Åpenhet

Offentlighetsloven: Oslo kommune har et stort forbedringspotensiale

Offentlighetsloven: Oslo kommune bryter loven

Jeg hevder ofte at bevisstheten om åpenhet er større i Forsvarsstaben enn i Oslo Rådhus. Spissformulert selvsagt, men allikevel nok en sannhet.

Det nye rødgrønne byrådet har et mål om en betydelig mer åpen kommune. Men det tar selvsagt tid å snu skuta. Vi har hatt en politisk ledelse - borgerlig byråd - som slett ikke oppfordret forvaltningen til en reell åpenhetslinje. En ny rappoort fra Kommunerevisjonen viser at den nye politisk ledelsen fortsatt har en betydelig jobb å gjøre for å få på plass en akseptabel praksis. Kommunerevisjonen har undersøkt etterlevelsen av offentlighetsloven i Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, Byrådsavdeling for næring og eierskap, Næringsetaten og Sykehjemsetaten.

Kommunerevisjonen oppsummerer selv resultatene slik i det foreløpige utkast til rapport, og til revisjonsspråk å være er dette sterkt:

"For alle fire virksomhetene viste undersøkelsen at det var mangler knyttet til både journalføring, forhåndsklassifisering og behandling av innsynssaker. Ikke alle journalpliktige dokumenter ble journalført. På dette punktet var det få avvik blant de undersøkte dokumentene i byrådsavdelingene, men noen medarbeidere oppga at de journalførte et mindretall eller ingen e-poster som de vurderte som journalføringspliktige. Videre var en del av journalpostene ikke registrert i samsvar med kravet om løpende journalføring. Dokumenter var i stor grad forhåndsklassifisert unntatt offentlighet uten at det var hjemmel for unntak. Spørreundersøkelsen i de fire virksomhetene viser at til dels betydelige andeler av de ansatte opplevde at de ikke hadde tilstrekkelig kunnskap når det gjaldt hvilke dokumenter som skulle journalføres og forhåndsklassifiseres. Virksomhetene hadde også flere saker der innsyn var avslått helt eller delvis uten at det var hjemmel for unntak. Undersøkelsen viste videre at i en rekke av innsynssakene var kravet til saksbehandlingstid ikke overholdt."

Les hele dokumentet på linken nedenfor.

Her er forbedringspotensialet stort.

Kommune-Norge trenger en ytringskultur

Kommune-Norge trenger en ytringskultur

Også Oslo kommune.

Sivilombudsmannen har i det siste kommet med flere uttalelser hvor kommuner har fått kritikk for ulovlige sanksjoner mot ansatte som har ytret seg. Noen uttalelser har også kritisert kommunale reglementer og retningslinjer som går for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. Han har også uttalt at det er behov for økt kunnskap om temaet i kommunene, og at det hersker en viss usikkerhet om grensene for de ansattes ytringsfrihet.

- Vi har den siste tiden sett at vi trenger økt oppmerksomhet rundt de ansattes ytringsfrihet i kommunene. Jeg har derfor sendt et brev til alle landets ordførere og fylkesordførere, og oppfordret dem til å vurdere tiltak for å styrke ytringsfriheten for sine ansatte, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.  - Ledelsen bør sette seg som mål å skape en ytringskultur i sin kommune, og skape et arbeidsmiljø hvor de ansatte føler de kan ytre seg, oppfordrer Jan Tore Sanner.

Og der er jeg helt enig med statsråden. Heller ikke Oslo kommune har en ytringskultur.

Hemmelighold om eldreomsorg: Nytt byråd utgjør en forskjell

Hemmelighold om eldreomsorg: Nytt byråd utgjør en forskjell

Der Kr.F.-byråd Aud Kvalbein praktiserte hemmelighold står SV-byråd Inga Marte Thorkildsen for åpenhet.

Jeg utfordret for et år siden daværende byråd Aud Kvalbein til å la bystyret  og offentligheten få innsyn i tjenestekonsesjons-søknaden fra leverandøren Orange Helse AS, en leverandør i bydelenes hjemmetjenester. På det verbale plan talte daværende Høyre/Kr.F/Venstre-byrådet alltid om åpenhet. Men i praksis praktiserte de maksimalt hemmelighold.

Bystyret fikk oversendt en sladdet versjon av søknaden til Orange Helse AS, og her var det tydeligvis mye som ikke tålte offentlighetens lys. Mer enn 150 av søknadens sider ble hemmeligholdt. Den enkelte kan jo selv se at side etter side er sladdet ut.

Etter nytt byråd utfordret jeg SV-byråd Inga Marte Thorkildsen til å vurdere åpenhet og innsyn på nytt. Og den enkelte kan jo selv sammenligne. Her får offentligheten innsyn i praktisk talt.

Hvorfor er åpenhet og innsyn viktig i en sak som dette? At offentlighet og innbyggerne kan kikke leverandør og forvaltning i kortene er et særs viktig virkemiddel til å avdekke – og forebygge – mislighold og uregelmessigheter. Innbyggerne kan gi tips om forhold som skurrer eller ikke samsvarer med virkeligheten.

Oslo kommune sa 11. april om leverandøravtalen med Orange Helse AS.

Oslo kommune: Nettsider til besvær

Oslo kommune: Nettsider til besvær

Jeg blogget for noen uker siden om Oslo kommunes nettsider, og avsluttet med: "Jeg har meninger om hvordan dette er blitt, men hva mener brukerne av kommunens nettsted? De ansatte, samarbeidspartnere, innbyggerne, politikere med flere. Det ønsker jeg gjerne å høre, som grunnlag for diskusjon i Rådhuset."

En av de tydelige tilbakemeldingene var at det er helt uakseptabelt at de ikke selv får publisere på sine egne nettsider. Fortsatt er dette et betydelig problem.

Et grunnprinsipp i Oslo kommune er at etatsleder har ansvaret for ekstern informasjon om etatens aktivitet. Det må nødvendigvis innebære at etaten også har kontroll over publiseringsverktøyene. Prosjektet Løft har så langt vært basert på motsatt praksis: Etater, byrådsavdelinger og virksomheter har ikke publiseringsadgang til egne nettsider, men er avhengig av godkjennelse og bistand fra det sentralte Løft-prosjektet.

Hovedperspektivet for mitt politiske virke er delegering av oppgaver og ansvar nedover i organisasjonen, og myndiggjorte medarbeidere. Jeg tror vett og kompetanse er jevnt fordelt i kommunen, både sentralt og lokalt. Den som har skoen på vet best hvor den trykker. Innenfor et tydelig definert struktur og policy mener jeg derfor den enkelte virksomhet selv bør ha publiseringsansvar for sine nettsider.

Jeg har derfor bedt byregjeringen besvare følgende to spørsmål overfor bystyret:

1. Når er det på plass en mulighet for at virksomhetene får publisert aktuelle nyheter på virksomhetens nettsider?

2. Når gis virksomhetene, byrådsavdelingene m.fl full publiseringstilgang (innenfor de overordnede føringer) for egne nettsider?

Offentlige ansattes ytringsfrihet

Offentlige ansattes ytringsfrihet

Lojalitet til arbeidsgiver – kommunen – vektlegges i større grad enn lojalitet til Grunnlovens vern om sannhetssøken, demokrati og individets frie meningsdannelse.

"Den offentlige forvaltningen eksisterer ikke for sin egen skyld, den eksisterer for å forvalte de felleskapsinteresser som befolkningen gjennom demokratiske valg har gitt dem tillit til å forvalte. Forvaltningen, også i kommunene, har en folkevalgt, politisk ledelse. Og selv om de administrativt ansatte selvsagt lojalt må følge opp den politiske vedtatte ordningen for sine forvaltningsområder i sitt daglige arbeid, betyr ikke det at de som privatpersoner ikke kan mene noe om den gjeldende politikken i kommunen.

Hvis man skal kunne ha en åpen og opplyst offentlig samtale om for eksempel skolesektoren eller helsetjenester, slik at borgerne skal kunne søke sannheten om hvordan de best forvaltes, for å ha en informert meningsdannelse som grunnlag for å gjøre sine demokratiske valg, kan man ikke gjøre seg avhengig av den informasjon og de vurderinger som den til enhver tid sittede politiske ledelse ønsker å dele. Den er jo på valg, og har således en egeninteresse i å tegne et så positivt bilde som mulig av gjeldende politikk. Demokratiet er derfor avhengig av at fagmiljøene i videst mulig utstrekning deltar i det offentlige ordskiftet, med sin faglige innsikt – ikke minst når den kan fortelle at ting ikke fungerer eller kan gjøres bedre.

En skolelærer må for eksempel kunne ytre seg offentlig om eventuelle negative konsekvenser for undervisningssituasjonen av politiske prioriteringer gjort av kommunen, uten at det skal anses som illojalt overfor kommunen som arbeidsgiver. En lege i kommunal helsetjeneste må likeledes kunne ytre seg offentlig som fagperson, om konsekvenser for pasientsikkerheten av de politiske prioriteringene som kommunens politiske ledelse har gjort i innretningen av helsetjenesten," skriver advokat Jon Wessel-Aas blant annet.

Les hele hans artikkel nedenfor.

Bydelsutvalg Frogner skal ikke drive politisk sensur

Bydelsutvalg Frogner skal ikke drive politisk sensur

Bydelsutvalg Frogner liker ikke politiske ytringer som kan virke provoserende.

Amnesty har, med tillatelse, satt opp en benk i parken nedenfor Saudi Arabias ambassade. Bydelsutvalget krever at teksten på plaketten blir skiftet ut til det nøytrale «Donert av Amnesty International» og truer med å fjerne benken om så ikke skjer.

Det er altså ikke benken i seg selv, som bydelsutvalget i Frogner vil ha bort. Det er et soleklart inngrep i ytringsfriheten. Det nytter ikke nå å koke i hop andre, vikarierende argumenter for å få benken fjernet likevel. De vil bare få bort påminnelsen om ytringsfriheten, en frihet som hos oss har vært grunnlovsfestet siden 1814, og som er en bærebjelke i menneskerettighetene.

Dette er politisk sensur, og et forsøk på et ulovlig inngrep fra bydelsutvalget i Frogner. Det er et soleklart inngrep i ytringsfriheten, skriver Olav Torvund blant annet i et gjesteblogginnlegg. Bydelsutvalget har nå tatt en timeout om saken i påvent av å utarbeide retningslinjer.

Les gjesteblogginnlegget nedenfor - under "les mer." Les også Dagsavisens lederartikkel i går.

Amnesty får piskeslag av bydelspolitikerne i bydel Frogner for bruk av ytringsfriheten

Amnesty får piskeslag av bydelspolitikerne i bydel Frogner for bruk av ytringsfriheten

I Saudia Arabia er bloggeren Raif Badawi idømt 1000 piskeslag. Nå slår bydelspolitikerne i bydel Frogner pisken over Amnesty.

I desember ga Frogner bydel tillatelse til at Amnesty International satte opp en benk i den lille parken foran den Saudi-Arabiske ambassaden. Amnesty ville opprinnelig gjerne skrive noe om Saudi-Arabiske samvittighetsfanger på benkens plakett. Det aksepterte ikke bydelen, så etter flere forslag landet man på "Ytringsfrihetens benk".

Benken skal være en kontinuerlig påminnelse om, og protest mot, de grove bruddene på menneskerettigheter og ytringsfrihet som finner sted i Saudi Arabia. Raif Badawi er bare en av mange saudiske borgere som er idømt fengselsstraff, pisking eller dødsstraff for å forlate troen eller for å vise for sterk interesse for menneskerettigheter.

Badawi fikk de første 50 piskeslagene i januar i fjor. Det var da aktive Oslo-borgere hver fredag begynte å møte opp foran ambassaden. Siden har de blitt godt kjent med den lille parken, mens Raif Badawi fortsatt sitter fengslet for å ha skrevet om liberalisme og tankefrihet. Det har vært minneverdige hendelser der, som da Badawis kone, Ensaf Haydar, kom fra Canada for å stå der sammen med dem i mai, og gleden over tildelingen av Sakharov-prisen i oktober. Stedet og saken fortjener en minnebenk.

Nå krever bydelsutvalget i bydel Frogner at teksten på plaketten blir endret til det helt nøytrale «Donert av Amnesty International». Bøyer ikke Amnesty seg for dette kravet (fristen Amnesty fikk var fredag 4. mars) vil bydelen fjerne benken for Amnestys regning.

Jeg må si jeg undres over at bydel Frogners administrative og politiske ledelse kan stå for en slik politisk sensur. De alvorlige menneskerettighetsbrudd Saudi Arabia står for bør tilsi at bydelspolitikere i bydel Frogner verdsetter ytringsfriheten høyere. Jeg har utfordet bydelsutvalgsleder Jens Jørgen Lie til å begrunne bydelsutvalgets vedtak.

"Hemmelige" politikere

"Hemmelige" politikere

"Nå skal du få vite noe om bystyremedlem Ivar Johansen (SV) som Oslo kommune ikke vil røpe. Han kan ringes på 90661520.

Og så skal jeg fortelle deg noe ikke engang sentralbordet i Oslo kommune vet: Når Johansen er på kontoret sitt i rådhuset, nås han på 23461623.

Når Dagsavisen røper disse «hemmelighetene» er det med Johansens fulle velsignelse. Han ikke bare ønsker at flere får kjennskap til hvordan de kan kontakte ham, han rett og slett ser på det som en nødvendighet. 

– Det er viktig ut fra demokratiperspektivet at folk lett skal kunne ta kontakt med oss som er folkevalgte, og komme med synspunkter på saker som er til behandling, eller saker de mener vi bør se på. Dét er en forutsetning for å kunne gjøre jobben som folkevalgt. Derfor ønsker jeg å være så tilgjengelig som mulig, sier Johansen.

Så langt har han ikke fått gehør for dette i rådhuset. Den som går inn på Oslo bystyres nettsider vil derfor ikke finne noe nummer til Johansen."

Ja, så skriver Dagsavisen i dag.

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi?

Full åpenhet om folkevalgtes økonomi

Skal Oslo-politikere fortsatt ikke ha full åpenhet om personlige økonomiske eierinteresser?

I høst hadde Dagbladet en rekke artikler hvor det ble rettet søkelyset på at stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner, i strid med regelverket for registering av stortingsrepresentantenes økonomiske interesser.

Også i kommuner og fylker er det registre hvor folkevalgte – rett nok frivillig – skal registrere alle verv og økonomiske interesser som kan ha betydning for den folkevalgte sin habilitet. Det er frivillig å stå i dette registeret, men om først folkevalgte velger å registrere seg, skal det som oppføres være komplette.

Men regelverket har sine begrensninger, når det heter at man skal føre opp «navn på selskaper eller firmaer hvor vedkommende eier aksjer eller andre former for andeler som overskrider 1 % av selskapets aksjekapital.» Dette er selvsagt for slapt. En folkevalgt som eier opp mot 1 pst av Telenors aksjekapital på 9 milliarder bør opplagt melde seg inhabil når et folkevalgt organ behandler saker som direkte eller indirekte har betydning for Telenor.

Derfor er det riktig når Oslo bystyre nå drøfter å skjerpe inn regelverket, og sørger for større åpenhet om folkevalgtes økonomi. Forslaget er nå at den folkevalgte skal føre opp selskaper hvor den folkevalgte har aksjeinteresser som overskrider grunnbeløpet i folketrygden (1G), kr. 90.068. Jeg mener vi bør gå lenger. Forslaget ville bety at Fabian Stang fortsatt slipper å opplyse om sine 530 aksjer i Orkla AS, James Stove Lorentzen slipper å opplyse om side 1.091 aksjer i eiendomsselskapet Entra ASA, Per Trygve Hoff slipper å fortelle om sine 180 Orkla-aksjer og 464 DnB-aksjer, og Raymond Johansen behøver ikke opplyse om sine 588 Orkla-aksjer, 135 Statoil-aksjer og 228 Telenor-aksjer. Bare for å nevne noen.

Jeg mener alle økonomiske selskapsinteresser folkevalgte har bør inn i et slikt register, slik at innbyggerne selv har mulighet for å sjekke opp om folkevalgte opptrer i strid med de grunnleggende habilitetsregler. Myndighetene sitter allerede med denne info. Jeg ville jo tro at det enkleste derfor er at Oslo bystyre selv aktivt innhenter disse opplysninger fra Skatteetaten, som jo sitter på et komplett aksjonærregister, og legger dette inn i bystyrets offentlige register. Og så kan den folkevalgte en gang eller to i året komplettere og korrigere for endringer.

Dagbladet og Kommunal Rapport skriver om saken i dag.

"Hemmelige" folkevalgte

"Hemmelige" folkevalgte

Har du behov for å ta en telefon til en av byens folkevalgte?

Det kan bli en utfordring. På Oslo bystyres nettsider finner du selvsagt en oversikt over alle bystyremedlemmene. Men der finner du ikke annen kontaktinformasjon enn mailadressen. Bystyrets forretningsutvalg har aktivt besluttet at bystyremedlemmenes telefon-nummere ikke skal være tilgjengelig for byens innbyggere. Det får holde med å kunne sende en mail.

Jeg ønsker å være mer tilgjengelig enn dette for folk i denne byen. Jeg har bedt om at mitt mobilnummer står oppført, men har – så langt - ikke nådd fram. Ønsker du kontaktinformasjon til byens øverste folkevalgte er du prisgitt å benytte min infobase over folkevalgte.

Men mange folkevalgte har jo kontor i Rådhuset, og da kan jeg vel ringe Oslo kommunes sentralbord 02 180, tenker du? Joda, jeg sitter på mitt kontor i 6. etasje i Rådhusets vestre tårn, og med en fasttelefon på kontorpulten. Men sentralbordet har ikke informasjon om meg og mitt telefonnummer.

I Oslo kommune har vi en bestiller- og utførerorganisering, i "beste" New Public Management-stil. De kommunale virksomheter sender fakturaer til hverandre. Kommunale Utviklings- og kompetanseetaten (som drifter 02 180) fakturerer kommunale Bystyrets sekretariat for noen tusen kroner for hver person de har oppført i deres infobase. Bystyrets sekretariat vil spare penger, og dermed er mange av oss folkevalgte «hemmelige» for kommunens sentralbord. De er ute av stand til å sette over telefoner til mitt nummer 23 46 16 23 fordi nummeret er hemmelig for dem.

Sånn går no dagan, mens vi snakker om åpenhet.

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

10.000 følger meg på sosiale medier, og 255.000 besøkte bloggen i fjor

Antallet som følger meg på sosiale medier er rimelig bra:

Facebook-venner 5.000, Facebook-følgere 2.100, Twitter 2.900 og Linkedin 2.500. Justert ned for at noen kanskje følger meg i flere kanaler antar jeg det er rundt 10.000 som følger meg gjennom disse kanalene.

Jeg ønsker gjennom tilstedeværelse på sosiale medier å ha en aktiv dialog. Derfor har jeg bevisst valgt å ha en personlig Facebook-profil, og ikke en side eller andre varianter som har mindre muligheter for dialog. Det betyr dessverre at det øvre taket på 5.000 venner som oftest er nådd. Alternativet på Facebook er da å følge meg, som i hovedsak har samme funksjon.

Men hovedkanalen min er bloggen, hvor jeg hver dag legger ut saker. I folkeopplysningens tjeneste, for å be om innspill til saker eller starte viktige debatter. Bloggen hadde i fjor 255.00 besøkende som var innom 314.000 sider. Besøkende la igjen nærmere 3.000 kommentarer og innspill på bloggsidene.

Dessuten: Tusener abonnerer på mine nyhetsmailer. Mange benytter Folkevalgtbasen for å finne kontaktinformasjon til folkevalgte og folk henvender seg til Osloombudet.

For meg er denne dialogen en forutsetning for å kunne gjøre en god jobb i folkets tjeneste.