Åpenhet

Hemmelige Oslo: Fortsatt ikke korrespondanse på nett

Hemmelige Oslo: Fortsatt ikke korrespondanse på nett

En enstemmig finanskomite i Oslo bystyre uttalte i 2007 (etter et initiativ fra meg):  "Komiteen understreker viktigheten av å senke terskelen for hvordan publikum kan få tilgang til offentlig informasjon. I en slik sammenheng er det ønskelig å komme lenger enn å legge ut forvaltningens postjournaler. Mange kommuner, som for eksempel Bærum, har gjort hele arkivet elektronisk. Publikum kan via internett få tilgang til både inn- og utgående dokumenter i fulltekst. Komiteen ber om at byrådet tar initiativ til at Oslo kommune snarest mulig når samme målsetting for tilgjengelighet."

Da jeg purret på oppfølging av dette 3 år senere uttalte Byrådet i notat til finanskomiteen bl.a. følgende: "På bakgrunn av finanskomiteens innstilling vil det bli startet et arbeid med sikte på en publiseringsløsning for fulltekstdokumenter på Internett for byrådsavdelingene. Jeg vil også igangsette et arbeid for med sikte på at kommunens øvrige virksomheter begynner med dette."

Ytterligere 3 år er gått, og Byrådet skrev i notat til finanskomiteen av 13. januar 2013 blant annet: "Det tas sikte på å realisere ny elektronisk offentlig journal for byrådsavdelingene med klikkbare dokumenter, basert på standard systemprodukt.(...) Selve leveransen antas å kunne gjennomføres på 12-16 uker. Produksjonssetting av ny løsning må tilpasses en pågående større systemrevisjon, og vil derfor være mulig å ta i bruk i løpet av første halvår."

Første halvår er forlengst passert, men systemet er ikke på lufta. Oslo er en kommune hvor det politiske flertall prioriterer åpenhet svært lavt. Jeg har igjen bedt Byrådet orientere bystyrets finanskomite.

Det røde surfebrettet

"Det røde surfebrettet" er et nettsted jeg har redigert i veeeeeldig mange år.

Surfebrettet er en oversikt over nyttige ressurser på internett. Jeg har foretatt et utvalg av sider jeg finner særlig relevante, uten at det i dette verken ligger sympatier eller antipatier. På surfebrettet finner du mer enn 3.800 anbefalinger, med særlig vekt på internasjonal solidaritet, fred, velferd, miljø, fagbevegelse, flerkulturelle Norge og verdispørsmål. Dette skal være det uunnværlige sted for samfunnsinteresserte.

Kvaliteten på nettstedet sikres ikke minst ved at jeg får mange innspill til linker som bør være med, korrigeringer m.v.

Derfor: Bruk surfebrettet, og kom med innspill til lenker du mener bør være med.

Nei til militærstyrker mot demonstrasjoner og sivil ulydighet

Nei til militærstyrker mot demonstrasjoner og sivil ulydighet

"Regjeringen bør ikke kunne sette inn Forsvaret mot demonstrasjoner og sivil ulydighet," understreker tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith i en kronikk i Aftenposten. Og grunnen til hans advarsel nå er et høringsdokument Forsvarsdepartementet har sendt ut.

Grunnlovens § 99 fastslår at den militære makt ikke skal kunne brukes mot landets egne borgere. Med det nye høringsutkastet foreslås det at at Forsvarsdepartementet får en generell fullmakt til å yte bistand til politiet som kan medføre bruk av makt overfor norske borgere.

"Nye lovregler om kampen mot terror krever en vurdering av hvor langt grensen mot borgerfriheten blir forskjøvet. Det er særlig tilfeller av demonstrasjoner og mer omfattende sivil ulydighet man bør vurdere når det gjelder bruk av Regjeringens tvangsmakt i lovforslaget. Dette er former for opposisjonelle ytringer der Regjeringen ikke bør kunne blande inn Forsvaret, og i alle fall ikke basert på en generell lovfullmakt som denne. En slik begrensning av Regjeringens tvangsmakt bør fremgå klart av lovteksten, og ikke bare bygge på fremtidige, usikre tolkninger og politiske vurderinger," skriver Carsten Smith, og minner oss på:

"Mange vil huske striden om bruk av militære midler overfor sivil ulydighet da det i 1981 fant sted en stor sammenlenking av samer og andre borgere for å stanse utbygging av Kautokeino-Alta-vassdraget. Det ble samtidig en strid mellom Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet, der Justisdepartementet ønsket en større bistand fra Forsvaret enn Forsvarsdepartementet fant det riktig å yte. Det var etter min vurdering viktig for vårt samfunn at myndighetenes reaksjon den gang ikke fikk et mer militært preg, men at forsvarsministerens motstand mot bruk av Forsvarets ressurser vant frem. Dette bidro til å gjøre den senere politiske forsoning enklere."

Klokt sagt at den tidligere høyesterettsjustitiarius! Konklusjonen hans om at Regjeringen ikke bør kunne sette inn Forsvaret mot demonstrasjoner og sivil ulydighet er selvsagt riktig, og viktig.

Byrådet har droppet byrådsnotater. Må være lovstridig

Byrådet har droppet byrådsnotater. Må være lovstridig

Dengang Offentlighetsloven ble innført og fastslo at forvaltningens dokumenter som hovedprinsipp skulle være tilgjengelige for innbyggere, var det massiv motstand i forvaltningen: Samtlige departementer - med unntak av Justisdepartementet som avsender - sa i høringsrunden et kraftig nei. Noe slikt ønsket de ikke. Men forvaltningen fortsatte å lage dokumenter og sende brev.

Byrådet i Oslo har havnet ut i en disputt med Stortingets ombudsmann for forvaltningen. Han fastslår at byrådsnotater er offentlige etter Offenrlighetsloven. Men da svarer Byrådet, ved byrådslederen: da slutter vi å lage byrådsnotater. På spørsmål fra meg begrunner byrådslederen dette slik:

"Etter at Sivilombudsmannen konkluderte med at byrådsnotater ikke kan unntas offentlighet som interne dokumenter, har jeg således funnet det umulig å fortsette å benytte byrådsnotater. Jeg er helt enig med representanten Johansen i at denne endringen i praksis er svært lite ønskelig, særligfordi det  gjør det vanskeligere å fremlegge spørsmål til drøfting på en systematisk og planlagtmåte, og fordi det svekker dokumentasjonen av konklusjonene fra drøftelsene.

Jeg vil likevel understreke at det helt uavhengig av bruken av byrådsnotater eller ikke, er et krav til at de saker som vedtas av byrådet eller fremmes for bystyret skal være opplyst. Relevante faktaopplysninger og drøfting av alternative løsninger skal framgå. Det som ikke vil fremgå av byrådssaken eller nå heller ikke i referater fra behandling av byrådsnotater, er de interne drøftelsene i byrådet, og særlig om det har vært uenighet om den endelige konklusjonen som byrådet fremmer."

Jeg kan ikke skjønne annet en slik opptreden er lovstridig og ikke tilfredsstiller lovverkets helt grunnleggende saksbehandlingsprinsipp om etterdokumenterbarhet og etterprøvbarhet. Uten skriftlighet er dette ikke mulig.

Hemmelige Oslo: Igjen lovstridig hemmelighold

Hemmelige Oslo: Igjen lovstridig hemmelighold

For kort tid siden, 2. juli, sendte Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester ut et høringsdokument under overskriften "Høring: Prosjekt arbeidsmarkedsbedrifter." Dokumentet kommer til å skrape strid. Det foreslås sammenslåing til en bedrift av tilsammen 7 foretak eller aksjeselskaper der Oslo kommune er hel- eller majoritetseier. Bedriftene som er omfattet av prosjektet representerer ca 290 stillinger på varig tilrettelagt arbeid. Svært mange av disse er psykisk utviklingshemmede med liten eller ingen mulighet i det ordinære arbeidsmarkedet. De som jobber på feltet mener forslaget som nå fremmes er en dårlig ide for de som kanskje trenger slike arbeidplasser aller mest, og vil skyve mange helt ut av arbeidslivet.

Byrådet aner uro, og ønsker skjerme seg mot offentlig debatt ved at høringsdokumentet er hemmeligholdt, med bakgrunn i Offentlighetslovens § 14, første ledd: "Eit organ kan gjere unntak frå innsyn for dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing." Dokumentet er blant annet sendt til 6 kommunale aksjeselskaper - som ut fra aksjeloven er selvstendige rettssubjekter - til alle de 15 bydelene, og det statlige forvaltningsorganet NAV Oslo. Det betyr altså at Byrådet mener alle disse mottakerne, det være seg aksjeselskaper eller Staten, er en del av "organet" Byrådet. Dette er naturligvis tøys, og er et lovstridig hemmelighold.

Oslo kommune framstår fortsatt som en av landets mest lukkede kommuner.

Amerikansk overvåking: For passivt fra den norske regjering

Amerikansk overvåking: For passivt fra den norske regjering

Jeg er ikke imponert over statssekretær Pål Lønseth (Justisdepartementet) håndtering av skandalene som den tidligere etterretningsansatte Edward Snowdens avsløringer avdekker. - Vi har gjennomført et møte med amerikanske myndigheter i Washington, og har fått en grundig redegjørelse for saken. Ut fra vår dialog med USA har de ikke gitt oss informasjon som gjør at vi kan påstå at USA har gjort noe kritikkverdig, sier Lønseth til Aftenposten. 

- Stoler dere på at informasjonen dere har fått er korrekt?

- Vi har ingen grunn til å tro at det ikke er korrekt. Vi har et godt og nært forhold til USA, sier statssekretæren til avisa.

Samtidig presenterer Washington Post dokumentasjon som viser at FBI/NSA har direkte adgang til serverne hos Google, Yahoo, Microsoft, Apple, Facebook, Skype and AOL. De nye avsløringene viser at NSA (5 april) på aktivt vis overvåket 117 000 mennesker utenfor USA – og at disse menneskenes digitale aktiviteter blir overvåket “real time”, altså fortløpende og aktivt.

Og det betyr nødvendigvis også at amerikanske etterretningsmyndigheter i "real time" kan følge med nettaktivitetene til alle oss - også nordmenn - som bruker Google eller Facebook. Men Justisdepartementets politiske ledelse sier vi har "et godt og nært forhold til USA", og opptreder på en måte som grenser opp til det naive.

Jeg synes teknologiredaktør Eirik Rossen i Digi.no setter ord på mange av de spørsmål det er naturlig å stille til USA om PRISM og annen overvåkning.

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Ingen adgang til sensur mot ansattes ytringer

Ombudsmannsnemnda for Forsvaret: Ingen adgang til sensur mot ansattes ytringerI Ombudsmannsnemnda for Forsvaret har vi sendt fram den årlige innberetning til Stortinget. Der har vi funnet grunn å understreke ytringsfriheten til Forsvarets ansatte. Der skriver vi blant annet:

"Lojalitetsplikten innebærer en plikt for den ansatte til å unngå å ytre seg på en illojal måte som skader arbeidsgivers legitime og saklige interesser, og er knyttet til arbeidsgivers styringsrett.

Styringsretten gir imidlertid ingen generell adgang til å regulere eller sanksjonere ansattes ytringer. Uttalelser som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger, er det normalt anledning til å komme med. Dette fremgår av retningslinjene som er trukket opp av Justisdepartementet: at begrensninger i ytringsfriheten som generelt utgangspunkt bare bør gjelde ytringer som påviselig skader, eller påviselig kan skade, arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte. Grunnloven § 100 fjerde ledd oppstiller et forbud mot forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler rettet mot ytringer. Forbudet innebærer at alle i utgangspunktet står fritt til å ytre seg om det de vil uten forhåndssensur."

Les hele teksten om ytringsfrihet nedenfor.

 

Hemmelige Oslo: Fylkesmannen omgjør

Hemmelige Oslo: Fylkesmannen omgjørOffentlighetslovens hovedbestemmelse er: "Saksdokument, journalar og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i lov. Alle kan krevje innsyn i saksdokument, journalar og liknande register til organet hos vedkommande organ." Allikevel opplever svært mange av forvaltningen hemmeligholder dokumenter, og avslår innsyn, i strid med Offentlighetslovens bestemmelser. Dermed undergraves svært viktige demokratiske prinsipper og innbyggernes muligheter til innsyn og innflytelse.

Den som nektes innsyn kan klage til Fylkesmannen. Og Fylkesmannen i Oslo og Akershus behandlet i fjor svært mange klager på manglende innsyn i Oslo kommune. Av 70 klagesaker som ble innklaget vedrørende kommunen eller kommunalt eide virksomheter ble rundt 1/3 omgjort fordi kommunens nektelse av innsyn ikke tilfredsstilte lovens krav.  Dette gjøres dels ved at kommunens vedtak oppheves - med krav om fornyet behandling - eller at Fylkesmannen omgjør kommunens beslutning direkte, og bestemmer at det skal gis innsyn.

Fylkesmannens tall viser at Oslo kommune fortsatt har en stor jobb å gjøre i forhold til åpenhet og innsyn, særlig når vi legger til grunn at det også her er mørketall.; alle orker ikke ta opp kampen og klage.  Det hjelper ikke å ha gode målformuleringer, når praksis er annerledes.

Les oversikt fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Sykehjemsendringer: Viktig med lokal informasjon

Sykehjemsendringer: Viktig med lokal informasjonHvorfor skal ansatte og beboere få førsteinformasjon gjennom media på helt vital informasjon som gjelder deres nære hverdag? Hvorfor skal det være slik at ansatte og beboere skal få den første informasjon på Sykehjemsetatens nettsider om anbudsutsettelse av Uranienborghjemmet, og ikke gjennom lokal informasjon på sykehjemmet - gitt av institusjonssjefen. Institusjonssjefen fikk kun info pr. telefon 10 minutter før Sykehjemsetaten informerte offentligheten, og hun hadde naturligvis ingen tidsmessig mulighet til å informere ansatte og beboere. Sånn skaper man ikke trygghet og ro i krevende situasjoner. Jeg har derfor sendt fram et spørsmål Byrådet skal besvare overfor bystyret::

"Vi kan alle være sårbare knyttet til endringer i vår hverdag. Særlig kan dette gjelde stabilitet og endringer som påvirker vår nære hverdag, som bosituasjonen.

For den som er avhengig av bistand eller bor på en institusjonen vil endringer som kan påvirke hvem som er min nærmeste hjelper eller bomiljø kunne skape betydelig utrygghet. Og for den som er i arbeid vil endringer i arbeidssituasjonen; som ny arbeidsgiver, omorganisering av bedriften eller ny sjef, kunne skape utrygghet.

Mitt spørsmål er:

Er rutinene rundt offentliggjøring vedrørende anbudsutsettelse (særlig beslutning om at en virksomhet skal anbudsutsettes og valg av leverandør) slik at ansatte og beboere får informasjon før nyheter slippes på nett, pressemelding eller i media?

Hvis ja, hvordan vurderer Byrådet dette opp mot den kommunikasjon som ble praktisert forleden dag vedr valg av leverandør etter anbudsutsettelse av Uranienborghjemmet?"

Justisdepartementet: Nei til mer hemmelighold rundt tilsyn og revisjon

Justisdepartementet: Nei til mer hemmelighold rundt tilsyn og revisjonDengang Offentlighetsloven ble innført i Norge, en banebrytende lov for åpenhet i offentlig forvaltning, var det under sterke protester og advarsler fra byråkratiet. Samtlige departementer advarte, med en unntak: Justisdepartmentet. Nå er vi igjen i samme situasjon: På tross av statsministerens vakre ord om 22.juli-terroren skulle  møtes med "mer åpenhet og mer demokrati", skjer stadig det motsatte. Sist nå med forslaget fra Kommunaldepartementet om å hemmeligholde - utsatt offentlighet - alle foreløpige revisjons- og tilsynsrapporter.

Jeg ble stående alene i KS sitt hovedstyre mot å advare, og heller ikke i Oslo bystyre var det mye støtte å få.

Men desto herligere å se at Justisdepartementet igjen er prinsipielle og ryddige i sitt forsvar for en åpen forvaltning. De minner om at at å unnta dokumenter fra innsyn skal være basert i en konkret og selvstendig vurdering i hver enkelt sak:  "Ein bør på denne bakgrunnen vere varsam med å innføre fleire reglar som pålegg utsett innsyn. Vurderingar av utsett innsyn eller unntak bør skje konkret og ta utgangspunkt i det aktuelle dokumentet", skriver departementet i sin høringsuttalelse.

Klokt sagt. Regjeringen bør avvise dette initiativet for økt hemmelighold.

Bystyreflertallet: Mer hemmelighold

Bystyreflertallet: Mer hemmeligholdBystyreflertallet gikk i går inn for fullt - utsatt - hemmelighold når det gjelder kontroll- og tilsynsrapporter i Staten og kommunene.

Jeg sa i den sammenheng blant annet: "Det er selvsagt uriktig når Byrådet i byrådssaken skriver at det i dag ikke er hjemmel for å unnta foreløpige rapporter fra innsyn. Ut fra en konkret vurdering av innholdet i den enkelte sak og enkelte dokument kan det selvsagt unntas fra innsyn hvis offentlighet kan være til skade eller det dreier seg om taushetsbelagte opplysninger. Forskjell er at mens man i dag kan unnta – etter en konkret vurdering - disse dokumenter fra offentlighet er forslaget at det skal innføres en skal-bestemmelse. At uansett hvor uskyldig informasjon er skal alle slike dokumenter holdes hemmelig inntil saken er ferdig utredet og framsendt til Kontrollutvalget.

Det er riktig at slik er det når det gjelder Riksrevisjonen, men dårlig statlig praksis bør ikke medføre at kommune-Norge skal ta etter. Vi slåss for eksempel ikke for lukkede møter i bystyrekomiteene, selv om Stortinget har lukkede komitemøter seg. Jeg utfordrer snarere stadig stortingsrepresentanter til å innføre samme åpenhet hos seg, som de gjennom lov har pålagt kommune-Norge," sa jeg blant annet.

Les hele innlegget nedenfor.