Åpenhet

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Ikke før har bystyret lagt bak seg den hemmeligholdte Kommunerevisjonsrapporten om Lindebergsakene, før en ny - så langt hemmelig - rapport kommer på bystyrets bord. Det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei ble kjørt konkurs, og 287 ansatte mistet jobben. Nå har Kommunerevisjonen gjennomført en utvidet eierskapskontroll i Oslo Vei AS og vurdert om ansvarlig byråd har utøvd kommunens eierinteresser i Oslo Vei AS i samsvar med bystyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring. Og kritikken er, til revisjonsspråk å være, skarp:

Kommunerevisjonen har vurdert det slik at

- tidsbruken på utskifting av styreleder i perioden fram til 20.09.2012 synes lang gitt manglende tillit fra eier

- enkelte vesentlige eierbeslutninger burde ha blitt gitt som eierinstruksjoner i generalforsamling

- eier tidligere burde ha klargjort sin posisjon om kompensasjon for stopp i uttak av stein fra steinbruddet

- gammelt styre skulle ha orientert eier særskilt om underskudd første halvår 2012 og at eier burde ha bedt om resultatrapporter fra styret i første halvår 2012

- byrådens orienteringer til komiteen og bystyret om situasjonen i Oslo Vei AS i 2012 var i tråd med kommunelovens krav

Men Kontrollutvalget klarte i sitt møte i forrige uke ikke å konkludere med hvorvidt Kommunerevisjonens rapport nå skal offentliggjøres. Tvilen er begrunnet i at konkursboet i Oslo Vei har stevnet Oslo kommune, med krav om erstatning på 500 millioner og de mener åpenhet kan være i konflikt med å ivareta kommunens interesser ved rettssaken. Men er ikke det i så fall en pussig holdning til rettsapparatet? At Oslo kommune må skjule fakta overfor retten?

Oslo Vei-saken er en sak som har potensiale i seg til å ende ut i mistillitsforslag mot det sittende byråd. Ved å hemmeligholde rapporten skjermer man Byrådet for en ramsalt kritikk og mistillitsforslag. For en rettssak vil ganske sikkert gå til topp i rettsapparatet og ikke bli avsluttet på flere år. Sånn gjør man det i hemmelige Oslo. Eller?

Hemmelige Oslo kommune: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

Hemmelige Oslo: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

"Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."

Ja, slik heter det så vakkert i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett. Men som så mye ellers i hemmelige Oslo: teorien og vedtakene er gode, men praksis er noe annet. Og sånn er det fordi byrådet og byrådene aldri sloss for at Osslo kommune skal være en åpen kommune, og de ansatte får derfor egentlig inntrykk av at det beste er å holde kjeft og sikre maksimalt hemmelighold.

Onsdag 19. mars sendte jeg denne korte mailen til Utdanningsetatens kommunikasjonsdirektør Trine Melgård: "Hvor mye brukte etaten i fjor på private konsulenter. Og hva er forventet ramme for i år?" Det var helt taust, og 4 dager senere fikk hun denne epost: "Har denne kommet fram, tro?". Da får jeg til svar: "Ja, jeg har videreformidlet henvendelsen og du får svar fra byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning." Enhver journalist, tanta mi eller hvem som helst ville selvsagt fått svar på dagen ved en telefonisk henvendelse til Utdanningsetaten, men etaten mener altså de ikke skal bistå folkevalgte. Da skal informasjonen siles av det politiske organet, byrådet. Først 25. mars fikk jeg et skriftlig svar fra byråd Anniken Hauglie.

Dette er ikke bare i strid med bystyrets vedtatte reglement, men er også å sette kjepper i hjulene på folkevalgtes utførelse av sitt verv. Byrådslederen og forretningsutvalget er satt på saken.

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

"Min konklusjon er at jeg ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans." Kommuneadvokatens konklusjon er altså krystallklar.

Kommuneadvokatens uttallelse kommer etter at forretningsutvalget i sitt møte 3. mars ba om "kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av Kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Dagbladet siterte meg på lederplass forleden dag: "Grensen mellom hemmelighold, offentlighet og taushetsplikt vil alltid være et spørsmål om skjønn, slo Ivar Johansen fra SV fast i sitt innlegg. Offentlighet er ofte ubehagelig. Det er også viktig, og nyttig. Og til tider helt nødvendig. Der hemmelighetsvokterne holder mer enn de bør utenfor offentlighetens lys, vil motreaksjonen være å publisere."

I denne saken handlet det for min del om noe helt paradoksalt: Det kan ikke være slik at en nedgradert rapport - hvor alle taushetsbelagte opplysninger er sladdet - skal kunne være offentlig på papir, men ulovlig å publisere den samme rapport på nett. Etterhvert har nå alle aktører kommet til fornuft, og til samme konklusjon. Og rapporten ligger nå også på Oslo bystyres egne nettsider. Men, sånt skjer altså ikke uten sverdslag i landets mest lukkede kommune.

Kommuneadvokaten påpeker et viktig poeng når det gjelder publisering av opplysninger, og hvilke lover som gjelder for hvem: Oslo kommune må som offentlig organ ta flere hensyn enn andre. En rekke opplysninger som fullt ut vil være offentlige etter offentlighetsloven, er likevel ikke tillatt for kommunen å publisere, blant annet av personvernhensyn. Men jeg er ikke underlagt offentlighetsloven.

«Jeg finner det naturlig å nevne at Ivar Johansen ikke er underlagt de begrensningene i adgangen til å publisere visse type opplysninger på internett som følger av forskrift etter offentlighetsloven 7. Bestemmelsen retter seg mot «organ som er omfatta av offentleglova», og dermed ikke mot privatpersoner eller kommunestyrerepresentanter», fastslår kommuneadvokaten.

Les også nyhetsoppslag i Aftenpostens Osloutgave.

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Klassekampen lørdag og Aftenposten Osloutgave i dag har nyhetsoppslag om at forretningsutvalget i Oslo bystyre har bedt om Kommuneadvokatens uttallelse på hvorvidt jeg har brutt taushetsplikten ved å legge ut Kommunerevisjonens uttallelse om Lindebergsakene her på bloggen min. De får bare holde på. Jeg tar det med knusende ro, fordi

- Den Kommunerevisjonsrapport jeg har lagt ut er fra Kommunerevisjonens side ment å være offentlig, og revisjonen har derfor sladdet alt av taushetsbelagt informasjon. Enhver kan få den utlevert ved å henvende seg til Rådhuset eller Kommunerevisjonen, og etter § 30 første ledd annet punktum, kan den enkelte da selv velge om han/hun vil ha det på papir eller i elektronisk form.

- Personopplysningsloven setter noen begrensninger for å publisere opplysninger på nett som ellers finnes i papirutgave. Men det er et viktig unntak: Personopplysningslovens § 7 gjør et viktig unntak der det gjelder journalistisk virksomhet eller opinionsdannende formål. Min blogg faller selvsagt i den kategorien.

- Jeg har lagt rapporten ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten. Det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg skulle ønske at ordføreren brukte mere tid på å få til en større åpenhet i kommunen, framfor å disiplinere og å slå ned på de som tilstreber å skape en mer åpen kommune. Oslo er opplagt en av landets mest lukkede kommuner. Vi har gode, prinsippielle vedtak, som brukes ved de fine festtaler. Ikke minst når det gjelder ansattes rett til å ytre seg og delta i samsfunnsdebatten. Men i praksis framstår det slik at ansattes inntrykk om forventninger er: Ja, vi har en rett til å ytre oss, men aller helst ønsker de at vi holder kjeft.

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Forretningsutvalget, med ordfører Fabian Stang i spissen, vedtok mandag:

"Forretningsutvalget ba videre sekretariatet innhente kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Bakgrunnen er at jeg 7. november i fjor la ut den versjon av Kommunerevisjonens rapport vedrørende Lindebergsakene som revisjonen selv mener kan/skal være offentlig fordi den IKKE inneholder taushetsbelagte opplysninger. Revisjonen har sladdet alle slike opplysninger.

Stridspunktet er: Kommunerevisjonen mener rapporten kun skal være offentlig i en papirversjon, og ikke legges på nett. Rapporten finnes derfor verken på Kommunerevisjonens eller Bystyrets nettsider. Det hevdes at nettpublisering vil kunne være i strid med Personopplysningsloven. For meg blir dette er ulogisk standpunkt. Opplysninger som ikke er taushetsbelagt i en papirversjon av dokumentet, kan ikke plutselig bli taushetsbelagt fordi dokumentet gjøres tilgjengelig elektronisk.

Dessuten: Jeg har lagt det ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten og det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg tar Kommuneadvokatens uttalelse med stor ro.

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Dette spør Dagsavisen i en flere siders reportasje i dagens avis. Dagsavisen skriver blant annet:

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) har i mange år kjempet for ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom. På egen blogg har han løftet fram saker der ytringsfriheten er blitt satt på prøve.

– Bystyret har gjort svært gode, enstemmige vedtak på ansattes ytringsfrihet. I den forstand er det blitt bedre. Samtidig opplever jeg at folk er blitt mer redde for å delta i samfunnsdebatten.

Johansen mener det har sneket seg inn en ullen følelse av at offentlige ytringer ikke er ønsket selv om regelverket er «krystallklart».

– Vi har sett at ledere hindrer ansatte i å snakke med journalister. Vi har også hatt altfor mange eksempler på at ansatte er blitt kalt inn til møte med en direktør høyere opp i systemet etter at de har ytret seg i mediene. Da er det ikke rart at mange får et inntrykk av at budskapet egentlig er: «Dere har nok en rett til å ytre dere, men aller helst ønsker vi at dere er tause.»

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Regjeringen har som mål gjennom kommunesammenslåing å gjennomføre en massiv reduksjon i antallet kommuner. Begrunnelsen som gis er: "Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv."

I KS sitt hovedstyre behandlet vi forleden hva KS, på vegne av kommunesektoren, bør be Stortinget vedta som føringer for en slik kommunereform. Det er ikke nødvendigvis gitt at 428 kommuner (som er det vi har i dag) er det riktige. Men skal vi ha kommunesammenslåinger så bør innbyggerne selv ha anledning til å ytre seg. Jeg fremmet derfor i hovedstyret følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at innbyggerne blir hørt ved at det arrangeres lokale, rådgivende, folkeavstemninger." Forslaget ble støttet av hovedstyrets medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet (og SV), mens hovedstyremedlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte i mot.

Ytringsfrihet: Byrådslederens vern om ytringsfriheten etterlyses

Ytringsfrihet: Byrådslederens vern om ytringsfriheten etterlyses

Byrådsleder Stian Berger Røsland (H) er i OL-byen Sotsji for å promotere Oslos/Norges søknad om vinter-OL i 2022. I den sammenheng skal han også ta opp menneskerettighetsbrudd. Til NRK Østlandssendingen sier han blant annet: "Den situasjonen vi har diskutert i bystyret knyttet til homofiles rettigheter i St. Petersburg vil det være unaturlig ikke å ta opp om vi får muligheten til det, sier Røsland. Han mener nettopp det er et viktig kort for å trekke OL til Oslo i 2022. – Jeg mener det er én av grunnene til at vi bør ha et OL i Norge: Vi kan vise fram for hele verden hvilke verdier og holdninger som er gjeldende i vårt land, sier Røsland."

En av de sentrale "verdier og holdninger" vi verdsetter er ytringsfrihet. En enstemmig bystyrets finanskomite har uttalt: ”Komiteen understreker betydningen av åpen debatt og informasjonstilgang som forutsetning for et levende kommunaldemokrati og hovedregelen om at de ansatte har rett til offentlig å uttale seg på egne vegne til for eksempel media og folkevalgte om spørsmål knyttet til eget fag- og arbeidsområde”. Ikke bare har kommunalt ansatte en "rett til" å ytre seg, men det er særs bra - og ønskelig - når fagfolk bruker sin kunnskap til å skape offentlig debatt.

Eivor Evenrud, pedagogisk leder i en kommunal Oslo-barnehage, er i den sammenheng et friskt pust. Kunnskapsrik og sylskarp i sine formuleringer, som her, hvor hun er særs kritisk til at Oslo-barnehagene skal bruke 60 millioner til kartleggingsverktøyet TRAS. Hun har flere ganger fått beskjed fra overordnet hold i Oslo Kommune: ytringene oppfattes som illojale og er dermed uønsket. Og da kan det være grunn til å minne om at begrepet lojalitet ofte brukes når man egentlig mener lydighet. Lydighet er blind, mens lojalitet er kritisk, seende og verdiladet.

Jeg etterlyser byrådsleder Stian Berger Røsland, og det han omtaler som Oslo kommunes "verdier og holdninger". Eivor Evenrud trenger nå en byrådsleder som står på Voltaires kloke utsagn: "Jeg er helt uenig med deg, men jeg vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier.”

OL-kampanje for ytringsfrihet

OL-kampanje for ytringsfrihet

Som en del av av PEN International´s Sotsji -OL kampanje – «Ut i kulda» - planlegges en såkallt «Tordenbrak»-kampanje for å fokusere på de nylig vedtatte og svært strenge lovene som vil begrense ytringsfriheten i Russland. Norske PEN oppfordrer alle interesserte til å delta.

Den «Tordenbrak»-meldingen du bes om å støtte er følgende: Join PEN's call: Russia, repeal free expression-strangling laws! #outinthecold #sochi2014 http://bit.ly/1dlnEfw http://thndr.it/1a2silU

For å delta kan du følge denne lenken : https://www.thunderclap.it/projects/8086-pen-sochi-olympics-campaign Se også ytterligere informasjon og instruks nedenfor.

«Tordenbrak» (Thunderclap)

Torsdag 6. februar, nøyaktig kl 14:00 GMT,  blir en melding som støtter denne OL-kampanjen sendt fra Facebook og Twitter-kontoene til PEN medlemmer som deltar (og fra andre kampanjestøttespillere rundt i verden), slik at president Putin mottar samme melding fra tusentalls Facebook- og Twitterbrukere over hele verden.  PEN International håper og tror at en slilk melding ikke kan ignoreres .

Hvordan legger du til navnet ditt på Thunderclap

Følg lenken ovenfor for å registrere navnet ditt. Velg dine sosiale medier-konti (for at budskapet skal få best gjennomslag, foreslås det at du velger alle dine konti på sosiale medier). Dette vil generere en kort melding fra dine sosiale medier, slilk at andre får vite at du har sluttet seg til kampanjen.

En annen melding vil bli generert torsdag 6. februar kl 14:00 GMT fra alle kontoer som har registrert seg som deltagere i kampanjen.  Dette kulminerer i en Thunderclap som sprer nyheten om PEN International´s Sotsji -OL kampanje over internett.

Lindebergsakene: Rapport legges på bystyrets nettsider

Lindebergsakene: Rapport leggges på bystyrets nettsider

Alle så at det ville være helt urimelig, og jeg fikk derfor en enstemmig finanskomite med meg på følgende vedtak: "I tråd med kommunens og bystyrets praksis bør bystyrets sekretariat legge til rette for at rapporten "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" legges ut på finanskomiteens nettsider."

Bakgrunnen for at Kommunerevisjonens forvaltningsrevisjonsrapport om "Oslo kommunes saksbehandling i Lindebergsakene" ikke finnes på kommunens internettsider, selv i den sladde versjon som alle som ønsker det kan få i papirformat, er at Kommunerevisjonen er usikker på om det er adgang til dette i henhold til personopplysningsloven.

En enstemmig finanskomite sier da at finanskomiteen/bystyrets sekretariat for egen del må gjennomgå rapporten, slik at bystyrets saksdokumenter også i denne saken ligger på nett.

Ytringsfrihet, mer enn varsling

Ytringsfrihet, mer enn varsling

"Vi må ikke innskrenke diskusjonen om helsepersonells ytringsfrihet til bare å gjelde rene varsler-situasjoner. Helsepersonell har - som alle borgere - generell ytringsfrihet i henhold til Grunnlovens §100 og Den europeiske menneskerettskonvensjonens Artikkel 10. Dette er hovedregelen som bare kan fravikes når det er særlig begrunnet.

Den generelle ytringsfriheten er på ingen måte begrenset til situasjoner som med rimelighet kan klassifiseres som varslersituasjoner! Det er viktig å holde denne fanen høyt, ikke bare som en individuell rettighet, men også av hensyn til samfunnet. Det er viktig for samfunnet at ikke minst fagfolk ytrer seg offentlig om saker de har greie på. Det bidrar til å opplyse både allmenheten og de som tar beslutninger. Slik blir saker opplyst, og beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.

Vi må ikke la oss lure til å snevre ytringsfrihetsdiskusjonen inn til et spørsmål om varsling til ledelse, verneombud og tilsynsmyndigheter,"  skriver Helsetjenesteaksjonens Torgeir Bruun Wyller blant annet nedenfor.