Åpenhet

Lobbyregister: Byråds-Venstre sier nei til Stortings-Venstre

Lobbyregister: Byråds-Venstre sier nei til Stortings-Venstre

"Åpenhet er et viktig premiss for et levende demokrati og ytringsfrihet. Venstre har en lang tradisjon for å ønske åpenhet og innsyn i politiske prosesser og i forvaltningen. Idag fremmet Venstre igjen et forslag om å opprette et lobbyregister," kan vi lese på Venstres nettsider. Det var et klokt forslag fra Venstre, som dessverre ble nedstemt i Stortinget.

Jeg har, sammen med øvrige SV-representanter  bystyret, foreslått at det opprettes et slikt lobbyregister i Oslo bystyre/byrådet. Presseforbundet, Redaktørforeningen, Transparency International Norge og Kommunikasjonsforeningen har gitt sin støtte til forslaget.

Byrådsleder Stian Berger Røsland, presenterer i et notat til bystyrets finanskomite byrådets syn på forslaget, og konkluderer med å ikke anbefale forslaget om et lobbyregister. Fra byrådets side snakker han da vegne av Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti. Det kan altså bety at partiet Venstre i Oslo bystyre inntar det motsatte standpunkt som Venstre på Stortinget, og eventuelt blokkerer for at Venstres politikk blir gjennomført.

Bystyrets finanskomite skal nå sluttebehandle sin innstilling overfor bystyret.

Krystall-klar støtte til lobbyregister

Krystall-klar støtte til lobbyregister

Presseforbundet, Redaktørforeningen, Transparency International Norge og Kommunikasjonsforeningen gir en sterk støtte til SVs forslag om lobbyregister for byrådet og bystyret, og sier dette om et lobbyregister:

- registeringen må være obligatorisk

- både personen og virksomheten som tar kontakt, samt de som har vært involvert i forberedelsene, må registreres

- politikeren som møter lobbyisten må registreres

- det må oppgis hvilken interesse den som ønsker å påvirke representerer

- formålet med kontakten må oppgis, dvs hvilken prosess man ønsker å påvirke og hvilken sak det gjelder

- registeret må være elektronisk søkbart for alle

"Derfor støtter vi forslaget til representantene fra SV", skriver foreningene, og viser til at: "Strukturert påvirkning er en legitim aktivitet som også er en nødvendighet for et velfungerende demokrati. Derfor mener vi at åpenhet rundt disse møtene og prosessene vil bidra til økt forståelse for og bedre tillit til det politiske systemet."

København: Full åpenhet om politikernes utgifter

København: Full åpenhet om politikernes utgifter

Jeg kunne tenke meg samme åpenhet for Fabian Stang og Stian Berger Røsland (og øvrige av Rådhusets topp-politikere) som de 7 borgermesterne i København har innført:

"Københavns kommune går ind for åbenhed og rene linjer på Københavns Rådhus. En borgmester er en offentlig person, og der må ikke kunne skabes tvivl om hans eller hendes habilitet. Enhver borger skal kunne se, hvordan pengene bliver brugt i Københavns Kommune, og Københavns Kommune ønsker at sikre, at det sker på den mest hensigtsmæssige måde.

Udgifterne registreres i oversigten for den måned, hvor forbruget eller repræsentationsudgiften afholdt. Oversigterne baserer sig på faktisk betalte og kontrollerede fakturaer. Der kan derfor godt gå et stykke tid, før forbruget eller repræsentationsudgiften kan ses i oversigten på hjemmesiden."

Dette må da være en god ide til etterfølgelse også i Oslo Rådhus. Jeg vurderer å reise forslag om å innføre dette, f.eks. samtidig med at bystyret skal behandle vårt forslag om lobbyregister.

Hva tror du? Har dette noe for seg?

Hemmelige Oslo: Byrådet misliker innsyn

Hemmelige Oslo: Byrådet misliker innsyn

Byrådet har trøbbel med OPS-avtale for bygging av nytt sykehjem på Ellingsrudåsen, og sendte derfor 18. mars følgende notat til bystyrets finanskomite:

"I forbindelse med fremsendelse av saksdokumenter til Finanskomiteen ved behandlingen av OPS-avtale for Henrik Sørensens Vei, har Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester (EST) bedt Backe-gruppen om signerte avtaledokumenter.

Backe har levert de signerte avtalene, men har imidlertid i brev til byrådsavdelingen (3.mars 2014) tatt forbehold med bakgrunn i skattemessige forhold. Disse forhold har Backe tatt opp i brev med Skatt Øst. Det forventes en avklaring fra Skatt Øst ultimo mars. Jeg ber derfor om at Finanskomiteen utsetter behandlingen av sak om godkjenning av leieavtalen for nytt sykehjem i Henrik Sørensens vei inntil avklaring av forbeholdene foreligger."

19, mars skrev jeg derfor til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., viste til dette notatet og ba om innsyn i det brev som omtales. Ingen respons. Jeg sendte purring 24. mars, og fortsatt ingen respons.

På tross av dette heter det så vakkert i Byrådets regelverk: "Etter offentleglova § 29 første ledd skal virksomheten som mottar et innsynskrav avgjøre kravet uten ugrunnet opphold. Krav bør avgjøres samme dag som de er mottatt, eller senest innen 1 – 3 virkedager. Unntaksvis kan det være saklig grunn til å bruke lengre tid enn 1 – 3 dager. Hva dette innebærer, må vurderes konkret ut fra om innsynskravet reiser vanskelige spørsmål, hvilket omfang kravet har mv. Virksomheten må da i samsvar med forvaltningsloven § 11a andre ledd og god forvaltningsskikk gi foreløpig svar. Det betyr at dersom man ikke kan gi et endelig svar innen tre dager, må man i det minste gi et foreløpig svar innen tre dager."

Og så venter jeg fortsatt, på 16. dagen, på at byråd Aud Kvalbein skal følge den instruks byrådet selv har utarbeidet om innsyn.

I teorien; Åpenhet. I praksis: Hemmelighold og trenering av innsyn.  

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Nytt hemmelighold av Kommunerevisjonsrapport

Ikke før har bystyret lagt bak seg den hemmeligholdte Kommunerevisjonsrapporten om Lindebergsakene, før en ny - så langt hemmelig - rapport kommer på bystyrets bord. Det kommunale aksjeselskapet Oslo Vei ble kjørt konkurs, og 287 ansatte mistet jobben. Nå har Kommunerevisjonen gjennomført en utvidet eierskapskontroll i Oslo Vei AS og vurdert om ansvarlig byråd har utøvd kommunens eierinteresser i Oslo Vei AS i samsvar med bystyrets vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring. Og kritikken er, til revisjonsspråk å være, skarp:

Kommunerevisjonen har vurdert det slik at

- tidsbruken på utskifting av styreleder i perioden fram til 20.09.2012 synes lang gitt manglende tillit fra eier

- enkelte vesentlige eierbeslutninger burde ha blitt gitt som eierinstruksjoner i generalforsamling

- eier tidligere burde ha klargjort sin posisjon om kompensasjon for stopp i uttak av stein fra steinbruddet

- gammelt styre skulle ha orientert eier særskilt om underskudd første halvår 2012 og at eier burde ha bedt om resultatrapporter fra styret i første halvår 2012

- byrådens orienteringer til komiteen og bystyret om situasjonen i Oslo Vei AS i 2012 var i tråd med kommunelovens krav

Men Kontrollutvalget klarte i sitt møte i forrige uke ikke å konkludere med hvorvidt Kommunerevisjonens rapport nå skal offentliggjøres. Tvilen er begrunnet i at konkursboet i Oslo Vei har stevnet Oslo kommune, med krav om erstatning på 500 millioner og de mener åpenhet kan være i konflikt med å ivareta kommunens interesser ved rettssaken. Men er ikke det i så fall en pussig holdning til rettsapparatet? At Oslo kommune må skjule fakta overfor retten?

Oslo Vei-saken er en sak som har potensiale i seg til å ende ut i mistillitsforslag mot det sittende byråd. Ved å hemmeligholde rapporten skjermer man Byrådet for en ramsalt kritikk og mistillitsforslag. For en rettssak vil ganske sikkert gå til topp i rettsapparatet og ikke bli avsluttet på flere år. Sånn gjør man det i hemmelige Oslo. Eller?

Hemmelige Oslo kommune: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

Hemmelige Oslo: Tanta mi har bedre innsyn enn jeg som folkevalgt

"Kommunens virksomheter skal så langt det er praktisk og arbeidsmessig mulig hjelpe bystyrets medlemmer med alle foreliggende faktaopplysninger. Partigrupper og enkeltrepresentanter kan henvende seg direkte til disse. I den utstrekning enkelthenvendelser representerer en arbeidsmessig belastning av betydning eller innebærer politiske vurderinger, tar virksomhetene dette opp med byrådet."

Ja, slik heter det så vakkert i bystyrets vedtatte reglement for folkevalgtes innsynsrett. Men som så mye ellers i hemmelige Oslo: teorien og vedtakene er gode, men praksis er noe annet. Og sånn er det fordi byrådet og byrådene aldri sloss for at Osslo kommune skal være en åpen kommune, og de ansatte får derfor egentlig inntrykk av at det beste er å holde kjeft og sikre maksimalt hemmelighold.

Onsdag 19. mars sendte jeg denne korte mailen til Utdanningsetatens kommunikasjonsdirektør Trine Melgård: "Hvor mye brukte etaten i fjor på private konsulenter. Og hva er forventet ramme for i år?" Det var helt taust, og 4 dager senere fikk hun denne epost: "Har denne kommet fram, tro?". Da får jeg til svar: "Ja, jeg har videreformidlet henvendelsen og du får svar fra byrådsavdelingen for kunnskap og utdanning." Enhver journalist, tanta mi eller hvem som helst ville selvsagt fått svar på dagen ved en telefonisk henvendelse til Utdanningsetaten, men etaten mener altså de ikke skal bistå folkevalgte. Da skal informasjonen siles av det politiske organet, byrådet. Først 25. mars fikk jeg et skriftlig svar fra byråd Anniken Hauglie.

Dette er ikke bare i strid med bystyrets vedtatte reglement, men er også å sette kjepper i hjulene på folkevalgtes utførelse av sitt verv. Byrådslederen og forretningsutvalget er satt på saken.

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

Krystallklar kommuneadvokat: Jeg har ikke brutt taushetplikten

"Min konklusjon er at jeg ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans." Kommuneadvokatens konklusjon er altså krystallklar.

Kommuneadvokatens uttallelse kommer etter at forretningsutvalget i sitt møte 3. mars ba om "kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av Kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Dagbladet siterte meg på lederplass forleden dag: "Grensen mellom hemmelighold, offentlighet og taushetsplikt vil alltid være et spørsmål om skjønn, slo Ivar Johansen fra SV fast i sitt innlegg. Offentlighet er ofte ubehagelig. Det er også viktig, og nyttig. Og til tider helt nødvendig. Der hemmelighetsvokterne holder mer enn de bør utenfor offentlighetens lys, vil motreaksjonen være å publisere."

I denne saken handlet det for min del om noe helt paradoksalt: Det kan ikke være slik at en nedgradert rapport - hvor alle taushetsbelagte opplysninger er sladdet - skal kunne være offentlig på papir, men ulovlig å publisere den samme rapport på nett. Etterhvert har nå alle aktører kommet til fornuft, og til samme konklusjon. Og rapporten ligger nå også på Oslo bystyres egne nettsider. Men, sånt skjer altså ikke uten sverdslag i landets mest lukkede kommune.

Kommuneadvokaten påpeker et viktig poeng når det gjelder publisering av opplysninger, og hvilke lover som gjelder for hvem: Oslo kommune må som offentlig organ ta flere hensyn enn andre. En rekke opplysninger som fullt ut vil være offentlige etter offentlighetsloven, er likevel ikke tillatt for kommunen å publisere, blant annet av personvernhensyn. Men jeg er ikke underlagt offentlighetsloven.

«Jeg finner det naturlig å nevne at Ivar Johansen ikke er underlagt de begrensningene i adgangen til å publisere visse type opplysninger på internett som følger av forskrift etter offentlighetsloven 7. Bestemmelsen retter seg mot «organ som er omfatta av offentleglova», og dermed ikke mot privatpersoner eller kommunestyrerepresentanter», fastslår kommuneadvokaten.

Les også nyhetsoppslag i Aftenpostens Osloutgave.

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Aftenposten: Nok en bystyrepolitiker (les: Ivar Johansen) granskes etter Lindeberg-saken

Klassekampen lørdag og Aftenposten Osloutgave i dag har nyhetsoppslag om at forretningsutvalget i Oslo bystyre har bedt om Kommuneadvokatens uttallelse på hvorvidt jeg har brutt taushetsplikten ved å legge ut Kommunerevisjonens uttallelse om Lindebergsakene her på bloggen min. De får bare holde på. Jeg tar det med knusende ro, fordi

- Den Kommunerevisjonsrapport jeg har lagt ut er fra Kommunerevisjonens side ment å være offentlig, og revisjonen har derfor sladdet alt av taushetsbelagt informasjon. Enhver kan få den utlevert ved å henvende seg til Rådhuset eller Kommunerevisjonen, og etter § 30 første ledd annet punktum, kan den enkelte da selv velge om han/hun vil ha det på papir eller i elektronisk form.

- Personopplysningsloven setter noen begrensninger for å publisere opplysninger på nett som ellers finnes i papirutgave. Men det er et viktig unntak: Personopplysningslovens § 7 gjør et viktig unntak der det gjelder journalistisk virksomhet eller opinionsdannende formål. Min blogg faller selvsagt i den kategorien.

- Jeg har lagt rapporten ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten. Det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg skulle ønske at ordføreren brukte mere tid på å få til en større åpenhet i kommunen, framfor å disiplinere og å slå ned på de som tilstreber å skape en mer åpen kommune. Oslo er opplagt en av landets mest lukkede kommuner. Vi har gode, prinsippielle vedtak, som brukes ved de fine festtaler. Ikke minst når det gjelder ansattes rett til å ytre seg og delta i samsfunnsdebatten. Men i praksis framstår det slik at ansattes inntrykk om forventninger er: Ja, vi har en rett til å ytre oss, men aller helst ønsker de at vi holder kjeft.

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Neste: Kommunal politianmeldelse av meg?

Forretningsutvalget, med ordfører Fabian Stang i spissen, vedtok mandag:

"Forretningsutvalget ba videre sekretariatet innhente kommuneadvokatens vurdering av om Ivar Johansen (SV) har gjort seg skyldig i å ha brutt lovbestemt taushetsplikt ved sin publisering av kommunerevisjonens rapport på sin blogg."

Bakgrunnen er at jeg 7. november i fjor la ut den versjon av Kommunerevisjonens rapport vedrørende Lindebergsakene som revisjonen selv mener kan/skal være offentlig fordi den IKKE inneholder taushetsbelagte opplysninger. Revisjonen har sladdet alle slike opplysninger.

Stridspunktet er: Kommunerevisjonen mener rapporten kun skal være offentlig i en papirversjon, og ikke legges på nett. Rapporten finnes derfor verken på Kommunerevisjonens eller Bystyrets nettsider. Det hevdes at nettpublisering vil kunne være i strid med Personopplysningsloven. For meg blir dette er ulogisk standpunkt. Opplysninger som ikke er taushetsbelagt i en papirversjon av dokumentet, kan ikke plutselig bli taushetsbelagt fordi dokumentet gjøres tilgjengelig elektronisk.

Dessuten: Jeg har lagt det ut som et fotografisk pdf-dokument, som begrenser søkbarheten og det blir f.eks. da ikke indeksert av Google. Men hva NSAs teknologi gir muligheter for vet nå ikke jeg, men så tror jeg heller ikke de er så veldig interessert i Lindeberg Omsorgssenter.

Jeg tar Kommuneadvokatens uttalelse med stor ro.

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Hvorfor vegrer ansatte i Oslo kommune seg for å snakke høyt om ytringsfriheten?

Dette spør Dagsavisen i en flere siders reportasje i dagens avis. Dagsavisen skriver blant annet:

Bystyremedlem Ivar Johansen (SV) har i mange år kjempet for ansattes rett til å ytre seg i det offentlige rom. På egen blogg har han løftet fram saker der ytringsfriheten er blitt satt på prøve.

– Bystyret har gjort svært gode, enstemmige vedtak på ansattes ytringsfrihet. I den forstand er det blitt bedre. Samtidig opplever jeg at folk er blitt mer redde for å delta i samfunnsdebatten.

Johansen mener det har sneket seg inn en ullen følelse av at offentlige ytringer ikke er ønsket selv om regelverket er «krystallklart».

– Vi har sett at ledere hindrer ansatte i å snakke med journalister. Vi har også hatt altfor mange eksempler på at ansatte er blitt kalt inn til møte med en direktør høyere opp i systemet etter at de har ytret seg i mediene. Da er det ikke rart at mange får et inntrykk av at budskapet egentlig er: «Dere har nok en rett til å ytre dere, men aller helst ønsker vi at dere er tause.»

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Kommunesammenslåinger: Innbyggerne må bli spurt

Regjeringen har som mål gjennom kommunesammenslåing å gjennomføre en massiv reduksjon i antallet kommuner. Begrunnelsen som gis er: "Kommunereformen skal sikre et sterkt lokaldemokrati. Kommunereformen skal legge til rette for at kommuner slår seg sammen til større, robuste enheter som samsvarer bedre med de naturlige bo- og arbeidsmarkedsregionene som har utviklet seg over tid. Reformen skal legge til rette for at alle kommuner skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver selv."

I KS sitt hovedstyre behandlet vi forleden hva KS, på vegne av kommunesektoren, bør be Stortinget vedta som føringer for en slik kommunereform. Det er ikke nødvendigvis gitt at 428 kommuner (som er det vi har i dag) er det riktige. Men skal vi ha kommunesammenslåinger så bør innbyggerne selv ha anledning til å ytre seg. Jeg fremmet derfor i hovedstyret følgende forslag:

"Stortinget forutsetter at innbyggerne blir hørt ved at det arrangeres lokale, rådgivende, folkeavstemninger." Forslaget ble støttet av hovedstyrets medlemmer fra Senterpartiet og Fremskrittspartiet (og SV), mens hovedstyremedlemmene fra Arbeiderpartiet, Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti stemte i mot.