Åpenhet

Kommunale kartdata bør være gratis tilgjengelig

Kommunale kartdata bør være gratis tilgjengeligJeg har nå sendt fram følgende forslag til behandling i Oslo bystyre: "Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett."

Forslaget er begrunnet i at

- Offentlig informasjon bør være gratis tilgjengelig for alle
- Betalingskrav hindrer verdiskaping
- Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering
- Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare
- Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet

Det er nærliggende å sammenligne kartdata med meteorologiske data. Fra 1. september 2007 ble alle norske meteorologiske data gratis tilgjengelig for alle. 0-prispolitikken gjør at kommersielle værleverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For oss som innbyggere betyr frislippet ny produkter og bedre værtjenester. Om Staten og kommunesektoren gjør offentlig informasjon gratis tilgjengelig i digital form vil dette kunne utløse milliardverdier i ny innovasjon og nyskapning. Gjennom å gjøre sine kartprodukter gratis tilgjengelig vil Oslo kommune gi sitt bidrag. Les mer under.


Oslo bystyre
Her

Privat forslag fra Ivar Johansen (SV) Offentlig informasjon – gratis for innbyggerne

Ifølge reglement for bystyret, pkt. 36 Private forslag, kan et medlem av bystyret fremsette privat forslag til bystyret. Forslaget må bare omhandle en sak og gjelde saker som naturlig hører inn under bystyrets virkeområde.

På denne bakgrunn framsender jeg følgende sak og forslag til behandling i bystyret:

Plan- og Bygningsetaten (PBE) i Oslo kommune selger i dag kartprodukter til publikum, etater/virksomheter og kunder for rundt 20 millioner kroner pr. år. Kartproduktene er tilgjengelig gjennom tjenester på Internett, samt gjennom å besøke PBEs kundesenter. For virksomheter (offentlige og private) er kartprodukter også tilgjengelig gjennom abonnementsavtaler.

Jeg mener disse kartdata prinsipielt sett bør være gratis tilgjengelig for byens innbyggere, kommunale virksomheter og næringsdrivende av 5 årsaker;
 
• Det prinsipielle: Offentlig informasjon bør være gratis tilgjengelig for alle. At byens innbyggere – gjennom skatt - betaler hopetall av millioner for at kartdata skal skapes og vedlikeholdes, mens de ikke får lov til fritt å laste ned det de har betalt for, anser mange med rette for urimelig.

• Betalingskrav hindrer verdiskaping: Å gjøre kartdata gratis tilgjengelig legger til rette for at terskelen blir lavere for at gründere og nyskapere kan bruke disse ved nye, digitale tjenester. Resultatet blir flere, og bedre, tjenester for innbyggerne og med tiden økte skatteinntekter. At kartdata koster mye penger fører til at de ikke blir brukt i mange sammenhenger der de ville være nyttige. At næringsliv eller offentlige virksomheter ikke benytter oppdaterte kartdata tjener kommunen ingenting på, men for næringslivet blir det tap. Samlet sett blir dette er tap for samfunnet.Innsamlingen og vedlikehold av dataene er like dyre uavhengig av antall brukere. Samfunnsmessig får man mer igjen for pengene jo flere som bruker dataene.

• Betalingskrav hindrer kostnadseffektivisering: Et eksempel fra et selskap som leverer trådløst bredbånd. Løsningen deres krever fri sikt. Basert på kartdata kunne de gjennomført automatiske analyser og kommet fram til om det er mulig å levere til en kunde. Men fordi kartdataene de trenger til det er så dyre (kr. 100 000 +) kjører de fortsatt rundt og forsøker manuelt om det er fri sikt.

• Betalingskrav hindrer bruk i fri programvare. Oslo-innbyggere gjør for tiden en kjempejobb med å gjenskape gatekart for Oslo for fri bruk, jfr. prosjektet OpenStreetMap. Mye av dette arbeidet kunne skje raskere, nøyaktigere og bedre med tilgang til offentlige kartdata. Og det at folk velger å bruke fritiden sin på slikt viser med all mulig tydelighet at frie kartdata har verdi for innbyggerne. Mangel på frie kartdata fører altså til dobbeltarbeid; der en rekke ulike aktører prøver å gjenskape det samme datasettet. Dette er sløsing med ressurser. Det må derfor være bedre at mange aktører samarbeider om et godt datasett, enn at de lager hvert sitt halvdårlige datasett

• Betalingskrav kan gi dårligere samfunnssikkerhet:Jeg forutsetter at offentlige rednings- og sikkerhetsetater som politi, ambulanse og brannvesen til enhver tid holder seg oppdatert med de siste kart. Men en kan ikke se bort fra at private sikkerhetsselskaper, eller firmaer som selger karttjenester i det sivile samfunn, av økonomiske grunner begrenser oppdateringen eller ikke bruker de siste versjoner. Dyre kartdata kan føre til dårligere sikkerhet, (for eksempel ved at en i ulykkessituasjoner kommer for sendt fram) og lavere kvalitet i tjenester hvor kartdata inngår.

Det er nærliggende å sammenligne kartdata med meteorologiske data. Fra 1. september 2007 ble alle norske meteorologiske data gratis tilgjengelig for alle. 0-prispolitikken gjør at kommersielle værleverandører kan bruke ressursene på annet enn datakjøp. For oss som innbyggere betyr frislippet ny produkter og bedre værtjenester.

Om Staten og kommunesektoren gjør offentlig informasjon gratis tilgjengelig i digital form vil dette kunne utløse milliardverdier i ny innovasjon og nyskapning. Gjennom å gjøre sine kartprodukter gratis tilgjengelig vil Oslo kommune gi sitt bidrag.

Forslag til vedtak:

Plan- og bygningsetaten legger snarest mulig til rette for at kartdata som Oslo kommune disponerer rettighetene til gjøres gratis tilgjengelig på nett.


Dette er faktanotat Plan- og bygningsetaten selv leverte for en stund siden, på spørsmål fra meg:


Innledning

Kart og stedfestede data som forvaltes av Plan- og bygningsetaten (PBE) tilbys publikum, etater/virksomheter og kunder gjennom en rekke tjenester og produkter.

Årsinntekt på salg av kartprodukter

Årsinntekt 2008 på salg av kartprodukter fordeler seg slik fra henholdvis Bestillingstjenesten og kartavtaler : 11,6 mill kr og 8,8 mill kr.
Over flere år og helt til og med 2007 har årsinntekten på salg av kartprodukter vært for oppadgående, men trolig grunnet usikkerhet som følge av finanskrisen på slutten av 2008, falt inntekten fra Bestillingstjenesten noe i 2008 sammenlignet med 2007 samlet sett.

Inntektene fra salg av kartprodukter dekker ikke kostnadene for arbeidet med og ressursbehov for drift av systemer for (servere, programvare, infrastruktur) eller for etablering, vedlikehold, utvikling og formidling av kartproduktene og tilhørende tjenester.
Årsinntekt fordelt på privat og offentlig kjøper, samt om ressursinnsats

Når det gjelder spørsmål om andel inntekter fra henholdsvis private og offentlige kjøpere så blir det ikke skilt på disse kategoriene i våre regnskapssystemer hva gjelder kjøp gjennom Bestillingstjenesten.

Både på spørsmålet om hvilken ressursinnsats det kreves fra etatens side for å generere denne inntekten og på det som går på andel inntekter fra henholdsvis private og offentlige kjøpere vil det kreve en del ressurser å gi korrekte og/eller gode svar. Det må også minnes om at genereringen av kartdata i realiteten starter i reguleringsplan- og byggesaksbehandlingen, og at genereringen derfor har en glidende overgang.

Formelt grunnlag for tilgjengeliggjøring og brukerfinansiering av kartprodukter

Det formelle grunnlaget for at det skal betales en såkalt kartavgift er bl.a. basert på bystyrevedtak, sak 654, i møte 22.09.87, hvor det pålegges etaten å legge til rette for salg av produkter og tjenester basert på de kart- og geodatabasene som etableres.

I følge byrådsvedtak 1052/89 av 6. mars 1989 pålegges bruksavgift på all bruk av kommunens kartverk. Dvs. at kostnaden å etablere og vedlikeholde stedfestet informasjon (kartdata) etaten har utviklet ikke alene dekkes av bykassen.

Kartprodukter er i dag tilgjengelig gjennom tjenester på Internett, samt gjennom å besøke Plan- og bygningsetatens kundesenter i Vahls gt 1. For virksomheter (offentlige og private) er kartprodukter også tilgjengelig gjennom abonnements-avtaler. En rekke av de kommunale virksomhetene som har inngått avtale benytter seg av løsninger som ligger på PBEs dataservere (i alt 14, derav 10 bydeler). For brukerne innebærer dette en lavere terskel og mindre behov for egen kompetanse enn om løsningene er tilgjengelig på egne dataservere.

Ellers gjøres oppmerksom på at etaten i de senere budsjettprosessene har fremmet forslag om tilleggsbevilgning for å kunne tilgjengeliggjøre datasettene vederlagsfritt innen Oslo kommunes organisasjon.

Bestillingstjenesten

Gjennom Plan- og bygningsetatens bestillingstjeneste på Internett er kart og eiendomsinformasjon tilgjengelig som produkter:

• Arealbekreftelse
• Naboinformasjon til bruk i forbindelse med byggesak
• Grunnkart
• Reguleringskart med bestemmelser
• Digitale kartdata
• Ortofoto (flyfoto med egenskaper tilsvarende som et kart)
• Oversiktskart A4-format
• Eiendomsmeglerpakker (2 stk)
• Byggemeldingspakke

Abonnementsavtaler

Per april 2008 er det i alt 19 kommunale virksomheter/bydeler som har inngått avtale med PBE om tilgang og bruk av etatens geodata. Noen av virksomhetene som har inngått avtale benytter seg av løsninger som ligger på PBEs dataservere. Ved at løsningene er tilgjengelig fra PBEs dataservere har PBE investerings- og driftsutgifter ut over kostnadene knyttet til forvaltning og vedlikehold av datasettene.




Kommentarer   

0 #1 Lars Rogstad 21-10-2009 10:37
Flott initiativ!
Helt enig i dine argumenter. Og selv for kommunens egne etater virker dagens prispolitikk svært begrensende for nye og spennende bruksmåter. Eksisterende kartdata blir ikke tatt i bruk fordi de er for dyre. Samme forhold gjelder i statlig sektor for kartdata fra Statens kartverk - dessverre. Men hvis Oslo kommune går foran og viser hvordan dette kan gjøres, så kommer kanskje staten etter!
0 #2 Andreas Halse 21-10-2009 12:05
Bra forslag, Ivar!
0 #3 Erik Skobba 22-10-2009 09:37
Enig, dette har vi allerede betalt.
0 #4 Mari-Marthe 23-10-2009 17:38
Kjempebra!!!
0 #5 Øystein Myhre 29-10-2009 12:37
Slutter meg til forslaget. I tillegg har jeg et aspekt du kanskje bør ta med: Google ! Argumentasjonen kunne være noe sånnt: Hvis det offentlige fortsetter med å somle kan det jo hende at 'alle' går over til å bruke Google Maps og tilhørende tilleggstjenest er. Dette ville være uheldig av flere grunner.
Det kulturpolitiske er kanskje det viktigste her.
0 #6 STH 29-10-2009 13:24
Bra / dårlig at Oslo holder seg utenfor Norge Digitalt -samarbeidet www.statkart.no/?_to=914;. Men det beste hadde vært om Oslo hadde blitt medlem av Norge Digitalt og at Norge Digitalt FELLES hadde utgitt dataene - dette er nok dessverre lang tid.

Forøvrig er det snakk om mange forskjellige typer data, og alt bør frigjøres - både kart i form av ortofoto, konstruksjonsda ta (FKB) og laser / terrengmodeller samt 3D-modeller synes jeg!

Legg til kommentar

Sikkerhetskode
Vis ny kode