Åpenhet

Hemmelige Oslo: Nei til innsyn, av frykt for flere henvendelser

Hemmelige Oslo: Nei til innsyn, av frykt for flere henvendelser

Ukeavisa Kommunal Rapport sendte en henvendelse til Utviklings- og kompetanseetaten i Oslo kommune og ba om å få en skjermdump av person og ressurskatalogen, for å få bakgrunnsinfo og se hvilket skjermbilde («printscreen») de ansatte ved kommunens sentralbord - 02180 - søker i. En relativt triviell og kurant henvendelse fra en journalist, og som en skulle tro at en kommune som i festtaler taler varmt om en åpen kommune kjapt og greit ville sende over til journalisten.

Men, neida. Oslo kommune bruker for tida store ressurser på juridiske spissfindigheter for å avslå medias og publikums henvendelse om innsyn i offentlige saksdokumenter. Og den påfølgende klagebehandling hos Fylkesmannen beskjeftiger trolig nå snart en hel stillingsressurs. Begrunnelsen for ikke å gi innsyn denne gang er at de vil nekte innsyn av frykt for at journalisten senere vil be om innsyn i flere skjermbilder.

Hemmelige Oslo, en av landets mest lukkede kommuner, liker ikke at pressen titter forvaltningen i kortene.

Oslo kommune: Hemmelighetskultur til det absurde

Oslo kommune: Hemmelighetskultur til det absurde

Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" finnes ikke på kommunens internettsider, selv i den sladde versjon som alle som ønsker det kan få i papirformat. Kommunerevisjonen er usikker på om det er adgang til dette i henhold til personopplysningsloven. Loven er slik at "sensitive personopplysninger" er det ikke adgang til å publisere på nett. Jeg har selv publisert rapporten her på bloggen min, og enhver kan ved selvsyn se at den ikke inneholder sensitive personopplysninger, slik personopplysningslovens § 2 nr. 8 definerer dette.

Derimot er det riktig at rapporten inneholder opplysninger om at en person har vært - for å sitere lovteksten - "mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling", opplysninger loven sier ikke kan publiseres på nett. På bakgrunn av at Byrådet sendte ut en pressemelding om at de hadde politianmeldt en avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter for mulige straffbare forhold, ligger imidlertid denne opplysning på hundrevis av nettsider, også på Byrådets egen nettside. Og på bystyrets nettsider ligger det hopetall av notater fra Byrådet som omtaler dette forhold.

Men bystyrets finanskomite sitter fortsatt og tenker på hva som bør gjøres. For meg er saken enkel: Internett er kommet for å bli. Man kan ikke late som om dette er opplysninger som må skjermes for offentliggjøring på nett når antallet steder gjennom dette økes med en, fra de fra før av 1.000 stedene  (eller noe der omkring).

Hemmeligholdskulturen i Oslo kommune havner ofte ut i det helt absurde.

Byrådets korrespondanse tilgjengelig på nett

Byrådets korrespondanse tilgjengelig på nett

For 6 år siden uttalte en enstemmig finanskomite i Oslo bystyre, på forslag fra meg:

"Komiteen understreker viktigheten av å senke terskelen for hvordan publikum kan få tilgang til offentlig informasjon. I en slik sammenheng er det ønskelig å komme lenger enn å legge ut forvaltningens postjournaler. Mange kommuner, som for eksempel Bærum, har gjort hele arkivet elektronisk. Publikum kan via internett få tilgang til både inn- og utgående dokumenter i fulltekst. Komiteen ber om at byrådet tar initiativ til at Oslo kommune snarest mulig når samme målsetting for tilgjengelighet."

Gjentatte ganger har jeg måttet purre. For Byrådet står ikke akkurat i front for å skape en åpnere kommune. Ved siste purring skrev Byrådet til bystyrets finanskomite: "Det planlegges med gjennomførte tiltak og dermed oppstart publisering av dokumenter innen 1.11.13," i første omgang for byrådsavdelingene. Og, jada, nå er ordningen i drift. Nå er det ikke lenger kun postjournalen som er tilgjengelig på nett. På Byrådets nettsider kan du lese inn- og utgående korrespondanse. Det er bra.

Men, det er noen barnesykdommer. Og jeg håper det bare er innkjøringsproblemer. En rekke dokumenter som opplagt ikke er unntatt offentlighet er allikevel ikke tilgjengelig. Det gjelder for eksempel en rekke skriftlige henvendelser jeg selv har rettet til Byrådet, og hvor jeg vet at de selvsagt ikke inneholder opplysninger som skal unntas fra offentlighet.

Men aller viktigst: Dette går rett vei.

Ytringsfrihet: Lydighet eller lojalitet?

Ytringsfrihet: Lydighet eller lojalitet?

Begrepet lojalitet brukes ofte når man egentlig mener lydighet. Lydighet er blind, mens lojalitet er kritisk, seende og verdiladet.

Dette sa jeg blant annet da jeg fredag innledet for medlemsgruppen rektorer og barnehagestyrere hos Utdanningsforbundet i Oslo under overskriften "Ytringsfrihet, lojalitet og demokratisk påvirkning."

PowerPointene fra innledningen kan leses på linken nedenfor.

Digital forvaltning: Ekskluderende førstevalg

Digital forvaltning: Ekskluderende førstevalg

Jeg tar ansvaret: Jeg sloss for en effektiv og framtidsrettet kommune, til beste for byens innbyggere. Jeg fremmet derfor  forslag om - og fikk enstemmig tilslutning i bystyret-  til at Oslo kommune etablerer en døgnåpen, helautomatisk, digital innbyggertjeneste, etter mønster av blant annet Stockholm og København.

Men, og det er et viktig men. Jeg tar også ansvar for det andre perspektivet: Alle innbyggerne har ikke IKT-kompetanse. I KS sitt hovedstyre fikk jeg derfor forleden enstemmig tilslutning til vedtak om at "KS skal arbeide for at egnede informasjons- og kommunikasjonskanaler for innbyggere som ikke har elektronisk utstyr eller mestrer dette skal ivaretas."

Computerworld-redaktør Aslak Borgersrud minner oss om at det er noen problemer med digitalisering. "Nesten en million nordmenn sliter med lesing. Ordentlige problemer, altså. Greier ikke å forstå vanlige, norske, tekster. Det tallet er så høyt at det bør få både den ene og den andre til å tenke litt nøyere over hva vi driver med. Hvordan kan vi gjøre verden litt enklere for folk som sliter med lesing? Avisjournalister bør tenke over det. Webdesignere bør tenke over det. It-system-utviklere bør tenke over det. Og offentlig forvaltning bør tenke kanskje litt ekstra grundig over akkurat det."

"14. oktober i år skjedde det en diskrét liten endring i Oslo Kommune. Digitalt førstevalg, heter det nå. For barnehageopptak. Det betyr at alle småbarnforeldre som trenger barnehageplass til barna sine nå må ha epostadresse, mobiltelefonnummer og evnen til å forstå skjemaene Oslo Kommune legger ut. Og det er bare for å søke. Skal de også takke ja til barnehageplassen de til slutt tildeles må de også logge seg inn med Bankid eller Minid. Enkelt? Ja, selvsagt. For de fleste. Men det bor altså nesten en million folk her i landet som ikke er i stand til sånt. Så hva gjør vi med dem?" spør Aslaksrud.

Verdien av åpne offentlige data

Verdien av åpne offentlige data

Har i dag lyst til å sitere fra Høyre-statssekretær Paul Chaffeys blogg, hvor han blant annet skriver: "The Economists nettsted følger i dag opp toppmøtet i Open Government Partnership i London i forrige uke med en artikkel om den økonomiske gevinsten av å tilgjengeliggjøre offentlige data.

Artikkelen nevner en helt ny rapport fra McKinsey Global Institute som forsøker å sette en øknonomisk verdi på tilgjengeliggjøring og deling av offentlige data. Hele rapporten er her i en nedlastbar pdf-versjon på 110 sider. Rapporten anslår den økonomiske verdien av å tilgjengeliggjøre data innenfor syv sektorer til å være mellom 3000 og 5400 milliarder dollar globalt, et enormt beløp.

Rapporten dykker ned i de syv sektorene og identifiserer ulike måter innenfor hver sektor som egner seg spesielt for innovativ bruk av åpne data, og prøver å estimere den økonomisk gevinsten som kan hentes ut på denne måten . Man må sannsynligvis ikke legge alt for stor vekt på det nøyaktige tallet, det er uansett veldig høyt. Det holder i massevis å konstatere at det er et veldig stort urealisert gevinstpotensiale innenfor mange sektorer dersom vi legger til rette for å bruke data som allerede finnes, men som det kan være vanskelig å få tak i for de gründerne og innovatørener som trengs for å lage de nye tjenestene som skaper verdier ut av dataene," skriver Paul Chaffey blant annet.

Jeg merker meg at stortingsrepresentant (og tidligere finansbyråd Kristin Vinje) på Twitter heier på dette innlegget gjennom retweet, og det er jo bra. Men Høyre har - så langt - hver gang jeg har reist forslag i Oslo bystyre om å frigjøre kommunale kartdata i Plan- og Bygningsetaten bidratt til å skyte ned forslaget. Men jeg vet jo at jeg vinner fram, på sikt. Men undres over at Høyre i Oslo bystyre, i alle fall i denne saken, er så lite innovative.

Hemmelige Oslo: Offentlige dokumenter under disk

Hemmelige Oslo: Offentlige dokumenter under disk

Det kan av og til være gode grunner til å unnta kommunale dokumenter fra offentlighetens innsyn. Selv om Offentlighetsloven er krystallklar på hovedregelen om at "saksdokument, journaler og liknande register for organet er opne for innsyn dersom ikkje anna følgjer av lov eller forskrift med heimel i loven, har den også noen unntakssituasjoner. Et av dem er "opplysninger som er underlagde teieplikt."

Kommunerevisjonen har laget en forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene", dvs. de to sakene med henholdsvis påstand om seksuelle overgrep og påstand om uforsvarlig medikamenthåndtering ved Lindeberg omsorgssenter. Det foreligger en offentlig versjon av rapporten, hvor alle taushetsbelagte opplysninger er sladdet.

Da behandles selvsagt rapporten som alle andre kommunale saksdokumenter. De saksdokumenter bystyrets finanskomite behandler i sine møter gjøres i forkant tilgjengelig på internett, i samsvar med Offentlighetslovens § 10. Rapporten ble behandlet i gårsdagens møte i finanskomiteen og kommer også til behandling i komiteens neste ordinære møte 4. desember. Men den ligger ikke på kommunens nettsider. I gårsdagens møte i komiteen fikk jeg ikke tilslutning til følgende opplagte forslag: "Ved behandling av Kommunerevisjonens rapport følges vanlig praksis med at alle sakens dokumenter ( i den utstrekning de ikke er unntatt fra offentlighet) er tilgjengelig for innbyggerne på kommunens nettsider."

Det betyr altså at - den foreløpige - holdningen er: Ja, dokumentet er offentlig og alle som ber om det skal få dokumentet. Men det legges under disken.

Jeg aksepterer ikke en slik selektiv åpenhet. Jeg legger derfor her på bloggen ut den rapporten Kommunerevisjonen og bystyret ikke vil skal være tilgjengelig på ordinær måte.

KS: Offentlig informasjon bør være gratis

KS: Offentlig informasjon bør være gratis

Da vi sist uke i KS sitt hovedstyre behandlet "KS' interessepolitiske posisjoner på digitaliseringsområdet" fikk jeg enstemmig vedtatt følgende forslag:

"KS mener at informasjon som offentlig sektor besitter, som hovedregel bør stilles til gratis disposisjon for innbyggerne. Det bør utredes hvilken type offentlig informasjon som kan påføre urimelig kostnad eller byrde for offentlig sektor å tilgjengeliggjøre. Denne type informasjon kan danne unntaket fra hovedregelen."

Jeg er naturligvis fornøyd med dette hovedprinsippet, og at KS får økt fokus på temaet. Jeg har naturligvis særlig i tankene mine forslag i bystyret om at Plan- og bygningsetatens kartdata bør være gratis for byens innbyggere, men som bystyreflertallet - så langt - har skrubbet på.

Samtidig vedtok et enstemmig hovedstyre, etter forslag fra meg: "KS skal ha en aktiv rolle for å sikre at kommunenes leverandører utvikler programvare og komponenter basert på åpne standarder."

Hemmelige Oslo kommune: Telefonkatalogen hemmeligholdes

Hemmelige Oslo kommune: Telefonkatalogen hemmeligholdes

Jeg skjønner at Forsvarets Etterretningstjeneste og Politiets Sikkerhetstjeneste ikke har en søkbar katalog hvor direkte-telefonnummer til den enkelte ansatte er tilgjengelig på virksomhetenes internettsider.

Men at Oslo Rådhus og Oslo kommune - for å lette kommunikasjonen med byens innbyggere - ikke kan legge denne type informasjon ut på nettsidene, som en søkbar katalog, er særs underlig.

Bergen kommune kan det. Stavanger kommune kan det. Tromsø kommune kan det. Kristiansand kommune kan det. Ja, selv hele regjeringskvartalets/departementenes internkatalog ligger søkbar på nett.

Men i hemmelige Oslo passer Byrådet på dette som om det er av de største hemmeligheter. Ukeavisa Kommunal Rapport (se under) har i flere måneder kranglet om innsyn i det som andre kommuner automatisk legger ut på kommunens nettsider. Utrolig, sier nå jeg.

Byråd Aud Kvalbein klasker til mot journalister

Byråd Aud Kvalbein klasker til mot journalister

Ukeavisa Kommunal Rapport opptrer "etisk betenkelig" og "undergraver den enkeltes rett til taushet, vern om personlige forhold og dessuten respekten for at taushetsplikten overholdes" skriver byråden i et notat som svar på spørsmål fra meg:

"Selve straffebestemmelsen i helsepersonelloven for brudd på taushetsplikten gjelder bare helsepersonell og institusjoner som yter helsehjelp. Brudd på den forvaltningsmessige taushetsplikten er også straffesanksjonert jfr. straffeloven § 209. Forvaltningsloven gjelder for de som er en del av forvaltningsapparatet, som for eksempel ansatte tjenestemenn i stat og kommune, samt politikere.

Selve straffebestemmelsene gjelder ikke journalister som, på ulovlig vis, har fått tilgang til opplysningene. Kommunal Rapport baserer seg med andre ord på at noen har tilegnet seg og/eller utlevert opplysningene i strid med en streng straffesanksjonert taushetsplikt. Det anser jeg som både uheldig og etisk betenkelig. Behovet for å beskytte den enkeltes rett til taushet om sine helseopplysninger er like viktig overfor en journalist som overfor helsepersonell. Avisers bruk av opplysninger som er tilegnet på ulovlig vis, bidrar etter mitt syn til å undergrave den enkeltes rett til taushet, vern om personlige forhold og dessuten respekten for at taushetsplikten overholdes," skriver byråd Kvalbein blant annet i et notat til bystyrets finanskomite.

Takk til pressefolket for hederlig omtale

Takk til pressefolket for hederlig omtale

Det er alltid hyggelig å bli verdsatt for det en gjør. Og under Norsk Presseforbunds Åpenhetsting i går ble jeg tildelt vakre honnørord ved utdeling av Flaviusprisen.

"Den andre kandidaten er politiker. Samtidig har vedkommende i over 30 år jobbet for en mest mulig åpen forvaltning, først gjennom Listesaken med kartlegging av de hemmelige tjenestene i Norge, senere gjennom folkevalgtbasen - en base med kontaktinformasjon til sentrale folkevalgte i Norge. Vedkommende setter åpenhet på dagsorden både i sin personlige blogg og gjennom sitt medlemsskap i Oslo bystyre, langt utover det som er relevant for det partiet vedkommende representerer. Utlegging av hele dokumenter på nett, ansattes ytringsfrihet, åpenhet rundt gjennomføringen av anbud, er noen eksempler. Arbeidet har bidratt til, og vil forhåpentlig fortsette å bidra til, at politikere og andre får en større forståelse for betydningen av åpenhet om politisk arbeid.

På dette grunnlag vil Flaviusjuryen gratulere Ivar Johansen for en langvarig, standhaftig og prinsipiell kamp for mer åpenhet."

Juryen bestod av Anine Kierulf, UiO (leder), Alexander Øystå, redaktør i Vi Menn og Ståle Hansen, journalist i NRK. Og velfortjent vinner av selve prisen ble Aftenpostens journalist Per Anders Johansen, mens jeg - og en til - altså fikk honnør.

Jeg takker og bukker for vakre ord.