Åpenhet

Sponset journalistikk

Sponset journalistikk

Betalt reklame som framstår som avisas eget stoff er en måte å forsøke å lure oss som lesere.

"Morgenbladet forteller i siste nummer om hvor langt ledende aviser har gått i å begynne med tekstreklame – kjøpt og betalt. Store aviser har opprettet egne avdelinger for å skrive innhold som er sponset av aktører i næringslivet. Det hele er rystende lesning.  Selv stusset jeg nylig over et oppslag i Aftenposten som kategorisk slo fast at IKEA er bedre enn alle andre på miljøhensyn. Morgenbladet forteller årsaken – IKEA betaler Aftenposten for positiv omtale.  REMA vinner alle priskonkurransene i VG, men ikke andre steder. En konkurrent påpekte at VG alltid sjekker REMAs priser på en bestemt ukedag og at REMA denne dagen setter ned prisene. Morgenbladet avslører årsaken – REMA betaler VG for positiv omtale. Morgenbladet nevner flere eksempler. Blant annet betalte Tromsø Arbeiderparti i valgkampen for to koseintervjuer (i Nordlys) med sine kandidater.

Det betalte stoffet har identisk layout, posisjon og liknende vinklinger som redaksjonelt stoff. Aviser har forsvart seg med at slikt stoff er merket, men merkingen er alltid med små bokstaver eller et lite symbol, som de fleste lesere ikke oppfatter eller forstår. Det er velkjent at de fleste bare leser overskriftene, og da er det umulig å oppfatte.

Hvis avisene virkelig ønsket at leserne skulle forstå det er betalt stoff, ville de selvsagt merke det like tydelig som vanlige annonser – det er jo ingen heksekunst å vise forskjellen tydelig. Hensikten ved denne nye praksisen er åpenbart å føre leserne bak lyset ved at de skal oppfatte det som vanlig redaksjonelt stoff," skriver Hans Olav Fekjær bl.a. som dagens gjesteblogger. Les hele teksten nedenfor.

Bruk muligheten: Få ditt forslag behandlet i bystyret

Bruk muligheten: Få ditt forslag behandlet i bystyret

Jeg oppfordrer folk til i større grad å bruke muligheten til å få sin sak på dagsorden i sitt lokale kommunestyre.

Et innbyggerforslag gir Oslos innbyggere (og tilsvarende er det i alle landets kommuner) mulighet til å få bystyret til å behandle politiske saker de er opptatt av. Hvis du fremmer et slikt forslag er bystyret forpliktet til å behandle det innen 6 måneder.

Slik sender du inn et innbyggerforslag:

- Skriv tydelig hva forslaget handler om. I løpet av samme valgperiode kan ikke det samme forslaget behandles mer enn en gang. Den samme saken kan altså ikke behandles flere ganger i samme periode.

- Skaff minst 300 underskrifter (tallet kan være lavere i din kommune) fra personer som støtter forslaget. Underskriftene må inneholde fullt navn og adresse. Adressene må bekrefte at alle som har underskrevet bor i Oslo. Mangler adressene kan initiativet avvises.

Du kan bruke Oslo bystyres nedlastbare mal (pdf), eller bruke den elektroniske løsningen "Min sak". Når du har fått nok underskrifter skriver du ut underskriftslisten og sender den sammen med forslaget.

Forslaget, med underskriftene, sendes til Bystyrets sekretariat i posten. Underskrifter kan desverre ikke sendes på e-post. Adresse: Bystyrets sekretariat, Rådhuset, 0037 Oslo.

 

Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig på nett

Kommunale kvalitetsrapporter: Ikke lenger tilgjengelig nett

Kvalitetsrapporter i Oslo kommunes fagetater er kun tilgjengelig på intranett.

Kommunens fagetater lager en rekke kvalitetsrapporter, som

- Pårørendeundersøkelser ved sykehjem

- Helsestasjonsrapporter

- Brukerundersøkelser ved NAV-kontorer

- Objektive kvalitetsindikatorer for sykehjem

- Brukerundersøkelse i barneverntjenesten

Dette bare som noen eksempler.

Tidligere lå disse rapportene tilgjengelig, samlet et sted, på Helseetatens nettsider. Viktig kunnskap av interesse for så vel folkevalgte, fagmiljøer og brukerne av kommunens tjenester.

Oslo kommune la for noen måneder siden om kommunens nettsider, og jeg er sterkt i tvil om hvorvidt omleggingen er til det bedre. En av konsekvensene er at kommunens fagetater, som Helseetaten, ikke lenger får anledning til å publisere sine rapporter samlet ett sted på etatens internett-sider.

Som bildet illustrerer: På kommunens intranettsider ligger hopetall av viktige rapporter, men helt utilgjengelig for offentligheten. Det riktige burde selvsagt vært at dette lå på kommunens nettsider, og tilgjengelig for publikum.

Moxnes-dommen: Ingen selverkjennelse fra ordføreren

Moxnes-dommen: Ingen selverkjennelse fra ordføreren

Jeg tok Oslo Tingretts frifinnelse av Bjørnar Moxnes opp i bystyret denne uka.

5. mars vedtok bystyreflertallet (Ap, Høyre, Fr.P, Venstre, Kristelig Folkeparti og MDG) å gå til politianmeldelse av bystyrekollega Bjørnar Moxnes «for å ha brutt straffelovens § 121, ved å ha publisert personopplysninger som mer undergitt taushetsplikt etter forvaltningslovens § 13.»

Ved Oslo Tingsretts dom av 15. september ble Moxnes blankt frikjent. Det er opp til påtalemyndigheten å vurdere anke, men det er Oslo bystyre under ordførerens ledelse som har startet prosessen. Aftenposten oppsummerte dommen slik: «Dypest sett handler Moxnes-dommen om hvor langt politikere skal kunne gå for å koste kritikkverdige forhold inn under taushetsteppet. Dårlig ledelse er ikke taushetsbelagt.»

Grenser for hemmelighold og taushetsplikt, og hvordan vi behandler de opplysninger vi får, er noe vi som folkevalgte her i Rådhuset først og fremst må klare å finne ut av selv. Politi og rettsapparat har viktigere ting å prioritere enn dette.

Jeg utfordret ordfører Fabian Stang med dette spørsmålet:

Aktor ba Tingretten legge til grunn at alle de helseopplysningene Moxnes publiserte allerede var offentlig kjent i media. Det er en helt annen virkelighet enn den bystyret fikk opplyst om, og som ble lagt til grunn da bystyret behandlet spørsmål om politianmeldelse.

Det ville vært raust dersom ordføreren på siste møte for det sittende bystyret kunne si: I etterkant ser jeg at vi håndterte denne saken feil. Bystyret burde ikke politianmeldt bystyrekollega Bjørnar Moxnes. Kan vi få en slik erkjennelse? Men ordfører Fabian Stang var ikke villig til å gi en millimeter av innrømmelse av at saken burde vært håndtert annerledes.

Utviklingen mot overvåkingsstaten - konsekvenser for det liberale rettsstatelige demokratiet

Utviklingen mot overvåkingsstaten - konsekvenser for det liberale rettsstatelige demokratiet

Krystallklart fra jurist og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

"Politikerne har mistet av syne at det primære formål i et liberalt rettsstatlig demokrati er å sikre borgerne størst og videst mulig handlingsrom for sin livsutfoldelse. Hensynet til vår trygghet er bare et middel for dette, ikke et mål i seg selv. Blir tryggheten det primære, risikerer vi å miste både frihet og trygghet.

Da den amerikanske utenriksministeren John Ashcroft var i Høyesterett i 2003, spurte jeg ham direkte om dette, og han svarte: «There’s no freedom without security.» Han var primært opptatt av trygghet, ikke av konsekvensene for den amerikanske rettsstaten, som må sies å ha degenerert gjennom bruken av Guantánamo, tortur, dronene, de overveldende overvåkingssystemene og alt det andre som er iverksatt etter 11.9. Det kan vel ikke være noen som forestiller seg at amerikanerne er blitt tryggere siden den gangen. Det er vel tvert imot slik at ingen i den vestlige verden later til å være reddere enn nettopp de.

Her hjemme uttalte Grete Faremo på sin hjemmeside, da hun var justisminister, at hennes primære formål var å gjøre Norge tryggere. Men det er ingenting som tilsier at vi er blitt tryggere under et kontinuerlig utvidet overvåkingsregime.

Denne illiberale utviklingen i det rettsstatlige demokratiet står i direkte motsetning til liberalismens inntog i demokratiets økonomiske liv. Min intuisjon sier meg at det her er en gåtefull sammenheng. Er det kanskje slik at senkapitalismens sterkt økende ulikhet med tiltagende sosial uro, forutsetter et mer repressivt regime?" skriver Ketil Lund blant annet som dagens gjesteblogger.

Hemmelighold i Oslo kommune: Lærdom etter en Tingretts-dom

Hemmelighold i Oslo: Lærdom etter en Tingretts-dom

Jeg håper Oslo Tingretts enstemmige frifinnelsesdom av Bjørnar Moxnes kan få noen viktige konsekvenser. Tingretten er krystallklar på at Moxnes ikke brøt sin taushetsplikt.

Først og fremst: At et nytt politisk flertall i bystyret nå gjør Oslo kommune til en kommune hvor det praktiseres maksimal åpenhet, også på sykehjemssektoren. Arbeidsmiljølovbrudd, bemanning og kvalitetsbrudd skal være offentlig på både kommunale og private sykehjem.

Dernest: Bystyret skal aldri mer benytte kriminalisering som virkemiddel for å sverte andre bystyrekolleger. Politiske debatter føres i åpenhet i folkevalgte organer og i offentlighet, og føres ikke over til rettssalene.

Bystyret vedtok 5. mars 2014: «Bystyrerepresentant Bjørnar Moxnes politianmeldes for å ha brutt straffeloven § 121, ved å ha publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt etter forvaltningsloven § 13.» Her var det ingen tvil; bystyreflertallet legger til grunn at taushetsplikten er brutt og at det er publisert personopplysninger som er undergitt taushetsplikt. Oslo Tingrett mener bystyret tok feil, og jeg er glad for at jeg/SV stemte i mot anmeldelse.

Og til sist: Bystyret kan ikke servilt si hopp, hver gang Kommuneadvokaten gir en anbefaling. Det finnes advokater på begge sider i rettssalene, og begge har saklige argumenter for sitt syn.

Bystyrets finanskomite behandlet offentlighet for Kommunerevisjonens rapport i møte 6. nov. 2013. I en omfattende merknad argumenterte jeg for at flere opplysningene som var unntatt fra offentlighet ikke kunne være taushetspliktige opplysninger. I ettertid ser jeg at Oslo Tingretts dom støtter mitt syn.

Jeg foreslo (sammen med Fr.P) i samme møte at finanskomiteen på selvstendig grunnlag skulle foreta en offentlighetsvurdering: «Bystyrets sekretariat gjennomgår Kommunerevisjonens rapport og gir sin faglige anbefaling overfor finanskomiteen.» Ingen støtte å få fra Høyre, Ap og Venstre. Hadde finanskomiteens partier støttet mitt syn, og aktivt gått inn i saken, kunne vi unngått politianmeldelse og den etterfølgende rettssaken.

Jeg valgte selv underveis større grad av åpenhet enn det Kommunerevisjonene og bystyrets finanskomite ønsket. Dagen etter finanskomiteens møte offentliggjorde jeg en versjon av rapporten som kommunen ønsket skulle være hemmelig. Kommuneadvokaten konkluderte i en senere uttalelse at «jeg kan ikke se at Ivar Johansen har brutt lovbestemt taushetsplikt, ettersom det ser ut som alle taushetsbelagte opplysningene er sladdet i rapporten som ligger publisert på bloggen hans.»

Kampen for en åpnere kommune fortsetter.

Sykehjemskvalitetsavvik: Byrådet aksepterer - motvillig - åpenhet

Sykehjemskvalitetsavik: Byrådet aksepterer - motstridig - åpenhet

Jeg utfordret byrådet til å praktisere samme grad av åpenhet om kvalitetsavvik ved sykehjemmene som Trondheim kommune. Litt motvillig imøtekommer nå byrådet min utfordring.

I et omfattende notat til bystyrets helse- og sosialkomiite, som svar på spørsmål fra meg, skriver byrådet blant annet:

"Åpenhet om kommunens tjenester og forvaltning er et bærende prinsipp; i kommunens regelverk, i lovverket – og i enhver demokratisk tradisjon. Innsyn forebygger feil og bidrar til forbedring og tillit. Men åpenheten har også sine grenser, og viktigst er personvernhensynet, både til vern om dem som mottar tjenester og for de ansatte. 

Sykehjemsetatens vurdering i denne saken har vært at det skal være åpenhet om hovedtallene i etatens interne avvikssystem, men ikke innsyn i enkeltdokumenter som ligger lagret i systemet, som dokumenterer de enkelte, detaljerte feilmeldingene som er meldt inn fra etatens ansatte, om alle rutineavvik, både egne og andres.

På tvers av mange prinsipielle hensyn har jeg kommet til at det likevel skal gis innsyn i enkeltdokumentene; dvs de deler av dokumentasjonen som ikke er underlagt lovbestemt taushetsplikt. Jeg må konstatere at kommunen nå utsettes for massiv kritikk om manglende åpenhet om enkeltsaker. Det er altså ikke konkrete hendelser og feil som er tema. Det er min vurdering at det ikke er mulig å imøtekomme denne kritikken på annen måte enn ved å åpne for offentlig innsyn – innenfor de rammer loven setter. Det er avgjørende i min vurdering at ikke brukere, beboere, pårørende og ansatte møtes med feilopplysninger om hvordan Oslos eldreomsorg fungerer."

Les hele notatet nedenfor. Dette er et godt resultat. Men jeg synes det er påfallende at byrådet også i denne saken først praktiserer åpenhet når jeg  - og andre - utfordrer kommunen. Åpenhet er slett IKKE et bærende prinsipp i Oslo kommune.

Som folkevalgt ønsker jeg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til byens befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt. Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. En del av disse sakene havner som klagesaker, og avslag omgjøres hos Fylkesmannen eller Helsetilsynet, eller havner hos Sivilombudsmannen eller Helse- sosial om eldreombudet. Det løser seg ofte for de mest ressurssterke.

Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelle press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos de som er avhengig av tjenestene.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer opprør blant brukerne av kommunens tjenester.

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer sivil ulydighet blant byens innbyggere.

Dette snakker jeg om i en video.

Hemmelighetene i Oslo rådhus

Hemmelighetene i Oslo rådhus

Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum utfordrer på Oslo kommune og hemmelighold. Jeg svarer på utfordringen, og sier blant annet:

Jeg har en fortid fra en kamp for åpenhet i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Jeg har ved flere anledninger offentliggjort informasjon den militære og politiske ledelse ønsket å hemmeligholde, ikke av hensyn til rikets sikkerhet, men fordi offentliggjøring ville synliggjøre at Norge var – og er – betydelig mer sentral i NATO og USAs krigsstrategi enn det forsvarspolitikere ønsket at det norske folk skulle få vite. Jeg har derfor tilbragt svært mye tid i rettssalene, og har også tilbragt et par måneder i Oslo kretsfengsel.

Men en ting skal forsvarsledelsen ha: Bevisstheten rundt åpenheten er i dag større hos Forsvarets toppledelse enn i Oslo Rådhus. Oslo kommune er i dag en av landets mest lukkede kommuner.

Jeg har gjennom politiske initiativ fått på plass mange vedtak som har flyttet viktige grenser her. Men så lenge vi har en politisk ledelse som egentlig reelt sett ikke ser verdien av åpenhet vil det fortsatt være nødvendig med en vaktbikkje i Oslo bystyre som sloss for åpenhet.

Hør på intervjuet med Kjersti Løken Stavrum, og mitt svar.

Jeg sloss for åpne politiske prosesser og en åpen forvaltning.

Jeg ønsker meg mer ulydighet og mer opprør

Jeg ønsker meg mer ulydighet og mer opprør

Som folkevalgt ønsker jeg meg mer ulydighet blant kommunens ansatte.

Over mange år er tjenestetilbudet til Oslos befolkning bygget ned som en konsekvens av omfattende budsjettkutt. Særlig gjelder det tjenester som bydelene leverer, men også innenfor byomfattende tilbud innenfor barnevern, rus og eldreomsorg.

Konsekvensen er nok at det er tvilsomt om alle i denne byen får den hjelp loven krever at de skal få. En del av disse sakene havner som klagesaker, og avslag omgjøres hos Fylkesmannen eller Helsetilsynet, eller havner hos Sivilombudsmannen eller Helse- sosial og eldreombudet. Det løser seg ofte for de mest ressurssterke.

Kommunalt ansatte bør være mer ulydige overfor tvilsomme administrative instrukser og budsjettets begrensninger. For eksempel uformelt press om ikke å ytre seg. Kommunalt ansatte bør være mer lojale mot eget fag, egen samvittighet og loven. Ansatte bør i større grad ha sin lojalitet hos dem som er avhengig av tjenestene.

Dette skrev jeg blant annet om i Dagbladet i går. Les hele artikkelen nedenfor.

Stortingets overtramp

Stortingets overtramp

"I hui og hast vedtok Stortinget å innskrenke lokaldemokratiet i kommuner med parlamentarisk styre. Det er neppe i tråd med Grunnlovens paragraf om informasjons- og ytringsfrihet," skrev redaktørforeningens Arne Jensen og h.r.adv. Pål Lorentzen tidligere denne uka. Og dette er nyttige refleksjoner som gjerne kan gjentas.

De skrev bl.a.: "Mandag 8. juni 2015 vedtok Stortinget en viktig endring i offentlighetsloven; kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform kan nå unnta fra offentlighet sakslister og saksfremlegg fra forberedende møter i kommune-, by- og fylkesråd. Lovendringen innebærer - dersom den skjønnsmessige adgang benyttes - at saker langt på vei vil kunne hemmeligholdes frem til innstilling om vedtak i kommune-, by- og fylkesråd foreligger.

I et parlamentarisk system vil sakene da i praksis være avgjort, også i de tilfeller hvor det endelige vedtak treffes i by-/kommunestyre eller fylkesting. Denne konsekvens av reformen med parlamentarisk styrte kommuner/fylkeskommuner er den motsatte av den opprinnelige begrunnelsen for reformen, nemlig å styrke folkestyret i kommunene."

Les hele Dagbladet-kronikken på linken nedenfor.