Åpenhet

Forsvarets ansatte: Ytringsplikt

Forsvarets ansatte: YtringspliktJeg deltok i går i et møte hos forsvarsministeren om temaet ansattes ytringsfrihet. En god oppfølging av vårt møte torsdag ville være om forsvarsministeren en av de første dagene klart og tydelig står fram og sier:

1. Forsvarets ansatte har ikke bare en ytringsfrihet, men en ytringsplikt.

2. Regjeringen forventer at Forsvarets lokale og sentrale ledelse og de ansatte er bevisste samfunnsborgere og bidrar med sin kunnskap i den alminnelige samfunnsdebatt.

3. Forsvarets mange dyktige fagfolk skal selv få besvare spørsmål fra media- og offentlighet. Pressetalsmannskorpset avvikles.

4. Jeg utarbeider umiddelbart en Vær-åpen-plakat for Forsvaret. Denne forutsetter jeg forsvarssjefen lojalt stiller seg bak.

5. Det anses som illojalitet, og skal medføre tjenestepåtale, dersom ledere i Forsvaret gir den minste antydning til reaksjoner mot ansatte som ytrer seg i det offentlige rom.

Les mer under, og kom med din mening.


Ytringsplikt

Av Ivar Johansen (SV), medlem av Stortingets ombudsmannsnemnd for Forsvaret

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen inviterte torsdag representanter fra arbeidstakerorganisasjonene og Ombudsmannsnemnda for Forsvaret til et drøftingsmøte om temaet ytringsfrihet, taushetsplikt og lojalitet. Og med spørsmålet: ”Premierer Forsvaret taushet?”.  Dette var et prisverdig initiativ, og jeg er trygg på at hun har et ærlig ønske om å skape et åpnere klima.

Men som jeg selv understreket i møtet: Vi snakker om ytringsfrihet (les: du kan få lov til å si noe, men det er ikke ønsket), og kobler samtidig dette sammen med begreper som lojalitet og taushetsplikt. Dermed får dette et preg av å dreie seg om noe negativt. Noe vi egentlig ikke er så veldig opptatt av, men som vi dessverre ikke kan motsette oss. For tiden arbeider mot oss.

Jeg mener vi må ta et atskillig mer offensivt utgangspunkt: Et lands viktigste forsvarsevne er en informert, bevisst og aktiv befolkning. Det forutsetter et forsvar som preges av størst mulig grad av åpenhet og innsyn.

Lojalitet framheves i denne sammenheng. Men ansattes lojalitet skapes først og fremst når de ansatte får et eierskap til beslutningen. Ved at de har kunnet påvirke denne gjennom en involveringsprosess før beslutning fattes. Beslutninger gjennom dekreter ovenfra skaper sjelden lojalitet.

Befolkningens lojalitet til den rådende forsvars- og sikkerhetspolitikk er avhengig av at vi faktisk har en reell forsvarspolitisk diskusjon.  Og Forsvarets selv har her et betydelig ansvar. En levende forsvarsdebatt krever nødvendig tilfang av faktakunnskap. Når en av de parter som sitter med slik info, Forsvarets ansatte, føler at forsvarsledelsen egentlig ønsker at de skal holde kjeft. Ja, da kveles forsvarsdebatten.  Forsvarssjefen undergraver rikets sikkerhet: vårt lands forsvarsevne.

Så hører jeg noen si: Forsvarets aktiviteter og renomme svekkes når en offiser på beste sendetid i Dagsrevyen kan få breie seg ved å hevde at store deler av militæroperasjonene i Afghanistan er mislykkede, og at mye av det Norge driver med der er tull og tøys. Når dette framheves i en debatt om ytringsfriheten er man seg egentlig ikke bevisst ytringsfrihetens egenverdi. Det ligger egentlig under at en ikke aksepterer ytringsfrihetens konsekvens: at denne friheten også skal være tilstede for ytringer jeg er særs uenig i. Som er ubehagelige. Som er meningsløse, uhyrlige og ukloke.

Men så kommer den største bekymring: Ytringsfrihet for ansatte i Forsvaret kan få politiske følger ved at den kunnskap som bringes opp til overflaten kan utfordre den store nasjonale, tverrpolitiske, samstemmigheten om forsvars- og sikkerhetspolitikken.  Det høres nesten ut som om NATO og krigsretorikken er basert på premisser som sprekker dersom de kommer fram i lyset.  Det sikkerhetspolitiske regime som forutsetter en u-informert befolkning har en svak forankring.

En god oppfølging av vårt møte torsdag ville være om forsvarsministeren en av de første dagene klart og tydelig står fram og sier:

1. Forsvarets ansatte har ikke bare en ytringsfrihet, men en ytringsplikt.

2. Regjeringen forventer at Forsvarets lokale og sentrale ledelse og de ansatte er bevisste samfunnsborgere og bidrar med sin kunnskap i den alminnelige samfunnsdebatt.

3. Forsvarets mange dyktige fagfolk skal selv få besvare spørsmål fra media- og offentlighet. Pressetalsmannskorpset avvikles.

4. Jeg utarbeider umiddelbart en Vær-åpen-plakat for Forsvaret. Denne forutsetter jeg forsvarssjefen lojalt stiller seg bak.

5. Det anses som illojalitet, og skal medføre tjenestepåtale, dersom ledere i Forsvaret gir den minste antydning til reaksjoner mot ansatte som ytrer seg i det offentlige rom.

(Klassekampen 24. april 2009)

Kommentarer   

#1 Øystein Vinger Johanssen 18-04-2009 10:41
Bra Ivar - det er klart vi skal vite! Og forsvarets folk vil vel trolig passe på at ikke farlig informasjon lekker ut.
#2 Axel Nerdrum 18-04-2009 23:13
Da jeg først så denne artikkelen, trodde jeg det allerede var vedtatt. Ble skuffet da jeg skjønte det ikke var det ennå. Kjempebra forslag. Burde vært gjennomført for lenge siden. Det finnes få ting som er så viktige å ha en god og åpen debatt om som voldsmonopolet.
#3 Stener 22-04-2009 09:31
Ytringsplikt er bra og jeg kunne godt se at det ogsaa gjaldt andre offentlige organer ogsaa. Med de utfordringene vi staar overfor i dag, trenger vi den kreativiteten som kan komme ut fra folks ytringer. Flere tenkter bedre enn en.

Imidlertid maa vi erkjenne at de fleste av lederne vil vaere skeptisk til en ytringsplikt, fordi det vil avsloere deres inkompetanse. Jeg toer paastaa at de fleste av dagens ledere, ikke er der paa grunn av sine leder evner eller kunnskaper innen for fagfeltet, men fordi de har brukt maktmidler for aa oppnaa posisjonen eller er medlemmer av en gruppe med mye sosial kapital. Sosial kapital er ikke et maal paa evenen til aa vaere leder, men evenen til aa skaffe seg goder. Underordnedes rett og plikt til fritt aa kunne ytre seg vil derfor underminere og true lederes posisjon.
Ledere kan oenske aa hoere om sine ansattes kreative ideer, men vil helst bruke dem selv for aa styrke sin egen posisjon. Ledere vil derfor motarbeide enhver form for direkte ytring til utenforstaaende fra sine underordnede.

Skal vi kunne faa til et mer aapent samfunn, der alle har rett og plikt til aa bidra til en bedre verden, maa vi noeytralisere lederes behov for aa undertrykke ansattes mulighet til aa ytre seg. For aa faa til dette, trenger vi aa kunne velge de lederne som har de de skal tjene i fokus.
Deres fokus maa derfor vaere aa faa fram de ansattes evner til aa produsere. Jeg innser at dette krever en enorm endring i hvordan organisasjoner og offentlige organer fungerer.

Dette er ikke nye tanker. Som ung arbeidet jeg i SAS da Janne Carlson introduserte oppned pyramiden. Det ble aldri noe av. Antagelig fordi det truet for mange av de andre ledernes makt.

Jeg tror derfor at vi kunne oppnaa en stoere endring om vi forsoeker aa argumentere ut fra oppned pyramiden enn dersom vi forsoeker aa fjerne lederes kontroll over ansattes ytringer.

Dette er bare noen refleksjoner og jeg ser frem til aa foelge ditt arbeid om ytringsplikt videre.
#4 TS 22-04-2009 09:32
Glitrende.

Kanskje den siste er litt streng: ”minste antydning”..
#5 Ola Spakmo 22-04-2009 11:32
Dette var bra forslag!

Jeg mener også at det er i Forsvarets interesse – i dag er det en økende fremmedgjøring mellom Forsvaret og det sivile samfunn:

2. verdenskrig – da foregikk krigen ”her hjemme”. Under den kalde krigen var store deler av befolkningen klar over Forsvarets virksomhet gjennom at store deler av ungdomskullene gjennomførte førstegangstjen este. Det ga innsyn og forståelse.
I dag har vi en liten gruppe som profesjonaliser es – og som i tillegg nettopp holder seg for seg selv.

Tok opp emnet i Forsvarets Forum (se her fofo.no/.../
) – og ble besvart med rungende taushet
#6 Dag Tangen 22-04-2009 12:33
I utgangspunktet er jeg svært positiv til det arbeidet du gjør. Uten det ville det vel vært null balanse i det vi fikk vite.
1. Forsvaret har erobret det språklige landskap. Om det er forsvar eller ikke kommer an på de ordre som gis. De norske militære i Afghanistan er endel av Angrepet. For å hindre blodtrykksøknin g hos de grønnkledde bør man kanskje bruke Militær og Militærapparate t. Begrepet "Forsvaret" (die Wehrmacht) er forøvrig oppfunnet av ingen ringere enn Joseph Goebbels, som fikk gjennom omdøping av Reichswehr i 1935. (Uttrykket hadde lenge vært endel av Casino-slangen i den tyske hæren.)

2. Jeg har i en menneskealder undervist i såkalt Organisasjon og ledelse her på BI. Det for meg viktigste begrepet er fraværende fra pensum og nærmest forbudt brukt i all organisasjonsan alyse, den makten "karrierekontro ll" gir. Kontrollen sitter alltid i toppledelsen og kan arte seg med ulike rader av stramhet. I det norske Angrepet er det stramt. Hvordan kan noen tro at de norske offiserene tør å ytre seg fritt?

3. Grensene mellom rollene som politiker, lobbyist og forsker er i ferd med å viskes ut. Det norske utenriksdeparte mentet er lobbyist for Pentagon og State Department i USA. De norske militære leverandørene er stort sett ukjente, men de finnes, og de tjener mye penger. Det norske "military-indus trial complex" er også glade i krigserfaring, (war tested) det ultimate reklameslagord i angrepsindustri ens fagblad og andre fora.
Det har alvorlige skyggesider å legge tenkning omkring fred til spesialiserte forskningsinsti tutter, eller andre organisasjoner som må mene smale ting, og har tilsvarende mekanismer for karrierekontrol l, men det er antakelig den eneste uvei.

4. Det norske Angrepet i Afghanistan har samme folkerettslige grunnlag som Tysklands angrep på Sovjet-unionen i 1941. Krigen mot 11. september-folke ne er nå åtte år gammel, knapt noen husker den syltynne begrunnelsen, så tynn at den neppe burde vært gitt mer enn 6 måneders holdsbarhet.
Det døde mange unge tyske og russiske menn og kvinner der. Tragisk, men deres minne ble farvet av formålet med deres handlinger, jfr. forskjellen mellom vår holdninger til frontkjempere og partisaner. Når formålet for norske soldaters aktivitet er folkerettsstrid ig, hvordan skal dette farge minnene? I Afghanistan er det særlig mange barn som drepes av "modige menn" i fly eller bak fjernkontroller . Hvor mye presse får de? Er det overhode mulig å mene at de soldatene som drar tar en risiko, og at en selvmordsbombe ikke er feigt? Å melde seg til krig uten å ta i betraktning at man kan dø synes meg sløvt.

Kanskje skal vi samle inn midler så Taliban kan kjøpe bombefly som de kan være "modige" med?

I det hele tatt, jeg er så forbanna på den ulovlige og forferdelige krigen at jeg sier som Canaris til Oster i 1939: "Vi har ikke lykkes i å avverge krigen, nå må Tyskland tape den så raskt som mulig."

You have no rights to post comments