmiddel. Politiet skal få hacke utstyret til mistenkte kriminelle og terrorister. Det blir i så fall en lovhjemmel med hemmelige metoder som ikke er en rettsstat verdig.

Nødvendigvis må dette foregå med bruk av sniffer-software, keyloggere, trojanere, ondsinnet programvare eller skjult skadevare om du vil. Innbrudd i datautstyr for å overvåke alt som tastes inn, er det vi egentlig snakker om her.

Myndighetene skal med andre ord bruke de samme metodene for innbrudd som kriminelle benytter seg av. Når politiet skal kontrollere hva noen skriver, selv før det er sendt, kan vi snakke om et tankepoliti," skriver redaktør Marius Jørgenrud i Digi.no.

Klokt sagt. Vår viktigste forsvarsevne er at innbyggerne ser at vi har en stat som ivaretar viktige kvaliteter som det er verdt å slåss for. Hvis vi her steg for steg flytter grenser undergraver vi samtidig rikets sikkerhet. Voltaire hadde et godt poeng i at det beste er det godes verste fiende.

Det er lurt å være særs kritisk til regjeringens forslag.

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Folkevalgtbasen: Dine folkevalgte skal være tilgjengelig for deg

Her finner du deres mailadresser og telefonummere.

Dialog bør være god mellom de folkevalgte og velgerne. Stortingsrepresentanter, bystyremedlemmer og andre folkevalgte skal selvsagt være tilgjengelig for dem som ønsker å ta kontakt for å drøfte aktuelle saker eller komme med meningsytringer. De folkevalgte skal representere sine velgere. Det er derfor viktig at de får det løpende korrektiv som innspill fra publikum representerer.

De folkevalgte skal i begrenset grad blande seg inn i enkeltsaker og konkrete helse- og sosialsaker som er lagt til forvaltningen å takle. Men samtidig er de folkevalgte ombud.I den sammenheng er det nyttig at de av og til ser på konkrete enkeltsaker. Dette ikke minst som en test på at det regelverk og rammer de folkevalgte organer har vedtatt virker etter hensikten.

Jeg ønsker at tilgjengelighet skal være høyest mulig, og at folkevalgte ikke skal gjemme seg bak hemmelige telefonnummere eller hemmelige mailadresser. Derfor har jeg etablert folkevalgbasen, hvor du finner kontaktinfo for stortingsfolk, regjeringsmedlemmer, ordførere og andre folkevalgte. Basen har info om mer enn 1.400 personer. Bruk muligheten dersom du har en sak du vil ta opp med en eller flere politikere.

Bystyre-hemmelighold: Hver enkelt folkevalgt med selvstendig ansvar

Bystyret-hemmelighold: Hver enkelt folkevalgt med selvstendig ansvar

Flertallet kan ikke pålegge meg lovstridig hemmelighold.

«I folkevalgte organer må det være slik at det er organet som tar stilling til om dokumenter og opplysninger er taushetsbelagte eller ikke. Hvert enkelt medlem kan ikke vurdere dette for egen del," skrev ledelsen i Kontrollutvalget i Oslo kommune til ordføreren 30. januar i fjor, henvendelsen som ga grunnlag for at flertallet i Oslo bystyre vedtok å politianmelde bystyrekollega Bjørnar Moxnes.

Men dette er en gal lovforståelse. Helt riktig må selvsagt f.eks. finanskomiteen som organ ta stilling til henvendelse fra media om innsyn i et dokument, men jeg er som medlem ikke underordnet organet og har et selvstendig ansvar. Det ville derfor kunne skje at jeg offentliggjorde dokumenter finanskomiteens flertall ønsket hemmeligholde. Reelt sett står jeg i slik sammenheng bare til ansvar overfor velgerne, som kan la være å gjenvelge meg dersom de ikke er fornøyd med min innsats. Men selvsagt står jeg ikke over loven, og kan bli straffet om jeg gjør noe galt.

Noen bystyrepolitikere mener dette kan ha som konsekvens at bystyret ikke får nødvendig informasjon som folkevalgte, som her Aps Rina Mariann Hansen: «Bystyret må (..) ta et ansvar for tilliten til bystyret og våre komiteer som organ. Vårt ønske er at taushetsbelagte dokumenter fortsatt skal kunne utleveres til gjennomlesning, og ikke bare kunne leses i et lukket rom med tilbakelevering umiddelbart. Hvis en lemfeldig omgang med slike dokumenter fortsetter er alternativet at kommunen strammer inn og ikke gir folkevalgte innsyn i taushetsbelagt informasjon. Det er ingen ønsket situasjon.»

Åpenhet skal og må fortsatt være det bærende prinsipp i Oslo Rådhus, og vi må tåle å leve med konsekvensen av dette: At vi har meningsbrytninger, og at folkevalgte bedømmer saker forskjellig. Det kan også skje der noen av politiske årsaker ønsker hemmelighold, mens vi andre mener demokratiske hensyn tilsier at innbyggerne får innsyn.

Slik unngår du internett-overvåking

Slik unngår du internett-overvåking

Du som privatperson blir sporet og overvåket av myndigheter, reklamenettverk og hackere. Det nye nettstedet SerDeg.no har satt seg som mål å hjelpe deg å ta riktige forholdsregler.   Nettstedet tar for seg overvåkning, sporing og sensur. For hvert av områdene får man en innføring i hvilke trusler som finnes og hvilke tiltak man som privatperson kan benytte for å beskytte seg. Her kan du finne informasjon om alt fra anonymt nettbruk til hvordan man omgår sensur fra myndigheter.  

Andre trusler du kan beskytte deg mot inkluderer blant annet amerikanernes overvåkning via Prismprogrammet avslørt av Edward Snowden, Sveriges overvåkning av norsk nettrafikk og sperring av nettsteder i land som Kina, Tyrkia, Russland og selv Norge!   Serdeg.no er et viktig og ikke minst nyttig tiltak, som informerer kort og enkelt om hvilke trusler som lurer på nett, og hva en kan gjøre for å beskytte seg selv. Siden er tydelig og rett på sak, og en gullgruve for mennesker som ikke kan veldig mye om nettsikkerhet.

Siden er utviklet på privat initiativ med sponsorstøtte.

Åpenhet i digitaliseringens tid

Åpenhet i digitaliseringens tid

Oslo kommunes nettside-prosjekt kommenterer mitt blogginnlegg.

De skriver blant annet: "Ivar Johansen skriver i blogginnlegget «Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig på nett» at han er «sterkt i tvil» om hvorvidt omleggingen av kommunens nettsider er til det beste. Innlegget peker på at viktige kommunale rapporter om kvaliteten på tjenestene kommunen leverer, ikke er tilgjengelige på kommunens nettsider. De nye nettsidene er bygget ut i fra et brukerperspektiv. Der rapportene er relevante er de tilgjengelig i tilknytning til tjenesten. I en ny dokumentoversikt vil også flere rapportene tilgjengeliggjøres."

"Der rapportene er relevante er de tilgjengelig i tilknytning til tjenesten," skriver prosjektet, og henviser f.eks. til Lillohjemmet hvor det finnes resultater fra beboerundersøkelser, kvalitetsundersøkelser m.v. for dette sykehjemmet. Men sett i et brukerperspektiv er brukerne også interessert i hvordan totaltilstanden er ved Oslos sykehjem. Denslags info må finnes ved at samlerapporten finnes sentralt på kommunens nettsider og ikke kreve at brukerne skal måtte samle inn informasjonen på hver enkelt av de 55 sykehjemmenes nettsider.

Jeg tror fortsatt ikke dette er godt nok, og la meg ta et annet eksempel fra bydelssektoren. Bydelene har ofte samarbeidsarrangement med frivillig organisasjonsliv eller private aktører. Og det kan være at idrettslaget eller en foreldregruppe har et viktig arrangement for byens befolkning. Slike arrangementer vil bydelene naturligvis gjerne markedsføre på sine egne nettsider. Men der har det sentrale prosjektet for kommunens nett-sider lagt ned forbud.

Jeg synes ikke dette er særlig klokt.

Sponset journalistikk

Sponset journalistikk

Betalt reklame som framstår som avisas eget stoff er en måte å forsøke å lure oss som lesere.

"Morgenbladet forteller i siste nummer om hvor langt ledende aviser har gått i å begynne med tekstreklame – kjøpt og betalt. Store aviser har opprettet egne avdelinger for å skrive innhold som er sponset av aktører i næringslivet. Det hele er rystende lesning.  Selv stusset jeg nylig over et oppslag i Aftenposten som kategorisk slo fast at IKEA er bedre enn alle andre på miljøhensyn. Morgenbladet forteller årsaken – IKEA betaler Aftenposten for positiv omtale.  REMA vinner alle priskonkurransene i VG, men ikke andre steder. En konkurrent påpekte at VG alltid sjekker REMAs priser på en bestemt ukedag og at REMA denne dagen setter ned prisene. Morgenbladet avslører årsaken – REMA betaler VG for positiv omtale. Morgenbladet nevner flere eksempler. Blant annet betalte Tromsø Arbeiderparti i valgkampen for to koseintervjuer (i Nordlys) med sine kandidater.

Det betalte stoffet har identisk layout, posisjon og liknende vinklinger som redaksjonelt stoff. Aviser har forsvart seg med at slikt stoff er merket, men merkingen er alltid med små bokstaver eller et lite symbol, som de fleste lesere ikke oppfatter eller forstår. Det er velkjent at de fleste bare leser overskriftene, og da er det umulig å oppfatte.

Hvis avisene virkelig ønsket at leserne skulle forstå det er betalt stoff, ville de selvsagt merke det like tydelig som vanlige annonser – det er jo ingen heksekunst å vise forskjellen tydelig. Hensikten ved denne nye praksisen er åpenbart å føre leserne bak lyset ved at de skal oppfatte det som vanlig redaksjonelt stoff," skriver Hans Olav Fekjær bl.a. som dagens gjesteblogger. Les hele teksten nedenfor.

Bruk muligheten: Få ditt forslag behandlet i bystyret

Bruk muligheten: Få ditt forslag behandlet i bystyret

Jeg oppfordrer folk til i større grad å bruke muligheten til å få sin sak på dagsorden i sitt lokale kommunestyre.

Et innbyggerforslag gir Oslos innbyggere (og tilsvarende er det i alle landets kommuner) mulighet til å få bystyret til å behandle politiske saker de er opptatt av. Hvis du fremmer et slikt forslag er bystyret forpliktet til å behandle det innen 6 måneder.

Slik sender du inn et innbyggerforslag:

- Skriv tydelig hva forslaget handler om. I løpet av samme valgperiode kan ikke det samme forslaget behandles mer enn en gang. Den samme saken kan altså ikke behandles flere ganger i samme periode.

- Skaff minst 300 underskrifter (tallet kan være lavere i din kommune) fra personer som støtter forslaget. Underskriftene må inneholde fullt navn og adresse. Adressene må bekrefte at alle som har underskrevet bor i Oslo. Mangler adressene kan initiativet avvises.

Du kan bruke Oslo bystyres nedlastbare mal (pdf), eller bruke den elektroniske løsningen "Min sak". Når du har fått nok underskrifter skriver du ut underskriftslisten og sender den sammen med forslaget.

Forslaget, med underskriftene, sendes til Bystyrets sekretariat i posten. Underskrifter kan desverre ikke sendes på e-post. Adresse: Bystyrets sekretariat, Rådhuset, 0037 Oslo.

 

Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig på nett

Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig nett

Kvalitetsrapporter i Oslo kommunes fagetater er kun tilgjengelig på intranett.

Kommunens fagetater lager en rekke kvalitetsrapporter, som

- Pårørendeundersøkelser ved sykehjem

- Helsestasjonsrapporter

- Brukerundersøkelser ved NAV-kontorer

- Objektive kvalitetsindikatorer for sykehjem

- Brukerundersøkelse i barneverntjenesten

Dette bare som noen eksempler.

Tidligere lå disse rapportene tilgjengelig, samlet et sted, på Helseetatens nettsider. Viktig kunnskap av interesse for så vel folkevalgte, fagmiljøer og brukerne av kommunens tjenester.

Oslo kommune la for noen måneder siden om kommunens nettsider, og jeg er sterkt i tvil om hvorvidt omleggingen er til det bedre. En av konsekvensene er at kommunens fagetater, som Helseetaten, ikke lenger får anledning til å publisere sine rapporter samlet ett sted på etatens internett-sider.

Som bildet illustrerer: På kommunens intranettsider ligger hopetall av viktige rapporter, men helt utilgjengelig for offentligheten. Det riktige burde selvsagt vært at dette lå på kommunens nettsider, og tilgjengelig for publikum.

Moxnes-dommen: Ingen selverkjennelse fra ordføreren

Moxnes-dommen: Ingen selverkjennelse fra ordføreren

Jeg tok Oslo Tingretts frifinnelse av Bjørnar Moxnes opp i bystyret denne uka.

5. mars vedtok bystyreflertallet (Ap, Høyre, Fr.P, Venstre, Kristelig Folkeparti og MDG) å gå til politianmeldelse av bystyrekollega Bjørnar Moxnes «for å ha brutt straffelovens § 121, ved å ha publisert personopplysninger som mer undergitt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13.»

Ved Oslo Tingsretts dom av 15. september ble Moxnes blankt frikjent. Det er opp til påtalemyndigheten å vurdere anke, men det er Oslo bystyre under ordførerens ledelse som har startet prosessen. Aftenposten oppsummerte dommen slik: «Dypest sett handler Moxnes-dommen om hvor langt politikere skal kunne gå for å koste kritikkverdige forhold inn under taushetsteppet. Dårlig ledelse er ikke taushetsbelagt.»

Grenser for hemmelighold og taushetsplikt, og hvordan vi behandler de opplysninger vi får, er noe vi som folkevalgte her i Rådhuset først og fremst må klare å finne ut av selv. Politi og rettsapparat har viktigere ting å prioritere enn dette.

Jeg utfordret ordfører Fabian Stang med dette spørsmålet:

Aktor ba Tingretten legge til grunn at alle de helseopplysningene Moxnes publiserte allerede var offentlig kjent i media. Det er en helt annen virkelighet enn den bystyret fikk opplyst om, og som ble lagt til grunn da bystyret behandlet spørsmål om politianmeldelse.

Det ville vært raust dersom ordføreren på siste møte for det sittende bystyret kunne si: I etterkant ser jeg at vi håndterte denne saken feil. Bystyret burde ikke politianmeldt bystyrekollega Bjørnar Moxnes. Kan vi få en slik erkjennelse? Men ordfører Fabian Stang var ikke villig til å gi en millimeter av innrømmelse av at saken burde vært håndtert annerledes.

Utviklingen mot overvåkingsstaten - konsekvenser for det liberale rettsstatelige demokratiet

Utviklingen mot overvåkingsstaten - konsekvenser for det liberale rettsstatelige demokratiet

Krystallklart fra jurist og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

"Politikerne har mistet av syne at det primære formål i et liberalt rettsstatlig demokrati er å sikre borgerne størst og videst mulig handlingsrom for sin livsutfoldelse. Hensynet til vår trygghet er bare et middel for dette, ikke et mål i seg selv. Blir tryggheten det primære, risikerer vi å miste både frihet og trygghet.

Da den amerikanske utenriksministeren John Ashcroft var i Høyesterett i 2003, spurte jeg ham direkte om dette, og han svarte: «There’s no freedom without security.» Han var primært opptatt av trygghet, ikke av konsekvensene for den amerikanske rettsstaten, som må sies å ha degenerert gjennom bruken av Guantánamo, tortur, dronene, de overveldende overvåkingssystemene og alt det andre som er iverksatt etter 11.9. Det kan vel ikke være noen som forestiller seg at amerikanerne er blitt tryggere siden den gangen. Det er vel tvert imot slik at ingen i den vestlige verden later til å være reddere enn nettopp de.

Her hjemme uttalte Grete Faremo på sin hjemmeside, da hun var justisminister, at hennes primære formål var å gjøre Norge tryggere. Men det er ingenting som tilsier at vi er blitt tryggere under et kontinuerlig utvidet overvåkingsregime.

Denne illiberale utviklingen i det rettsstatlige demokratiet står i direkte motsetning til liberalismens inntog i demokratiets økonomiske liv. Min intuisjon sier meg at det her er en gåtefull sammenheng. Er det kanskje slik at senkapitalismens sterkt økende ulikhet med tiltagende sosial uro, forutsetter et mer repressivt regime?" skriver Ketil Lund blant annet som dagens gjesteblogger.

Hemmelighold i Oslo kommune: Lærdom etter en Tingretts-dom

Hemmelighold i Oslo: Lærdom etter en Tingretts-dom

Jeg håper Oslo Tingretts enstemmige frifinnelsesdom av Bjørnar Moxnes kan få noen viktige konsekvenser. Tingretten er krystallklar på at Moxnes ikke brøt sin taushetsplikt.

Først og fremst: At et nytt politisk flertall i bystyret nå gjør Oslo kommune til en kommune hvor det praktiseres maksimal åpenhet, også på sykehjemssektoren. Arbeidsmiljølovbrudd, bemanning og kvalitetsbrudd skal være offentlig på både kommunale og private sykehjem.

Dernest: Bystyret skal aldri mer benytte kriminalisering som virkemiddel for å sverte andre bystyrekolleger. Politiske debatter føres i åpenhet i folkevalgte organer og i offentlighet, og føres ikke over til rettssalene.

Bystyret vedtok 5. mars 2014: «Bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes politianmeldes for å ha brutt straffeloven § 121, ved å ha publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.» Her var det ingen tvil; bystyreflertallet legger til grunn at taushetsplikten er brutt og at det er publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt. Oslo Tingrett mener bystyret tok feil, og jeg er glad for at jeg/SV stemte i mot anmeldelse.

Og til sist: Bystyret kan ikke servilt si hopp, hver gang Kommuneadvokaten gir en anbefaling. Det finnes advokater på begge sider i rettssalene, og begge har saklige argumenter for sitt syn.

Bystyrets finanskomite behandlet offentlighet for Kommunerevisjonens rapport i møte 6. nov. 2013. I en omfattende merknad argumenterte jeg for at flere opplysningene som var unntatt fra offentlighet ikke kunne være taushetspliktige opplysninger. I ettertid ser jeg at Oslo Tingretts dom støtter mitt syn.

Jeg foreslo (sammen med Fr.P) i samme møte at finanskomiteen på selvstendig grunnlag skulle foreta en offentlighetsvurdering: «Bystyrets sekretariat gjennomgår Kommunerevisjonens rapport og gir sin faglige anbefaling overfor finanskomiteen.» Ingen støtte å få fra Høyre, Ap og Venstre. Hadde finanskomiteens partier støttet mitt syn, og aktivt gått inn i saken, kunne vi unngått politianmeldelse og den etterfølgende rettssaken.

Jeg valgte selv underveis større grad av åpenhet enn det Kommunerevisjonene og bystyrets finanskomite ønsket. Dagen etter finanskomiteens møte offentliggjorde jeg en versjon av rapporten som kommunen ønsket skulle være hemmelig. Kommuneadvokaten konkluderte i en senere uttalelse at «jeg kan ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans.»

Kampen for en åpnere kommune fortsetter.